Jeg holder på å innrette meg på mitt nye “kontor”.

Jeg må bare innrømme at terskelen for å komme seg opp hit er litt høy.

Igjen må det lirkes og lures for å få meg opp av godstolen.

Jeg har mange unnskyldninger for å bli sittende.

Til slutt ender det med at jeg sier til meg selv at jeg bare må gjøre det nå.

Og dermed havnet jeg her og det føles veldig fint.

Hvis jeg nå bare kan gjøre en rutine av det.

Det er mye hyggeligere å ha utsikt selv om utstikt til bøker er fint det også, så er forandring bra.

Det føles også som jeg er mer på “jobb”.

Selv om jeg selvfølgelig ikke er det, mer enn Lillasjel ihvertfall, så er følelsen oppløftende.

Nå mangler jeg bare en plate under stolen og en fotstøtte for jeg dingler med beina.

Senker stolen litt men da blir det for lavt, så her må justeringer til.

Men over til dagens tema.

Noe galt som kan bli rett.

Jeg var litt bekymret for at en 50 cm  bred skrivepult skulle bli for liten.

At skjermen skulle komme midt i trynet liksom.

Når vi så fikk den så vi at den var ikke 50, men 80.

Hmm sa vi begge, var det den vi bestilte, nei tror ikke det.

Men vi fant ut vi skulle prøve.

Og det ble jo perfekt.

Helt fantastisk perfekt.

Nå har jeg jo plass.

Så dagens moral er at selv om vi tror noe er galt for oss, kan det av og til være riktig.

I dag