Følte meg innestengt

Det er bare et fantastisk vær ute.

Men det var minusgrader, så ikke noe varmt.

Både pus og jeg var ute og snuste litt på temperaturen og gikk inn igjen, begge to.

Hun er så snål den katta.

Hun mjauer og skal følges til matskåla når hun skal spise.

Hun kommer og mjauer når hun vil følges på rommet for å legge seg.

Hun ligger på vaskerommet om natta.

Og hvis døra står oppe, sitter hun i døråpningen og mjauer til jeg kommer ut.

De som ikke har dyr, vil vel si at hun må bare sitte der.

Men når du skal se film og det sitter en ved beina dine, ser tilbedende opp på det og mjauer og blir der sittende, ja da smelter man til slutt.

Vi gjør Ihvertfall det her i huset.

Og så snakker vi jo til henne som om hun var et barn.

Og det aller dummeste er at vi gjerne gjør det med sånn babystemme.

Hva er det du vil da ? Vil du legge deg? Er du sulten nå da? Å ja, venter du på at jeg skal komme ut ja.

Ja da slik sitter vi.

Innimellom sier vi litt strengt at gå nå og spis uten at vi er med.

Men hun vet jo at vi ikke mener det, for det er jo litt kos dette samspillet mellom oss.

 

 

 

Så vi var enige om at det var litt kaldt ute.

Men det føltes bare så innestengt inne.

Luften ute er jo bare helt nydelig, frisk og herlig.

Og jeg har jo varmeteppet jeg kjøpte i fjor.

Jeg kan ikke få fullrost det, det er bare fabelaktig.

Stort teppe med varmekabler.

Og plutselig varmet solen så jeg kan stikke ut tærne innimellom

Den firbeinte er dog ikke fornøyd med teppet.

Man skal nemlig ikke legge noe oppå det når det står på varme.

Hun får dermed ikke ligge på fanget.

Men hun har egen polstret stol, så det er ikke synd i henne.

Ja hun synes jo det selv selvfølgelig.

Vi nyter dagen

I dag

 

Se solen og fjellene speiler seg i de gørskitne vinduene mine. Jeg må bare få vasket de en dag.

Hanne Kristin Rohde, Det du ikke vet

Hanne Kristin Rohde, Det du ikke vet

Leseeksemplar fra Kagge forlag

 

Jeg hadde enda ikke lest en Rohdekrim, så nå var det på tide. Jeg likte godt denne boken og det var ikke noe problem at jeg ikke hadde lest noen av de tidligere bøkene i serien. Det er avsluttende historier.
Der hadde vært lurt å skrive ned persongalleriet i boken, for det er mange personer å forholde seg til og de har alle forbindelse med hverandre. En hel “venneflokk”, som bor i samme bygg.
Hvordan det hele henger sammen er nesten umulig å forstå og for de som ikke liker makabre detaljer, er denne boken et funn.

God, solid etterforskningsskrim, akkurat slik jeg liker det. Rohde skal jeg definitivt lese mer av.

 

 

En ny, nervepirrende krim i bestselgerserien med Wilma Lind

Alarmen går. Det er gjort et funn i en fryser som får selv de mest hardbarka etterforskerne i Oslo-politiet til å grøsse. Tilfeldighetene vil ha det til at funnet blir meldt samtidig som Wilma Lind er innom for å si opp.

Fryseren står i en enebolig hjemme hos 22 år gamle Ulrik Riiber. Tre år tidligere mistet han begge foreldre i en bilulykke. Broren, Thomas, overlevde, men er varig skadet og bor på Sundheim, samme sted som Wilmas sønn, Birk, er på rehabilitering.

Gradvis avdekker etterforskningen et uvanlig bofellesskap, med fire vennepar, regissert og betalt av den omkomne Roger Riiber. Det kommer frem at alle skjuler noe om hva som har foregått i vennegruppen, men ingen kjenner hele sannheten. Helt til noen åpner en fryser.

