Noen av de bedre leseopplevelsene jeg har hatt de siste to årene

Liv forlag

https://www.facebook.com/LivForlag/

Gruppen for Forlagshusets venner, der får du tilbud hver måned.

https://www.facebook.com/groups/1308857092508227/?tn-str=*F&fref=gs&dti=1308857092508227&hc_location=group_dialog

Forlagshuset Vestfold

https://www.facebook.com/forlagshusetivestfold/

 

Etter at jeg begynte å få leseeksemplarer har mange flotte leseopplevelser kommet min vei.

Et av de forlagene som har gitt meg veldig mange fine, er Forlagshuset Vestfold/Liv forlag.

I disse dager når når viruset stopper alle arrangement, er bøker fint å ty til og jeg har da lyst til å fronte dette forlaget, som er lite, men som gir ut så mange gode bøker.

 

De uskyldige, boken som ble kåret blant topp fem hos meg i 2019, det ble den også hos bookis.com

Kristine T. G. Hardeberg, De uskyldige

Alle som følger meg, har vel forstått at en av mine store lidenskaper er bøker. Jeg klapper på hver en bokpakke og jeg kjenner energiene fra den og jeg fryder meg så jeg kjenner det helt inn i sjelen. Hurrarop og sukk av velvære hører også med og kan bivånes av de som  er i nærheten av meg når pakker åpnes. Prøver noen å riste litt oppgitt på hodet over begeistringen min, ja da blir det fullstendig neglisjert, i lykkerusen. Øynene mine stråler slik av glede at de som er i nærheten står i fare for å blendes av stråleglansen.

Når jeg nå er så heldig at jeg får tilgang til en del nye bøker uten å betale for dem, føles det ofte som jeg har kommet til himmelen og jeg må klype meg i armen for å kjenne etter om det er virkelig.

Men de som følger meg vet at jeg er ærlig når jeg omtaler bøker. LIker jeg de ikke, ja da sier jeg så. Ofte kan det derfor føles litt skummelt når du har en bok fra en debutant i hendene. Du vet jo at vedkommende forfatter er veldig spent på mottagelsen og at boken er et hjertebarn for vedkommende.

Det var derfor jeg var litt nervøs når jeg tok fatt på De uskyldige.

Fra første side forsvant jeg inn i boken og jeg ville ikke ut igjen. Den er vanvittig bra skrevet. Jeg klør meg i hodet og tenker at hvordan kan en nordmann, ja nå er det en kvinne, skrive så detaljert fra Italia, som om hun har bodd der i mange liv bakover, som om hun har åndet inn atmosfæren der i århundrer.

Liv Gade, bokinspiratoren, skriver på boken at det er en sterk og vakker roman fra Firenze. Gled deg, les sakte.

Ja, det sier jeg dere, les sakte, nyt hver en setning.

Jeg bruker å gi bort mange bøker, men jeg tar vare på de jeg ikke greier å gi fra meg, og denne blir nok en av de som gjemmes som en skatt jeg kan ta frem igjen om noen år. Tusen takk Kristine T.G. Hardeberg og forlagshuset Vestfold for et mirakel av en roman.

 

Sitat:

Dagene hennes var ellers fylt med ord nå. Det var så nytt, så fundamentalt annerledes enn hvordan livet hadde vært før. Stillheten var hun fortrolig med, og ord hadde alltid vært sparsomme i hennes verden. Tankene kom først, alltid først. Ord og setninger måtte planlegges og hjemme hos henne ble de alltid porsjonert ut, i rett mengde og til rett tid. Nå tok hun seg stedig oftere i,  å mislike foreldrenes taushet. Noen ganger tok den tunge, mørke stillheten kvelertak på henne, hun fikk lyst til å riste moren for å få henne til å si noe.

I klosteret var det annerledes. I undervisningen var det selvsagt ord, det var fortellinger, spørsmål og svar, men aller mest var det fraværet av lyd hun husket, den gode og innholdsrike stillheten som kunne helbrede og skape noe nytt.

Både i søster Paulas klasserom og sammen med faren hadde hun opplevd hvordan ord kunne åpne dører til hittil skjulte rom og gi nye muligheter, men nå, med lærer Sorrentino, oppdaget hun i tillegg at ord hadde skaperkraft. Det han sa, satte i gang strømmer av tanker i hodet hennes, assosiasjoner og nye idèer. Hun noterte uten stopp. Ville ikke miste noe, måtte holde fast på alle disse fantastiske ordene som strømmet rundt henne der oppe i tårnrommet, mens frostrøyken lå tett over elven, og fuglene på taket var tause, som om også de ville få med seg Sorrentinos ord.

