Jeg har min tro
Jeg tror jeg er her på jorden for å lære
Lære det å være menneske på godt og vondt
Jeg tror vi gjør avtaler med andre sjeler, før vi kommer til dette livet
Vi gjør avtale om å møtes
Sjelevenner
Vi hjelper hverandre frem
Sammen åpner vi opp for energiene
Vi har et sett oppgaver vi skal jobbe med
Vi har alle svarene i oss, eller vi kan hente dem ned om vi ønsker det
Likevel trenger vi medmennesker for at vi skal gjenkjenne sannheten
Hva hadde vi egentlig lært hvis vi var alene hele tiden
Vi skal omgås og vi skal lære
En av mine sjelevenner traff jeg på et cruiseskip i MIddelhavet
Vi ble plassert ved samme bord
Tilfeldig?
Det tok oss kun noen timer å finne ut av vi hadde en spesiell forbindelse
Vi visste det bare inni oss begge to
Etter kun å ha kjent hverandre en kort stund, satt vi der i dyp samtale
I dyp forståelse, vi visste bare at vi var ment for å møtes nå
Det kunne ikke vært før og det kunne ikke blitt senere, tiden var helt riktig
En dag lå skipet til havn i Split i Kroatia
Min mann og jeg gikk sammen med et annet par, som vi reiste sammen med, inn i byen
Med en gang vi kom inn i Split kjente jeg at det var en fantastisk atmosfære der
Jeg ønsker bare å suge inn inntrykkene, senke skuldrene og nyte livet
Vi kom ut på et åpent lite torg i det en gatesanger starter å synge
Jeg får gåsehud over hele kroppen og tårene renner
Det er en restaurant der han står og jeg sier med en gang at her skal jeg sitte i dag
Det blir ikke noe mer byvandring på meg, jeg skal sitte her og nyte musikk og atmosfære
Her sitter jeg, ved hjørnet på restauranten, en meter rundt hjørnet sitter han og synger
Han hadde en sånn litt sår stemme som synger rett i sjelen på meg
Et glass kald hvitvin og deilig sommervarme
Kan man ha det bedre
Tone og hennes reisefølge dukker opp
De setter seg ved samme bord som oss
Vi sitter der sammen flere timer
Vi kjenner det inni oss at denne stunden er spesiell
Sangene som kommer er såre til tider, de vekker følelser og minner
De rusker i gammel sorg, smerte og lengsel, følelser vi har prøvd å gjemme litt bort
Følelser som er tøffe å smake på, vi må få de i porsjoner, små porsjoner som kroppen kan bearbeide
Jeg tok ikke bilde av sangeren, følte ikke noe behov for det der og da
Vi spurte imidlertid restauranteieren, hvem han var, men han sa at de hadde aldri sett han før
Lenge etter hjemkomst, kommer mitt reisefølge med noen bilder til meg
Når jeg ser på det bildet skjønner jeg hva som skjedde den dagen
Det som gjorde den så spesiell
Det som gjorde at det var et øyeblikk som både Tone og jeg delte
Vi skulle minnes, sjelen vår skulle minnes, hva vi har hatt felles- en gang i tiden
For at vi skal bli hel som menneske trenger vi av og til å minnes, for det er biter i oss selv, sjelebiter vi mangler
Av og til blir det tøffe tak i livet, da vil sjelen og kroppen skille lag
Kroppen går sin egen vei for å beskytte seg, for å overleve
Det er derfor mange ting som skal bearbeides for at vi skal føle oss hel igjen
Se på bildet og tenk litt selv:)
Tilfeldig?