 

 

Nå leser jeg på dagtid:

 

Peter  Øvig Knudsen, Min mor var besatt

Leseeksemplar fra Forlaget Press

 

Dette ser ut til å være en interessant bok med psykisk sykdom som tema

 

 

Allerede samme dag som Peter Øvig Knudsens mor døde bestemte forfatteren seg for å skrive en bok om henne, og om hvordan det var å vokse opp med en psykisk syk forelder. Bokas tittel sto lysende klar for ham fra starten av: Min mor var besatt. For det var slik han som barn opplevde morens lidelse: som en demon, som plutselig kikket på ham gjennom morens øyne og fylte huset med et monstrøst mørke.

Under arbeidet med boka begynner noe å rase i forfatterens eget sinn. Langsomt ruller en altoppslukende depresjon inn over Øvig Knudsen og fordreier hele hans virkelighetsoppfattelse. Forpint og kraftig paranoid må han til slutt la seg innlegge på lukket psykiatrisk avdeling. Da han senere blir utskrevet har han endret synet på sin mor, på seg selv og på boka han skriver.

Min mor var besatt er en sterk og personlig beretning om opplevelsen av psykisk sykdom. Om hva som skjer, både med en selv og med ens nærmeste, når vår felles virkelighet smuldrer opp. På samme tid forteller boka om en generasjon av kvinner, som til tross for både begavelser og drømmer, ble fanget mellom husmorliv og kvinnefrigjøring. Og om barna som vokste opp i et miljø der de borgerlige normene var viktigere enn barnas trivsel.

 

Denne på kveldstid på senga:

Beth O`Leary, Bare på besøk

Leseeksemplar fra Gyldendal

 

Feelgood som virker litt annerledes med en bestemor på vift, ja det blir spennende om den faller i smak.

 

 

 

Leena lever et travelt liv i London, med en gryende karriere og en flott kjæreste. En dag, midt under en viktig jobbpresentasjon, får hun et panikkanfall, og sjefen sender henne på en lang ferie. På samme tid er bestemoren Eileen blitt nysingel. Den lille bygda Eileen bor i, består av særdeles få attraktive menn, så Leena kommer med et kjempeforslag: Hva om de bytter bosted for en liten stund? Eileen kan reise til London der det er flust av ungkarer å treffe, og Leena lover å ta hånd om ting på bygda i Yorkshire.

Men så begynner problemene, for Leena er sikker på at alle i landsbyen hater henne. Og er det varme følelser hun kjenner for den kjekke naboen? Samtidig, i London finner Eileen en etterlengtet flørt i en eldre, galant skuespiller, og setter også nabolaget til Leena på hodet med et stort, hjertevarmt prosjekt. Og hva skjer når de reiser hjem igjen?

Beth O’Leary topper bestselgerlistene i England, med rørende historier om levende karakterer man rett og slett forelsker seg i. Bare på besøk handler om forholdet mellom mødre og døtre, om å finne ut hvem en egentlig er, og om å tørre å møte den kjærligheten som står rett foran seg.

 

Mars 2021:

 

https://lillasjel.blogg.no/marslesestabel-nyheter-2021.html

Alex Schulman, Overleverne

Cilla & Rolf Börjlind, Frossent gull 

Natasha Lester, Den hemmelige gaven

Marianne Nymo, Gryende hvitt

 

 

Januar:

Bøker lest januar 2020, 22 bøker

Februar:

Bøker lest februar 2021, 17 bøker

 

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

 

Lesedag før eksamen

 

I dag har jeg lesedag før eksamen.

Jeg var litt sånn oppesen i går, reisesyk.

Jeg er så reisesyk

 

 

Da var kroppen litt smågiret, som om den gikk på for høyt turtall.

Det straffer seg jo, derfor er det en rolig dag i dag.

Det blir en lesedag.

Om jeg skal ha eksamen sier du?

Nei, det er jo bare tull.

Det er noen som av og til sier det.

Du leser så mye sier de og så litt spydig, skulle tro du leste til eksamen.

Jeg har ofte lesedager jeg, nesten hver dag til tider hvis jeg er i en “sliten” periode.

Anser meg som heldig som greier å lese.

Jeg har mange venner som blir for sliten eller for hodepine av å lese.

 

 

 

Jeg skal lese ut Det du ikke vet av Rohde, liker den.

