Jeg hadde enda ikke lest en Rohdekrim, så nå var det på tide. Jeg likte godt denne boken og det var ikke noe problem at jeg ikke hadde lest noen av de tidligere bøkene i serien. Det er avsluttende historier. Der hadde vært lurt å skrive ned persongalleriet i boken, for det er mange personer å forholde seg til og de har alle forbindelse med hverandre. En hel “venneflokk”, som bor i samme bygg. Hvordan det hele henger sammen er nesten umulig å forstå og for de som ikke liker makabre detaljer, er denne boken et funn.
God, solid etterforskningsskrim, akkurat slik jeg liker det. Rohde skal jeg definitivt lese mer av.
En ny, nervepirrende krim i bestselgerserien med Wilma Lind
Alarmen går. Det er gjort et funn i en fryser som får selv de mest hardbarka etterforskerne i Oslo-politiet til å grøsse. Tilfeldighetene vil ha det til at funnet blir meldt samtidig som Wilma Lind er innom for å si opp.
Fryseren står i en enebolig hjemme hos 22 år gamle Ulrik Riiber. Tre år tidligere mistet han begge foreldre i en bilulykke. Broren, Thomas, overlevde, men er varig skadet og bor på Sundheim, samme sted som Wilmas sønn, Birk, er på rehabilitering.
Gradvis avdekker etterforskningen et uvanlig bofellesskap, med fire vennepar, regissert og betalt av den omkomne Roger Riiber. Det kommer frem at alle skjuler noe om hva som har foregått i vennegruppen, men ingen kjenner hele sannheten. Helt til noen åpner en fryser.
Nå leser jeg på dagtid:
Peter Øvig Knudsen, Min mor var besatt
Leseeksemplar fra Forlaget Press
Dette ser ut til å være en interessant bok med psykisk sykdom som tema
Allerede samme dag som Peter Øvig Knudsens mor døde bestemte forfatteren seg for å skrive en bok om henne, og om hvordan det var å vokse opp med en psykisk syk forelder. Bokas tittel sto lysende klar for ham fra starten av: Min mor var besatt. For det var slik han som barn opplevde morens lidelse: som en demon, som plutselig kikket på ham gjennom morens øyne og fylte huset med et monstrøst mørke.
Under arbeidet med boka begynner noe å rase i forfatterens eget sinn. Langsomt ruller en altoppslukende depresjon inn over Øvig Knudsen og fordreier hele hans virkelighetsoppfattelse. Forpint og kraftig paranoid må han til slutt la seg innlegge på lukket psykiatrisk avdeling. Da han senere blir utskrevet har han endret synet på sin mor, på seg selv og på boka han skriver.
Min mor var besatt er en sterk og personlig beretning om opplevelsen av psykisk sykdom. Om hva som skjer, både med en selv og med ens nærmeste, når vår felles virkelighet smuldrer opp. På samme tid forteller boka om en generasjon av kvinner, som til tross for både begavelser og drømmer, ble fanget mellom husmorliv og kvinnefrigjøring. Og om barna som vokste opp i et miljø der de borgerlige normene var viktigere enn barnas trivsel.
Denne på kveldstid på senga:
Beth O`Leary, Bare på besøk
Leseeksemplar fra Gyldendal
Feelgood som virker litt annerledes med en bestemor på vift, ja det blir spennende om den faller i smak.
Leena lever et travelt liv i London, med en gryende karriere og en flott kjæreste. En dag, midt under en viktig jobbpresentasjon, får hun et panikkanfall, og sjefen sender henne på en lang ferie. På samme tid er bestemoren Eileen blitt nysingel. Den lille bygda Eileen bor i, består av særdeles få attraktive menn, så Leena kommer med et kjempeforslag: Hva om de bytter bosted for en liten stund? Eileen kan reise til London der det er flust av ungkarer å treffe, og Leena lover å ta hånd om ting på bygda i Yorkshire.
Men så begynner problemene, for Leena er sikker på at alle i landsbyen hater henne. Og er det varme følelser hun kjenner for den kjekke naboen? Samtidig, i London finner Eileen en etterlengtet flørt i en eldre, galant skuespiller, og setter også nabolaget til Leena på hodet med et stort, hjertevarmt prosjekt. Og hva skjer når de reiser hjem igjen?
