Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Reklame, leseeksemplarer fra flere forlag.

Ja, dere skulle vært flue på veggen under utvelgelsen av hvilke bøker som skal leses hver måned.

At det går an å være så tussete.

Allerede i begynnelsen av måneden, begynner jeg forsiktig å plukke ut.

Jeg tar det dødsens seriøst.

Når jeg ikke får med alle jeg føler skulle vært med, blir jeg rådvill.

Jeg har jo lagd meg noen regler også.

Det skal være med minst en jeg har kjøpt selv og minst en som har ventet lenge.

Jeg kjenner forventningene boble inni meg av iver etter å starte måneden.

Og jeg tviler på om jeg når alle.

Jeg har fått lest hele marsstabelen……. nesten, rapport følger i morgen

I tillegg til disse har jeg lest to bøker i Ulest konkurransen. Marita Hansen, Hver morgen våkner jeg og Tiril Broch Aakre, Mødre og døtre. Jeg har også lest Krigslys, i Aschehougs leseutfordring, så det ble en bra måned.

Men for april, blir det en utfordring.

Det kommer til to nye i Ulestkonkurransen til Bookis.com. Det skal velges i morgen 01. april. Da kommer også kåringen av hvem som har vunnet runde 1.

I tillegg er det aprilboken i Aschehougs leseutfordring, i gruppen Det må du lese.

De tre kommer derfor i tillegg til denne stabelen.

Kjære vene og så er det påske og da er jeg ikke alene hjemme og leser vanligvis mindre.

Ja du kan le og tenke at er det så nøye.

Nei selvfølgelig er det ikke det.

Dette er bare for å inspirere meg selv og få meg engasjert, her jeg sitter og er hjemmeværende.

Moro er det og en luksus er det også og gir meg mye glede.

Her kommer månedens utvalgte:

Myriam Bjerkli, Djevelens yngel

Leseeksemplar fra forfatteren.

Jeg har lest Lille Linerle og Stella Polaris og er veldig spent på den siste boken, der Myriam tar opp igjen tråden fra Lille Linerle. Jeg var jo litt betuttet da den sluttet med en teaser og nå kommer altså slutten på trilogien. De kan leses frittstående. Så spent er jeg, at den har fått plassen øverst i stabelen.

Lille Linerle, Myriam H. Bjerkli

Myriam Bjerkli, Stella Polaris

Ni år gamle Eivind blir kidnappet av en kvinne midt i Sandefjord sentrum, samme dag som 17 år gamle Tobias forsvinner under en sykkeltur i Kodal.
Politiførstebetjent Håkon Haakonsen fokuserer først og fremst på Eivinds forsvinning. Hvem vil kidnappe en ni år gammel gutt? Da han etter hvert får mistanke om at kidnapperen er guttens
halvsøster, Mari, som forsvant for mange år siden, blir det enda mer uforståelig. Hvorfor har hun kommet tilbake og tatt med seg lillebroren sin?
Da sykkelen til Tobias blir funnet, skjønner Håkon at heller ikke Tobias har forsvunnet frivillig. Noe har skjedd ham, men det finnes ingen spor. Midt i kaoset får Håkon også en drapssak i hendene. Har de tre sakene noen sammenheng?

Dette er den siste boka i Kodal-trilogien. Hver bok kan lese frittstående, men vi møter de samme menneskene i ulike roller gjennom bøkene. Og i denne siste dras trådene tilbake til Mari, som forsvant i Lille Linerle.

Tonje A. Lissadrin, Venteromsnoveller

Leseksemplar fra Forlagshuset Vestfold

Jeg leser lite både dikt og noveller, men jeg synes det er viktig å variere lesingen min, derfor har jeg også lest diktbøker siste året, med stor suksess og nå prøver jeg meg på en novellesamling. Denne  har ventet en stund, men nå er ventingen slutt.

Venteromsnoveller er korte, bittersøte noveller tilegnet pausene. Ventetiden. Holdeplassen. Kaffekoppen.

Vi møter en mann som ikke kommer seg ut av maleriet. Vi møter en annen som har havnet bakerst i eks-damas klesskap. Vi møter kvinnen som drikker Amarone på en helt vanlig hverdag, samt alenefaren som sliter både med Big Bang og med sjokoladekake.

Det handler om å strande på alternativ musikksjappe under evakueringen av Boston, om å hoppe ut av et fly med drømmene sine som lodd og om å holde seg fast i et moteblad mens gulvet på venterommet bikker nedover mot et stup.

– Det hadde sett ut som en ulykke, er noe av det siste Anna rekker å si før hun sporløst forsvinner.
Felles for alle karakterene i Venteromsnoveller er at de, på linje med deg og meg, søker forklaringer, logikk og mening i tilværelsen.

Henrik Fram, Anestesi

Leseeksemplar, sendt meg fra forfatteren.

Henrik Fram er et psevdonym. Han ga beskjed om at jeg måtte ha gode nerver hvis jeg skulle lese boken, så da blir det vel spennende her, tenker jeg.

Vil du lese mer om forfatteren, er det en fin blogg her :

Ut av tåka

https://www.facebook.com/pg/henrikfram.anestesi/posts/

Anestesi er en mørk action thriller. Hovedpersonen i boken er anestesilegen Thomas Bernts. Han opplever alle menneskers verste mareritt, i våken tilstand. Hans respons på dette er politisk ukorrekt og ulovlig. Og medfører mange og alvorlige komplikasjoner …
Handlingen utspiller seg i Oslo, Boston og på Hadeland.

Elizabeth Strout, Olive Kitteridge

Bok kjøpt selv

Det har kommet en ny bok om Olive, Olive igjen og når jeg hørte at det er en fin serie på tv, fikk jeg lyst til å lese bøkene først. Jeg bestilte derfor pocketboken hos Norli Åndalsnes.

obs. Omslaget er blitt annerledes

I 2014 var HBOs miniserie Olive Kitteridge med Frances McDormand en av årets store TV-sensasjoner. Men uansett hvor god TV-serien var, kan den likevel vanskelig måle seg med Elizabeth Strouts fenomen av en bok, en av de høyest elskede amerikanske romanene fra de siste årene – og vinner av Pulitzer-prisen som årets skjønnlitterære bok i 2009.

De tretten kapitlene i boka gir oss hvert sitt utsnitt av livet i Crosby – og hvert sitt blikk på den uutgrunnelige Mrs. Kitteridge. Resultatet er en av de sterkeste, ærligste og mest særpregede kvinneskildringene i den moderne litteraturen – og en bok det er umulig ikke å like. Olive
Kitteridge er en stor og uimotståelig roman om hverdagslige hendelser, en ærlig og vakker og utholdende og humoristisk utforsking av selve menneskelivet – dets konflikter, tragedier, gleder og skuffelser.

Anne Mette Hancock, Pitbull

Leseeksemplar fra Vigmostad & Bjørke

Hancock har gitt ut to bøker før og jeg digget de rett og slett. Ny dansk krimkomet, som har fått bare gode omtaler. Jeg er derfor veldig spent på den tredje, om hun greier å følge opp suksessen.

Anne Mette Hancock, Likblomsten

Anne Mette Hancock, Mercedes-snittet

Tommy Orange, Pow wow

Leseeksemplar fra Aschehoug.

Midt inni her, må jeg finne plass til Pow wow, da jeg synes det er moro å følge leseutfordringen til Aschehoug i gruppen Det må vi lese

Januar:

Syng, gravløse, syng

Februar:

Vanndanseren

Mars:

Krigslys

Et voldsomt, sint, hjerteskjærende og morsomt portrett av et USA få av oss kjenner. Pow wow er en stor sammenkomst for den amerikanske urbefolkningen. Denne romanens pow wow knytter på intelligent vis sammen ulike menneskeskjebner i et kor av fortellinger.
En nykter Jacquie Red Feather prøver å finne tilbake til familien sin. Edwin leter etter sin ekte far. Opal Viola Victoria Bear Shield er der for å se den unge Orvil danse. Han har lært seg tradisjonell indianerdans på YouTube og skal opptre offentlig for første gang.
De kommer til å oppleve fellesskap og hellige tradisjoner. Men også tap, oppofring og heltemot.
Romanen er kritikerrost og Orange er hyllet som en ny stemme i den amerikanske samtidslitteraturen. Pow Wow omtales allerede som en moderne klassiker.

Erica James, Hagene i Italia

Leseeksemplar fra Bastion

Så er jeg klar for en feelgood. Jeg har lest alle bøkene av Erica James og likt de. Det jeg liker ved henne er at alt er ikke rosenrød glamor, det er utfordringer i livet rett og slett, som vi må deale med.

Erica James, Alt i et øyeblikk

Erica James, Lyden av en lerke

Erica James, Det lille pianohuset

Erica James, Blomsterårene

Bestselgende Erica James har skrevet en av sine aller beste romaner om kjærlighet og vennskap, og de opplevelsene man får ved å gripe de sjansene livet byr på. James har solgt over 100.000 bøker i Norge og toppet bestselgerlistene flere ganger.

Den lekre brosjyren frister med et besøk til Comosjøens mest fortryllende hager …

For Helen blir den lokale hageklubben og den kommende ferieturen redningen fra en kjedelig hverdag. Mens for Lucy byr Italia-turen på mer enn bare en ferie i vakre omgivelser. Comosjøen er der faren hennes bor, og den siste gangen hun så ham var hun bare en tenåring. Kan turen føre til en forsoning mellom dem?

