Jeg skjønner faktisk at folk ikke tror på dette.

Ja jeg sitter her nydusjet, klar for en ny dag og grubler litt.

Det er litt kaldt enda, men nå kommer solen og da skal jeg ut.

I dag skal jeg lese ut Amor Towles, Lincoln Highway, et eventyr av en bok der ingenting er forutsigbart.

Deretter ligger Skydekke, Andrea Abreu for tur, en tynn liten sak.

Det er også mulig jeg skal treffe noen jeg ikke har sett på noen uker.

 

 

Men det er gårsdagen jeg tenker på.

Denne jobbingen med healing og skriving av Lillasjelord, forbløffer meg.

Her sitter jeg uten å ha helse til å være i vanlig jobb, men likevel kan jeg brukes til noe.

Og hadde jeg vært i full jobb, ville jeg ikke hatt disse vidunderlige opplevelsene som er så vanskelige å forstå.

Jeg sender fjernhealing og skriver Lillasjelord.

Det er ikke alltid det kommer ord når jeg sender healing

Og på en eller annen finurlig måte, “vet” ordene som kommer hvor noen står fast, hva de trenger å jobbe med.

Hallo

Jeg kjenner de ikke.

Jeg vet ikke hvor de bor en gang.

Jeg får et navn og liker å ha et bilde når jeg skriver.

Noen ganger sender jeg med en sang, intuitivt plukket fra YouTube og i mange tilfeller, er det noe der de har behov for.

Bare flaks sier noen.

Ja, det er jo veldig rart at man har flaks om og om igjen.

Ordene beskriver aldri slik at jeg vet hva situasjonen dreier seg om, men personen som får de, vet det.

Ofte går det på personlig utvikling, hva man har behov for å endre litt på for å få det bedre.

Og jeg presiserer bestandig at jeg kan ta feil, men at de da kanskje får input til nye ideer.

I går var en slik dag at tilbakemeldingene forbløffet meg.

Jeg har jo taushetsplikt så jeg kan ikke fortelle akkurat hva det var.

 

Tusen,tusen takk. Dette hjalp mer enn du skulle tro. Dette var særlig sterkt, og 100 prosent riktig

 

Tusen takk❤️ Ordene traff virkelig, sitter her med tårer i øynene.

 

Jeg forstår godt at dette kan være vanskelig både å forstå og tro på.

Jeg har flere bestillinger som tas etter tur.

Jeg må være i “skrivemodus”, ha ro inni meg.

Derfor kan jeg ikke skrive når som helst, men slik som i går, kjente jeg at det var tid for å jobbe.

Jeg kjenner energiene blir sterkere rundt meg, ved at jeg får en avslappet tyngde.

Da vet jeg inni meg at ordene er på vei.

Men det like spennende hver gang å se om noen får hjelp.

Healing er ikke noen tryllestav.

Det forundrer meg ofte når folk har gått inn og ut hos legene i årevis og ikke fått hjelp, så tror de at en healing skal fikse alt på sekunder.

Har prøvd en gang, hjalp ikke, bare tull. 

Det er er likedan som at du fjerner ikke leddgikt heller ved å ta en smertestillende, men det demper betennelser og smerter.

Slik kan det også være med healing.

Noe kan man få hjelp til over tid, noe kan ikke bli bedre.

Det er derfor man aldri kan love noe.

Men det er gruelig spennende ihvertfall.

 

Så da sitter jeg her i stolen min, gjør klar for å skape en ny, fin dag.

En dag nærmere ny ferietur.

Takknemlig og glad.

Det nærmer seg også noe jeg gleder meg aller mest til, nemlig barnebarnbesøk.

Når skolen er slutt nå, så kommer de.

Hurra, hurra, hurra

I dag