Beth O’Leary topper bestselgerlistene i England, med rørende historier om levende karakterer man rett og slett forelsker seg i. Bare på besøk handler om forholdet mellom mødre og døtre, om å finne ut hvem en egentlig er, og om å tørre å møte den kjærligheten som står rett foran seg.
Det tok litt tid for meg å komme inn i denne romanen. Vi får høre minnene til mor og datter og i starten synes jeg stemmene blir like og jeg skulle ønsket meg navnet i kapitteloverskriften. Når man lærer dem å kjenne, går det bedre.
Det er nesten litt trist å lese historien, om alt det som aldri ble snakket om, før det nå er for sent.
Det er tydelig at forfatteren har mye kunnskap om demente, for det er mesterlig beskrevet frustrasjonen til mor, når hele livet hennes rakner og hun mister forståelse for hva som er fortid og nåtid. Sårt er det også for datteren som jo vet at moren er dement men likevel forventer at moren skal være en støtte for henne når hun er i en livskrise og takler dårlig at moren ikke en gang kjenner henne.
Jeg følte jeg lærte mer om historien til mor enn om datteren. Kunne tenkt meg å høre mer om datterens liv også. Veldig mange fine beskrivelser om det som er sårt og vanskelig.
Sitat:
Hun tålte så lite på den tiden.Det fantes ingen vokter inn til tankene, det var ingen som ba ondsinnede funderinger om å ryke og reise. Gjennomsiktig. Transparent. Alt trengte gjennom henne. Tankene hamret inn, pulserte, malte ordene til giftige insekter som bet på innsiden av skallen, spredte seg videre. De satt som sandkorn fast i hjerteveggen. Slik at hvert hjerteslag verket akkurat så mye, eller akkurat så lite at hun orket å håpe, at i morgen kommer det brev.
Sitat:
-Hvordan kunne du finne på å gå ut så tynnkledd?
Er hun et lite barn? Hun husker ikke at hun ga seg ut på denne ferden. Å utsette seg for denne ydmykelsen får henne til å fremstå som hun har mistet forstanden. Hun forsøker å følge den røde tråden fra dagen i dag, tilbake til dagen i går, videre dag for dag, til den dagen minnene slo krøll på seg, for å løse opp floken, slik at minnene igjen flyter rolig og stille gjennom henne. Som en rolig og myk elv. Hun orker ikke disse avbruddene som formørker og skremmer henne slik. Hun blir helt utslitt av det.
Bokblogger Kjell Magne Gjøsæter har lest den og som vanlig har han skrevet en fantastisk fin anmeldelse. Han skriver så fint at han skulle nesten blitt forfatter han også.
En datter i livskrise søker tilbake til sitt opphav for å finne svar. En mor kjemper sin egen kamp for å holde på de siste bruddstykkene av et liv. I fokus står forholdet mellom mor og datter. Hvem er de? Hvordan ser de på hverandre? Hvordan kaster møtene deres lys over dem selv og fortiden?
Victoria forstår at ordene blir færre og at de som allerede er borte ikke kommer tilbake. Så mister hun tiden. Den smelter bort mellom hendene hennes. Hun tror hun befinner seg i nåtid, men oppdager at hun beveger seg i fortid. Hun husker bare bruddstykker av sin egen historie. Det indre livet snakker sitt eget språk. Noen ganger er det glimt som farer forbi, vilkårlige sider i minneboken det er umulig å sette sammen til noe som gir mening. Andre ganger forstår hun det fullt og helt. Hun tenker på ting som er stuet langt bak i hukommelsen. Ting hun for lengst har glemt.
Einy kastes inn i en personlig krise, som fører til at hun reiser hjem til mamma for å finne fotfeste i livet. For å forstå seg selv nøster hun i mammas fortid, men hvordan kan mamma fortelle hvem hun er når hun har mistet seg selv? Dette blir starten på en reise i minner og en utforsking av hva som virkelig betyr noe i livet.
Marianne Nymo (født 1969) er utdannet sykepleier og har ledet en avdeling for mennesker med ulike typer demenssykdommer. Gryende hvitt er hennes debutroman. Boken ble fullført etter deltagelse på Kjerringøy Artist in Residence, med støtte fra Bodø 2024, Kulturrådet og Bodø kommune. www.mariannenymo.no
Nå leser jeg denne på dagtid: Hanne Kristin Rohde, Det du ikke vet
Leseeksemplar fra Kagge forlag
Jeg har enda ikke lest en Rohdekrim, så nå er det på tide.