Den etterlengtede og uskyldige reisen til Italia vil by på overraskelser og opplevelser som blir skjellsettende for alle klubbens medlemmer.

Oyinkan Braithwaite, Min søster er seriemorder

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

Denne er jeg spent på, om det stemmer at den er så bra som alle omtalene sier. Er ikke bestandig det stemmer, så da får vi bare lese og se hva vi synes.

Min søster er seriemorder av Oyinkan Braithwaite er garantert ulik alle andre seriemorder-thrillere du har lest, selv om historien inneholder drap store mengder blod, uhygge og til og med en politietterforskning.

Romanen handler om de to søstrene Korede og Ayoola, som har vokst opp med en sadistisk far og en dominerende mor i et pent strøk i Lagos. Faren døde i en ulykke for noen år siden, og de to søstrene stoler bare på hverandre.

Historien starter med at Korede blir avbrutt i middagen av et nødanrop fra søsteren Ayoola, da vet hun hva hun må gjøre: Finne frem blekemiddel, gummihansker og nerver av stål. Dette er den tredje kjæresten Ayoola har drept. Korede burde ha gått til politiet, men hun er glad i søsteren sin, og som man sier: Familien kommer først. For blod er tykkere – men vanskeligere å fjerne fra teppet – enn vann.

Priser og nominasjoner:

• Nominert til Booker-prisen i 2019
• Nominert til International Dublin Literary Award i 2020
• Vinner av LA Times Book Prize for Mystery and Thriller i 2019
• Vinner av Amazon Publishing Reader’s Awards for beste debutroman i 2019
• Vinner av Anthony Award for beste roman i 2019
• Utvalgt til Guardian, Daily Mail og Cosmopolitans “Beste sommerbok” i 2019

Renita D`Silva, Jenta på maleriet

Leseeksemplar fra Anemone forlag

Etter en seriemorder er det vel fint igjen med noe lettere. Jeg har lest D`Silva før og likt bøkene hennes godt, så jeg gleder meg til denne.

En mors hemmelighet, Renita D`Silva

Renita D’Silva, En modig datter

Et romantisk, spennende og frodig familiedrama fra fargerike India.

Emmas bestemor Margaret ligger for døden, og hun har et siste ønske: å finne Archana. Hun gir Emma et mystisk maleri av en jente med triste øyne og skjøtet til et hus i India. Nå ber Margaret Emma om å gi maleriet til Archana og – viktigst av alt – be om at Archana må tilgi henne.

Dermed legger Emma ut på en reise som fører henne til hjertet av India, til et forfallent hus overgrodd med eføy. Og når hun finner Archana, vil hemmeligheten Margaret har bevart i over sytti år til slutt bli avslørt – fortellingen om en dag som ble tilbrakt ved en bekk full av vannliljer, der et svik skulle skille tre mennesker for alltid.

Renita D’Silva har skrevet sju romaner som alle har handling fra India og England. Forfatteren er født og oppvokst i India, men bor nå i London sammen med sin familie. To av hennes tidligere romaner, En mors hemmelighet og En modig datter, er utgitt på norsk av et annet forlag.

Stein Arne Nistad, Seks dager i april

Leseeksemplar fra Señorc forlag

Jeg kom tilfeldigvis over de tre historiske bøkene Nistad har skrevet og ble interessert, for jeg skal i gang med å lese meg litt opp på historie om krigen i Norge, spesielt fra evakueringen av Finnmark, da min mor ble evakuert. Bøkene er basert på virkelige historier.

Seks dager i april er et historisk drama, men også fortellingen om menneskers kjærlighet, tro, overbevisning og valg. Skomakeren Andreas bor i Ofoten på småbruket Bakkan i Pundsvik sammen med kona Elisabeth, den trettenårige datteren Gunvor og hennes seks søsken. Den 9. april 1940 seiler ti tyske krigsskip inn fjorden. Maskinisten Karl er ombord i jageren Erich Köllner. Han forlot kjæresten Liesel i Frankfurt, i en felles tro på at Hitler og at krigen skal skape et nytt og bedre Europa. Den tyske flåten massakrerer de norske panserskipene Eidsvoll og Norge inne på Narvik havn, før tyske styrker besetter byen. I løpet av de neste seks dagene blir den fredfylte fjorden skueplass for de uten sidestykke mest omfattende og brutale krigshandlingene som noen gang er utkjempet i Norge. Karl, Andreas og Gunvor blir en del av en hendelser ingen av dem hadde kunnet forestille seg. Det handler om å overleve – men også om å gjøre valg og følge en overbevisning det er mulig å leve videre med. Seks dager i april er et diktverk men også en fortelling om virkelige hendelser og personer. Den er tro mot historiske fakta og øyenvitneskildringer. Bakteppet for Seks dager i april er angrepet på Norge og slaget om Narvik, men fortellingen handler like mye om alle krigers galskap. Den er derfor uhyggelig relevant også i dag.

Romanen er den første i en serie med tema fra krigen i Nord-Norge. Neste bind Den tapte våren utgis i september 2016.

https://senorc.no/?page_id=1180

Lara Prescott, Alt vi holdt hemmelig

Leseeksemplar fra Lesetid, Gyldendal

Denne ser fascinerende ut synes jeg. Aner egentlig ikke hva som venter meg her.

T.H. Håvardsen, Galgedans

Leseeksemplar fra Panta forlag

Dette er en debutbok som får glimrende omtaler og det er bestandig spennende. Den er tykk,, 525 sider, jaja, ikke så ille heller da. Jeg gleder meg ihvertfall

Jenny Ness er ingen vanlig jente. Jenny Ness har en kraft i seg. En mørk kraft. Den stillferdige Theodor Ness lever i et tilsynelatende kjærlighetsløst ekteskap med sin kone Margareth, så da de får lille Jenny, er det datteren som får all Theodors kjærlighet. Jenny er ikke som andre barn. Hun er mye alene og passer ikke inn noe sted. Et vesen begynner å hviske til henne på soverommet, og inni henne vokser kulden og mørket. En sommerdag da Jenny er 12 år, tar hendelsene brått en skjebnesvanger og makaber vending … Kreftene som slippes løs denne sommerdagen forandrer livet til den lille familien og alle som bor i Viktoriahavn for alltid. Galgedans er en skummel og nervepirrende krim, der mørke og hemmeligheter forenes på genialt vis. Hver eneste side er så intens at du glemmer å puste

Lucy Dillon, Alt jeg ønsket meg

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

Ja jeg ønsket meg en Lucy Dillon bok, for jeg har likt de jeg har lest av henne.

Ensomme hjerter og hjemløse hunder, Lucy Dillon

Lucy Dillon, Der lyset slipper inn

Jeg har også en i hylla jeg ikke har lest enda, 100 umistelige ting.

Gleder meg derfor til å lese en Dillonbok igjen, bruker å være underholdende og koselig.

Alt jeg ønsker meg er en fortelling om å gripe livet – denne boken vil følge deg i lang tid.

Nancy er fire år og prater hele tiden. Men en dag endrer alt seg. Foreldrene skal skilles, faren flytter ut, og Nancy slutter å snakke.

Eva er Nancys tante. Hun hadde ikke sett for seg at hun skulle bli enke i ung alder. Når ektemannen dør, sitter Eva igjen med dagbøkene hans, to hunder og et altfor stort hus. Det eneste som er positivt, er at hun nå kan hjelpe sin nyskilte bror som trenger et sted å bo.

Sakte, men sikkert blir Eva bedre kjent med niesen og nevøen, selv om Nancy fortsatt nekter å si et ord. Foreldrene mener at det bare er en fase, men Eva lurer på om det ligger noe mer traumatisk bak niesens stumhet.

Hver fjortende dag kommer de to barna inn i Evas ellers fredelige hjem – den ene synger konstant, mens den andre er taus og trist – og det driver Eva og hundene hennes til vannvidd. Men etter hvert vokser det frem en tillit mellom en engstelig, liten jente som bærer på en hjerteskjærende hemmelighet og en kvinne som litt for sent innser hva hun innerst inne lengter etter.

Anders De la Motte, våroffer

Leseeksemplar fra Aschehoug.

Utenfor døren min i dag, lå Anders de la Motte, ja ikke personlig, men den siste boken i årstidskavalkaden hans, Våroffer. Det er postnord som innimellom legger igjen bøker på trappa, kan være litt dumt hvis vi er bortreist og været er dårlig. Den sneik seg  inn i stabelen den også, men…. ja, jeg sier men, det kan være den må vente til vi skriver mai, men det klarer den.

Valborgsnatten 1986 blir 16 år gamle Elita Svart myrdet i skogen nær et slott i nordvestre Skåne. Stebroren Leo tilstår og like etterpå forsvinner resten av den merkelige familien Svart sporløst.

Våren 2019 flytter legen Thea Lind inn på slottet. Etter å ha gjort et merkelig funn i en eldgammel eik begynner hun å grave i det som skjedde med den døde jenta. I takt med at hun oppdager likheter mellom jentas oppvekst og sin egen vanskelige fortid, blir hun stadig mer overbevist om at sannheten om den gamle tragedien aldri har kommet fram. Og at våren 1986 har krevd flere ofre.

Våroffer er den siste, frittstående delen av Anders de la Mottes årstidskvartett. Alle de tre foregående bindene har vært nominert til Svenska Deckarakademins pris for beste svenske kriminalroman.

De som er veldig observante, ser kanskje at det står en bok til på bildet, til høyre for stabelen.

