Lillasjel

Stein Arne Nistad, Seks dager i april

Erica James, Hagene i Italia

Lara Prescott, Alt vi holdt hemmelig

T.H. Håvardsen, Galgedans

Et voldsomt, sint, hjerteskjærende og morsomt portrett av et USA få av oss kjenner. Pow wow er en stor sammenkomst for den amerikanske urbefolkningen. Denne romanens pow wow knytter på intelligent vis sammen ulike menneskeskjebner i et kor av fortellinger.
En nykter Jacquie Red Feather prøver å finne tilbake til familien sin. Edwin leter etter sin ekte far. Opal Viola Victoria Bear Shield er der for å se den unge Orvil danse. Han har lært seg tradisjonell indianerdans på YouTube og skal opptre offentlig for første gang.
De kommer til å oppleve fellesskap og hellige tradisjoner. Men også tap, oppofring og heltemot.
Romanen er kritikerrost og Orange er hyllet som en ny stemme i den amerikanske samtidslitteraturen. Pow Wow omtales allerede som en moderne klassiker.

Moro synes jeg også det er da de henviser til typiske amerikanske spisesteder som jeg var innom i july 2019, når vi var i Miami.

Vi spiste frokost på Dennys når vi kjørte til Key west

https://lillasjel.blogg.no/tur-til-key-west-fra-miami-juli-2019.html

T.H. Håvardsen, Galgedans

20.04.2020 kl. 18:4920.04.2020

T.H. Håvardsen, Galgedans

Leseeksemplar fra Panta forlag

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Sitat:

Kanskje er det slik med alle barn. Foreldrene elsker den de er, uansett hva de måtte vise seg å være, tross alle ønsker eller drømmer.

…..

Vi kan synes hva vi vil om våre barn, men datteren min er datteren min. Min eneste, reneste datter. Er det ikke det alle foreldres ønsker? At barna blir de som de er født til å være.

……….

Det de blir født til å være. At de finner seg selv?

…….

Det er slik hun er. Min datter. Min eneste og reneste.

Dette er sitat fra boken, ikke sammenhengende, bare litt tørking av blod og gørr mellom disse linjene, for tro bare ikke at Galgedans er noe feelgood.

Jeg begynte på den i går og jeg skjønte at dette var ikke noe sengelektyre for da ville jeg våkne med mareritt.

Og for de sarte, som liker stille krim uten makabre detaljer, da sier jeg bare ligg unna.

Dette er for de som takler gruelig spenning og mye brutalitet og ondskap.

Det er nesten så jeg undrer meg etterhvert, at hva hvis vi blir utsatt for dette over tid, vil det bli vanlig for oss, helt hverdagslig?

Ja for i begynnelsen er jeg rystet langt inni sjela, men så skjer det noe, jeg slutter å reagere.

Det var ei som spurte meg en dag om hvordan jeg som er så følsom, kan lese slike bøker og jeg sa at jeg tar ikke inn følelsene og i Galgedans kan man ikke det.

Den er i tillegg til lå være bloddryppende fæl å lese, også mesterlig skrevet, rett og slett.

Dette er for å si det mildt mørkt, helt mørkt, så for alle som liker det, anbefaler jeg Galgedans.

Den er første boken i en planlagt triologi, men jeg er usikker på om jeg vil lese de neste, så grotesk var den. Glad jeg satt ute i solen og leste. Men nå vet jeg at jeg kommer til å bli så nysgjerrig at jeg nok gir meg i kast med den neste også.

Sitat;

Suturene er nok fra utstyret vårt, og ett og annet lik manglet vel hud over en skulder. Over et kinn eller to, armer og lår. Pytt, pytt. Det er tanken som teller.

…

Hun må ha brukt mange timer på dette. Han studerte dagboka igjen og gav henne en klem til.

God lesing, glem ikke å ha på mye lys i rommet.

Se på det bildet på omslaget.