Så skal jeg begynne på Min mor var besatt, av Peter Øvig Knudsen, om å leve med en mor som er psykisk syk.

Det er aldeles strålende vær ute, men jeg skal hvile meg inne.

Senere skal vi ut og spise så skal ikke lage middag.

Bare slappe av og kose meg med bøkene mine.

Å lytte til kroppen er nemlig veldig viktig.

I dag

 

Jeg er så reisesyk

Jeg er så innmari reisesyk.

Hele kroppen dirrer av spenning.

Jeg bruker å være slik når jeg skal ut og reise.

I og for seg er det altså ikke så merkelig

Det rare er jo at jeg skal ikke reise.

Foreløpig er det umulig.

Men det er som om det er en annen energi i luften.

En mye lettere og mer forventningsfull.

Det føles ikke så tungt lenger.

Det er som om optimismen holder på å snike seg inn.

Om det blir noen reiser, ja det vet jo vi ikke.

 

Vi flyttet jo cruiset vi skulle på i fjor, til i år, vi fikk 15 dager istedenfor 14, til samme pris.

Fra Roma til Venezia og tilbake.

Malta, Kroatia, Montenegro og Italia.

Men om vi kommer oss avsted, ja det aner vi jo ikke.

Kurset jeg skulle på i England i april er flyttet til oktober, til det kurset jeg egentlig skulle på i fjor høst.

En ting er vi svært enige om her i huset.

Det er at vi drar dit det er mulig å reise i sommer.

 

Så her tripper jeg forventningsfull og reisesyk.

Kanskje er det bare vårfølelsen som har kommet.

Og lengselen etter normale dager.

Mange vil nok dra på Norgesferie i år også.

Her er jeg bor er det jo stor turisme.

Nå begynner andre sesong av Kompani Lauritsen.

Da kan dere igjen bivåne hvor vakkert det er her.

På bildet i dag, ser dere Romsdalseggen og Aksla.

Lauritsen skal jo opp dit i år også.

Nå bygges det for fullt der for vi får gondol opp dit.

Helekopterne har gått til og fra i hele vinter.

Du verden hvor heldig de har vært med været

Da kan jeg sitte her i sommer og se gondolen gå opp og ned fjellet.

Mange nye arbeidsplasser, det trenger vi.

 

 

Selv ble jeg så inspirert av ei i en bokgruppe.

Hun hadde allerede lagd en feriestabel.

Da greide jeg bare ikke la være, men måtte lage en jeg også.

Jeg må bare være optimist.

Og får jeg ikke på tur, får jeg lese de her på balkongen, mens jeg holder et øye med gondolen.

Ja stabelen er langt fra ferdig. Noen skal inn og noen skal ut.

Du verden hvor det kribler i magen.

I dag

 

Marianne Nymo, Gryende hvitt

Marianne Nymo, Gryende hvitt

Leseeksemplar fra forfatteren og Kolofon

 

Det tok litt tid for meg å komme inn i denne romanen. Vi får høre minnene til mor og datter og i starten synes jeg stemmene blir like og jeg skulle ønsket meg navnet i kapitteloverskriften. Når man lærer dem å kjenne, går det bedre.

Det er nesten litt trist å lese historien, om alt det som aldri ble snakket om, før det nå er for sent.

Det er tydelig at forfatteren har mye kunnskap om demente,  for det er mesterlig beskrevet frustrasjonen til mor, når hele livet hennes rakner og hun mister forståelse for hva som er  fortid og nåtid. Sårt er det også for datteren som jo vet at moren er dement men likevel forventer at moren skal være en støtte for henne når hun er i en livskrise og takler dårlig at moren ikke en gang kjenner henne.

Jeg følte jeg lærte mer om historien til mor enn om datteren. Kunne tenkt meg å høre mer om datterens liv også.
Veldig mange fine beskrivelser om det som er sårt og vanskelig.

Sitat:

Hun tålte så lite på den tiden. Det fantes ingen vokter inn til tankene, det var ingen som ba ondsinnede funderinger om å ryke og reise. Gjennomsiktig. Transparent. Alt trengte gjennom henne. Tankene hamret inn, pulserte, malte ordene til giftige insekter som bet på innsiden av skallen, spredte seg videre. De satt som sandkorn fast i hjerteveggen. Slik at hvert hjerteslag verket akkurat så mye, eller akkurat så lite at hun orket å håpe, at i morgen kommer det brev. 