Inger Selven Watts, De kom til oss

Tvangsevakueringen av Finnmark og Nord-Troms

Et leseeksemplar fra Pax forlag

Denne har ventet lenge og jeg har lyst til å få startet på den. Hvis den ikke blir lest nå i april, skal den ihvertfall leses i mai.

Jeg har flere bøker om emnet krigen i Norge, som venter.

Stein Arne Nistad, Den tapte våren og Askefal, Alf R. Jacobsens Skjebnehøst og Per Kristian Olsen, Jevnet med jorden

De kom til oss

Tvangsevakueringen av Finnmark og Nord-Troms

Yrsa Sigurdardottir, Dukken

Leseeksemplar fra Kagge forlag

Der dukket det opp en gammel kjenning, nemlig islandske Yrsa.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg er veldig glad i hennes bøker. Jeg har også igjen noen jeg ikke har lest, Dødsskipet, De uønskede og Dragsug, men de står i hylla. Dna,fra 2016, er den jeg mangler i hylla, så den må skaffes.

Stilig omslag synes jeg. Blikkfang

Jeg likte godt Dukken også. Jeg grublet og grublet på hvordan i all verden dette kunne henge sammen. Og det var kompliserte greier, så den som forstod hele hendelsesforløpet her, ja den er god. Det eneste jeg har å kicke på er at det blir veldig til oppramsing av det som har hendt på slutten, at vi kanskje kunne fått enda mer litt etter litt.

Lettlest og god krim for meg dette og jeg gleder meg allerede til den neste.

Yrsa sigurdardóttir, Galgen

Yrsa Sigurdardottir, Syndsforlatelse

En liten jente er med ut på sjøen på fisketur. Med fangsten i garnet får de en gammel dukke. Det er tydelig at den har ligget lenge i vannet, for den er dekket av rur. Jenta får lov av moren å ta den med seg hjem. Samme kveld blir moren funnet død.

IKKE ALT I HAVET ER FISK
Det finnes to ting Huldar virkelig misliker: Lik og sjøreiser. Og kombinasjonen er ikke til å holde ut. Det er funnet likdeler i sjøen på en populær fiskeplass, og mye tyder på at kroppsdelene ikke har havnet der som følge av en ulykke. Heldigvis er Huldars strenge sjef Erla nesten like sjøsyk, så det er grenser for hvor mye hun kan briske seg på hans bekostning. Men likdelene må samles opp og det kreves en etterforskning for å finne ut hvordan de havnet i havet, og hvem som kastet dem uti.

DEN FORSVUNNE JENTA
Barnepsykologen Freya skal bistå politiet ved avhør av en rekke ungdommer. Alle ungdommene har det til felles at de i perioder har bodd på en barnevernsinstitusjon i Reykjavik – der lederen har blitt beskyldt for seksuelle overgrep mot beboerne. For å kontrollere varslerens historie vil de gjerne snakke med hans beste venn, en jente ved navn Rósa. Problemet er bare at Rósa ikke er å finne. Ifølge sosialarbeiderne som kjenner henne, er det ikke uvanlig, for hun pleier å stikke av flere ganger i året – og hun dukker alltid opp igjen når det passer henne …

UHYGGENS MESTER
Yrsa Sigurdardottir har en trofast og begeistret leserskare. Få forfattere evner i samme grad som henne å mane fram gysende skummel stemning ut av tilsynelatende dagligdagse omgivelser. Samtidig tar hun alltid parti for de svakeste i samfunnet, og hennes radarpar Huldar og Freya er tvers igjennom sympatiske, til tross for at de har sine særegenheter. Dukken er inspirert av at forfatteren fikk se et bilde av en dukke som hadde ligget lenge på havets bunn. Det er klart det måtte bli til en bok! Les og grøss, og behold gjerne lyset på … 

Leif Enger, Når sola vender tilbake, vil vi vite

Leseeksemplar fra Press forlag

Leif Enger høres jo norsk ut, men er amerikaner. Jeg har ikke lest noen av hans bøker

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Leif Enger (1961) er oppvokst i Osakis i Minnesota og arbeidet som journalist og produsent for Minnesota Public Radio i nærmere tjue år. Ned til elva er hans debutroman (2001), og ble en bestselger i store deler av USA. Boken brakte ham også til topp fem-lista over årets bøker i New York Times i 2001. Enger bor på en gård i Minnesota med sin kone og sine to sønner.

For et eventyr av en bok. De første 70 sidene, undret jeg meg på hva i all verdens slags bok dette er. Så mange personer og så detaljrikt. Jeg måtte ofte lese om igjen avsnitt og konsentrere meg.
Men så var jeg frelst. Jeg koste meg glugg i hjel.

Dette er en roman der man må være tålmodig. Tettskrevet og utrolig med detaljer om både situasjoner og personer. Men jeg blir jo så glad i menneskene og jeg humrer og ler, jeg føler med dem når noe er vanskelig, ja dette var en roman med varme og medmenneskelighet, hvis du har ro når du leser. Nydelig rett og slett.

Det er stygt å si, men ofte glemmer jeg oversetterens jobb. Her harJohn Erik Frydenlund hatt en stor jobb som oversetter og gjort jobben glimrende rett og slett.

Sitat:

ps hovedpersonen har vært utsatt for en ulykke og har utfordringer med både svimmelhet og kvalme. Se bildet for dere:

Det er et drøyt stykke å gå til utkikkspunktet. Jeg følte det presserende å komme raskt fram, så jeg bemektiget meg en ulåst sykkel fra en gjengrodd gressflekk ved siden av en eller annens hus. Sykkelen var en bruk-og-kast modell fra Walmart med rustne eiker og et virvar av gir som skrapte, skurret og skranglet når jeg giret ned i bratta. Jeg var kortpustet og balansen var dårlig, likevel følte jeg en kroppslig glede ved både tjuvlånet og selve turen. Gleden avtok noe da jeg oppdaget at jeg var iført bare morgenkåpe og bokser, i stedet for vanlige klær, men jeg var allerede halvveis, så det var for sent å snu.

Eller hva med å se for seg dette:

Jeg satt og studerte bruksanvisningen til hodetelfonene da sjeriffens patruljebil trillet ut på utkikkspunktet. Don Lean satt bak rattet, i passasjersetet satt den tigerstripete katten hans, Roger. Roger anså seg selv som hund og var med Don overalt. Don hadde kjøpt et barnesete til haqn, slik at Roger bedre kunne følge med på verden utenfor.

Don parkerte og gikk ut, men lot motoren gå så Rokger ikke skulle fryse.

………….

I patruljebilen var Roger i full aktivitet. Han var bred over skuldrene til katt å være, og med et massivt, firkantet hode som duppet opp og ned noen ganger, som om han lekte med en mus med poten.

“Hva er det Roger driver med?”

“Han slår på ned-knappen” Mens vi snakket , gikk vinduet et par centimeter ned av gangen. Hver gang det senket seg litt mer, prøvde Roger å stikke løvehodet sitt ut. Jeg kunne se på Don at han var kry av den digre, smarte katten sin.

En herlig beskrivelse til:

Sjåføren kalte seg en “relikviekurer”. Han var en storkjeftet fyr i lang frakk og skjerf. Bortsett fra å hente filmer hadde han transportert vin fra Titanic, fliser av Kristi kors, forsteinede egg fra en Saltoposuchus, en kjapp liten rovøgle fra sen trias, og kinntennene til en snakkesalig fransk aristrokrat hvis giljotinerte hode en stund hadde fortsatt å skravle. Han hadde med seg en svartøyd, sente fyr som snakket uavlatelig med seg selv på et språk jeg ikke klarte å idenfisere. Blikket flakket hit og dit og han viftet irritert mot de små frostskyene som sto fra munnen hans.

Han behandlet filmrullene som en akrobat. De gled ned fra hyllene i kottet og inn i hans lange armer, over på en tralle og ned trappene til de ble stuet inn i lasterommet, uforstyrret som en bryllupskake

Skal du lese denne boken må du elske ordene for de er det som dere ser, mange av. Og hvis du i tillegg greier å se det for deg i hodet ditt, ja da har du her fantastisk underholdning. Boken er bare 330 sider, men det er nok ord til 500.

Jeg har også bestilt debutboka til Enger, Ned til elva, var på salg hos Forlaget Press

https://www.facebook.com/Forlagetpress/

Fra forfatteren av Ned til elva

·        Solgt 1,5 millioner bøker

·        Independent Publisher Book Award

Virgil Wander eier en gammel kino i en nedlagt industriby i Midtvesten. Under en høststorm seiler han og bilen av veien og havner i den iskalde Lake Superior. Virgil overlever, men en hjernerystelse har svekket hans hukommelse og tatt fra ham språket. Han må begynne på nytt, finne igjen ordene så vel som sin egen historie.

En mystisk skikkelse kommer inn i Virgils liv: Rune, fra det høye nord i Tromsø, som leter etter sin forvunne sønn. Han røyker pipe og lager de mest fantasifulle drager, som han flyr over Lake Superior. Med den gamle kinoen som sentrum, samler de to og et knippe venner seg om en tilværelse bygget på gamle filmer, vennskap og muligheten for å starte på ny.

Dette er ‘The American-novel’ anno 2019: Et lite og stillferdig liv under en diger himmel, plassert midt på et enormt kontinent. Når sola vender tilbake, vil vi vite er en lavmælt fortelling, men full av språklig lekenhet og lun humor – en fortelling som insisterer på anstendighet så vel som magien i de små hendelser i hverdagen, alt det skjøre og rare som holder et liv sammen.

