På noen felter er jeg modig
På noen felter er jeg modig.
Er ikke dette merkelig.
Vi har hver våre ting vi er modige på.
Det jeg ikke har problem med, det kan være at du ikke tør, og motsatt.
Jeg fortalte her forleden at jeg fulgte noen sendinger fra Snu, de som driver Arthur Findlay.
Jeg har betalt 21 pund, ca 250 kr, for å følge dem et år.
Da får jeg tilgang til en rekke forelesninger.
Det var jo det jeg trodde ihvertfall.
Men nå er jeg ikke helt stø i engelsk så det er ikke alt jeg forstår på timeplanen.
Jeg tror jeg skal se på demonstrasjon av mediumskap og oppdager at alle som er med bidrar.
I det jeg skulle koble opp, oppdaget jeg at jeg måtte lade og i full fart, fant jeg lader og fikk koblet meg på.
Jeg fikk derfor ikke med meg innledningen, men forstod at vi skulle meditere noen minutter for å koble oss på åndeverden.
Stor var derfor forbauselsen min når hun sa navnet mitt og jeg måtte ha på høytaler og da skulle de andre si hva de hadde fått inn til meg.
Jeg trodde de skulle gi såkalte “bevis”, det vil si ting som stemmer med den personen jeg følte var der.
Derfor sa jeg nei på det aller meste, for det stemte ikke.
Litt flaut var det derfor når jeg oppdaget at de det kom opplysninger om flere som hadde med meg å gjøre, barndom, osv.
Hadde jeg forstått oppgaven, ville det blitt flere ja.
Men det var mye der som jeg ikke kunne relatere meg til.
Oppgaven var altså at vi som var med skulle gi informasjon etter tur.
Det merkelige er at jeg får ikke panikk, jeg blir ikke nervøs en gang.
Jeg stotrer og stammer og roter med ord, men jeg ser at det er ikke bare meg, vi er mange fra mange land som ikke snakker flytende engelsk.
En av de tingene jeg fikk inn, var en sånn typisk husmor på 50-60 tallet med en grønn forklekjole med store blomster.
Men hva er forklekjole på engelsk?
Jeg kom ikke på hva knapper er heller, det er vel buttons.
Men det gjør liksom ingenting om jeg stotrer litt.
Neste seanse gjorde jeg det samme.
Meldte meg på noe jeg trodde var en demonstrasjon i Spirit art.
Ja jeg trodde jo vi skulle tegne, men jeg trodde vi skulle lære å tegne
Til min da enda større forbauselse, var det vi som skulle tegne selv.
Det rareste er at de to dagene før dette, har jeg vært dratt mot tegningen.
Jeg tok frem tegneutstyret søndag og skriblet litt.
Jeg kan ikke å tegne men jeg vet at det dreier seg ikke om det, jeg må bare la meg lede og se hva som kommer.
Og jeg ser at jeg får hjelp, det føles riktig inni meg.
Jeg får en god følelse selv om det ikke er kunstverk.
Før jeg visste at det var vi som skulle tegne, satt jeg og knotet litt mens jeg ventet på at det skulle begynne.
Jeg fikk for meg at jeg skulle bruke lys lilla, noe jeg ikke hadde.
Så viste det seg at jeg kunne bruke den mørke for når jeg drar den utover, ble den lys.
Jeg lot bare fingrene vandre og så at det kom frem hår og ansikt.
Jeg følte det skulle et anheng i halsen som hang litt ned.
Energien var så fin, som om den som var hos meg, var en varm, fin kvinne, rolig person, en som ikke hevet stemmen.
Så begynte demonstrasjonen og jeg oppdaget at vi skulle bruke litt tid på å tegne for så å vise det frem.
Forbløffet tenkte jeg at da har jeg jukset.
Tegningen var så nydelig helt til jeg skulle tegne på øyne, nese og munn og hele ansiktet ble ødelagt.
Stakkars dame så ut som et troll.