 

Sitat:
Fløyelskveld hadde mamma kalt det varme, lune mørket, der de satt på en fortauskafè og spiste eplekake med krem og drakk cola med isbiter og sitron. Og selv om mamma et øyeblikk hadde fått det fjerne utrykket i blikket, hadde Sandra likevel kjent hvor det det var, og hun hadde tenkte at fløyelskvelden og hele livet var perfekt.

 

 

Bildet er hentet fra Haugen bok, teksten under fra Forlagshuset Vestfold og boken er et leseeksemplar.

“Vi er heldige, sa han, og stirret ut i luften, – som kan bo akkurat her! Som kan gå på disse brosteinene som er tråkket flate og glatte gjennom hundrevis av år, av mennesker med evigheten som mål og hele verden som perspektiv.”

Sandra leter etter faren sin, en jakt som fører henne fra en liten bygd på Vestlandet til Firenze i Italia, byen som er hennes eneste spor. Men, søket etter faren skal vise seg å avsløre sjokkerende hemmeligheter om begge foreldrene. Under buegangene i Europas aller første barnehjem opplever Sandra hvordan historie og nåtid henger sammen, hvor sterkt båndet mellom mor og barn kan være.

For parallelt med Sandras historie følger vi også Teresa, en oppvakt jente i frigjøringskrigens Italia, en tid da muligheter og begrensninger går hånd i hånd. Mest av alt ønsker hun seg utdannelse, men følgene vil bli skjebnesvangre for henne – og for Sandra. Er det mulig å stole på et annet menneske?

De uskyldige handler om livsvalg og tilhørighet, om mysterier og håp.
Bli med inn i inn i de trange gatene i en av de viktigste italienske renessansebyene i denne gripende slektsromanen som portretterer både skjørheten og styrken i det å være en familie.

 

 

Før himmelen roper deg hjem, Eva Mjøen Brantenberg.

Jeg sier bare høyt, dette er en ROMAN. En skikkelig ROMAN, hvis dere forstår hva jeg mener. Her er fortellerkunst av høyeste klasse. For et vakkert språk. Egentlig passer ikke boken meg for jeg er sånn utålmodig hurtigleser, men dette er en nyt hver setning bok, så jeg leser litt for fort. Jeg skulle tatt meg enda bedre tid.

Vi følger Maria som blir bortgiftet til en mye eldre mann og satt til å passe gården, Medø gård på Tjøme i Vestfold, mens han er mye ute på havet.

Det er ingen feelgood. Historien er både glad og trist, men mye trist, for det handler om kvinneskjebner på slutten av 1700, begynnelsen av 1800 tallet. På en fattigslig gård var det ikke rosenrødt, det var mange tragiske hverdager med hungersnød, sykdom og død. Det var bare sånn det var den gangen. Før pencillinen og paraceten og prevensjonsmidlene sin tid. Men du verden for en bok, sier jeg. Bør leses av de som liker en vanlig gammeldags fortelling, og da ment positivt. Det er brukt mange gamle ord, som man kanskje ikke forstår, men man skjønner sammenhengen. Noe er nok dialekt og noe er slik man snakket den gangen. språket er så poetisk og vakkert at jeg må bare gi dere noen smakebiter.

Sitat:
For midt i den snøbare flekken på Nordheia står to små strå. Den ene brukket, den andre rakt. Et vinddrag får aksene til å nikke som vil de si; vi er her ennnå. Vi levde en gang, nå synes vi gulbleke, døde, men vi står til det nye kommer. I våre røtter ligger livet gjemt, bare du gir oss tid. For her er vårt sted på jjorden.

Sitat:

Det kommer en fugl flygende inn fra havet. Den kommer fra sør. Langt har den fløyet. Alene er den. Men flere vil følge. I flokker vil de komme med budskap om framtid. Det er håpets fugler. De kommer når vinteren ånder ut og gir solen plass. Mangeartede i fargedrakt og lokkertoner er disse fuglene, men alle er de skattet av menneskene som vneter på varme og sol.

Sitat:
Jeg så gjennom skyene og inn i hjertet av livet. Kan du skjønne? Og det var som fantes det et flytende, glødende hjerte, som lyste lik stjernevrimmelen. Og mellom stjernene hvilte evigheten, og et hav av hellighet. Selv var jeg som et bitte lite menneskekryp som ble båret gjennom det, alt sammen. Jeg var barn igjen. Barn av Eden og det evige hjertet. Trollbundet, oppløftet, henrykt. Mens tiden stod stille, ble liten, for så å velle seg ut og hylle meg inn, lik en vernende kappe.

Er det vel ikke vakkert? Anbefales på det varmeste

Bildet og tekst under bildet er hentet fra Forlagshuset Vestfold som også har sponset boken.