Aurstad & Westberg, Stråmann

Leseeksemplar fra Vigmostad & Bjørke

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg har lest en bok tidligere av Aurstad & Westberg og likte den svært godt, for den var annerledes.

Det var Djeveldansen.

Aurstad & Westberg, Djeveldansen

Dette er en ny serie om frilansskribenten Robert Winter og er fra vår tid.

Jeg ble faktisk litt lei av Robert i starten, det tok litt tid før spenningen begynte. Kunne derfor ønsket meg mer spenning i starten av boken, men når den først tok av, var det spennende nok og jeg gjettet ikke hvordan det hele hang sammen, noe som er bra. Ingen makabre detaljer for de som ikke liker det.

Jeg kommer nok til å lese neste bok om Winter og håper på enda mer spenning da, men jeg må innrømme at jeg savner litt det spesielle med Djeveldansen, at vi var i Kristiania i år 1900.

Giftig avfall i jorda, likfunn og en karriere i grus. Og dette var sommeren Robert Vinters liv skulle få et løft. Akkurat da Robert Vinter trodde at livet nådde nye høyder, smeller det, både bokstavelig og i overført betydning. Robert blir avslørt som en fusker i bokfaget, og familien blir mistenkt for å stå bak en eksplosjon på et gjenvinningsanlegg. Robert må ta et tvilsomt skribentoppdrag, og snart er han truet fra flere hold. I møtet med en avdanket suksessforfatter, en sleip søppelbaron og en grisk bokbransje må Robert Vinter være tøffere enn han trodde var mulig – for å redde seg selv og familien sin fra gribbene.

Tore Aurstad & Carina Westberg har tidligere skrevet tre krimromaner fra et skittent og farlig Kristiania rundt forrige århundreskifte. De krimdebuterte med Blodpenger i 2013, den første boka om Wulfsberg og Nystuen. Oppfølgeren, Nattevandreren, ble nominert til Rivertonprisen. I 2019 ble også tredje bok, Djeveldansen, nominert til prisen for beste norske krimroman. Stråmann er den første boka om frilanskribenten Robert Vinter.

Sarah Jio, Alle blomstene i Paris

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Sarah Jios bøker er elsket av mange. Type underholdningsbøker av den lettleste typen.

Hun har hatt noen jeg har likt godt og jeg har derfor fortsatt å lese henne og jeg ser drøssevis av gode omtaler, også av denne, Alle blomstene i Paris.

Det kan nok hende jeg leser flere av Jio, har blant annet en i hylla, men for meg går det mot nedprioritering.

Jeg var rimelig skuffet etter boken der hun havnet på en øde øy, på en cruiseutflukt som er bare idioti, i forhold til hvordan det er på en virkelig cruiseutflukt, der sikkerheten står i høysetet,  drakk vann som hadde stått stillestående i en båt i dagesvis,  sammen med en mann som ikke ble eldre.

Alle blomstene i Paris, hadde et plott som kunne vært utgangspunktet til noe veldig bra, men igjen blir det for lettvint. For meg blir det som en skolestil. Språket er for enkelt, løsningene tatt ut av luften, lite realistisk og alvorlige problemstillinger blir enkelt forklart. Hun klarer ikke å formidle så jeg tror på det.

Jeg elskeren sjangeren underholdningsbøker, jeg gjør det, men de må være bra skrevet og de må være realistiske, hvis ikke faller jeg av.

Men for all del, jeg har sett kun gode omtaler, så la ikke meg skremme deg fra å lese den, som sagt plottet var bra nok det og liker du denne type bøker, faller nok også denne i smak.

Alle blomstene i Paris skildrer to kvinner skilt av tiden, men forent gjennom byen Paris og sjokkerende hemmeligheter.

Caroline våkner opp på et sykehus i Paris uten å huske noen ting. Hun får vite at hun i årevis har levd alene i en stor leilighet i Rue Cler. Sakte begynner hukommelsen å vende tilbake, og hun har vage minner om en mann og et lite barn. Et gryende vennskap med en kokk på en restaurant i nærheten får tankene bort fra fortiden.

I det nazi-okkuperte Paris forsøker en ung enke ved navn Céline å skape et nytt liv. Hun jobber i farens blomsterbutikk og håper å finne kjærligheten på ny. Så oppdager en tysk offiser hennes jødiske bakgrunn, og Céline blir tvunget til å spille et farlig spill for å sikre tryggheten til sine nærmeste. Men når hennes verste frykt blir virkelig, må hun slåss for å redde den personen hun elsker høyest: datteren. Continue reading “Sarah Jio, Alle blomstene i Paris”

Michael Ondaatje, Krigslys

Leseeksemplar fra Aschehoug

Marsboken i Aschehougs leseutfordring.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

De to første bøkene i utfordringen Syng, gravløse, syng og Vanndanseren var fantastiske leseopplevelser. Krigslys er også en solid, veldig bra roman som bør leses av litteraturelskere.

Utrolig bra skrevet og en veldig bra historie, en sønn som undersøker sin til dels fraværende mors historie. Hvor reiste egentlig mor og far når de valgte å dra fra sine barn og overlate dem til noen merkelige mennesker. Er de til å stole på disse menneskene? Anbefales varmt.

I de to første bøkene har det spirituelle en stor plass. Jeg vet at noen reagerte på det, men Krigslys har ikke noe av det.

Nå er det bare å glede seg til aprilboken, Tommy orange, Pow Wow

Et voldsomt, sint, hjerteskjærende og morsomt portrett av et USA få av oss kjenner
Powwow er en stor sammenkomst for den amerikanske urbefolkningen. Denne romanens powwow knytter på intelligent vis sammen ulike menneskeskjebner i et kor av fortellinger.
En nykter Jacquie Red Feather prøver å finne tilbake til familien sin. Edwin leter etter sin ekte far. Opal Viola Victoria Bear Shield er der for å se den unge Orvil danse. Han har lært seg tradisjonell indianerdans på YouTube og skal opptre offentlig for første gang.
De kommer til å oppleve fellesskap og hellige tradisjoner. Men også tap, oppofring og heltemot.
Romanen er kritikerrost og Orange er hyllet som en ny stemme i den amerikanske samtidslitteraturen. “Powwow” omtales allerede som en moderne klassiker.

Januar:

Jesmyn Ward, Syng, gravløse, syng

Februar:

Ta-Nehisi Coates, Vanndanseren

Et litterært mesterstykke fra en av vår tids store forfattere.

Continue reading “Michael Ondaatje, Krigslys”

Liv forlag

https://www.facebook.com/LivForlag/

Gruppen for Forlagshusets venner, der får du tilbud hver måned.

https://www.facebook.com/groups/1308857092508227/?tn-str=*F&fref=gs&dti=1308857092508227&hc_location=group_dialog

Forlagshuset Vestfold

https://www.facebook.com/forlagshusetivestfold/

Etter at jeg begynte å få leseeksemplarer har mange flotte leseopplevelser kommet min vei.

Et av de forlagene som har gitt meg veldig mange fine, er Forlagshuset Vestfold/Liv forlag.

I disse dager når når viruset stopper alle arrangement, er bøker fint å ty til og jeg har da lyst til å fronte dette forlaget, som er lite, men som gir ut så mange gode bøker.

De uskyldige, boken som ble kåret blant topp fem hos meg i 2019, det ble den også hos bookis.com

Kristine T. G. Hardeberg, De uskyldige

Alle som følger meg, har vel forstått at en av mine store lidenskaper er bøker. Jeg klapper på hver en bokpakke og jeg kjenner energiene fra den og jeg fryder meg så jeg kjenner det helt inn i sjelen. Hurrarop og sukk av velvære hører også med og kan bivånes av de som  er i nærheten av meg når pakker åpnes. Prøver noen å riste litt oppgitt på hodet over begeistringen min, ja da blir det fullstendig neglisjert, i lykkerusen. Øynene mine stråler slik av glede at de som er i nærheten står i fare for å blendes av stråleglansen.

Når jeg nå er så heldig at jeg får tilgang til en del nye bøker uten å betale for dem, føles det ofte som jeg har kommet til himmelen og jeg må klype meg i armen for å kjenne etter om det er virkelig.

Men de som følger meg vet at jeg er ærlig når jeg omtaler bøker. LIker jeg de ikke, ja da sier jeg så. Ofte kan det derfor føles litt skummelt når du har en bok fra en debutant i hendene. Du vet jo at vedkommende forfatter er veldig spent på mottagelsen og at boken er et hjertebarn for vedkommende.

Det var derfor jeg var litt nervøs når jeg tok fatt på De uskyldige.

Fra første side forsvant jeg inn i boken og jeg ville ikke ut igjen. Den er vanvittig bra skrevet. Jeg klør meg i hodet og tenker at hvordan kan en nordmann, ja nå er det en kvinne, skrive så detaljert fra Italia, som om hun har bodd der i mange liv bakover, som om hun har åndet inn atmosfæren der i århundrer.

Liv Gade, bokinspiratoren, skriver på boken at det er en sterk og vakker roman fra Firenze. Gled deg, les sakte.

Ja, det sier jeg dere, les sakte, nyt hver en setning.

Jeg bruker å gi bort mange bøker, men jeg tar vare på de jeg ikke greier å gi fra meg, og denne blir nok en av de som gjemmes som en skatt jeg kan ta frem igjen om noen år. Tusen takk Kristine T.G. Hardeberg og forlagshuset Vestfold for et mirakel av en roman.