 

Sitat:

-Hvordan kunne du finne på å gå ut så tynnkledd?

Er hun et lite barn? Hun husker ikke at hun ga seg ut på denne ferden. Å utsette seg for denne ydmykelsen får henne til å fremstå som hun har mistet forstanden. Hun forsøker å følge den røde tråden fra dagen i dag, tilbake til dagen i går, videre dag for dag, til den dagen minnene slo krøll på seg, for å løse opp floken, slik at minnene igjen flyter rolig og stille gjennom henne. Som en rolig og myk elv. Hun orker ikke disse avbruddene som formørker og skremmer henne slik. Hun blir helt utslitt av det.

 

Bokblogger Kjell Magne Gjøsæter har lest den og som vanlig har han skrevet en fantastisk fin anmeldelse. Han skriver så fint at han skulle nesten blitt forfatter han også.

https://bokblogger.com/2021/02/19/gryende-hvitt/

 

 

 

En datter i livskrise søker tilbake til sitt opphav for å finne svar. En mor kjemper sin egen kamp for å holde på de siste bruddstykkene av et liv. I fokus står forholdet mellom mor og datter. Hvem er de? Hvordan ser de på hverandre? Hvordan kaster møtene deres lys over dem selv og fortiden?

Victoria forstår at ordene blir færre og at de som allerede er borte ikke kommer tilbake. Så mister hun tiden. Den smelter bort mellom hendene hennes. Hun tror hun befinner seg i nåtid, men oppdager at hun beveger seg i fortid. Hun husker bare bruddstykker av sin egen historie. Det indre livet snakker sitt eget språk. Noen ganger er det glimt som farer forbi, vilkårlige sider i minneboken det er umulig å sette sammen til noe som gir mening. Andre ganger forstår hun det fullt og helt. Hun tenker på ting som er stuet langt bak i hukommelsen. Ting hun for lengst har glemt.

Einy kastes inn i en personlig krise, som fører til at hun reiser hjem til mamma for å finne fotfeste i livet. For å forstå seg selv nøster hun i mammas fortid, men hvordan kan mamma fortelle hvem hun er når hun har mistet seg selv? Dette blir starten på en reise i minner og en utforsking av hva som virkelig betyr noe i livet.

Marianne Nymo (født 1969) er utdannet sykepleier og har ledet en avdeling for mennesker med ulike typer demenssykdommer. Gryende hvitt er hennes debutroman. Boken ble fullført etter deltagelse på Kjerringøy Artist in Residence, med støtte fra Bodø 2024, Kulturrådet og Bodø kommune. www.mariannenymo.no

 

 

Nå leser jeg denne på dagtid:
Hanne Kristin Rohde, Det du ikke vet

Leseeksemplar fra Kagge forlag

 

Jeg har enda ikke lest en Rohdekrim, så nå er det på tide.

 

 

En ny, nervepirrende krim i bestselgerserien med Wilma Lind

Alarmen går. Det er gjort et funn i en fryser som får selv de mest hardbarka etterforskerne i Oslo-politiet til å grøsse. Tilfeldighetene vil ha det til at funnet blir meldt samtidig som Wilma Lind er innom for å si opp.

Fryseren står i en enebolig hjemme hos 22 år gamle Ulrik Riiber. Tre år tidligere mistet han begge foreldre i en bilulykke. Broren, Thomas, overlevde, men er varig skadet og bor på Sundheim, samme sted som Wilmas sønn, Birk, er på rehabilitering.

Gradvis avdekker etterforskningen et uvanlig bofellesskap, med fire vennepar, regissert og betalt av den omkomne Roger Riiber. Det kommer frem at alle skjuler noe om hva som har foregått i vennegruppen, men ingen kjenner hele sannheten. Helt til noen åpner en fryser.

 

Denne på kveldstid på senga:

Beth O`Leary, Bare på besøk

Leseeksemplar fra Gyldendal

 

Feelgood som virker litt annerledes med en bestemor på vift, ja det blir spennende om den faller i smak.