Hvis du vil lese mer om den , finner du en artikkel i linken under her.
http://forlagshusetivestfold.no/wordpress/for-himmelen-roper-deg-hjem-anmeldt-i-kult-et-imponerende-stykke-arbeid/

“Før himmelen roper deg hjem” er en historisk roman fra Vestfold, med hendelser fra siste del av 1700 -tallet. Boken bygger på autentisk materiale og solid kildegransking. Historien er spunnet rundt Maria Haakonsdatters liv.

Dette er en roman om hverdagsmenneskene som har gått foran oss, de som har bygget landet med sitt slit og liv.

Utgangspunktet er Medø Gård på Tjøme i Vestfold, der vi møter Maria Haakonsdatter og får følge hennes liv gjennom sorg og savn, bygdeslarv og barselfare, kjærlighet og tap.

 

Så det går deg godt, Elen Egeland  Å for en vidunderlig vakker bok om noe så sårt som en vond oppvekst.

Dette er en bok for de som føler det de leser. Hun får frem alle følelser i meg uten store ord. Enkelt forklart fra en liten pikes, Inas, hjerte og man kjenner følelsene hennes dypt inn i hjertet og sjelden er jeg blitt så rørt av en bok, uten de store hendelsene. Jeg føler det hun føler og jeg må innrømme at nettopp derfor kom det nok både en og to tårer. Hun skriver så vakkert. Jeg skal gi dere noen ord.

Sitat:

Den lille stuen var så full av møbler at man måtte sno seg mellom dem. På alle bord lå det heklede duker. Over sofaen, høyt oppe på veggen, var det et smalt, avlangt vindu med farget glass. Kveldssolen skinte inn av det og lyset i stuen ble gyllent. Sofaen og stolene var gamel og myke, de var til å synke ned i med bena oppunder seg, som hos mormor. Var det noen som ville deg noe mens du satt og leste, ble det sagt med stemmer som hørte til i et slikt rom. Alt som skjedde og ble sagt, kom fra mennesker som ville deg godt.

Jeg føler hvordan jeg krøller meg ned med boken min her i disse møblene, i dette rommet, trygg for omverdenen.

Så var det de setningene som rommet det som ikke var så godt å føle på:

Sitat:

Ina visste at nå var sommeren over. Det var lenge til neste sommer. Ida trodde ikke på neste sommer. Det å bli glad i noen var farlig. Mennesker blir borte. Men det var godt å ha noen å være glad i for en stund.

Sitat:

Det at hun og mor snakket sammen overskygget alt, det var det som betød noe. Hun savnet ikke gaten hjemme, vennene, for akkurat nå hadde hun alt hun ønsket seg, en mor å snakke med og som hun kunne ha det godt sammen med. Hun forandret på historier og hendelser, noen ble ganske ugjenkjennelige, slik måtte det være, mor måtte like dem.

 

Og så tar hun opp det som er så viktig. Det at vi prøver å være den ene i møte med våre medmennesker, den ene som ser og som bryr seg, som lytter og viser omsorg, for kanskje møter vi nettopp en som Ina, som er helt avhengig av innimellom å møte denne ene som ser henne og bryr seg om henne, som berger hele oppveksten hennes.

Sitat:

Disse stundene, som reparerte. Alle de rundt, som holdt henne fast, kanskje bare for en kort stund, fordi møtene var så tilfeldige. Alle de som skapte en streng inne i Ina som gjorde at hun stod oppreist. For hvert slikt møte ble strengen sterkere. Hun var i bevegelse, det var ingen stillestående nedbrytning, lik en forlatt bygning som sakte går til grunne og ender opp som en ruin.

Sitat:

Hvem var der for barna? Hvem var der noensinne for dem? Hvorfor var det inten som så? Fantes det ingen som hadde mot og innsikt til å bryte inn i hjem der sårene ikke syntes, der skrikene la gjemt bak smil, bak småbarns trass eller tibaketrekning

Til og med nå når jeg skriver fra boken, kjenner jeg følelsene fortsatt. Dette er nok en av de bøkene som jeg aldri glemmer. Takk for at jeg fikk lese den. Den er sponset av Forlagshuset i Vestfold. Jeg skulle ønsket meg enda 50 sider der forfatteren forteller mer om livet som voksen. Vi fikk et lite innblikk og det er Ina som voksen som forteller sin historie som barn, men jeg ville hatt enda mer om tiden når hun flyttet ut og tok fatt på voksenlivet. En bok jeg anbefaler sterkt og særlig til alle de som har med barn å gjøre.

Som det står utenpå boken “Et barn som blir krenket, slutter aldri å elske sine foreldre. Det slutter å elske seg selv”

Tekst og bilde hentet fra

http://forlagshusetivestfold.no/home

Så det går deg godt er en oppvekstroman. Den handler om tre søstre som vokser opp sammen med en mor med psykiske problemer. Det er tidvis en vond bok, men den er også rørende og vakker. Hvordan er livet for tre små barn, når de eneste de kan stole på er hverandre? Og den de elsker mest av alt, også er den mest ustabile og farlige?