Sitat:

Dagene hennes var ellers fylt med ord nå. Det var så nytt, så fundamentalt annerledes enn hvordan livet hadde vært før. Stillheten var hun fortrolig med, og ord hadde alltid vært sparsomme i hennes verden. Tankene kom først, alltid først. Ord og setninger måtte planlegges og hjemme hos henne ble de alltid porsjonert ut, i rett mengde og til rett tid. Nå tok hun seg stedig oftere i,  å mislike foreldrenes taushet. Noen ganger tok den tunge, mørke stillheten kvelertak på henne, hun fikk lyst til å riste moren for å få henne til å si noe.

I klosteret var det annerledes. I undervisningen var det selvsagt ord, det var fortellinger, spørsmål og svar, men aller mest var det fraværet av lyd hun husket, den gode og innholdsrike stillheten som kunne helbrede og skape noe nytt.

Både i søster Paulas klasserom og sammen med faren hadde hun opplevd hvordan ord kunne åpne dører til hittil skjulte rom og gi nye muligheter, men nå, med lærer Sorrentino, oppdaget hun i tillegg at ord hadde skaperkraft. Det han sa, satte i gang strømmer av tanker i hodet hennes, assosiasjoner og nye idèer. Hun noterte uten stopp. Ville ikke miste noe, måtte holde fast på alle disse fantastiske ordene som strømmet rundt henne der oppe i tårnrommet, mens frostrøyken lå tett over elven, og fuglene på taket var tause, som om også de ville få med seg Sorrentinos ord.

Sitat:
Fløyelskveld hadde mamma kalt det varme, lune mørket, der de satt på en fortauskafè og spiste eplekake med krem og drakk cola med isbiter og sitron. Og selv om mamma et øyeblikk hadde fått det fjerne utrykket i blikket, hadde Sandra likevel kjent hvor det det var, og hun hadde tenkte at fløyelskvelden og hele livet var perfekt.

Bildet er hentet fra Haugen bok, teksten under fra Forlagshuset Vestfold og boken er et leseeksemplar.

“Vi er heldige, sa han, og stirret ut i luften, – som kan bo akkurat her! Som kan gå på disse brosteinene som er tråkket flate og glatte gjennom hundrevis av år, av mennesker med evigheten som mål og hele verden som perspektiv.”

Sandra leter etter faren sin, en jakt som fører henne fra en liten bygd på Vestlandet til Firenze i Italia, byen som er hennes eneste spor. Men, søket etter faren skal vise seg å avsløre sjokkerende hemmeligheter om begge foreldrene. Under buegangene i Europas aller første barnehjem opplever Sandra hvordan historie og nåtid henger sammen, hvor sterkt båndet mellom mor og barn kan være.

For parallelt med Sandras historie følger vi også Teresa, en oppvakt jente i frigjøringskrigens Italia, en tid da muligheter og begrensninger går hånd i hånd. Mest av alt ønsker hun seg utdannelse, men følgene vil bli skjebnesvangre for henne – og for Sandra. Er det mulig å stole på et annet menneske?

De uskyldige handler om livsvalg og tilhørighet, om mysterier og håp.
Bli med inn i inn i de trange gatene i en av de viktigste italienske renessansebyene i denne gripende slektsromanen som portretterer både skjørheten og styrken i det å være en familie.

Før himmelen roper deg hjem, Eva Mjøen Brantenberg.

Jeg sier bare høyt, dette er en ROMAN. En skikkelig ROMAN, hvis dere forstår hva jeg mener. Her er fortellerkunst av høyeste klasse. For et vakkert språk. Egentlig passer ikke boken meg for jeg er sånn utålmodig hurtigleser, men dette er en nyt hver setning bok, så jeg leser litt for fort. Jeg skulle tatt meg enda bedre tid.

Vi følger Maria som blir bortgiftet til en mye eldre mann og satt til å passe gården, Medø gård på Tjøme i Vestfold, mens han er mye ute på havet.

Det er ingen feelgood. Historien er både glad og trist, men mye trist, for det handler om kvinneskjebner på slutten av 1700, begynnelsen av 1800 tallet. På en fattigslig gård var det ikke rosenrødt, det var mange tragiske hverdager med hungersnød, sykdom og død. Det var bare sånn det var den gangen. Før pencillinen og paraceten og prevensjonsmidlene sin tid. Men du verden for en bok, sier jeg. Bør leses av de som liker en vanlig gammeldags fortelling, og da ment positivt. Det er brukt mange gamle ord, som man kanskje ikke forstår, men man skjønner sammenhengen. Noe er nok dialekt og noe er slik man snakket den gangen. språket er så poetisk og vakkert at jeg må bare gi dere noen smakebiter.

Sitat:
For midt i den snøbare flekken på Nordheia står to små strå. Den ene brukket, den andre rakt. Et vinddrag får aksene til å nikke som vil de si; vi er her ennnå. Vi levde en gang, nå synes vi gulbleke, døde, men vi står til det nye kommer. I våre røtter ligger livet gjemt, bare du gir oss tid. For her er vårt sted på jjorden.

Sitat:

Det kommer en fugl flygende inn fra havet. Den kommer fra sør. Langt har den fløyet. Alene er den. Men flere vil følge. I flokker vil de komme med budskap om framtid. Det er håpets fugler. De kommer når vinteren ånder ut og gir solen plass. Mangeartede i fargedrakt og lokkertoner er disse fuglene, men alle er de skattet av menneskene som vneter på varme og sol.

Sitat:
Jeg så gjennom skyene og inn i hjertet av livet. Kan du skjønne? Og det var som fantes det et flytende, glødende hjerte, som lyste lik stjernevrimmelen. Og mellom stjernene hvilte evigheten, og et hav av hellighet. Selv var jeg som et bitte lite menneskekryp som ble båret gjennom det, alt sammen. Jeg var barn igjen. Barn av Eden og det evige hjertet. Trollbundet, oppløftet, henrykt. Mens tiden stod stille, ble liten, for så å velle seg ut og hylle meg inn, lik en vernende kappe.

Er det vel ikke vakkert? Anbefales på det varmeste

Bildet og tekst under bildet er hentet fra Forlagshuset Vestfold som også har sponset boken.

Hvis du vil lese mer om den , finner du en artikkel i linken under her.
http://forlagshusetivestfold.no/wordpress/for-himmelen-roper-deg-hjem-anmeldt-i-kult-et-imponerende-stykke-arbeid/

“Før himmelen roper deg hjem” er en historisk roman fra Vestfold, med hendelser fra siste del av 1700 -tallet. Boken bygger på autentisk materiale og solid kildegransking. Historien er spunnet rundt Maria Haakonsdatters liv.

Dette er en roman om hverdagsmenneskene som har gått foran oss, de som har bygget landet med sitt slit og liv.

Utgangspunktet er Medø Gård på Tjøme i Vestfold, der vi møter Maria Haakonsdatter og får følge hennes liv gjennom sorg og savn, bygdeslarv og barselfare, kjærlighet og tap.

Så det går deg godt, Elen Egeland  Å for en vidunderlig vakker bok om noe så sårt som en vond oppvekst.

Dette er en bok for de som føler det de leser. Hun får frem alle følelser i meg uten store ord. Enkelt forklart fra en liten pikes, Inas, hjerte og man kjenner følelsene hennes dypt inn i hjertet og sjelden er jeg blitt så rørt av en bok, uten de store hendelsene. Jeg føler det hun føler og jeg må innrømme at nettopp derfor kom det nok både en og to tårer. Hun skriver så vakkert. Jeg skal gi dere noen ord.

Sitat:

Den lille stuen var så full av møbler at man måtte sno seg mellom dem. På alle bord lå det heklede duker. Over sofaen, høyt oppe på veggen, var det et smalt, avlangt vindu med farget glass. Kveldssolen skinte inn av det og lyset i stuen ble gyllent. Sofaen og stolene var gamel og myke, de var til å synke ned i med bena oppunder seg, som hos mormor. Var det noen som ville deg noe mens du satt og leste, ble det sagt med stemmer som hørte til i et slikt rom. Alt som skjedde og ble sagt, kom fra mennesker som ville deg godt.

Jeg føler hvordan jeg krøller meg ned med boken min her i disse møblene, i dette rommet, trygg for omverdenen.

Så var det de setningene som rommet det som ikke var så godt å føle på:

Sitat:

Ina visste at nå var sommeren over. Det var lenge til neste sommer. Ida trodde ikke på neste sommer. Det å bli glad i noen var farlig. Mennesker blir borte. Men det var godt å ha noen å være glad i for en stund.

Sitat:

Det at hun og mor snakket sammen overskygget alt, det var det som betød noe. Hun savnet ikke gaten hjemme, vennene, for akkurat nå hadde hun alt hun ønsket seg, en mor å snakke med og som hun kunne ha det godt sammen med. Hun forandret på historier og hendelser, noen ble ganske ugjenkjennelige, slik måtte det være, mor måtte like dem.

Og så tar hun opp det som er så viktig. Det at vi prøver å være den ene i møte med våre medmennesker, den ene som ser og som bryr seg, som lytter og viser omsorg, for kanskje møter vi nettopp en som Ina, som er helt avhengig av innimellom å møte denne ene som ser henne og bryr seg om henne, som berger hele oppveksten hennes.

Sitat:

Disse stundene, som reparerte. Alle de rundt, som holdt henne fast, kanskje bare for en kort stund, fordi møtene var så tilfeldige. Alle de som skapte en streng inne i Ina som gjorde at hun stod oppreist. For hvert slikt møte ble strengen sterkere. Hun var i bevegelse, det var ingen stillestående nedbrytning, lik en forlatt bygning som sakte går til grunne og ender opp som en ruin.