En ny, nervepirrende krim i bestselgerserien med Wilma Lind
Alarmen går. Det er gjort et funn i en fryser som får selv de mest hardbarka etterforskerne i Oslo-politiet til å grøsse. Tilfeldighetene vil ha det til at funnet blir meldt samtidig som Wilma Lind er innom for å si opp.
Fryseren står i en enebolig hjemme hos 22 år gamle Ulrik Riiber. Tre år tidligere mistet han begge foreldre i en bilulykke. Broren, Thomas, overlevde, men er varig skadet og bor på Sundheim, samme sted som Wilmas sønn, Birk, er på rehabilitering.
Gradvis avdekker etterforskningen et uvanlig bofellesskap, med fire vennepar, regissert og betalt av den omkomne Roger Riiber. Det kommer frem at alle skjuler noe om hva som har foregått i vennegruppen, men ingen kjenner hele sannheten. Helt til noen åpner en fryser.
Denne på kveldstid på senga:
Beth O`Leary, Bare på besøk
Leseeksemplar fra Gyldendal
Feelgood som virker litt annerledes med en bestemor på vift, ja det blir spennende om den faller i smak.
Leena lever et travelt liv i London, med en gryende karriere og en flott kjæreste. En dag, midt under en viktig jobbpresentasjon, får hun et panikkanfall, og sjefen sender henne på en lang ferie. På samme tid er bestemoren Eileen blitt nysingel. Den lille bygda Eileen bor i, består av særdeles få attraktive menn, så Leena kommer med et kjempeforslag: Hva om de bytter bosted for en liten stund? Eileen kan reise til London der det er flust av ungkarer å treffe, og Leena lover å ta hånd om ting på bygda i Yorkshire.
Men så begynner problemene, for Leena er sikker på at alle i landsbyen hater henne. Og er det varme følelser hun kjenner for den kjekke naboen? Samtidig, i London finner Eileen en etterlengtet flørt i en eldre, galant skuespiller, og setter også nabolaget til Leena på hodet med et stort, hjertevarmt prosjekt. Og hva skjer når de reiser hjem igjen?
Beth O’Leary topper bestselgerlistene i England, med rørende historier om levende karakterer man rett og slett forelsker seg i. Bare på besøk handler om forholdet mellom mødre og døtre, om å finne ut hvem en egentlig er, og om å tørre å møte den kjærligheten som står rett foran seg.
Noen er skallet, noen har hanekam, noen har langt hår, noen har kort hår, noen har grønt hår og noen har hår kun på ene siden
Noen går med stokk, noen sitter i rullestol, det er folk som hopper på krykker, det er noen som ikke vil gå i det hele tatt og setter seg på gulvet i protest, noen sover
Noen er blinde, noen mangler en fot, det er de som er hyper og de som er lam i kroppen, det er de som snakker ustanselig og de som ikke har ord
Noen snakker språk du forstår, noen snakker språk som for deg er helt uforståelig
Noen er alene, noen er forelsket, noen har med hele familien, noen reiser sammen med venner
Noen kysser, noen krangler, noen hysjer, noen snakker høyt, noen roper
Sånn er verden av mennesker
Vi er individualister
Vi finnes i alle ulike versjoner
Hver og en av oss er unike
Det er ganske fint
Noen av dem har kanskje ville ha byttet med en annen, men det er umulig
Vi må klare oss med det vi fikk utdelt eller det vi har igjen
Det er så rart at når jeg ser tilbake på gamle blogginnlegg, er det mange jeg ikke husker
Kanskje det er fordi det er fortid
Det eksisterer ikke mer, det er ikke viktig lenger
Det er bare dagen i dag som teller
Alt som er over, kan vi legge bak oss
Er vi heldige så får vi en dag i morgen
Den dagen i morgen kan vi få være den vi er inni oss
Akkurat sånn som vi er skapt, den vi er ment til å være
Kanskje er du ikke fornøyd med det du har
Det spiller faktisk ingen rolle, for det er ikke bytterett
Du må gjøre det beste ut av det du har
Det er den beste måten å få det godt på
Innse at den du er og det du har av ressurser, det kan du bruke som du vil
Det er du som bestemmer hvordan dagen din skal være
Legg fortiden bak deg
Ikke vent på fremtiden
Nyt dagen
Nyt den du er, fremelsk dine gode sider
Legg bort alle ønsker om å være en annen
En annen er ikke ditt liv
Du har det du har i dag
Det er det eneste du har råderett over
Sett dine egne spor
Ikke vær så opptatt av hva andre gjør eller sier eller ser ut
Jeg gikk derfor ut fra at dette blir en bra leseopplevelse, 538 sider, og det ble det.