 

 

En bok jeg ofte anbefaler er denne:

Det handler ikke om å overleve, det handler om å leve, Elisabeth Holt

Du verden for en bok. Den er ikke av de største og tykkeste, men hva skal man med det, når man kan samle så mye bra på under 200 sider.

Dette er en bok alle bør lese og særlig de som sliter med angst og dårlig selvbilde. Jeg bøyer meg i støvet av beundring for Elisabeth Holt og den jobben hun har gjort med seg selv fra å være et ikke fungerende menneske, der angsten spiste henne opp og invalidiserte henne til et aktivt, uredd menneske uten frykt for hva som møter henne.

Hun skriver så mye fornuftig om det at vi må ta de rette valgene for oss selv. Det er vi som bestemmer i eget liv og det er ikke egoisme og lytte til seg selv og egne behov. Det er ved å gjøre det at vi har mer å gi til andre.

Heldigvis våknet hun til slutt opp og forstå at hun måtte komme seg ut av dette. Hun møtte flere psykologer som ikke forstå grunnen til at hun var så redd. Men det var heldigvis en, slik det ofte er, den ene, som så henne. Hun sa at ” Jeg tror det er ei lite jente inni deg som er veldig redd. Kan du spørre henne hva det er hun er så redd for ?”

Det er helt fantastisk å lese hvordan hun går fra ikke å ha vilje til å gå på toalettet eller spise til å dra rundt og holde foredrag.

Vi trenger tid, skal vi endre oss men det viktigste er at vi må bestemme oss for å ville det.

Hurra for denne boken og Elisabeth Holt. Det handler ikke om å overleve, det handler om å leve, anbefales på det varmeste, så varmt at jeg nesten brenner meg. For hun har opplevd hvordan angsten smaker når den tar overhånd. Hun har selv kjent det på kroppen og da kan hun også skrive om det.

Linken under, tekst og bilde er fra Forlagshuset Vestfold, som også har sponset boken. Klikker du på linken kan du lese mer om Elisabeth Holt.

http://forlagshusetivestfold.no/wordpress/det-handler-ikke-om-a-overleve-det-handler-om-a-leve-lansert-i-tonsberg/#

Mange av oss lever i dag et liv hvor vi glemmer oss selv og tillater at hverdagens krav og mas og andres forventninger får stor plass. Dette er spesielt sant når vi ikke vet hva vi selv ønsker eller ikke klarer å sette tydelige grenser. Da vil livet ofte ikke lenger være en glede, men en kamp.

Løsningen for å få et bedre liv er å ta tilbake retten til å være glad i seg selv, lytte til seg selv og egne ønsker, og slutte å bry seg med hva andre mener om hvordan vi bør leve. Når man føler kjærlighet til seg selv, vil man slutte å dømme seg selv og andre, man får mer energi og livet faller på plass. Opplever man glede i livet har man også mye mer å gi andre, og verden blir et bedre sted, ikke bare for en selv, men også for de rundt.

Livet er hva du selv gjør det til. Sett pris på deg selv, og velg det livet du selv vil ha!

Elisabeth Holt opplevde at hennes eget liv var i en nedadgående spiral i mange år, inntil hun en dag fikk valget mellom å leve, eller la kroppen dø av selvforakt og angst. Redningen kom da hun endelig forsto at hun måtte begynne å lytte til seg selv, og ikke alle andre. I dag lever hun et svært harmonisk og lykkelig liv, og i denne bøken deler hun kunnskapen hun opparbeidet seg gjennom egne erfaringer.

 

 

Jeg har blant annet lest flere av Frode Eie Larsens bøker: Han skriver krim.

 

Frode Eie Larsen, På overflaten flyter vannliljene

Eddi Stubb og jeg tilbragte tiden sammen ute på balkongen i sola i går og det var hyggelig for meg, men travelt for Eddi, som fikk flere mord han måtte ta tak i, og til og med havnet på sykehuset. Ja, det kunne jo gått riktig galt, men jeg har lest nyere bøker av han og visste ihvertfall at han overlevde, så jeg var ikke så bekymret for han.

Spennende var ihvertfall boka og lesingen gikk glatt. Jeg liker bøkene til Frode Eie Larsen. Ingen makabre utbroderinger, spennende fra side til side og vi funderer på hvem gjerningsmannen er. Jeg liker vanligvis ikke å følge gjerningsmannen, men akkurat her syntes jeg det gjorde seg, for det var ikke lett så skjønne hvem det kunne være og det tok ikke vekk noe av spenningen, det skjerpet den heller.

Dette var min tredje Eddi Stubb krim og jeg og Eddi møtes helt sikkert igjen. Jeg har lest Englefjær og Slå på ring før denne.

