Vi viser oss frem fra vår fineste side.
Ja, de fleste gjør vel det?
Du møter noen på butikken og spør hvordan de har det.
Mange av oss lyver.
Jo da vi har det bra.
Ja det er ikke noe vits i å prøve å forklare.
For det første, vil du ikke klage.
Ingen av oss liker å møte de som bare klager, gjør vi vel?
Derfor vil vi ikke klage.
Vi vil også vise oss fra vår beste side, smilende og glad.
Det skal være en glede å møte oss, ikke et ork.
Dessuten er vi ikke ute etter medfølelse.
Ingen liker vel at noen skal synes synd i en.
Dessuten ville det være håpløst å forklare.
Ja vet du at i dag har jeg trekt på sengene, hadde bare en pause.
Og jeg har lagt sammen noen klær som har ligget der siden forrige helg.
Ja hva svarer du da?
De aller fleste forstår ikke at for deg er dette mestring.
Dette er noe du har mobilisert mye viljestyrke for å klare.
Det er umulig å forstå dette hvis du ikke har kjent hvordan en utmattet kropp kjennes ut.
Når det er tomt der, ikke noe å presse med.
Når beina skjelver hvis du blir stående i ro for lenge.
Men noen ganger må vi faktisk få klage litt.
Ja, selv om vi er takknemlig for det vi har og det vi greier.
Selv om vi vet at andre har det mye mye verre enn oss.
Noen ganger må vi bare la fasaden falle litt sammen.
Gråte noen tårer eller si noen sterke ord.
Vi må bare få ut frustrasjon og fortvilelse.
Det er som når du renser huden før du tar på makeup.
Vi må få ut gørra før vi kan ta på smilefjeset vårt.
I dag
Kjenner meg veldig godt igjen i dette! Jeg har ME, og selv om det er i mild grad, så må jeg passe på hva jeg utsetter meg for, både fysisk og psykisk. Jeg må hvile både før og etter. Ser lite på tv, og ikke noe som er voldsomt, i lyd og bilde. Man venner seg jo til det, på en måte, men det er ikke lett.
Og når jeg går ut, vil jeg se ordentlig ut, så jeg ser jo frisk ut….
Ja vi vil jo prøve å greie alt best mulig 🙂 For vår egen del også 🙂