 

 

 

Leena lever et travelt liv i London, med en gryende karriere og en flott kjæreste. En dag, midt under en viktig jobbpresentasjon, får hun et panikkanfall, og sjefen sender henne på en lang ferie. På samme tid er bestemoren Eileen blitt nysingel. Den lille bygda Eileen bor i, består av særdeles få attraktive menn, så Leena kommer med et kjempeforslag: Hva om de bytter bosted for en liten stund? Eileen kan reise til London der det er flust av ungkarer å treffe, og Leena lover å ta hånd om ting på bygda i Yorkshire.

Men så begynner problemene, for Leena er sikker på at alle i landsbyen hater henne. Og er det varme følelser hun kjenner for den kjekke naboen? Samtidig, i London finner Eileen en etterlengtet flørt i en eldre, galant skuespiller, og setter også nabolaget til Leena på hodet med et stort, hjertevarmt prosjekt. Og hva skjer når de reiser hjem igjen?

Beth O’Leary topper bestselgerlistene i England, med rørende historier om levende karakterer man rett og slett forelsker seg i. Bare på besøk handler om forholdet mellom mødre og døtre, om å finne ut hvem en egentlig er, og om å tørre å møte den kjærligheten som står rett foran seg.

 

Mars 2021:

 

https://lillasjel.blogg.no/marslesestabel-nyheter-2021.html

Alex Schulman, Overleverne

Cilla & Rolf Börjlind, Frossent gull 

Natasha Lester, Den hemmelige gaven

 

Januar:

Bøker lest januar 2020, 22 bøker

Februar:

Bøker lest februar 2021, 17 bøker

 

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

 

Noe kan vi være sikker på

 

Det går mot vår.

Ja, det er vel noe vi alle vet.

Det er ihvertfall noe vi kan være sikker på.

Vi ble i fjor kastet inn i en tilværelse vi ikke har opplevd tidligere.

En tilværelse vi slett ikke kunne forestilt oss.

Usikkerheten i starten var fæl.

Nå har vi lært oss mer å leve med det.

Men fortsatt er usikkerheten der.

Når skal vi igjen kunne leve normalt?

 

Det sliter på de fleste, også meg.

Til og med meg, selv om jeg sitter her trygt og godt i min lille hule.

Det er ingen smittede rundt meg.

Jeg lever i en liten boble, som når som helst kan sprekke.

Jeg har svingt mye i sinnstemning denne vinteren.

I går følte jeg at det slapp litt taket.

Måtte det bare vare over tid.

 

Dette å hver dag måtte ta seg selv i nakken.

Det å jobbe beinhardt hele tiden, for ikke å sige ned i tiltaksløsheten.

Ja det er slett ikke enkelt.

Hva skal jeg skrive om hver dag her jeg sitter.

Ofte føler jeg for å gi opp hele skrivingen.

Jeg tenker at hva er vitsen egentlig.

Hva er hensikten, hva vil jeg videre, hva skal jeg bruke tiden min på?

Kanskje er det tid for de store endringer.

Jeg vet ikke, jeg føler jeg står fast, sliter litt med å se fremover.

Jeg vil så gjerne vite og vet at det får jeg ikke.

Jeg har truet meg i gang igjen med litt kreativitet.

Jeg har tekstet noen nye bilder og jeg har funnet frem tegnesakene mine.

Jeg må ha inspirasjon, for å få røsket litt opp i hjernen.

 

Det er ofte svært vanskelig dette første steget med å komme i gang med ting.

Det å ta seg selv i nakken og sette i gang.

Men så må man bare til slutt si til seg selv, at nå gjør jeg det bare.

Ei venninne sa det her om dagen at hun gjør dette for å komme seg ut og gå tur.

Jeg bruker det også for de små ting i hverdagen.

For å få satt på vaskemaskinen eller vasket dusjen på badet.

Eller når jeg skulle tekste bilde.

Nå gjør jeg det bare, jeg kan ikke tenke mer, jeg må bare gjøre.

Slik fikk jeg tatt første steget med tegningen også.

Det aller første jeg måtte gjøre er å legge på voksduken.