Sitat:

Hvem var der for barna? Hvem var der noensinne for dem? Hvorfor var det inten som så? Fantes det ingen som hadde mot og innsikt til å bryte inn i hjem der sårene ikke syntes, der skrikene la gjemt bak smil, bak småbarns trass eller tibaketrekning

Til og med nå når jeg skriver fra boken, kjenner jeg følelsene fortsatt. Dette er nok en av de bøkene som jeg aldri glemmer. Takk for at jeg fikk lese den. Den er sponset av Forlagshuset i Vestfold. Jeg skulle ønsket meg enda 50 sider der forfatteren forteller mer om livet som voksen. Vi fikk et lite innblikk og det er Ina som voksen som forteller sin historie som barn, men jeg ville hatt enda mer om tiden når hun flyttet ut og tok fatt på voksenlivet. En bok jeg anbefaler sterkt og særlig til alle de som har med barn å gjøre.

Som det står utenpå boken “Et barn som blir krenket, slutter aldri å elske sine foreldre. Det slutter å elske seg selv”

Tekst og bilde hentet fra

http://forlagshusetivestfold.no/home

Så det går deg godt er en oppvekstroman. Den handler om tre søstre som vokser opp sammen med en mor med psykiske problemer. Det er tidvis en vond bok, men den er også rørende og vakker. Hvordan er livet for tre små barn, når de eneste de kan stole på er hverandre? Og den de elsker mest av alt, også er den mest ustabile og farlige?

En bok jeg ofte anbefaler er denne:

Det handler ikke om å overleve, det handler om å leve, Elisabeth Holt

Du verden for en bok. Den er ikke av de største og tykkeste, men hva skal man med det, når man kan samle så mye bra på under 200 sider.

Dette er en bok alle bør lese og særlig de som sliter med angst og dårlig selvbilde. Jeg bøyer meg i støvet av beundring for Elisabeth Holt og den jobben hun har gjort med seg selv fra å være et ikke fungerende menneske, der angsten spiste henne opp og invalidiserte henne til et aktivt, uredd menneske uten frykt for hva som møter henne.

Hun skriver så mye fornuftig om det at vi må ta de rette valgene for oss selv. Det er vi som bestemmer i eget liv og det er ikke egoisme og lytte til seg selv og egne behov. Det er ved å gjøre det at vi har mer å gi til andre.

Heldigvis våknet hun til slutt opp og forstå at hun måtte komme seg ut av dette. Hun møtte flere psykologer som ikke forstå grunnen til at hun var så redd. Men det var heldigvis en, slik det ofte er, den ene, som så henne. Hun sa at ” Jeg tror det er ei lite jente inni deg som er veldig redd. Kan du spørre henne hva det er hun er så redd for ?”

Det er helt fantastisk å lese hvordan hun går fra ikke å ha vilje til å gå på toalettet eller spise til å dra rundt og holde foredrag.

Vi trenger tid, skal vi endre oss men det viktigste er at vi må bestemme oss for å ville det.

Hurra for denne boken og Elisabeth Holt. Det handler ikke om å overleve, det handler om å leve, anbefales på det varmeste, så varmt at jeg nesten brenner meg. For hun har opplevd hvordan angsten smaker når den tar overhånd. Hun har selv kjent det på kroppen og da kan hun også skrive om det.

Linken under, tekst og bilde er fra Forlagshuset Vestfold, som også har sponset boken. Klikker du på linken kan du lese mer om Elisabeth Holt.

http://forlagshusetivestfold.no/wordpress/det-handler-ikke-om-a-overleve-det-handler-om-a-leve-lansert-i-tonsberg/#

Mange av oss lever i dag et liv hvor vi glemmer oss selv og tillater at hverdagens krav og mas og andres forventninger får stor plass. Dette er spesielt sant når vi ikke vet hva vi selv ønsker eller ikke klarer å sette tydelige grenser. Da vil livet ofte ikke lenger være en glede, men en kamp.

Løsningen for å få et bedre liv er å ta tilbake retten til å være glad i seg selv, lytte til seg selv og egne ønsker, og slutte å bry seg med hva andre mener om hvordan vi bør leve. Når man føler kjærlighet til seg selv, vil man slutte å dømme seg selv og andre, man får mer energi og livet faller på plass. Opplever man glede i livet har man også mye mer å gi andre, og verden blir et bedre sted, ikke bare for en selv, men også for de rundt.

Livet er hva du selv gjør det til. Sett pris på deg selv, og velg det livet du selv vil ha!

Elisabeth Holt opplevde at hennes eget liv var i en nedadgående spiral i mange år, inntil hun en dag fikk valget mellom å leve, eller la kroppen dø av selvforakt og angst. Redningen kom da hun endelig forsto at hun måtte begynne å lytte til seg selv, og ikke alle andre. I dag lever hun et svært harmonisk og lykkelig liv, og i denne bøken deler hun kunnskapen hun opparbeidet seg gjennom egne erfaringer.

Jeg har blant annet lest flere av Frode Eie Larsens bøker: Han skriver krim.

Frode Eie Larsen, På overflaten flyter vannliljene

Eddi Stubb og jeg tilbragte tiden sammen ute på balkongen i sola i går og det var hyggelig for meg, men travelt for Eddi, som fikk flere mord han måtte ta tak i, og til og med havnet på sykehuset. Ja, det kunne jo gått riktig galt, men jeg har lest nyere bøker av han og visste ihvertfall at han overlevde, så jeg var ikke så bekymret for han.

Spennende var ihvertfall boka og lesingen gikk glatt. Jeg liker bøkene til Frode Eie Larsen. Ingen makabre utbroderinger, spennende fra side til side og vi funderer på hvem gjerningsmannen er. Jeg liker vanligvis ikke å følge gjerningsmannen, men akkurat her syntes jeg det gjorde seg, for det var ikke lett så skjønne hvem det kunne være og det tok ikke vekk noe av spenningen, det skjerpet den heller.

Dette var min tredje Eddi Stubb krim og jeg og Eddi møtes helt sikkert igjen. Jeg har lest Englefjær og Slå på ring før denne.

Englefjær, Frode Eie Larsen

Frode Eie Larsen, Slå på ring

Jeg har også Du skal lide liggende i lesebunken, men den må nok vente en stund til,, for det er mange som venter på meg. Jeg hører rykter om at det er en flunkende ny krim på gang, og jeg gleder meg til det.

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Forlagshuset vestfold og boken er et leseeksemplar

Dypt inne i skogen, under de duvende trekronene, ligger det lille tjernet. Solen drysser dråper av gull på det blikkstille vannspeilet, men under overflaten skjuler det seg et bunnløst mørke. Ved bredden står Eddi Stubb. Han har ikke hørt brølet, eller se boblene og de lette krusningene, men han føler seg sikker på at Bakkanetjønn gjemmer en hemmelighet. Og han vet at dette bare er starten.

For hvor er Håkon Helstad, Larvik Håndballklubbs savnede trener?

Og hva med kvinneliket som akkurat er skylt i land langs Farriselva?

Lille linerle, er en krim, som er en del av en triologi, der den siste nettopp er utgitt, Djevelens yngel. Dette er krim, med fokus på vold i hjemmet og overgrep mot barn, anbefales varmt. Jeg venter nå på Djevelens yngel for jeg ser den får veldig bra kritikker i alle omtaler.

Første bok ut i oktober var Lille Linerle av Myriam H. Bjerkli.

Ja, hva skal jeg si. Dette er ikke en bok for de med sarte nerver, som ikke liker spenning. Det er ekkelt når det handler om barn. Det handler om lille Mari, som mammaen kaller lille Linerle, som blir borte en dag moren er litt opptatt av sin nye kjæreste. De leter overalt, til vanns og til lands. De bruker til og med undervannsubåt, men finner ikke kroppen, bare eiendeler som klær og bamse.

Moren strever veldig, selvfølgelig, med å komme seg over tapet. Vi lesere vet at det kom en mann roende, kaller henne lille Linerle og hun tror det er pappaen sin så hun blir med han. Jeg kunne faktisk ikke legge boken fra meg, for jeg måtte ha noen sider til og så noen til og så var det ferdig og jeg likte ikke slutten, og mer er det ikke å si om den saken.  Litt etter litt,  tråkler man sammen historien i hodet, tror man og så er det kanskje ikke helt slik man tror likevel. Det verste er at man sitter igjen med uhyggen at dette faktisk er virkelighet for mange barn, Skrekk og gru. Anbefales på det sterkeste for alle som sover godt om natten. Noen krimbøker er veldig spennende, men morsom, for det er litt urealistisk og man kan distansere seg. Denne er spennende fordi det som skjer i boken, kan være noens virkelighet og det kryper under huden på deg.

Stella Polaris er bok nummer to. Den handler om andre personer, men tematikken er den samme.

Den er utgitt på Capitana forlag

Myriam Bjerkli, Stella Polaris

Boken er sponset av og bilde og tekst under bildet er fra

http://forlagshusetivestfold.no/

Sju år gamle Mari leker på stranda utenfor huset der hun bor. Det er en regntung oktoberdag og mamma har besøk av den nye kjæresten sin, Petter. Mari liker ham ikke. Hun drømmer om at den ordentlige pappaen hennes – som hun bare husker fra et sort-hvitt-bilde hun har på natt- bordet – en dag skal komme på besøk.