Men jeg oppdaget at noen av de andre hadde mye mindre tegnet enn meg.
Jeg meldte meg derfor ganske raskt før jeg nådde å bli nervøs.
Noen hadde jo nydelige portretter, men jeg konsentrerte meg om å se de som hadde bare noen strek, for at jeg skulle forstå at jeg ikke skulle bry meg med at jeg hadde tegnet troll.
En annen ting som var morsomt var at det var en som sa han følte en heks som var brent på bålet i middelalderen og jeg hadde jo akkurat lest ut boken om Barbro. Den er jo basert på en sann historie om Barbro som ble brent på bålet.
Jeg viste frem tegningen min og fortalte at jeg hadde en morsfigur.
Jeg sa hun var mild og snill og aldri hevet stemmen.
Jeg fortalte om smykket og jeg sa at jeg følte for å bruke light purple.
Læreren fortalte da at alt jeg sa stemte med hennes bestemor, men det var ikke light purple, men light lilac.
Selvfølgelig er det lilac som er lilla.
Akkurat den fargen var et viktig bevis på at det var bestemoren for det var et spesielt minne.
Jeg føler med dette at dagene mine har fått mer innhold.
Jeg får bruke evnene mine mer og jeg lærer.
Jeg ser over programmet hver dag og ser om det er noe jeg vil være med på og jeg finnes ikke nervøs.
Det er så merkelig.
Jeg stoler helt og holdent på at det blir riktig det som kommet.
Jeg vet også at jeg må øve på å tegne for under demonstrasjonen jeg fulgte i går kveld, satt jeg og tegnet mens hun demonstrerte.
Det mediumet syntes ikke jeg var noe flink.
Man lærer også mye av å se de som ikke er så dyktige.
Hun bommet veldig mye på fakta og hun jobbet mye mer synsk enn hun hadde kontakt med åndene.
Hun fortalte derfor mer fra hvordan vi hadde det, enn at hun tok ned bevis.
Men kanskje var det en uvant måte for henne å jobbe på, dette å ha alle på skjerm foran seg.
De trenger vel å trene på det de som demonstrerer også.
Til venstre ser dere den jeg meldte meg på i går, der jeg trodde vi skulle øve.
Det skulle vi jo men litt mer avansert enn jeg trodde.
I kveld skal jeg være med på en halvtimes fjernhealing klokken 19 norsk tid.
Deretter skal jeg se forelesningen om drømmetyding med Judith Seaman klokka 20.00.
Derfor er fjernhealingen jeg har på Lillasjel utsatt til klokken 22.00 i kveld.
Drømmetyding er noe jeg kan lite om og Judith Seaman er en jeg føler er veldig dyktig så dette er jeg spent på.
Hun har hatt et par demonstrasjoner der hun tar ned åndeverden, som har vært veldig spennende.
Hun hadde også en forleden om fysisk mediumskap forleden som var veldig interessant.
Så får vi se om jeg roter meg borti noe jeg ikke helt har kontroll over igjen.
I dag.
Før og etter healing
Det er ikke lov å si at healing kan hjelpe.
Og ikke kan vi påstå det heller.
Noen ganger er effekten stor, andre ganger ser det ut som det skjer lite.
Ikke alle er klar over at det ikke er lov å reklamere for healing.
Eller man kan tilby, men ikke love noe.
Jeg drister meg likevel til å vise dere noe.
Ei venninne er veldig plaget med leddgikt.
I det siste har det vært ille.
Hun har verket et par uker i strekk og verst i høyre hånda, som har vært hoven og betent.
Hun har ikke klart å bruke den.
Her en kveld var vi samlet noen venninner.
Vi lovte å sende healing til henne.
Hun var selv så sliten og hadde så vondt at hun orket ikke å komme.
Dagen etter fikk jeg disse bildene fra henne
Slik så hånden ut, hoven og rød.
Og husk at jeg påstår ikke nå at det er healingen som hjalp.
Men dette bildet fikk jeg og det er tatt morgenen etterpå.