Fargene trekker seg ned i bordet så det er et must.

Så hentet jeg tegneutstyr og papir og satte frem.

Jeg måtte dra meg selv etter håret for å komme i gang.

Jeg satt der foran papir og farger og var bare sur inni meg.

Jeg vil ikke, jeg vil ikke, jeg hadde slik motstand.

Men så tenkte jeg at jeg må bare skrable ned noe.

Lage noen kruseduller, ja for  å komme i gang.

Jeg er jo ingen kunstner, jeg bare må bruke kreativiteten min.

For det å bruke den, skaper noe godt inni en, hvis en bare lar det slippe ut.

Det gjør noe med hjernen vår.

Setter i gang noen gode prosesser.

Jeg skulle vel ikke vist dere skribleriene mine, for det er bare tull.

Men jeg skal gjøre det likevel.

Jeg skal vise dere det for at dere skal se at man må ikke kunne tegne for å være kreativ.

Det må ikke bli et fantastisk resultat.

Du kan sitte bare og leke deg med streker.

Men jeg lover deg at hvis du gjør det, skjer det noe inni deg.

Det gjorde det ihvertfall med meg.

Jeg følte meg oppløftet

Så får nå krusedullene bare se snåle ut.

I dag

 

Et lite steg kan hjelpe deg

 

Av og til kan man ha tunge dager

Man kan møte på tøffe tak

Da har man lov til å kjenne på de følelsene

Det er faktisk viktig å smake på de

Man kan ikke legge lokk på de og late som de ikke er der

Da fortrenger man det vonde

Noen ganger kan man være tiltaksløs

Man orker ikke å gjøre det man føler man skulle ha gjort

Det er også lov

Kanskje det er kroppen sin måte å fortelle deg at den trenger hvile på

Kanskje den roper etter litt fred og ro

Til og med stillhet kan være absolutt påtrengende tii tider, hvis det har vært mye ståk rundt en

Andre ganger har man drømmer

Kanskje store drømmer

Kanskje de føles nesten uoppnåelige til tider

Eller kanskje er det små drømmer

Drømmer man vet vil gå i oppfyllelse om ikke så lenge

Kanskje man venter på en ferie eller en reise eller å møte en god venn

Uansett hvor vi er i livet, må vi ta et steg av gangen

Gjør vi ikke det, da visner vi hen

Vi blir stående på stedet hvil

Hvor stort det steget er, det avhenger av situasjonen

Det kan være et kjempesteg som mannen som måtte ha steiner på beina i eventyret, hvis ikke dro han til verdens ende på under 7 sekunder

Eller kanskje et bittelite steg, så lite at det kanskje ville føles som ingenting for en annen

Det første steget er det viktigste steget

Når du først har tatt det, ja da er du klar for et nytt

Men……

Da blir jo det neste steget det første

Ja det blir det jo

Så rart

Ja da blir det enda viktigere det første steget

Er du klar

Jeg tar et steg av gangen

Gjør du

I dag

Sett dine egne spor Vis verden hvem du er

 


Det å sitte på en flyplass og studere mennesker er ganske fascinerende

Det er og ganske lærerikt hvis man vil reflektere litt over livet

Man ser alle typer mennesker

Noen er høye, noen er lave

Noen er tykke, noen er tynne

Noen er skallet, noen har hanekam, noen har langt hår, noen har kort hår, noen har grønt hår og noen har hår kun på ene siden

Noen går med stokk, noen sitter i rullestol, det er folk som hopper på krykker, det er noen som ikke vil gå i det hele tatt og setter seg på gulvet i protest, noen sover

Noen er blinde, noen mangler en fot, det er de som er hyper og de som er lam i kroppen, det er de som snakker ustanselig og de som ikke har ord

Noen snakker språk du forstår, noen snakker språk som for deg er helt uforståelig

Noen er alene, noen er forelsket, noen har med hele familien, noen reiser sammen med venner

Noen kysser, noen krangler, noen hysjer, noen snakker høyt, noen roper

Sånn er verden av mennesker

Vi er individualister

Vi finnes i alle ulike versjoner

Hver og en av oss er unike

Det er ganske fint

Noen av dem har kanskje ville ha byttet med en annen, men det er umulig

Vi må klare oss med det vi fikk utdelt eller det vi har igjen

Det er så rart at når jeg ser tilbake på gamle blogginnlegg, er det mange jeg ikke husker