Aprillesestabelen

Denne gangen ble det nesten slagsmål her, men selv om det er litt murring fortsatt, er april planlagt

Stein Arne Nistad, Seks dager i april

Lara Prescott, Alt vi holdt hemmelig

Men i kveld skal jeg niskose meg med en skikkelig Feelgood, nemlig Lucy Dillon, Alt jeg ønsker meg.

tidligere lest:

Ensomme hjerter og hjemløse hunder, Lucy Dillon

Lucy Dillon, Der lyset slipper inn

Jenny Ness er ingen vanlig jente. Jenny Ness har en kraft i seg. En mørk kraft. Den stillferdige Theodor Ness lever i et tilsynelatende kjærlighetsløst ekteskap med sin kone Margareth, så da de får lille Jenny, er det datteren som får all Theodors kjærlighet. Jenny er ikke som andre barn. Hun er mye alene og passer ikke inn noe sted. Et vesen begynner å hviske til henne på soverommet, og inni henne vokser kulden og mørket. En sommerdag da Jenny er 12 år, tar hendelsene brått en skjebnesvanger og makaber vending … Kreftene som slippes løs denne sommerdagen forandrer livet til den lille familien og alle som bor i Viktoriahavn for alltid. Galgedans er en skummel og nervepirrende krim, der mørke og hemmeligheter forenes på genialt vis. Hver eneste side er så intens at du glemmer å puste

Denne gangen ble det nesten slagsmål her, men selv om det er litt murring fortsatt, er april planlagt

Lara Prescott, Alt vi holdt hemmelig

2 kommentarer

18.04.2020 kl. 18:04

Lara Prescott, Alt vi holdt hemmelig

Leseeksemplar fra Lesetid, Gyldendal

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Alt vi holdt hemmelig var en kjekk leseopplevelse, veldig annerledes, da man ikke kunne forutse handlingen på noe vis.

I starten var det veldig forvirrende for det var stadig nye fortellerstemmer. For hvert kapittel måtte man derfor først finne ut hvem som talte.

Handlingen er lagt til både Usa og Sovjetunionen ca 1950.

Forfatteren skriver bak i boken:

Det er mange bøker som har gjort denne mulig. Først og fremst Boris Pasternaks Doktor Zhivago, en roman som er like relevant og viktig i dag som da den først ble utgitt av Giangiacomo Feltrinelli. Jeg står i evig takknemligetsgjeld til den modige gaven han ga verden.

Under forarbeidene til boken var Peter Finn og Petra Couvèes The Zhivago Affair en uunnværlig ressurs. Takket være Finn og Couvèes henstillinger friga CIA i 2014 nittini notater og rapporter som angår det hemmelige Zhivago-oppdraget. Og det var da jeg så de nå frigjorte dokumentene – med sine svartsladdede og redigerte navn og detaljer, at jeg først ble inspirert til å fylle ut tomrommene med oppdiktet historie.

I hele romanen er det mange direkte beskrivelser og sitater, deriblant utdrag av samtaler, slik de er dokumentert i førstehåndsberetninger.

Hvordan de smuglet Dr. Zjivago ut av Sovjetunionen er mye av handlingen i boken. Elskerinnen til Pasternak forteller deler av historien. Hun var hans nære medarbeider og satt også tre år i fengsel på grunn av hans skriverier.

I tillegg følger vi livet til noen av de andre som driver med spionvirksomhet i byrået.

En fengslende og annerledes historie som inspirerte lesegleden min. Anbefales til deg som vil ha en litt annerledes historie. Nå må jeg også definitivt lese Dr Zhivago og se filmen.

Aprillesestabelen

Stein Arne Nistad, Seks dager i april

Nå skal jeg begynne på

T.H. Håvardsen, Galgedans

I Sovjetunionen har Boris Pasternak arbeidet med sitt storverk i over tyve år, men motarbeides av mektige krefter. Hans nære medarbeider og elskerinne, poeten Olga Ivinskaya, blir sendt til Gulag. Manuskriptet smugles ut av landet og blir utgitt på forskjellige språk, men da Pasternak i 1958 får tildelt Nobelprisen i litteratur for verket, får han ikke lov av sovjetmyndighetene til å ta imot den.

Vi er på høyden av den kalde krigen, og i USA blir to kvinnelige CIA-agenter gitt sitt livs oppdrag: å smugle romanen Dr. Zhivago inn i Sovjetunionen – på russisk. Den glamorøse og sofistikerte Sally Forrester er en erfaren spion som bruker sin sjarm til å lokke hemmeligheter fra mektige menn. Irina er nybegynner, men under Sallys veiledning lærer hun raskt spionhåndverket.

Alt vi holdt hemmelig er fortalt med emosjonell intensitet og fengslende historisk detalj. Og i sentrum for denne uforglemmelige debuten står den usvikelige troen på at et kunstverk kan forandre verden.