Englefjær, Frode Eie Larsen

Frode Eie Larsen, Slå på ring

Jeg har også Du skal lide liggende i lesebunken, men den må nok vente en stund til,, for det er mange som venter på meg. Jeg hører rykter om at det er en flunkende ny krim på gang, og jeg gleder meg til det.

 

 

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Forlagshuset vestfold og boken er et leseeksemplar

Dypt inne i skogen, under de duvende trekronene, ligger det lille tjernet. Solen drysser dråper av gull på det blikkstille vannspeilet, men under overflaten skjuler det seg et bunnløst mørke. Ved bredden står Eddi Stubb. Han har ikke hørt brølet, eller se boblene og de lette krusningene, men han føler seg sikker på at Bakkanetjønn gjemmer en hemmelighet. Og han vet at dette bare er starten.

For hvor er Håkon Helstad, Larvik Håndballklubbs savnede trener?

Og hva med kvinneliket som akkurat er skylt i land langs Farriselva?

 

 

Lille linerle, er en krim, som er en del av en triologi, der den siste nettopp er utgitt, Djevelens yngel. Dette er krim, med fokus på vold i hjemmet og overgrep mot barn, anbefales varmt. Jeg venter nå på Djevelens yngel for jeg ser den får veldig bra kritikker i alle omtaler.

Første bok ut i oktober var Lille Linerle av Myriam H. Bjerkli.

Ja, hva skal jeg si. Dette er ikke en bok for de med sarte nerver, som ikke liker spenning. Det er ekkelt når det handler om barn. Det handler om lille Mari, som mammaen kaller lille Linerle, som blir borte en dag moren er litt opptatt av sin nye kjæreste. De leter overalt, til vanns og til lands. De bruker til og med undervannsubåt, men finner ikke kroppen, bare eiendeler som klær og bamse.

Moren strever veldig, selvfølgelig, med å komme seg over tapet. Vi lesere vet at det kom en mann roende, kaller henne lille Linerle og hun tror det er pappaen sin så hun blir med han. Jeg kunne faktisk ikke legge boken fra meg, for jeg måtte ha noen sider til og så noen til og så var det ferdig og jeg likte ikke slutten, og mer er det ikke å si om den saken.  Litt etter litt,  tråkler man sammen historien i hodet, tror man og så er det kanskje ikke helt slik man tror likevel. Det verste er at man sitter igjen med uhyggen at dette faktisk er virkelighet for mange barn, Skrekk og gru. Anbefales på det sterkeste for alle som sover godt om natten. Noen krimbøker er veldig spennende, men morsom, for det er litt urealistisk og man kan distansere seg. Denne er spennende fordi det som skjer i boken, kan være noens virkelighet og det kryper under huden på deg.

Stella Polaris er bok nummer to. Den handler om andre personer, men tematikken er den samme.

Den er utgitt på Capitana forlag

Myriam Bjerkli, Stella Polaris

Boken er sponset av og bilde og tekst under bildet er fra

http://forlagshusetivestfold.no/

Sju år gamle Mari leker på stranda utenfor huset der hun bor. Det er en regntung oktoberdag og mamma har besøk av den nye kjæresten sin, Petter. Mari liker ham ikke. Hun drømmer om at den ordentlige pappaen hennes – som hun bare husker fra et sort-hvitt-bilde hun har på natt- bordet – en dag skal komme på besøk.

? Pappa? Er det deg?
Stemmen skalv. Det siste ordet var knapt hørbart, ikke

stort mer enn et lite håpefullt pust. Han nikket, bøyde seg ned og åpnet armene.

? Ja, lille Linerle, selvfølgelig er det meg. Kom til pappa.

Det finnes mange eksempler fra virkeligheten på unge jenter som blir holdt fanget av usle menn. Noen av dem i årevis. Ofte i mørke kjellere, i helt vanlige boligområder, der ingen aner hva som foregår innenfor naboens vegger. Kunne det samme skjedd i Kodal, det fredelige, lille tettstedet rett utenfor Sandefjord?

 

 

Erling Greftegreff, Trekkfuglene

Jeg har hørt gode anbefalinger om Erling Greftegreffs spenningsbøker og kan nå slutte meg til dem som har ropt hurra. Trekkfuglene var en krim jeg likte svært, svært godt.

Språket er bra, lettlest, litt humor, fine personer man blir glad i  og spenning fra første til siste side og man ble aldri helt sikker på at man hadde svaret før boken var ferdiglest.

Her er det ikke makabre utbroderinger for de som ikke liker det.

Jeg liker også at det ikke er utenomsnakk mer enn det må være for at vi skal bli kjent med hovedpersonene.

Anbefaler Trekkfuglene på det varmeste til de som enda ikke har fått lest den.