Kanskje det er fordi det er fortid

Det eksisterer ikke mer, det er ikke viktig lenger

Det er bare dagen i dag som teller

Alt som er over, kan vi legge bak oss

Er vi heldige så får vi en dag i morgen

Den dagen i morgen kan vi få være den vi er inni oss

Akkurat sånn som vi er skapt, den vi er ment til å være

Kanskje er du ikke fornøyd med det du har

Det spiller faktisk ingen rolle, for det er ikke bytterett

Du må gjøre det beste ut av det du har

Det er den beste måten å få det godt på

Innse at den du er og det du har av ressurser, det kan du bruke som du vil

Det er du som bestemmer hvordan dagen din skal være

Legg fortiden bak deg

Ikke vent på fremtiden

Nyt dagen

Nyt den du er, fremelsk dine gode sider

Legg bort alle ønsker om å være en annen

En annen er ikke ditt liv

Du har det du har i dag

Det er det eneste du har råderett over

Sett dine egne spor

Ikke vær så opptatt av hva andre gjør eller sier eller ser ut

Sett dine egne spor

Vis verden hvem du er

I dag

Åpne døren til buret ditt og fly

Føler du av og til at du er innestengt

At du ikke får puste

At du ikke får leve det livet du higer etter

Ser du kun begrensninger samme hvor du snur deg

Føler du at du hele tiden blir stoppet

At det hele tiden blir stukket kjepper i hjulene dine

Tenker du i så fall over hva er det som begrenser deg

Hvem stenger deg inni buret ditt

Hvem hindrer deg i å fly

Hvem stopper deg fra å bestemme over ditt eget liv

Står det noen der fysisk og holder deg fast

Er det tanker og følelser du har

Hva kan du gjøre får å sette deg fri

Det er kun du selv som kan legge den slagplanen

Hva skal til for at du skal føle deg fri

Fri til å leve

Fri til å puste

Fri til å frigjøre deg så du kan være den beste versjonen av deg selv

Greier du å se hva som holder deg tilbake

Hadde det vært en ide og tenke litt over det

Du er den eneste som kan gjøre noe med det

Slipp deg selv fri

Åpne døren til buret ditt og fly

Vær fri som fuglen

Syng din egen sang

Din tone er kun din alene

I dag

Natasha Lester, Den hemmelige gaven

Natasha Lester, Den hemmelige gaven

Leseeksemplar fra Strawberry publishing

 

Jeg har lest to bøker av Lester og gledet meg til en ny. Favoritten så langt er

Natasha Lester, Den franske fotografen

Den likte jeg svært godt.

Natasha Lester, Syersken fra Paris

Syersken fra Paris var også fin.

Jeg gikk derfor ut fra at dette blir en bra leseopplevelse, 538 sider, og det ble det.

Dette er en av de bedre underholdningsbøkene og hadde jeg nå enda hatt den berømmelige solsengen jeg savner så innmari, så hadde den nok vært enda bedre.

Jeg er romantikkallergisk og ville byttet ut 50 sider med kyss, hjerte og smerte med motstandsarbeid. Men en venn av meg var slett ikke enig i det. For henne var det ikke for mye romantikk.

Og kanskje er det bra at bøkene ikke blir for hjerteskjærende vond, slik at flere orker å lese dem og lære mer om forholdene til kvinner under krigen.

Jeg digget virkelig å høre om de kvinnelige pilotene og forskjellsbehandlingen de fikk. De var tøffe damer ja. Ikke visste jeg det var så mange kvinner som var piloter på den tiden.

Og jeg noterte meg et sitat som dessverre også ofte gjelder i dag:

Hvis du blir bedt om å gjøre noe av en overordnet, så tror du at det må være riktig. Selv om du vet  at det ikke er det. Men du overbeviser deg selv om at det er du som tar feil.

 

Jeg anbefaler gjerne Natasha Lesters bøker. De er alle inspirert av virkelige mennesker og hendelser. Jeg er spent på hva hun vil skrive om neste gang.