2 kommentarer

Stein Arne Nistad, Seks dager i april

15.04.2020 kl. 18:2215.04.2020

Stein Arne Nistad, Seks dager i april

Leseeksemplar fra Señorc forlag

Seks dager i april, er den første boken av tre som Nistad har skrevet

Jeg kom tilfeldigvis over de tre historiske bøkene Nistad har skrevet og ble interessert, for jeg skal i gang med å lese meg litt opp på historie om krigen i Norge, spesielt fra evakueringen av Finnmark, da min mor ble evakuert. Bøkene er basert på virkelige historier.

Dette var spennende lesestoff, jeg ble så fengslet at jeg like godt leste ut hele boken i en jafs.279 sider, men en del av det er faktaopplysninger for historien er basert på virkelige hendelser fortalt Nistad av hans familie og andre tidsvitner.

For meg var det så spennende at jeg glemte at krigen er over forlengst, det var nesten så jeg ikke visste hvordan det ville ende. Nistad skriver veldig fengslende. Jeg likte også de små partiene imellom krigshendelsene om elva og naturen som går sin gang uansett hva som skjer med menneskene.

Sitat

Den tyske soldaten Hans, fortviles over at han og kjæresten ble lurt av Hitlers forlokkende ord:

Og alt stammet fra ordene. Ordene som ble brukt så mange ganger og med så stor kraft og overbevisning at de opphørte å være bare ord, men ble til egne fortelllinger og sannheter. Det var slik han og Liesel hadde blitt forført. Forført av ord som ble gjentatt og gjentatt av en glimrende taler og forførisk leder. Han omskapte enkeltmennesker til en lidenskapelig tilhengerskare, som sammen begynte å tro på ordene han brukte og de fortellingene ordene bar med seg.

Slik ble fortellingene til sannheter så kraftfulle at massene selv ble til fortellingene og til ordene. Mot en slik kraft kunne til slutt ingen ta til motmæle, fordi makten bak massene var blitt altoverskyggende. Den kunne kue enhver opposisjon eller kritikk. Til slutt svant sannheten hen, og de som kjente den, ble tvunget til taushet under overflaten, slik at det til slutt bare var maktens ord og deres fortellinger som sto tilbake. Fra da av kunne HItlers ord og mørke spre seg utover, for det ikke lenger fantes noen annen moral eller andre fortellinger enn hans.

Så kunne ordene og fortellingene bli til handlinger i sannhetens navn, fordi det ikke lenger fantes noen annen sannhet.

Fantastisk bekrevet. Forfatteren selv sier at hans tredje boken, Askefall, er den beste, så da gleder jeg meg, for jeg syntes denne var fantastisk. Askefall har handling lagt til Alta og det er i det området min mor kom fra og når man kjører fra Alta til Øksfjord, min mors hjemsted, så passerer man der Tirpitz blir senket. Det får vi høre om i Askefall. Bok to heter Den tapte våren og der får vi følge historien til familiene vi møtte i den første boken.

Det er nesten så jeg ikke greier å vente, vil bare ha mer, men følger planen om en i måneden.

Aprillesestabelen

Denne gangen ble det nesten slagsmål her, men selv om det er litt murring fortsatt, er april planlagt

https://senorc.no/?page_id=1180

I dag begynner jeg å lese Lara Prescott, Alt vi holdt hemmelig. Det er Prescotts debutbok, gikk rett inn på amerikanske bestselgerlister når den kom i 2019 og er oversatt til 30 språk. Det blir spennende å se om jeg er enig i de gode kritikkene.

Seks dager i april er et historisk drama, men også fortellingen om menneskers kjærlighet, tro, overbevisning og valg. Skomakeren Andreas bor i Ofoten på småbruket Bakkan i Pundsvik sammen med kona Elisabeth, den trettenårige datteren Gunvor og hennes seks søsken. Den 9. april 1940 seiler ti tyske krigsskip inn fjorden. Maskinisten Karl er ombord i jageren Erich Köllner. Han forlot kjæresten Liesel i Frankfurt, i en felles tro på at Hitler og at krigen skal skape et nytt og bedre Europa. Den tyske flåten massakrerer de norske panserskipene Eidsvoll og Norge inne på Narvik havn, før tyske styrker besetter byen. I løpet av de neste seks dagene blir den fredfylte fjorden skueplass for de uten sidestykke mest omfattende og brutale krigshandlingene som noen gang er utkjempet i Norge. Karl, Andreas og Gunvor blir en del av en hendelser ingen av dem hadde kunnet forestille seg. Det handler om å overleve – men også om å gjøre valg og følge en overbevisning det er mulig å leve videre med. Seks dager i april er et diktverk men også en fortelling om virkelige hendelser og personer. Den er tro mot historiske fakta og øyenvitneskildringer. Bakteppet for Seks dager i april er angrepet på Norge og slaget om Narvik, men fortellingen handler like mye om alle krigers galskap. Den er derfor uhyggelig relevant også i dag.

