Været er litt grått og trist i Paradisbukta for tiden.
I går var det ut på shopping igjen.
Jeg handler stort sett en gang i uka.
Da fylles skapene opp.
Skrivehumøret er nesten som været, ganske så grått.
Hva i all verden, skal man knote ned hver dag.
Det rareste er at jeg ligger på Bloggtoppen, hos blogg.no.
Det ble 18. plass i dag.( 13. i går,Som regel får jeg ikke være med på øverste bildet, men på neste, mellom 20 og 30)
Når alle rosabloggerne forsvant, er det ikke mange lesere igjen.
Da havner gamle kjerringer som meg der.
Det eneste jeg bar ut fra butikken, var kvitteringen.
Jeg har jo tjener.
Vi holder på å trene for tiden til vi blir pensjonister, begge to.
Gubben vil ikke gå av mot vinteren, sier han.
Det kan bli litt tungt.
Ja, sier jeg, må jo være verre å gå hjemme med kjerringa enn å jobbe ute i alskens vær hele vinteren.
Det har jeg forståelse for.
Treningen består i å gå på kafé.
Det bruker nemlig pensjonister å gjøre.
Når vi ikke drar på gondoltur, er vi innom Hvelvet bistro.
Blir det finvær kan vi sitte ute enten der eller på Lille hvelvet, på andre siden av gata.
De har god mat, både til lunsj og middag.
Neida, ikke reklame.
Så lenge vi betaler selv, kalles det ikke reklame.
Sjefen der, som litt flau stilte opp på bildet, er mammaen til han som akkurat nå ligger på loftet og snorker.
Han jeg ikke får kalle Bestemorsnuppen lenger for han er 10 cm høyere enn meg og blitt grov i målet.
Bestemor synes egentlig tenårene er en fæl tid.
Jeg husker enda alle bekymringer, fra da mine to var i den alderen.
De tror jo de er så verdensvante og ser ikke farer med noe og vi hjemme sitter og biter negler og har gjennomgang over alt galt som kan skje.
Mens man prøver iherdig å si til seg selv at man skal ha fokus på at det går bra.
Fra de er 13 til de er 20, nei, 25, nei 30, nei egentlig hele livet.
Vel hjemme igjen, dro jeg frem juicepressa.
Nå har jeg lagd smoothie noen ganger, på tide med litt juice igjen.
Jeg kjøpte økologiske sitroner denne gang og hadde i raspet sitronskall, for det sa Nordstrand var lurt.
Jeg hadde i litt olivenolje med sitron også, for hun sa at har man olje i, vil blodsukkerstigningen gå senere.
Nå har jeg mye grønnsaker og ikke så mye frukt, nettopp for å begrense sukkeret.
Jeg skal ikke ha så mye frukt siden jeg har insulinresistens.
Det vil si at jeg produserer mer insulin enn jeg har behov for.
Det er derfor jeg er tykk fra magen og opp, med tynne bein.
Jeg bruker å kjøpe stangselleri til juice, for den gjør kroppen godt.
I dag hadde jeg 1 rødbete, 1 agurk, 2 gulrøtter, tomater, sitron, 2 mandariner og 3 epler
Det blir så godt, særlig når den er nylagd.
Men kun ett glass om dagen.
Du synes kanskje litt synd på den stakkars gubben innimellom.
Det gjorde min mor også.
Stakkars han, sa hun, du herser litt med han. (Lokalt uttrykk for å mase)
Høø, sa min svigermor, han gjør ikke noe han ikke vil. (Helt sant)
Jeg er litt snill med han innimellom.
I går kom han brummende, …. Skulle vel hatt litt lunsj før tacoen. (Vi fikk tavobesøk, det har vi innimellom på fredager)
Vel, som den oppofrende frue jeg er, la jeg alt annet (les iPaden) til side og sa: 10 minutt.
4 min tilberedning, 6 min steking i airfryer, stod ostesmørbrød klar foran han.
Ha, sjå der, snill kjerring ja
Ser litt grå og trist ut på bildet, men under osten, var det både blåmuggostdip(siste rest), skinke, tomater og rød løk.
Endelig fred å få.
Jeg leste ut Elefantpasseren og la frem Åh, Wilian (leseeksemplarer)
Når jeg leser ut en bok, greier jeg sjelden å begynne på en ny med en gang.
Av og til blir jeg lei av å lese og tenker å, nei, orker ikke.
Akkurat som med bloggingen.
Men jeg vet at fortsetter jeg med å, nei, blir det lett Å, NEI og hva skjer da.
Jo da føles det fjernere og krever mer tiltak til å komme i gang igjen.
Derfor er jeg litt streng. (Hvem skulle trodd det? Trodde du jeg var lat kanskje?)
Slik ble dagen i går bra også.
Så er vi ved dagen
I dag.
Foreløpig er den et blankt ark.
ps. Husk innom Hvelvet, midt i gågata på Åndalsnes, hvis du skal til byen.