 

To av kjolene som er omtalt i boken. Venus og Aladin

 

 

Bildet er hentet fra artikkelen :

Les gjerne denne interessante artikkelen fra Aftenposten om kvinnelige piloter under andre verdenskrig

https://www.aftenposten.no/norge/i/yvyRx/luftens-heltinner

En annen interessant artikkel og i og med at det nå er i vinden å skrive om kvinnelige helter, får vi håpe på at flere forfattere hiver seg på trenden.

https://www.abcnyheter.no/helse-og-livsstil/livet/2018/09/08/195427052/andre-verdenskrigs-toffeste-kvinner

 

 

På YouTube ligger mange autentiske filmklipp, blant annet om de russiske “Nattheksene”, Night witches, som fløy om natten for å ødelegge for tyskerne

 

Intervju med Natasha Lester

https://www.facebook.com/watch/?v=715590595818493

 

Omslagsbildet yter ikke romanen noe for for rettferdig fremstilling. Hadde vært bedre med et bilde av en kvinnelig pilot og et fly.

 

 

Fra omslaget:

England 1939: Den talentfulle flyveren Skye Penrose er fast bestemt på å gjøre en innsats i krigen, til tross for at kvinner ikke har adgang til det britiske flyvåpenet. Det leder til en gjenforening med barndomsvennen Nicholas Crawford, som i mellomtiden har giftet seg med den gåtefulle franske kvinnen Margaux Jourdan.

Paris 1947: Designer Christian Dior viser sin ekstravagante første kolleksjon til en verden som er trøtt av krig og sorg. Han navngir også sin første parfyme, Miss Dior, etter søsteren Catherine, som en hyllest til hennes innsats i den franske motstandsbevegelsen.

England 2012: Den australske motekonservatoren Kat Jourdan oppdager en hemmelig garderobe full av uvurderlige Dior kjoler i bestemorens forlatte hytte i England. Etter hvert som Kat dykker ned i mysteriet, begynner hun å tvile på alt hun trodde hun visste om den kjære bestemoren.

Den hemmelige gaven er en uforglemmelig historie om hvor langt mennesker er villige til å gå for å beskytte hverandre og om en kjærlighet som trosser alt og varer livet ut.

 

Her er det en feil i teksten. Nicholas og Margaux var ikke gift, men “forlovet”

 

Nå skal jeg lese:

Daniela Krien, Kjærlighet i nødsfall 

Leseeksemplar fra Forlaget Press

 

Forlaget press har gitt meg mange fine leseopplevelser fra forfattere som har vært ukjent for meg.

Her er noen av de:

Sven G. Simonsen, Risiko

Jón Kalman Stefánsson, Stjernenes knitring

Leif Enger, Når sola vender tilbake, vil vi vite

Benedict Wells, Ut av ensomheten

 

Jeg har derfor store forventninger til denne også.

 

 

Fem ulike kvinner prøver på det umulige – å elske, være sterk og samtidig være tro mot seg selv. Paula, Judith, Brida, Malika og Jorinde var tenåringer da Berlinmuren falt, da frihet erstattet grenser og restriksjoner. Men frihet bringer med seg et nytt press: presset av å kunne velge.

En roman om morsrollen og barnløshet, uønskede svangerskap og sorg, skilsmisse og utroskap. Fem liv, fem kvinner – knyttet sammen av tilfeldigheter eller slektskap, ulike, men like i sin leting etter lykken. Men hva er igjen av disse fem kvinnene etter at de har oppfylt sine roller som koner, mødre, venner, elskere, søstre og døtre? Forventer de for mye av livet?

Slagkraftig og aktuell, gripende og engasjerende. Kjærlighet i nødsfall går rett i strupen på hvordan det er å være kvinne i det 21. århundre.

 

Mars 2021:

 

https://lillasjel.blogg.no/marslesestabel-nyheter-2021.html

Alex Schulman, Overleverne

Cilla & Rolf Börjlind, Frossent gull 

 

Januar:

Bøker lest januar 2020, 22 bøker

Februar:

Bøker lest februar 2021, 17 bøker

 

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share