Hevelsen har gått ned.
Smertene var så godt som borte.
Leddgikt er en kronisk sykdom og healing kan sjelden trylle den bort, så det er stor sannsynlighet for at det kommer tilbake, men det kan se ut som at healingen lindret i dette tilfellet.
Men som sagt, det kan ikke bevises.
Herlig er det ihvertfall.
I dag
Tina Frennstedt, Forsvunnet
Tina Frennstedt, Forsvunnet
Leseeksemplar fra Vigmostad og Bjørke
Tina Frennstedt (f. 1969) er en av Sveriges fremste kriminalreportere. Hun har spesialisert seg på «cold cases» og skildrer politiarbeid med stor troverdighet. Hun har tidligere gitt ut dokumentarromanen Diplomattdatteren.
Nytt bekjentskap for meg
Jeg likte godt Forsvunnet. Det er ikke høyoktan spenning men vi følger etterforskningen, noe jeg synes er spennende nok.
En seriemorder voldtar og dreper kvinner i deres egne hjem, grytidlig på morgenen.
Etterforsker Tess blir ekstra giret når de finner spor som kobler sammen disse mordene med forsvinningen av en nittenåring kvinne 16 år tidligere.
Anbefales. Særlig til de som liker spennende krim uten at det blir makabert.
Bjørn Bakken har allerede skrevet omtale:
https://bjornebok.bloggnorge.com/2020/04/27/tina-frennstedt-forsvunnet/
Ny serie! Tina Frennstedt blander fiksjon med virkelighet i Forsvunnet.
1992. En 19 år gamle kvinne forsvant en natt på Österlen. Saken ble aldri løst.
16 år senere herjer en serievoldtektsmann i Malmö. I begynnelsen famler politiet i mørket, men DNA-spor peker mot den gamle forsvinningssaken.
Tess Hjalmarsson, kriminalinspektør og sjef for Skånes Cold Case-gruppe, tar saken. Hun brenner for uoppklarte saker, ikke minst for å kunne gi de pårørende svar på hva som skjedde. På hjemmefronten sliter hun med savn etter sin eksdame, en sjalu samboer og barnelengsel. Tilværelsen kompliseres ytterligere når hun havner midt i et grusomt katt-og-mus-spill som voldektsmannen driver med politiet. Og han har Tess i siktet.
Boken er inspirert av virkelige hendelser som utspilte seg i Malmö og Skåne i 1992.
«Nærvær, spenning, empati, engasjement, smart plot – alt finnes her, og det lover godt for fortsettelsen.»
Skånska Dagbladet
Ruta Sepety, Taushetens pris
Leseeksemplar fra Feelgoodbøker, Cappelen Damm
Jeg er veldig glad at jeg får denne type bøker, for de er blant mine favorittbøker. Jeg synes også det er fint å få reklamere litt for bøker som er lett tilgjengelig, både i bokhandel og i matbutikker og vise at det er ikke bare romantisk suppe, som selges der, men gode romaner, slik som den jeg leste i mai, Under en brennende himmel, basert på en sann historie om jobben motstandsbevegelsen gjorde under krigen i Italia.
Mark Sullivan, Under en brennende himmel
Jeg liker svært godt bøker med historisk innhold og er allergisk mot for mye hjerte, smerte, så jeg håper denne romanen faller i smak.
Madrid, 1957. Under det fascistiske diktaturet til general Franco skjuler Spania en mørk hemmelighet. Samtidig strømmer det på med turister og utenlandske forretningsmenn, som alle kommer for å nyte av Spanias solskinn og vin. Blant dem er attenårige Daniel Matheson, sønn av en oljemagnat fra Texas, som ankommer Madrid sammen med sine foreldre. Interessen for fotografering – og skjebnen – gjør at han møter Ana. Hun er stuepike på hotellet der han bor, og kommer fra fattige kår. Daniel ivrer etter å ta bilder av nabolaget hennes, men forstår ikke at han på den måten utsetter Ana og familien hennes for stor fare … Ruta Sepetys belyser på mesterlig vis historiens mørkeste sider, i denne episke, hjerteskjærende romanen om identitet, uforglemmelig kjærlighet, krigens konsekvenser og voldshandlingene som ble tiet i hjel i etterkrigstidens Spania.