? Pappa? Er det deg?
Stemmen skalv. Det siste ordet var knapt hørbart, ikke

stort mer enn et lite håpefullt pust. Han nikket, bøyde seg ned og åpnet armene.

? Ja, lille Linerle, selvfølgelig er det meg. Kom til pappa.

Det finnes mange eksempler fra virkeligheten på unge jenter som blir holdt fanget av usle menn. Noen av dem i årevis. Ofte i mørke kjellere, i helt vanlige boligområder, der ingen aner hva som foregår innenfor naboens vegger. Kunne det samme skjedd i Kodal, det fredelige, lille tettstedet rett utenfor Sandefjord?

Erling Greftegreff, Trekkfuglene

Jeg har hørt gode anbefalinger om Erling Greftegreffs spenningsbøker og kan nå slutte meg til dem som har ropt hurra. Trekkfuglene var en krim jeg likte svært, svært godt.

Språket er bra, lettlest, litt humor, fine personer man blir glad i  og spenning fra første til siste side og man ble aldri helt sikker på at man hadde svaret før boken var ferdiglest.

Her er det ikke makabre utbroderinger for de som ikke liker det.

Jeg liker også at det ikke er utenomsnakk mer enn det må være for at vi skal bli kjent med hovedpersonene.

Anbefaler Trekkfuglene på det varmeste til de som enda ikke har fått lest den.

Nå gleder jeg meg til å ta fatt på den neste, som heter Liten jente forsvunnet

LInk til bokbloggeren Hverdagsnett
https://hverdagsnett.no/index.php/boktips/krimboker/692-trekkfuglene?fbclid=IwAR0_uQWxlNvMdJvMKTUG8kzCxfnsbk60Vcv58kxMHWvOjv1MxrKK3PQIojQ

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Liv forlag og boken er et leseeksemplar.

Når to eldre menn blir funnet brutalt drept i Hønefoss, blir politiførstebetjent Wilhelm Gran satt på saken. Gran, som ikke har opplevd den store motivasjonen i jobben etter at han ble sparket som hundefører, får hjelp fra uventet hold, og etter kort tid ledes sporene over enorme avstander, både i tid og geografi.

Gamle hendelser dukker opp fra fortiden, men det mest skremmende av alt, er at det meste peker mot en brutal og hensynsløs drapsmann med unike egenskaper, helt ulikt alt annet de tidligere har stått overfor. At han er villig til å gå svært langt for ikke å bli tatt, gjør ikke presset mindre.

Wilhelm Gran kjenner omsider jaktinstinktet bruse igjen, og henter fram sin gamle, avskiltede tjenestehund, den enorme schæferen Satan. Jakten er i gang.

Erling Greftegreff, Liten jente forsvunnet

Greftegreff skriver bra krimbøker, det er ingen tvil om det. Spennende fra første til siste side, umulig å forstå sammenhengen, for du verden det var komplisert. Her er det mange biter som pusles sammen.

Jeg liker at han ikke har så mye utenomsnakk, men holder seg til saken.

Nå har jeg lest både Trekkfuglene

Erling Greftegreff, Trekkfuglene

Og Liten jente forsvunnet, så nå venter jeg på en ny, for dette er en forfatter jeg absolutt skal følge. Veldig, veldig bra og ingen makabre detaljer for de som ikke liker det.  Tror dette er krim de aller aller fleste vil like.

Jeg har fått boken av Liv forlag, men har ikke noe avtale om at jeg må skrive om den, eller like den.

Da en liten jente, Susanne, plutselig forsvinner fra utelek i barnehagen, blir det slått full alarm. De eneste vitnene til forsvinningen er to jevnaldrende barn, som beskriver en ukjent mann, som kontaktet dem og ga dem godteri. Oppslukt av godteriet, la de ikke merke til at lille Susanne plutselig ikke var der lenger.
En storstilt leteaksjon blåses i gang, men ender resultatløst. Saken overlates til etterforskerne ved etterforskningsavdelingen på Hønefoss politistasjon, med Wilhelm Gran som hovedetterforsker.

Det er med tungt hjerte Wilhelm innlater seg på saken, han innser hva som vil følge, av press fra alle kanter, samt et tyngende ansvar om å finne jenta. Kort tid etter, dukker en ung, anonym kvinne opp, død, drept, på en belastet adresse i byen. Under etterforskningen av drapet, dukker det plutselig opp forbindelser til Susannes forsvinning, som overrasker alle. Finnes det et nettverk der ute, som systematisk bortfører små barn?

En diktbok som satte spor:

Silje Engbråten, Bestefars lange armer

Jeg leser lite dikt, bare ett og annet som dukker opp foran nesen min. Dette var en veldig sterk bok. I diktform forteller Silje Engbråten om seksuelle overgrep begått av bestefar.

Boken viser hvor sterkt ordene kan gripe en.

Sitat:

Jeg vet at skammen

har dine initialer

når du ikke signerer

bærer jeg skammen

selv

Bare ved å lese disse få ordene, får man en hel historie med masse følelser bak.

Sitat:

Hvem skal sy sammen dette lappeteppet

av et menneske

som alltid subber i bakken?

Du sitter igjen der og tenker og forstår, kun ved hjelp av disse få ordene. Da er det sterkt.

Jeg opplevde her forleden at ei venninne fortalte en hel historie bare ved hjelp av enkeltord. Det lå en energi i hvert enkelt ord og hun leste det på en slik måte at vi fikk en lang historie bare ved hjelp av få ord. Det var virkelig tankevekkende for meg som ofte bruker altfor mange ord, så mange at noen faller av underveis.

Anbefaler denne diktsamlingen.

Bilde og tekst under bildet er hentet fra forlagshuset Vestfold

Silje Engbråtens diktsamling “Bestefars lange armer” forteller en rystende historie om overgrep. Men disse diktene handler om noe mer: De handler om å finne styrke til å komme videre. Og om at kjærlighet finnes, tross alt.

Tore Tveit, Min mor døde barnløs

Reklame. Leseeksemplar fra Forlagshuset Vestfold.

Det er ihvertfall en ting som er sikkert og det er at de mindre forlagene gir ut mange veldig gode bøker. Disse får altfor få omtaler og lite plass i hyllene hos bokhandlerne.

Etter at jeg begynte å få bøker, har jeg fått mange nydelige leseopplevelser, som ellers ville gått meg hus forbi.

Min mor døde barnløs, er en slik leseopplevelse.

En rørende, hjertevarm bok, skrevet med lun humor.

Knut Oskar, som tror han er oppdøpt etter en tantes to elskere, er en enstøing. Litt problemer med psyken, så han måtte slutte som lærer og har en tendens til å mure seg inne i leiligheten. Der slukker han ensomheten med å lese bøker. Han er mye ute og går og når nervene tar han, fordyper han seg i historiske tall.

Han har aldri kjent sin mor og har lite kontakt med din far, ingen venner, så han suller mest rundt alene, helt til en nabo begynner å banke på døren og sakte, men sikkert begynner Knut Oskar å nærme seg sine medmennesker.

Rørende skrevet og humoristisk også, for han har selvironi den godeste Knut Oskar.

Minner meg litt om Eleanor Oliphant har det helt fint.

Anbefales varmt

For de som bor i Skiensområdet, må det være ekstra moro for da er det mer som både en historiebok og geografibok, på samme tid.

Den førtidspensjonerte læreren Knut Oskar Pedersen er en særing og en einstøing, men når han begynner å fundere over hvem moren hans var, som tilbrakte de seks første årene av hans liv på mentalsykehus, og som deretter døde, begynner livet hans langsomt å endre seg. Han blir vennligere innstilt overfor naboene, og ikke minst, han får bedre kontakt med faren, som alltid har vært en lukket mann. Dette er en underfundig, morsom og rørende roman, skrevet av en forfatter med en lang rekke utgivelser bak seg.

Heidi Auensen, Jenta med den grønne skjorta

Leseeksemplar fra Liv forlag.

Du verden for en flott og annerledes leseopplevelse. Så vakkert skrevet av Auensen.

Romanen er basert på en sann historie.

Jeg humret for meg selv av Arisas humor og det falt også noen tårer.

Konflikten på Balkan var en stygg sak. For noen år siden var vi i Koper, Slovenia. Vi var på dagstur til Ljublana. Det var en svært vakker tur. Guiden fortalte oss litt fra konflikten i det tidligere Jugoslavia der naboer og beste venner, plutselig ble fiender. Han fortalte at man kunne ikke stole på noen, for naboen som brukte å passe barna dine, nå kunne gå til angrep på deg og din familie.

KOPER OG LJUBLANA I SLOVENIA, VAKKERT JA

Jeg leste også en annen bok fra denne konflikten, som jeg anbefaler varmt. Det ser ut som en lett feelgood fra omslaget, men er det ikke. Anabelle Thorpe, Slik vi var.

Anabelle Thorpe, Slik vi var

Jeg så også den flotte filmen Ari Behn og Per Heimly lagde fra Mostar. Anbefaler youtubklippet, under her. Koste på deg de to minuttene det tar å se det. Da ser du hvor vakkert det er i Mostar. Vemodig er det også å se hvordan Ari her stråler.

Kroatia og Montenegro er jo også blitt kjær for mange nordmenn som reiser dit på ferie. Selv skal jeg innom i sommer flere steder. Rieja, Zadar og Split i Kroatia og Koper i Montenegro.

Sitat:

Og stort sett gjør han som jeg sier, og passer dere og tar ansvaret når han må, men aller mest glad er han når dere kan spille dataspill sammen. For litt barnslig må jo han også være, som valgte å gifte seg med meg.