Dette er en av de bedre underholdningsbøkene og hadde jeg nå enda hatt den berømmelige solsengen jeg savner så innmari, så hadde den nok vært enda bedre.
Jeg er romantikkallergisk og ville byttet ut 50 sider med kyss, hjerte og smerte med motstandsarbeid. Men en venn av meg var slett ikke enig i det. For henne var det ikke for mye romantikk.
Og kanskje er det bra at bøkene ikke blir for hjerteskjærende vond, slik at flere orker å lese dem og lære mer om forholdene til kvinner under krigen.
Jeg digget virkelig å høre om de kvinnelige pilotene og forskjellsbehandlingen de fikk. De var tøffe damer ja. Ikke visste jeg det var så mange kvinner som var piloter på den tiden.
Og jeg noterte meg et sitat som dessverre også ofte gjelder i dag:
Hvis du blir bedt om å gjøre noe av en overordnet, så tror du at det må være riktig. Selv om du vet at det ikke er det. Men du overbeviser deg selv om at det er du som tar feil.
Jeg anbefaler gjerne Natasha Lesters bøker. De er alle inspirert av virkelige mennesker og hendelser. Jeg er spent på hva hun vil skrive om neste gang.
To av kjolene som er omtalt i boken. Venus og Aladin
Bildet er hentet fra artikkelen :
Les gjerne denne interessante artikkelen fra Aftenposten om kvinnelige piloter under andre verdenskrig
En annen interessant artikkel og i og med at det nå er i vinden å skrive om kvinnelige helter, får vi håpe på at flere forfattere hiver seg på trenden.
Omslagsbildet yter ikke romanen noe for for rettferdig fremstilling. Hadde vært bedre med et bilde av en kvinnelig pilot og et fly.
Fra omslaget:
England 1939: Den talentfulle flyveren Skye Penrose er fast bestemt på å gjøre en innsats i krigen, til tross for at kvinner ikke har adgang til det britiske flyvåpenet. Det leder til en gjenforening med barndomsvennen Nicholas Crawford, som i mellomtiden har giftet seg med den gåtefulle franske kvinnen Margaux Jourdan.
Paris 1947: Designer Christian Dior viser sin ekstravagante første kolleksjon til en verden som er trøtt av krig og sorg. Han navngir også sin første parfyme, Miss Dior, etter søsteren Catherine, som en hyllest til hennes innsats i den franske motstandsbevegelsen.
England 2012: Den australske motekonservatoren Kat Jourdan oppdager en hemmelig garderobe full av uvurderlige Dior kjoler i bestemorens forlatte hytte i England. Etter hvert som Kat dykker ned i mysteriet, begynner hun å tvile på alt hun trodde hun visste om den kjære bestemoren.
Den hemmelige gaven er en uforglemmelig historie om hvor langt mennesker er villige til å gå for å beskytte hverandre og om en kjærlighet som trosser alt og varer livet ut.
Her er det en feil i teksten. Nicholas og Margaux var ikke gift, men “forlovet”
Nå skal jeg lese:
Daniela Krien, Kjærlighet i nødsfall
Leseeksemplar fra Forlaget Press
Forlaget press har gitt meg mange fine leseopplevelser fra forfattere som har vært ukjent for meg.
Jeg har derfor store forventninger til denne også.
Fem ulike kvinner prøver på det umulige – å elske, være sterk og samtidig være tro mot seg selv. Paula, Judith, Brida, Malika og Jorinde var tenåringer da Berlinmuren falt, da frihet erstattet grenser og restriksjoner. Men frihet bringer med seg et nytt press: presset av å kunne velge.
En roman om morsrollen og barnløshet, uønskede svangerskap og sorg, skilsmisse og utroskap. Fem liv, fem kvinner – knyttet sammen av tilfeldigheter eller slektskap, ulike, men like i sin leting etter lykken. Men hva er igjen av disse fem kvinnene etter at de har oppfylt sine roller som koner, mødre, venner, elskere, søstre og døtre? Forventer de for mye av livet?
Slagkraftig og aktuell, gripende og engasjerende. Kjærlighet i nødsfall går rett i strupen på hvordan det er å være kvinne i det 21. århundre.