«En rørende fortelling, som blir enda sterkere fordi den er basert på reelle, mindre kjente, hendelser i historien. (…) En fengslende, skarp og opplysende historisk roman.» BOOKLIST, starred review
«Troverdige, komplekse karakterer som er på vei inn i voksenlivet, og som stiller de spørsmålene vi alle må svare på om vår plass i verden. (…) En storslått roman. Kirkus STARRED REVIEW **
“Denne høstens mest oppsiktsvekkende historiske roman!” Refinery 29
“Denne gripende, uforglemmelige historiske romanen gir et minneverdig portrett av Francos Spania.» —Publishers Weekly, *STARRED REVIEW*
Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil å dele, både lesere, forfattere og forlag.
Bokinspirasjon for alle.
https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share
Jeg bare gjorde det uten å tenke meg om
Jeg bare gjorde det uten å tenke meg om
Og det slo meg da plutselig at er det virkelig sånn det er?
Det var her en morgen jeg gikk på kjøkkenet når jeg stod opp.
Jeg så oppvaskmaskinen måtte tømmes og det stod kopper på benken.
Jeg begynte å ta ut av maskinen og jeg satte inn skitne kopper.
Det var da jeg så opp forbløffet og tenkte : Er det sånn det er?
Er det sånn de har det de som har friske, velfungerende kropper.
Tar de bare ut av oppvaskmaskinen uten å vurdere det på forhånd.
Uten å måtte kjenne etter om du har krefter til det akkurat nå.
Og særlig med det samme en står opp.
Uten å måtte sitte i en stol så kroppen får tid til å våkne opp.
Uten å dele det opp i porsjoner, frokost, pause, dusje, pause, oppvaskmaskin kanskje.
Ja nå vet jeg at jeg høres sytete ut.
Men vær klar over at dette er hverdagen for veldig mange.
Nå er jeg av de heldige som ikke har bare slitsomme dager.
Jeg har mange dager jeg klarer å gjøre ting, bare jeg passer på å ta nok pause.
Jeg har armer og bein og en kropp som kan beveges.
Veldig mange jeg vet om klarer ikke disse oppgavene som andre gjør uten å tenke over at de gjør de, uten å kjenne etter først om de greier.
Og det er de som ikke en gang trenger å tenkte på det for det er en umulighet.
Denne dagen å stå der forbløffet og innse at jeg hadde Ikke vurdert det først, jeg bare gjorde det automatisk, ja det var en sykt god følelse
Jeg tok ut av maskinen, jeg ryddet inn i den, jeg satte på klesvasken, jeg satte en brøddeig, jeg dusjet og spiste frokost, uten pause mellom og jeg var ferdig 09.15.
Det var fantastisk.
Jeg tenkte at nå lever jeg virkelig.
Nå er jeg priviligert de lux.
Jeg hadde legetime og stoffskiftet hadde dalt enda mer, så jeg økte medisinene bittelitt.
Tar jeg for mye, blir kroppen stresset, så bittelitt og det har bedret formen betraktelig.
Nå krysser jeg fingrene for at det blir mange slike øyeblikk fremover.
Øyeblikkene skal nytes.
I dag
Rita Hals Gentekos, Barbro
Rita Hals Gentekos, Barbro Continue reading “Rita Hals Gentekos, Barbro”
Enda godt jeg vet hva det er.
Enda godt jeg vet hva det er.
Det har vært noen grenseløst sterke energibølger de siste ukene.
Hadde jeg ikke visst hva det var, ville jeg blitt skrekkslagen.
Kroppen presses ned i stolen
Jeg er jo vant til å kjenne energiene fysisk, men dette er tunge greier.
Veldig sterkt.