Romanen er den første i en serie med tema fra krigen i Nord-Norge. Neste bind Den tapte våren utgis i september 2016.

Renita D`Silva, Jenta på maleriet

14.04.2020 kl. 18:4514.04.2020

Renita D`Silva, Jenta på maleriet

Leseeksemplar fra Anemone forlag

Etter en seriemorder er det vel fint igjen med noe lettere. Jeg har lest D`Silva før og likt bøkene hennes godt, så jeg gledet meg til denne.

En mors hemmelighet, Renita D`Silva

Renita D’Silva, En modig datter

D`Silva har gjort det igjen, fengslet meg fullstendig med sine fargerike beskrivelser. Hun er født og oppvokst i India, men bor i England så hun kan beskrive begge land like bra.

Hun er en kunstner i å beskrive omgivelsene så du nærmest er midt i de. 577 sider og jeg ville ikke unnvært noen. Det er som om du både kan lukte og smake det hun beskriver. Det eneste jeg savner er en solseng og en paraplydrink, mens jeg leser, for dette er en helt perfekt feriebok.

Jeg elsker underholdningsbøker av denne typen og det virker som om Anemone forlag er flink til å plukke de opp, for jeg har fått tre bøker fra de og alle har vært like bra. De lærer meg noe, de fengsler meg, de får meg til å felle en tåre og de er hjertevarme, alt på en gang, Og jeg har ikke betaling for hverken å lese eller skrive om de og de som følger meg vet at jeg er ærlig. Jeg skriver også om de jeg ikke liker like godt. Forrige måned var det bøker som ikke fikk egen omtale til og med.

Meg Waite Clayton, Det siste toget til London

Natasha Lester, Den franske fotografen

Renita D`Silva nærmer seg Isabel Allende. Dette er historiske bøker med dramatikk, en lite dose romantikk, men også brutal virkelighet fra India og England, ca 1920. Kan dere tenke dere at de unge pikene blir giftet bort til gamle menn, mot sin vilje, for å ære familien og når så den gamle dør, må de unge enkene brennes på bålet sammen med sin mann. Det er jo hjerterått fullstendig.

Nekter de, vanærer de familien så ingen vil vite av dem lenger. For ikke å snakke om hvis de gifter seg med en kasteløs. Da er du kastet ut av både familie og landsby.

En veldig bra bok som jeg anbefaler på det varmeste og har du ikke oppdaget Renita D`Silva, ja da har du mange sterke leseopplevelser i vente, for dette er ikke gjennomromantisert på noe måte, men likevel underholdning på sitt beste, for meg ihvertfall.

Sitat:

Det er et helt samfunn av mennesker som bor her ved siden av jernbanelinjen, oppdager Margaret forskrekket da toget har passert. På den andre siden av sporene gjør menn fra seg. Andre vasker søvnen ut av øynene med vann fra bøtter.

Familier sover inne i hule sementrør, oppå dem, og er tilsynelatende ikke oppmerksomme på, eller har vennet seg til, støyen, og til at boligene deres, hvis man kan kalle dem det, rister og skaker av vibrasjonen fra skinnene hver gang togene passerer.

Kvinner skravler med hverandre mens de kaster mugger med vann over sprellende, nakne barn. Damp, angende av krydder bølger opp fra leirpotter som putrer over utendørs ildsteder.

En selger har satt opp en baldakin, stoffet er forrevent og fillete, og brygger te og kaffe, koker ris og tilbereder sterkt oransje godbiter i en kjele med boblende olje. En hel flokk mennesker samler seg rundt ham, folk vandrer rundt og deler ris og snacks, drikkevarer og anekdoter.

Latter fra barna som leker nede på skinnene – og som hopper unna når skinnene begynner å vibrere og varsler om et kommende tog – farger luften, som er full av marineblå flekker av røyk og munterhet, krydderier og sladder.

Det er dypt rørende og tankevekkende – alle disse menneskene som lever sitt liv under slike kummerlige kår, og som likevel virker lykkelige, tilfreds med sin lodd.

Veldig bra oversatt også, synes jeg.

Sukk, da har jeg forlatt India og begir meg over til andre verdenskrig.