Nå gleder jeg meg til å ta fatt på den neste, som heter Liten jente forsvunnet

 

LInk til bokbloggeren Hverdagsnett
https://hverdagsnett.no/index.php/boktips/krimboker/692-trekkfuglene?fbclid=IwAR0_uQWxlNvMdJvMKTUG8kzCxfnsbk60Vcv58kxMHWvOjv1MxrKK3PQIojQ

 

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Liv forlag og boken er et leseeksemplar.

Når to eldre menn blir funnet brutalt drept i Hønefoss, blir politiførstebetjent Wilhelm Gran satt på saken. Gran, som ikke har opplevd den store motivasjonen i jobben etter at han ble sparket som hundefører, får hjelp fra uventet hold, og etter kort tid ledes sporene over enorme avstander, både i tid og geografi.

Gamle hendelser dukker opp fra fortiden, men det mest skremmende av alt, er at det meste peker mot en brutal og hensynsløs drapsmann med unike egenskaper, helt ulikt alt annet de tidligere har stått overfor. At han er villig til å gå svært langt for ikke å bli tatt, gjør ikke presset mindre.

Wilhelm Gran kjenner omsider jaktinstinktet bruse igjen, og henter fram sin gamle, avskiltede tjenestehund, den enorme schæferen Satan. Jakten er i gang.

 

 

Erling Greftegreff, Liten jente forsvunnet

Greftegreff skriver bra krimbøker, det er ingen tvil om det. Spennende fra første til siste side, umulig å forstå sammenhengen, for du verden det var komplisert. Her er det mange biter som pusles sammen.

Jeg liker at han ikke har så mye utenomsnakk, men holder seg til saken.

Nå har jeg lest både Trekkfuglene

Erling Greftegreff, Trekkfuglene

Og Liten jente forsvunnet, så nå venter jeg på en ny, for dette er en forfatter jeg absolutt skal følge. Veldig, veldig bra og ingen makabre detaljer for de som ikke liker det.  Tror dette er krim de aller aller fleste vil like.

 

Jeg har fått boken av Liv forlag, men har ikke noe avtale om at jeg må skrive om den, eller like den.

Da en liten jente, Susanne, plutselig forsvinner fra utelek i barnehagen, blir det slått full alarm. De eneste vitnene til forsvinningen er to jevnaldrende barn, som beskriver en ukjent mann, som kontaktet dem og ga dem godteri. Oppslukt av godteriet, la de ikke merke til at lille Susanne plutselig ikke var der lenger.
En storstilt leteaksjon blåses i gang, men ender resultatløst. Saken overlates til etterforskerne ved etterforskningsavdelingen på Hønefoss politistasjon, med Wilhelm Gran som hovedetterforsker.

Det er med tungt hjerte Wilhelm innlater seg på saken, han innser hva som vil følge, av press fra alle kanter, samt et tyngende ansvar om å finne jenta. Kort tid etter, dukker en ung, anonym kvinne opp, død, drept, på en belastet adresse i byen. Under etterforskningen av drapet, dukker det plutselig opp forbindelser til Susannes forsvinning, som overrasker alle. Finnes det et nettverk der ute, som systematisk bortfører små barn?

 

 

 

En diktbok som satte spor:

Silje Engbråten, Bestefars lange armer

Jeg leser lite dikt, bare ett og annet som dukker opp foran nesen min. Dette var en veldig sterk bok. I diktform forteller Silje Engbråten om seksuelle overgrep begått av bestefar.

Boken viser hvor sterkt ordene kan gripe en.

Sitat:

Jeg vet at skammen

har dine initialer

når du ikke signerer

bærer jeg skammen

selv

 

Bare ved å lese disse få ordene, får man en hel historie med masse følelser bak.

 

Sitat:

Hvem skal sy sammen dette lappeteppet

av et menneske

som alltid subber i bakken?

 

Du sitter igjen der og tenker og forstår, kun ved hjelp av disse få ordene. Da er det sterkt.

Jeg opplevde her forleden at ei venninne fortalte en hel historie bare ved hjelp av enkeltord. Det lå en energi i hvert enkelt ord og hun leste det på en slik måte at vi fikk en lang historie bare ved hjelp av få ord. Det var virkelig tankevekkende for meg som ofte bruker altfor mange ord, så mange at noen faller av underveis.

Anbefaler denne diktsamlingen.

 

 

Bilde og tekst under bildet er hentet fra forlagshuset Vestfold

Silje Engbråtens diktsamling “Bestefars lange armer” forteller en rystende historie om overgrep. Men disse diktene handler om noe mer: De handler om å finne styrke til å komme videre. Og om at kjærlighet finnes, tross alt.

 

 

 

Tore Tveit, Min mor døde barnløs

Reklame. Leseeksemplar fra Forlagshuset Vestfold.