Når man finner sine sjelevenner , er ingenting tilfeldig
Jeg feiret min 50 års dag den høsten
Jeg visste inni meg at den skulle feires på en spesiell måte
Jeg visste bare ikke hvordan og hvor
Jeg visste at jeg skulle ikke ha noe selskap
Jeg visste og at hjertet mitt ville fortelle meg hvordan den skulle feires
Det gjorde det
Noen uker før dagen, sa hjertet mitt, dra til Tone
Jeg ringte henne, som jeg da nettopp hadde møtt, og hun jublet når jeg spurte om å få komme på besøk
Et nesten vilt fremmed menneske
Likevel var det helt naturlig, det bare måtte være sånn
Vi hadde noen fine dager sammen der vi kjente på gleden med å være sammen
Når våren kom, kom hun og besøkte meg
Det rare var at jeg uten å tenke på det, dro henne med meg dit mitt barndomshjem en gang stod
Huset er revet og jeg har knapt satt min fot der, men dit dro vi
Den høsten var jeg i et bryllup på andre kanten av landet for hvor både jeg og Tone bor
Jeg bor i Møre og Romsdal, hun bor i Bergen og bryllupet var i Telemark
Likevel trådde jeg i hennes barndomsko
Vi fikk ingen hytte, men fikk bo i en leilighet hos de som eide campingplasssen
Den leiligheten tilhørte Tones slektinger
En smal kronglete skogsvei opp til brudens foreldre, passerer huset til Tones bestemor
Der var hun hver sommer på besøk
På toppen av det hele så er brudgommens mor, som kommer fra Hardanger, langt fra der bryllupet stod, barndomsvenninne med Tone
Snakker vi fortsatt tilfeldigheter
Den sommeren var vi på cruise igjen sammen
Vi var på Santorini, stedet der det sies at Atlantis, eller deler av det, en gang gikk i havet
I det vi ankommer Santorini tetter ene tårekanalen til Tone seg
Det renner tårer hele tiden
Slapp av sier jeg, når vi forlater Santorini, da går det over
Vi rusler i byen og kjenner på de sterke energiene
Igjen kjenner vi på følelsen av å dele noe felles, det er noe kjært der, noe som gjør godt for sjelen
Vi plukker oss tilfeldig ut en av de dusinvis kafeer og setter oss ned der for å hvile
En tv står på
Den viser utgravningene fra Akrotiri
http://wikitravel.org/en/Akrotiri
Akrotiri er en by som er dekt av aske fra vulkanutbruddet på Santorini
Det sies at samfunnet der var en del av Atlantis
Utgravningene har pågått for fullt de siste årene og åpnet først i 2012 for publikum
Tilfeldig at vi havnet på akkurat den restauranten der de viste akkurat den filmen?
Vi så ikke den filmen noe annet sted
Jeg hadde sett fra Akrotiri på Discovery
Trenger jeg å si at når vi hadde forlatt Santorini var øyet til Tone helt i orden igjen
Tone på kafe i Santorini og skjermen med visningen fra Akrotiri i bakgrunnen
Nå har vi ikke møttes på over et år og jeg kjenner jeg savner henne
Samtidig så kommer sjelevennene våre inn i livet vårt på en viss tid og har en hensikt
Vi vet aldri hvor lenge møtet skal pågå eller hva vi skal lære
Mange ganger kommer og sjelevennene i mindre koselig utgaver enn min Tone
Det er fordi vi skal lære noe mer ubehagelig, men kanskje desto mer nødvendig
Det kan være gamle blokkeringer som skal frem i lyset
Dette kan ofte være vanskelig for oss å se
At vi skal ha gjort oss opp en avtale om å møtes i dette livet med en vi ikke liker
Det er jo nettopp sjelevennene våre som kan lære oss mest
Noen trenger vi heller ikke å møte face to face, kun i ordene
Jeg har fått mange av dem de siste årene
Sjelevenner kommer i alle varianter og noe skal vi lære av hverandre
Vær våken og vær åpen og ta imot de du kjenner du gjenkjenner
Vær obs på hva dere skal lære hverandre
Vær takknemlig for alle menneskemøter
Kjære Tone, jeg er så glad i deg
I dag
Hvordan få voksne damer til å gråte ved frokostbordet? Det greide du i dag 🙂 For en vakker historie, den berørte meg dypt. Jeg tror ingenting er tilfeldig. Jeg tror også at vi gjør avtaler før reisen starter, og det gjør at jeg kan se litt mildere og med vemod på mennesker som har påtatt seg roller som gjør andre ille. Jeg prøver også å huske på at de har sin reise, og at alt er nødvendig for at vi skal lære. KJEMPESTOR klem til deg :))
lulltove: <3, kjempestor klem tilbake :))