Stein Arne Nistad, Seks dager i april. Omslaget forteller: Seks dager i april er et diktverk basert på virkelige hendelser, tidsvitner og historiske fakta. Utgangspunktet er krigen i Norge, men boken handler også om alle krigers galskap. Den er svært relevant også i dag.

Aprillesestabelen

Denne gangen ble det nesten slagsmål her, men selv om det er litt murring fortsatt, er april planlagt

Et romantisk, spennende og frodig familiedrama fra fargerike India.

Emmas bestemor Margaret ligger for døden, og hun har et siste ønske: å finne Archana. Hun gir Emma et mystisk maleri av en jente med triste øyne og skjøtet til et hus i India. Nå ber Margaret Emma om å gi maleriet til Archana og – viktigst av alt – be om at Archana må tilgi henne.

Dermed legger Emma ut på en reise som fører henne til hjertet av India, til et forfallent hus overgrodd med eføy. Og når hun finner Archana, vil hemmeligheten Margaret har bevart i over sytti år til slutt bli avslørt – fortellingen om en dag som ble tilbrakt ved en bekk full av vannliljer, der et svik skulle skille tre mennesker for alltid.

Renita D’Silva har skrevet sju romaner som alle har handling fra India og England. Forfatteren er født og oppvokst i India, men bor nå i London sammen med sin familie. To av hennes tidligere romaner, En mors hemmelighet og En modig datter, er utgitt på norsk av et annet forlag.

Oyinkan Braithwaite, Min søster er seriemorder

11.04.2020 kl. 19:3611.04.2020

Oyinkan Braithwaite, Min søster er seriemorder

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

Denne var jeg spent på, om det stemmer at den er så bra som alle omtalene sier. Er ikke bestandig det stemmer, så da var det bare å lese og se hva jeg synes. Bak i boken er det flere sider med gode omtaler.

Etter å ha lest den, tenker jeg at du verden det var merkelig at denne har fått så mange gode omtaler, selv om den var ekstraordinær. Det er liksom ikke type bok til å få alle gode priser. Det er ofte de bøkene med litt annet innhold liksom. Ofte de man ikke skjønner seg på.

Jeg koste meg gjennom sidene, den var lettlest, 230 sider og mye luft.

Den er originalt skrevet, plottet har jeg aldri vært borti.Jeg humret og lo. Og det vil jeg si, at det er mørk humor vi snakker om her.

Nå har jeg lest noen psykologiske thrillere som skulle være kjempespennende men de var ikke så spennende for meg, denne derimot, den syntes jeg var spennende.

Det dukket nemlig opp mange grublingsspørsmål underveis. Hvem er drept, hvem blir drept, hvem får skylden, vil mannen i koma våkne opp, hvilken rolle spiller moren, hva skjedde med faren, hva skjer med den pene legen og hvem vil sitte i saksa til slutt. Slik grublet jeg meg gjennom boka mens jeg smålo over måten den er skrevet på.

Sitat fra da de frakter ut et lik:

“Vær så snill og hold på heisen!” ropte en stemme. I øyekroken så jeg at Ayoola var i ferd med å trykke på knappen, den som hindrer dørene i å lukkes. Jeg slo vekk hånden hennes og trykket på knappen til første etasje, flere ganger, i rask rekkefølge. I det dørene lukket seg, fikk jeg et glimt av en ung mors skuffede ansikt. Jeg følte meg litt kjip – hun hadde et spedbarn i den ene armen og to bager i den andre – men ikke kjip nok til å risikere fengsel. Dessuten, hva slags muffens var det hun drev med, som fløy omkring på denne tiden av døgnet med et spedbarn på armen?

Haha, tok du den eller?

Sitat:

“Din far var en fantastisk mann. Han tok alltid kontakt for å høre om jeg hadde det bra og han hjalp meg å finansiere utdannelsen min…” Jeg er fristet til å informere henne om at han hadde flere elskerinner ved diverse universiteter i Lagos. Vi mistet tellingen for lenge siden. Han fortalte meg en gang at du må fore kua før du slakter den; det var en livsstil.

Jeg svarer enkelt: ” Ja, han støttet mange økonomisk. Har du nok penger, er studiner det samme for menn som planktom er for hvaler

For meg var det en gjennomgående herlig ironisk humor med en underliggende spenning. Og nettopp det at du ikke kunne forutse hva som skulle skje, fordi det var så sykt, ble det morsomt. Ikke enkelt å være storesøster til en seriemorder og ha lært at du har ansvar for å passe på lillesøsteren din.