Det er bare å lukke øynene og la det stå til.
Når det så glir over, føler man seg lettere.
Om det har med meg å gjøre eller om det er universalt, det vet jeg ikke.
Det følger ingen varebeskrivelse med de.
Det jeg føler, uten at det er nødt til å være sannhet, er frekvensheving.
Det er som om når kroppen åpner opp for nye frekvenser, er det veldig sterkt i starten.
Når så kroppen venner seg til frekvensen, roer det seg ned.
Jeg synes det er kjekt at mange av mine venninner kjenner det samme som meg.
Jeg er så vant til å være alene om det, men det er jeg ikke lenger.
Når vi er sammen og det kommer en bølge, ser vi bare på hverandre, wow, liksom, sterkt ja.
Vi opplever også ofte å få ned de samme tankene.
Den ene sier akkurat det den andre skal til å si.
Jeg er helt sikker på at mange kjenner på det samme uten å vite hva det er.
Da kan man bli redd.
Det føles som om kroppen lammes.
Det kan kjennes ut som en klump i magen, svimmelhet, press i hodet, sus i ørene.
Plutselig kan det bli iskaldt i rommet.
Eller du blir svett i hendene og det prikker.
Det varierer veldig.
Trykk i hodet og over bihulene, kjenner jeg også ofte.
Kjenner du på dette, bruk tid på deg selv, Finn ro
Meditasjon er gull verd og når energiene er så sterke, er det lett å meditere.
Kommer det ord i hodet ditt, skriv de ned eller les de inn på lydopptak på telefonen.
Godta at dette vil komme og gå.
Bare overgi deg og la det skje.
Det vår over igjen av seg selv.
Jeg synes stort sett det er bare deilig.
Det gir meg ro og healing
I dag
Tror du på healing
Tror du på healing?
Ikke alle tror på healing, men mange flere enn for noen år siden.
Jeg trodde selv ikke på det.
Likevel var jeg nysgjerrig på dette fenomenet.
Etterhvert begynte ting å skje som jeg ikke planla eller prøvde på.
Jeg ble så varm i hendene.
Jeg ble så varm at folk skvatt når jeg tok i de.
De lurte på om jeg hadde helbredende hender.
Neida sa jeg, jeg er bare varm.
Jeg var så varm at folk ble nysgjerrig og ville kjenne.
Jeg begynte å undre meg på hva dette var.
I og med at jeg er en liten forskerspire og innmari nysgjerrig av meg, begynte jeg med å eksperimentere.
Jeg spurte om å få legge hendene på de som hadde vondt.
Jeg syntes dette var så spennende at jeg nok ble litt masete for noen.
Ofte skjedde det merkelige ting.
Smerter og betennelser som forsvant, hodepiner som ble lindret.
Men like ofte skjedde det ikke noe.
Derfor kunne det jo kun være tilfeldigheter.
Men så begynte jeg å kjenne mer fysisk energiene i kroppen min.
Det begynte med en tyngde, at jeg ble slapp, som etter tre glass vin.
Jeg begynte å “vite” ting om folk som de hadde opplevd.
Når jeg så spurte de, kunne de bekrefte dette.
Jeg ble mer og mer interessert.
Jeg leste bøker og jeg begynte å gå kurs.
Jeg begynte å følge hjertet.
Med det mener jeg at jeg begynte å følge det jeg hørte bli sagt inni meg.
Ting føltes som det ble lagt til rette for meg når jeg gjorde dette.
Når man skal følge hjertet, er det noen ting som er ekstremt viktig å huske.
For det første er den stemmen bare god, den er ikke negativ eller ond.
Den ber deg ikke om å skade et annet menneske.
Den gir deg kun visjoner eller små steg du kan ta videre.
Ser du for deg at du skal skrive bok, betyr det Ikke nødvendigvis at du skal kaste alt du har i hendene og gi ut bok, i samme øyeblikk.
Men stemmen viser deg boka for å gi deg en visjon, en drivkraft til å skrive og formidle det du har inni deg.