Og faren deres har en god jobb, men en dårlig rygg, og noen sår som vi andre ikke kan se. Noen ganger kan jeg høre han hulke når han tror at ingen hører, og jeg vet at han tenker på de årene da han levde i et slags dataspill hvor de som spilte fienden, satt i åsene rundt hjembyen og skøyt etter alt som rørte seg. Du fikk ikke poeng for å komme deg fram til bryggeriet, den siste reine vannkilden i byen, du måtte hjem igjen også. Og var du heldig, vant du kanskje den ukas eneste vannrasjon, og hvis du tapte, kunne du ikke bare starte spillet på nytt igjen.

 Tapte du i det spillet, var du død.

 Og han savner faren sin, farfaren deres, som dere aldri har møtt, fordi han døde på et kjøkkenbord i Sarajevo. Han forsøkte å forsvare familien sin, som alle andre i den beleirede byen, men som så mange før han, og etter han, døde han fordi legene ikke greide å stoppe kulen i buken fra å drepe han. Det fantes en kule i det spillet for hver innbygger i Sarajevo. Og det gjaldt å unngå å møte den. For det fantes ingen knapper hvor det stod Play again.

Men for all del, den er ikke bare trist denne historien. Vi får også glede oss over Arisas historie om sin oppvekst og også tiden etter at hun kom til Norge.

Dette er en bok jeg anbefaler varmt.

Dette er en roman om Arisa Dizdarevic’ som sammen med familien sin kom som flyktning til Norge i 1993. Vi følger henne fra hun blir født i Jugoslavia på slutten av syttitallet til hun som 35-åring lever som en helt vanlig trebarnsmor i Norge. Boken er ingen dokumentar, men Arisas egne erindringer av sin barndoms historie, fritt gjenfortalt og omskrevet til romanform av forfatter Heidi Auensen.

Da jugoslaviske Arisa var åtte år, sluttet hun plutselig å vokse, og hun måtte forberede seg på å leve et annet liv enn hun hadde håpet og ønsket. For resten av livet i en åtteårings kropp.

Som i en lang og bratt trapp, trinn for trinn, til slutt bare en stige, klatret jeg motvillig oppover mot erkjennelsen av at det faktisk ville være en mulighet for at livet mitt ble akkurat slik. At jeg aldri skulle bli som de andre. Jeg ville alltid være en outsider, en raring, en patuljak som ikke engang var en riktig dverg. Og dermed kunne det virkelig komme til å skje, at jeg aldri, i hele livet mitt, ville komme til å bli en person som en annen person kunne elske.

Det skulle likevel ikke bli den største utfordringen Arisa opplever. Da borgerkrigen startet i Jugoslavia, måtte hun flykte sammen med familien sin. De hadde feil tro.

Barndommen var over. Bekymringene over hvor stor eller liten jeg var, eller om jeg noen gang kom til å bli større, var borte. Ingen mobbet meg for størrelsen lenger; jeg merket det i alle fall ikke, for vi brydde oss ikke lenger om luksusproblemer. Vi hadde annet å tenke på. Det var krig. Jeg snudde meg en siste gang og så oppover stien, tok kofferten min i den ene handa og tante i den andre. Husene våre forsvant i skumringen. Flokken av mennesker begynte langsomt å bevege seg mot bussene som stod og ventet nede på den store hovedveien. Ingen lys var på, og bare det mørke omrisset av hjemmet vårt var synlig. Alt vi eide, var gjemt eller pakket inn. Alt vi heretter skulle eie, var hverandre og det vi hadde klart å pakke ned i fire kofferter og en gammel sekk.

Karin Bjørset Persen, Heksetriaden

Leseeksemplar fra Cálliidlágádus AS

Jeg koste meg gjennom Heksetriaden, for jeg er jo en liten heks selv, i og med at det sprituelle står meg nært. Dette er en skikkelig annerledes røverhistorie ala Harry Potter, men med litt mer jordnær tilnærming. Jeg humret og lo av disse tre trønderheksene som hadde flyttet til Finnmark og drev med hekserier.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Selv om jeg ler og koser meg meg, er mye av det likevel gjenkjennende for meg som jobber med healing og mediumskap og det er også alvorlige undertoner i en del av temaene som boken omhandler, så det er ikke bare tull og tøys.

Morsomt var det at jeg leser om Rita Ottervik, ordfører i Trondheim, legger fra meg boken og ser på Tv, og hvem andre er intervjuet enn nettopp Ottervik

Jeg har selv kjørt fra Øksfjord til Vardø,over Sennalandet,  forbi Lakselv og det er fantastisk vakkert der oppe. Heksemonumentet i Vardø besøkte jeg også.

Dag 15, Øksfjord – Lakselv

Dag 15, del 3,Lakselv -Vardø

Dag 16, Vardø

Dag 16, Vardø, Hamningberg

Har du et åpent sinn og vil ha underholdning, anbefaler jeg Heksetriaden.

Og jeg vil gjerne ha en oppfølger.

Biblioteksentralens omtale

Lesley Kara, Ryktet går

Leseeksemplar fra Panta forlag

Psykologiske thrillere ser det ut til å bli utgitt mange av for tiden og de er veldig populære. Ryktet går, tar for seg et viktig tema, nemlig ryktespredning og hva det kan føre til for de som av en eller annen grunn må leve et liv i hemmelighet. Her er det en voksen dame, som når hun var ti år, tok livet av et mindre barn. Det spres rykter om at hun bor i nabolaget.

Men jeg tror jeg vil holde meg unna psykologiske thrillere fremover,  for de blir aldri spennende nok, for meg. Jeg forventer krypende spenning, men så leser jeg nesten hele boken, uten å synes det er spennende.

Men jeg ser at veldig mange har skrevet at de synes boken er spennende så den passer nok for alle de som liker denne sjangeren. Her er jo ingen grufulle drap og makabre beskrivelser. Jeg er nok mer av den hardbarka typen som vil ha action.

Andre psykologiske thrillere jeg har lest i det siste

Alex Michaelides, Den tause pasienten

Helene Flood, Terapeuten

Terapeuten er faktisk den jeg har likt best, for der likte jeg å følge historien og den fikk meg til å gruble litt ekstra på hvordan alt hang sammen.

Da alenemoren Joanna får høre et rykte utenfor skoleporten, er det aldri meningen å spre det videre. Men den ene tilfeldige bemerkningen fører til den neste, og nå er det ingen vei tilbake … Ryktet går om at en notorisk barnemorder med ny identitet har flyttet til den søvnige, lille byen Finstead-on-Sea. Sally McGowan var bare 10 år gammel da hun knivstakk lille Robbie Harris 47 ganger. Det finnes ingen bilder av henne etter at hun ble sluppet ut fra fengsel som en voksen kvinne. Så hvem av dem er denne kaldblodige barnemorderen som nå bor blant dem? Hvor farlig kan et rykte bli? Og hvor langt vil Joanna gå for å beskytte dem hun er glad i, da hun etterhvert innser hva det er hun har satt i gang?

Natasha Lester, Den franske fotografen

Leseeksemplar fra Anemone forlag, Strawberry publishing

Anemone forlag:

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Anemone skal gi ut bøker som berører; fortellinger som kaller på både tårer og latter, gjerne i kombinasjon. Hovedvekten vil ligge på det vi med et samlebegrep kan kalle feelgood, en sjanger som spenner bredt og har et stort og entusiastisk publikum som det er et privilegium å få lov til å dele nye leseropplevelser med.

Enda en bra bok fra Anemone og en bok som er akkurat det de vil gi oss, feelgood, men samtidig alvor og historie. For meg som er allergisk mot for mye romantikk, fikk jeg akkurat passe dose, et par elskovsscener hoppet jeg elegant over, men heldigvis var de ikke så mange, for de kjeder meg. Men det er meg, jeg vet mange elsker romantikk i bøkene.

For meg er den alvorlige biten viktigst, den som omhandler kvinnelige fotografer under andre verdenskrig og hvordan de ble behandlet i forhold til de mannlige. Jeg blir skikkelig oppgitt og irritert over at det går an og er takknemlig for at vi har kommet lenger i dag, selv om vi når vi ser meetoo rapporter, forstår at vi er slett ikke i mål der vi skal være, enda.

En bok jeg anbefaler. Skal du på ferie, putt den i kofferten og du vil ha en perfekt feriebok.

Underholdende og engasjerende og tankevekkende, anbefales og jeg er sikker på at veldig mange vil like denne. For de som ikke liker det forutsigbare, så er den slett ikke det heller. Slutten blir kanskje helt annerledes enn det du tror.

Mye av handlingen i boken er inspirert av virkelige personer og hendelser.

En uforglemmelig historie om kjærlighet, mot og tilgivelse – fra et glamorøst New York til et krigsherjet Europa 1942. Når Jessica Mays modellkarriere får en brå slutt, sender Vogue henne til Paris for å dekke krigshandlingene. Hun er modig, men soldatene gjør tilværelsen så vanskelig som mulig for henne. Tre nye venner skal imidlertid komme til å endre alt: Journalisten Martha Gellhorn, fallskjermhopperen Dan Hallworth og en liten jente med det symboltunge navnet Victorine. 2005. Kunstkuratoren D’Arcy Hallworth kommer til et vakkert fransk slott for å gjennomgå en berømt samling med fotografier. Det som starter som et helt vanlig oppdrag, viser seg å bli langt mer utfordrende når det blir klart hvem den mystiske franske fotografen egentlig er.