Anbefales alle som klarer å more seg selv om det som foregår ikke er helt stuerent, for å si det mildt.

Og jeg er slett ikke enkel når det gjelder humoriske bøker, men denne var midt i blinken.

Aprillesestabelen

Denne gangen ble det nesten slagsmål her, men selv om det er litt murring fortsatt, er april planlagt

Nå leser jeg Renita D`Silva, Jenta på maleriet

Min søster er seriemorder av Oyinkan Braithwaite er garantert ulik alle andre seriemorder-thrillere du har lest, selv om historien inneholder drap store mengder blod, uhygge og til og med en politietterforskning.

Romanen handler om de to søstrene Korede og Ayoola, som har vokst opp med en sadistisk far og en dominerende mor i et pent strøk i Lagos. Faren døde i en ulykke for noen år siden, og de to søstrene stoler bare på hverandre.

Historien starter med at Korede blir avbrutt i middagen av et nødanrop fra søsteren Ayoola, da vet hun hva hun må gjøre: Finne frem blekemiddel, gummihansker og nerver av stål. Dette er den tredje kjæresten Ayoola har drept. Korede burde ha gått til politiet, men hun er glad i søsteren sin, og som man sier: Familien kommer først. For blod er tykkere – men vanskeligere å fjerne fra teppet – enn vann.

Priser og nominasjoner:

Nominert til Booker-prisen i 2019
Nominert til International Dublin Literary Award i 2020
Vinner av LA Times Book Prize for Mystery and Thriller i 2019
Vinner av Amazon Publishing Reader’s Awards for beste debutroman i 2019
Vinner av Anthony Award for beste roman i 2019
Utvalgt til Guardian, Daily Mail og Cosmopolitans “Beste sommerbok” i 2019

Erica James, Hagene i Italia

Erica James, Alt i et øyeblikk

10.04.2020 kl. 18:23

Erica James, Hagene i Italia

Leseeksemplar fra Bastion

Så er jeg klar for en feelgood. Jeg har lest alle bøkene av Erica James og likt de godt. Det jeg liker ved henne er at alt er ikke rosenrød glamor, det er utfordringer i livet rett og slett, som vi må deale med.

Dette er type lett underholdning, en sjanger som selger godt.

Jeg er sikker på at mange vil elske denne boken.

I likhet med når jeg leste den siste Sarah Jio, som også har fantastiske omtaler, så ble jeg skuffet.

Jeg liker så godt å lese historie tilbake i tid, men her var det ikke det. Jeg syntes den begynte så flott og jeg storkoste meg, for jeg likte den lette humoren med småerting mellom personene. Men etter et par hundre sider, ble det bare hjerte og smerte i ene forholdet etter det andre. Det andre elsker å lese, blir kjedelig for meg.

Jeg er så glad i Erica James’ bøker men denne gangen ble jeg skuffet.

Jeg er derimot hundre prosent sikker på at dette er en roman, veldig mange vil kose seg med.

Her er linker til de fire første bøkene av Erica James.

Erica James, Lyden av en lerke

Erica James, Det lille pianohuset

Erica James, Blomsterårene

Aprillesestabelen

Denne gangen ble det nesten slagsmål her, men selv om det er litt murring fortsatt, er april planlagt

Nå skal jeg lese Oinkan Braithwaite, Min søster er seriemorder

Bestselgende Erica James har skrevet en av sine aller beste romaner om kjærlighet og vennskap, og de opplevelsene man får ved å gripe de sjansene livet byr på. James har solgt over 100.000 bøker i Norge og toppet bestselgerlistene flere ganger.

Den lekre brosjyren frister med et besøk til Comosjøens mest fortryllende hager …

For Helen blir den lokale hageklubben og den kommende ferieturen redningen fra en kjedelig hverdag. Mens for Lucy byr Italia-turen på mer enn bare en ferie i vakre omgivelser. Comosjøen er der faren hennes bor, og den siste gangen hun så ham var hun bare en tenåring. Kan turen føre til en forsoning mellom dem?

Den etterlengtede og uskyldige reisen til Italia vil by på overraskelser og opplevelser som blir skjellsettende for alle klubbens medlemmer.

Elizabeth Strout, Olive Kitteridge

09.04.2020 kl. 18:4309.04.2020

Elizabeth Strout, Olive Kitteridge

Bok kjøpt selv

Det har kommet en ny bok om Olive, Olive igjen og når jeg hørte at det er en fin serie på tv, fikk jeg lyst til å lese bøkene først. Jeg bestilte derfor pocketboken hos Norli Åndalsnes.