Slik blir du med små enkle skritt, ledet fremover.
Og du trenger ikke kaste deg over dyre kurs og konsultasjoner heller.
Bruk det som ligger på nett helt gratis, hvis du ikke har god økonomi.
Vær trygg på at det du skal, blir lagt til rette for deg, skreddersydd til akkurat deg.
Læring ble og blir gitt meg hele veien.
For meg må ting høres logisk ut for at jeg skal tro på det.
Jeg er en skeptiker i utgangspunktet, livredd for å la meg lure, hjernevaske.
Jeg kjøper derfor ikke dette med en gave fra Gud.
En gave Gud kan ta fra deg hvis du ikke oppfører deg fint.
Dette har vi jo også fått mange beviser for at det ikke stemmer.
Healing og mediumskap er evnerikt mennesker kan utvikle.
Alt er energi og denne energien kan både leses og endres.
Hvor flink man blir til å bruke disse evnene, er svært individuelt.
Men jo mer man jobber med det, jo åpnere blir man.
Healingkraften kommer sterkere gjennom en.
Man leser lettere energiene og får dermed lettere inn informasjon.
Healing er heller ingen tryllestav, hokus pokus og du er frisk.
Ofte kan du gå til legen i årevis med en kroppslig utfordring uten å bli bedre.
Men når du går til en healer, forventer du spontan helbredelse.
Nei, det er ikke logisk.
Men healing er et verktøy.
Du tar en smertestillende for hodepinen og den forsvinner og så kommer den igjen en annen gang.
Slik kan det være med healing også.
Det kan være lindring der og da men ikke noen tryllekunst, selv om jeg møtte ei som sa at hodepinen forsvant og ikke kom tilbake.
Noen ganger har det ingen virkning i det hele tatt.
Noen kan bytte healer og da få hjelp.
Man har ingen fasit, ingen beviser, man må bare prøve seg frem.
Men tro bare ikke at hvis du betaler dyrt, får du bestandig bedre hjelp.
En som hjelper deg gratis, kan kanskje være den som hjelper deg like godt, som en som tar tusenvis av kroner for en behandling.
De som har det som en jobb, må selvfølgelig ta betalt.
Dette gamle med at tar man betalt, mister man evnene er bare tull.
Men jo flere som bruker evnene sine, jo bedre, så øv deg på de du kjenner, men spør bestandig om lov først.
Så slik har jeg sakte men sikkert utviklet meg fra ikke å tro, til å bli nysgjerrig og spørrende, til å tro.
Men samtidig er jeg fortsatt jordnær og vil gjerne ha en vitenskapelig forklaring.
Alle vet at trylling er ikke virkelighet, men basert på illusjoner og lureri.
Det er en logisk forklaring bak hvert et trylletriks også.
Når du følger hjertet, skjer det mye fint.
Mange fine opplevelser og menneskemøter.
Jeg følte for å begynne å skrive det som kom til meg.
Jeg spurte om noen var villig til å være prøveklut.
Jeg oppdaget da at ordene ble gitt meg mens jeg skrev.
Det var ingenting jeg skulle tenke ut, de dalte bare ned så fort jeg klarte å skrive.
Så begynte jeg å skrive fra de som hadde gått bort.
Deretter kom trangen til å lage bilder, et prosjekt som fortsatt er på utforskerstadiet.
Der er jeg langt fra å ha lært nok, bare så vidt begynt.
Og jeg er nok ikke ivrig nok til å sette meg ned og øve og det er øving som skal til.
Så slik har veien min åpnet seg.
Helt fra ikke å være interessert og ikke tro, til en lidenskap jeg ikke kan være uten.
Frisk er jeg ikke blitt, men jeg tror nok jeg greier veldig mye mer med mitt for lave stoffskifte og andre ulike diagnoser, i forhold til mange andre.
Healing og meditasjon er blitt mine viktigste verktøy.