Det er ihvertfall en ting som er sikkert og det er at de mindre forlagene gir ut mange veldig gode bøker. Disse får altfor få omtaler og lite plass i hyllene hos bokhandlerne.

Etter at jeg begynte å få bøker, har jeg fått mange nydelige leseopplevelser, som ellers ville gått meg hus forbi.

Min mor døde barnløs, er en slik leseopplevelse.

En rørende, hjertevarm bok, skrevet med lun humor.

Knut Oskar, som tror han er oppdøpt etter en tantes to elskere, er en enstøing. Litt problemer med psyken, så han måtte slutte som lærer og har en tendens til å mure seg inne i leiligheten. Der slukker han ensomheten med å lese bøker. Han er mye ute og går og når nervene tar han, fordyper han seg i historiske tall.

Han har aldri kjent sin mor og har lite kontakt med din far, ingen venner, så han suller mest rundt alene, helt til en nabo begynner å banke på døren og sakte, men sikkert begynner Knut Oskar å nærme seg sine medmennesker.

Rørende skrevet og humoristisk også, for han har selvironi den godeste Knut Oskar.

Minner meg litt om Eleanor Oliphant har det helt fint.

Anbefales varmt

For de som bor i Skiensområdet, må det være ekstra moro for da er det mer som både en historiebok og geografibok, på samme tid.

 

Den førtidspensjonerte læreren Knut Oskar Pedersen er en særing og en einstøing, men når han begynner å fundere over hvem moren hans var, som tilbrakte de seks første årene av hans liv på mentalsykehus, og som deretter døde, begynner livet hans langsomt å endre seg. Han blir vennligere innstilt overfor naboene, og ikke minst, han får bedre kontakt med faren, som alltid har vært en lukket mann. Dette er en underfundig, morsom og rørende roman, skrevet av en forfatter med en lang rekke utgivelser bak seg.

 

 

Heidi Auensen, Jenta med den grønne skjorta

Leseeksemplar fra Liv forlag.

Du verden for en flott og annerledes leseopplevelse. Så vakkert skrevet av Auensen.

Romanen er basert på en sann historie.

Jeg humret for meg selv av Arisas humor og det falt også noen tårer.

Konflikten på Balkan var en stygg sak. For noen år siden var vi i Koper, Slovenia. Vi var på dagstur til Ljublana. Det var en svært vakker tur. Guiden fortalte oss litt fra konflikten i det tidligere Jugoslavia der naboer og beste venner, plutselig ble fiender. Han fortalte at man kunne ikke stole på noen, for naboen som brukte å passe barna dine, nå kunne gå til angrep på deg og din familie.

KOPER OG LJUBLANA I SLOVENIA, VAKKERT JA

Jeg leste også en annen bok fra denne konflikten, som jeg anbefaler varmt. Det ser ut som en lett feelgood fra omslaget, men er det ikke. Anabelle Thorpe, Slik vi var.

Anabelle Thorpe, Slik vi var

Jeg så også den flotte filmen Ari Behn og Per Heimly lagde fra Mostar. Anbefaler youtubklippet, under her. Koste på deg de to minuttene det tar å se det. Da ser du hvor vakkert det er i Mostar. Vemodig er det også å se hvordan Ari her stråler.

Kroatia og Montenegro er jo også blitt kjær for mange nordmenn som reiser dit på ferie. Selv skal jeg innom i sommer flere steder. Rieja, Zadar og Split i Kroatia og Koper i Montenegro.

 

Sitat:

Og stort sett gjør han som jeg sier, og passer dere og tar ansvaret når han må, men aller mest glad er han når dere kan spille dataspill sammen. For litt barnslig må jo han også være, som valgte å gifte seg med meg.

Og faren deres har en god jobb, men en dårlig rygg, og noen sår som vi andre ikke kan se. Noen ganger kan jeg høre han hulke når han tror at ingen hører, og jeg vet at han tenker på de årene da han levde i et slags dataspill hvor de som spilte fienden, satt i åsene rundt hjembyen og skøyt etter alt som rørte seg. Du fikk ikke poeng for å komme deg fram til bryggeriet, den siste reine vannkilden i byen, du måtte hjem igjen også. Og var du heldig, vant du kanskje den ukas eneste vannrasjon, og hvis du tapte, kunne du ikke bare starte spillet på nytt igjen.

 Tapte du i det spillet, var du død.

 Og han savner faren sin, farfaren deres, som dere aldri har møtt, fordi han døde på et kjøkkenbord i Sarajevo. Han forsøkte å forsvare familien sin, som alle andre i den beleirede byen, men som så mange før han, og etter han, døde han fordi legene ikke greide å stoppe kulen i buken fra å drepe han. Det fantes en kule i det spillet for hver innbygger i Sarajevo. Og det gjaldt å unngå å møte den. For det fantes ingen knapper hvor det stod Play again.