Ja, det var en fin bok, men jeg ble ikke helt solgt. Kanskje leste jeg for raskt, for dette er en bok man bør lese sakte. Den er delt inn i kapitler med ulike personer og tidsperpektiv. Det handlet ikke kun om Olive Kitteridge. Ofte kunne hun ha en liten birolle bare i kapittelet. Det er rett og slett menneskeskjebner i en liten småby og veldig mye er varmt og gjenkjennelig. Særlig synes jeg Strout beskriver godt endringene hvordan en ser på livet etter som man blir eldre.

Så ja, veldig mye fint og varmt skrevet, så vet ikke hvorfor jeg ikke helt falt pladask. Kanskje ønsket jeg meg mer om hver person, et lite kapittel ble ikke bestandig nok for meg. Litt mer sammenheng på et vis. Men anbefaler Olive og jeg gleder meg til Olive igjen.

Sitat:

Alt unge mennesker ikke vet, tenkte hun da hun da hun lå ved siden av denne mannen, som hadde en hånd på skulderen og armen hennes, å, alt unge mennesker ikke vet. De vet ikke at klumpete, gamle og rynkete kropper er like sultne som deres unge, faste kropper, at kjærlighet ikke skal forkastes skjødesløst, som om den var en kake på et fat med andre kaker som vil bli sendt rundt igjen. Nei, hvis kjærlighet er tilgjengelig, så velger man den, eller så velger man den ikke. Og om hennes fat hadde vært fylt med Henrys godhet og hun hadde følt den som en byrde og knipset den bort smule for smule, så var det fordi hun ikke hadde visst det hun burde vite – at dag etter dag ble ubevisst skuslet bort.

Og om så var, at denne mannen ved siden av henne ikke var en mann hun ville ha valgt før, hva spilte det for rolle? Han ville sannsynligvis ikke ha valgt henne heller. Men nå var der her, og Olive så for seg to biter med sveitserost presset sammen; for noen hull de bar med seg til denne foreningen – som livet huler en ut.

Øynene hennes var lukket, og gjennom hele hennes trette jeg skyllet det bølger av takknemlighet – og sorg. Hun så for det det solfylte rommet, den skimrende veggen, porsen der ute. Som verden forbløffet henne. Hun ville ikke forlate den ennå.

Aprillesestabelen

Denne gangen ble det nesten slagsmål her, men selv om det er litt murring fortsatt, er april planlagt

Nå leser jeg Erica James, Hagene i Italia

obs. Omslaget er blitt annerledes

I 2014 var HBOs miniserie Olive Kitteridge med Frances McDormand en av årets store TV-sensasjoner. Men uansett hvor god TV-serien var, kan den likevel vanskelig måle seg med Elizabeth Strouts fenomen av en bok, en av de høyest elskede amerikanske romanene fra de siste årene – og vinner av Pulitzer-prisen som årets skjønnlitterære bok i 2009.

De tretten kapitlene i boka gir oss hvert sitt utsnitt av livet i Crosby – og hvert sitt blikk på den uutgrunnelige Mrs. Kitteridge. Resultatet er en av de sterkeste, ærligste og mest særpregede kvinneskildringene i den moderne litteraturen – og en bok det er umulig ikke å like. Olive
Kitteridge er en stor og uimotståelig roman om hverdagslige hendelser, en ærlig og vakker og utholdende og humoristisk utforsking av selve menneskelivet – dets konflikter, tragedier, gleder og skuffelser.

Anne Mette Hancock, Pitbull

07.04.2020 kl. 17:5807.04.2020

Anne Mette Hancock, Pitbull

Leseeksemplar fra Vigmostad & Bjørke

Aprillesestabelen

Denne gangen ble det nesten slagsmål her, men selv om det er litt murring fortsatt, er april planlagt

Anne Mette Hancock, Likblomsten

ps, for de som følger lesestabelen, er jeg godt i gang med Olive, skal lese den ferdig i dag. Jeg har lest Olive på sengen, krim ute i solen.

Da har jeg kommet til den tredje boken av Hancock. De kan leses frittstående, men vi følger også historien til Journalist Heloise(uttales Elois) Kaldan, så slik sett er det fint å lese de fortløpende.