Så selv om du ikke tror, så vær nysgjerrig, vær spørrende og åpen, vær gjerne skeptisk og jordnær.
Men gjør ikke slik noen liker å gjøre.
De går inn på Lillasjelsiden for å kommentere og gjøre narr av de som bruker healing.
I disse tider åpner flere og flere opp, uten at de er klar over det.
I og med at det skjer universelt, har ikke noe med tro å gjøre, vil mange som ikke tror, plutselig oppdage at de selv har evner de ikke visste om.
Akkurat slik det var med meg.
Det synes jeg er morsomt å tenke på.
I dag
Forelesninger og mediumdemonstrasjoner fra godstolen
De som følger meg vet at jeg føler meg hjemme på Arthur Findlay spritual college.
Jeg har vært der fem ganger.
Jeg skulle dit i mai og jeg skal dit i september hvis grensene er åpnet.
Det har jeg et godt håp om nå.
Jeg har lyst å feire 60 års dagen min der.
De som kjenner meg vet at jeg er ikke så glad i feiring av slike dager.
Jeg har det helt fint om ingen vet om at jeg har dag.
Derfor kan det være fint å feire der med eksperimentell transe.
Det er Spritualistkirken som står bak skolen.
Arthur Findlay testamenterte huset til kirken etter At han hadde hatt noen store opplevelser med mediumskap.
Jeg liker det de står for.
https://www.snu.org.uk/7-principles
Når coronaen kom, ble jo skolen stengt.
Da åpnet muligheten seg for onlinesendinger.
Jeg synes det er helt fantastisk.
Jeg følger de sendingene jeg ønsker.
Og det koster nesten ingenting.
Noen sendinger er gratis men om du melder det inn, kan du følge alle.
21 pund for et helt år, er bare 250 kr ca.
Det er jo ikke mye.
Men det er på engelsk men det gjør ikke meg noe.
Det er en fin øvelse i å lytte og om man ikke forstår alt, gjør jo ikke det noe.
Man får jo også energiene i sendingen, ro og healing.
I går kveld så jeg på en live mediumdemonstrasjon og der de tegnet den som de hadde kontakt med.
Her er litt av forrige ukes program
Husk at England er en time etter oss, så står det klokken 18, er det 19 hos oss.
Forelesningene foregår på Zoom så det må lastes ned.
Jeg har ikke helt kommet inn i hvordan alt fungerer enda.
Jeg hadde kun åpnet for lyd, ikke kamera, da jeg enda ikke er helt fortrolig med at noen kan se meg.
Men i går fant jeg innstillingene på iPaden og tillot kamera.
Det er jo mye å velge i og er du usikker som meg, så begynn med de sendingene der vi bare ser på
Jeg tok det steg for steg etter som motet steg og nå fikk jeg vite i går hvordan jeg kan rekke opp hånden.
Da kan jeg tørre å bli med på sendinger der vi er mer aktiv, slik som når de tar ned beskjeder fra de som har gått bort.
Det jeg enda ikke har funnet ut er hvordan jeg kan bli med i grupper der det står invitation only eller registration needed.
Men jeg stoler på at jeg finner det ut etterhvert.
Det er ikke noe stress, jeg må ta det i mitt eget tempo.
Men du verden hvor moro det er.
Nå skal jeg sette meg ned 11.30 norsk tid.
Take a walk with spirit.
Hvis du synes dette høres festlig ut men er litt usikker, så prøv en av de åpne sendingene.
Logg deg på tidlig for det bruker å bli fullt, men da åpner de også ofte opp på YouTube så du kan se der.
Jeg skal legge ved noen av sendingene som har vært der.
Jeg er behjelpelig å svare hvis det er noe jeg kan hjelpe med, men jeg er ingen ekspert selv enda.
Jeg ser fra iPad og det fungerer helt fint.
Kanskje vi sees der?
Da kan vi vinke til hverandre, morsomt det.
De to nederste klippene har jeg ikke sett selv enda, så de skal jeg kose meg med i dag.