Når jeg begynner på en krim av Hancock, føler jeg glede. Og spenning selvfølgelig. Men jeg føler en letthet i det jeg begynner å lese. Hun skriver på en måte som passer meg og min lesestil godt, i min rytme på et vis. Høres litt snålt ut, men du vet at noe synes man er tyngre å lese, annet språk, osv.

Jeg koste meg derfor fra den første siden og hele boken ut. Jeg synes det er spennende, klarte ikke gjette hele hendelsesforløpet og ble overasket på slutten, veldig overasket, for den slutten så jeg slett ikke komme.

For meg er dette virkelig god krim. Temaet, kvinner som forsvinner, er et mye brukt tema, men for meg, klarer Hancock å overaske, med nye innfallsvinkler.

Anbefaler Hancocks bøker på det varmeste og gleder meg allerede til den neste.

Likblomsten er den første:

Mercedes-snittet er den andre:
Anne Mette Hancock, Mercedes-snittet

Anne Mette Hancock

Tredje krim fra den danske bestselgerforfatteren som lyktes på første forsøk med Likblomsten.

Hvem tør å gå i graven med svart samvittighet?

Journalist Heloise Kaldan er i gang med research til en artikkel om Røde Kors’ våketjeneste, en ordning hvor frivillige tilbyr en hånd å holde i til mennesker som ligger på dødsleiet. Hun knytter seg spesielt til Jan Frischof, en kreftsyk eldre mann fra Sønderjylland som frykter døden som nærmer seg. I delirium tilstår han at han som ung var involvert i et drap.

Heloise reiser til Sønderjylland for å oppklare hva som skjedde med offeret, som gikk under navnet Pitbull.

Saken har forbindelse til en rekke uløste forsvinningssaker og Heloise får hjelp av sin gode venn, etterforsker Erik Schäfer. Det er et kappløp med tiden å avdekke de gamle forsvinningssakene før Frischof dør. Hvem var Pitbull? Hvilken rolle spilte Frischof i hans død? Og hvem kan Heloise stole på når både de pårørende og det lokale politiet åpenbart lyver?

Anne Mette Hancock (1979) bor i København og jobber som journalist. Hun brakdebuterte i 2017 med Likblomsten. Pitbull er tredje bok i serien om Kaldan og Schäfer.

Henrik Fram, Anestesi

https://www.facebook.com/pg/henrikfram.anestesi/posts/

06.04.2020 kl. 18:42

Henrik Fram, Anestesi

Leseeksemplar sendt meg fra forfatteren.

Henrik Fram er et psedonym.

Forfatteren sa jeg måtte ha gode nerver når jeg skulle lese Anestesi, og den var ganske spennende.

Til tider syntes jeg boken var mesterlig skrevet, særlig det om legen Tomas og hvordan det oppleves når en datter forsvinner.

Jeg synes plottet var spennende, men mye av spenningen blir borte for meg, forfatteren skal ha med for mye, som ikke har med historien å gjøre.

Hvorfor skal jeg vite hvordan en prostituert i usa, er kledd, hvis det er uaktuelt for historien, hvilken bilmodell og farge bilen som kjører foran har, midt i en biljakt, eller hvordan en av sykepleierne sminker seg, midt under en spennende operasjon. Det blir litt for mye, som tar fokuset bort fra spenningen, som til tider er veldig bra.

Det blir litt blanding av krigen på Balkan, mafiaboss og drapet på småjenter.

Så jeg synes Henrik Fram, i perioder skriver ypperlig og tror han kunne skrevet en roman som ville vært veldig fengende, om der livet til en lege står i fokus, men må ha mer fokus på historien, ikke ville fortelle for mye på en gang.

Jeg har skrevet noen revytekster og der er man opptatt av kill your darlings, det vil si, ofte må du kutte, for å få handlingen til å bli strammere og det er det jeg savner her.

Så fortsett å skrive her “Fram”, så blir dette veldig bra. Og for all del, husk at jeg er av den pirkete typen, så det kan godt være at du som leser, ikke en gang legger merke til det jeg pirker borti her.

Jeg følger gjerne Tomas videre jeg i neste bok.

Vil du lese mer om forfatteren, er det en fin blogg her :

Ut av tåka

Anestesi er en mørk action thriller. Hovedpersonen i boken er anestesilegen Thomas Bernts. Han opplever alle menneskers verste mareritt, i våken tilstand. Hans respons på dette er politisk ukorrekt og ulovlig. Og medfører mange og alvorlige komplikasjoner …
Handlingen utspiller seg i Oslo, Boston og på Hadeland.