 

Men for all del, den er ikke bare trist denne historien. Vi får også glede oss over Arisas historie om sin oppvekst og også tiden etter at hun kom til Norge.

Dette er en bok jeg anbefaler varmt.

 

 

Dette er en roman om Arisa Dizdarevic’ som sammen med familien sin kom som flyktning til Norge i 1993. Vi følger henne fra hun blir født i Jugoslavia på slutten av syttitallet til hun som 35-åring lever som en helt vanlig trebarnsmor i Norge. Boken er ingen dokumentar, men Arisas egne erindringer av sin barndoms historie, fritt gjenfortalt og omskrevet til romanform av forfatter Heidi Auensen.

 

 

Da jugoslaviske Arisa var åtte år, sluttet hun plutselig å vokse, og hun måtte forberede seg på å leve et annet liv enn hun hadde håpet og ønsket. For resten av livet i en åtteårings kropp.

Som i en lang og bratt trapp, trinn for trinn, til slutt bare en stige, klatret jeg motvillig oppover mot erkjennelsen av at det faktisk ville være en mulighet for at livet mitt ble akkurat slik. At jeg aldri skulle bli som de andre. Jeg ville alltid være en outsider, en raring, en patuljak som ikke engang var en riktig dverg. Og dermed kunne det virkelig komme til å skje, at jeg aldri, i hele livet mitt, ville komme til å bli en person som en annen person kunne elske.

Det skulle likevel ikke bli den største utfordringen Arisa opplever. Da borgerkrigen startet i Jugoslavia, måtte hun flykte sammen med familien sin. De hadde feil tro.

Barndommen var over. Bekymringene over hvor stor eller liten jeg var, eller om jeg noen gang kom til å bli større, var borte. Ingen mobbet meg for størrelsen lenger; jeg merket det i alle fall ikke, for vi brydde oss ikke lenger om luksusproblemer. Vi hadde annet å tenke på. Det var krig. Jeg snudde meg en siste gang og så oppover stien, tok kofferten min i den ene handa og tante i den andre. Husene våre forsvant i skumringen. Flokken av mennesker begynte langsomt å bevege seg mot bussene som stod og ventet nede på den store hovedveien. Ingen lys var på, og bare det mørke omrisset av hjemmet vårt var synlig. Alt vi eide, var gjemt eller pakket inn. Alt vi heretter skulle eie, var hverandre og det vi hadde klart å pakke ned i fire kofferter og en gammel sekk.

 

 

Karin Bjørset Persen, Heksetriaden

Karin Bjørset Persen, Heksetriaden

Leseeksemplar fra Cálliidlágádus AS

Jeg koste meg gjennom Heksetriaden, for jeg er jo en liten heks selv, i og med at det sprituelle står meg nært. Dette er en skikkelig annerledes røverhistorie ala Harry Potter, men med litt mer jordnær tilnærming. Jeg humret og lo av disse tre trønderheksene som hadde flyttet til Finnmark og drev med hekserier.

Selv om jeg ler og koser meg meg, er mye av det likevel gjenkjennende for meg som jobber med healing og mediumskap og det er også alvorlige undertoner i en del av temaene som boken omhandler, så det er ikke bare tull og tøys.

Morsomt var det at jeg leser om Rita Ottervik, ordfører i Trondheim, legger fra meg boken og ser på Tv, og hvem andre er intervjuet enn nettopp Ottervik

Jeg har selv kjørt fra Øksfjord til Vardø,over Sennalandet,  forbi Lakselv og det er fantastisk vakkert der oppe. Heksemonumentet i Vardø besøkte jeg også.

Dag 15, Øksfjord – Lakselv

Dag 15, del 3,Lakselv -Vardø

Dag 16, Vardø

Dag 16, Vardø, Hamningberg

Har du et åpent sinn og vil ha underholdning, anbefaler jeg Heksetriaden.

Og jeg vil gjerne ha en oppfølger.

 

Biblioteksentralens omtale

Handlingen foregår i Finnmark i nåtid, men med utgangspunkt i den siste heksebrenningen i Trondheim trekkes trådene flere hundre år tilbake i tid. Trønderdamene Klara, Siri og Åshild lever det gode i liv i Finnmark, men de har en hemmelighet som ikke må komme ut. De er nemlig moderne hekser med helt spesielle evner. Da en fire hundre år gammel heksevenninne dukker opp, blir det slutt på idyllen. Hun vil ha futt i sakene, men også hevne en gammel urett og brutte løfter. Nåtid og fortid tvinnes sammen med humor og alvor, trønderske og samiske innslag, historiske begivenheter og absurd fantasi.

Lesley Kara, Ryktet går

Lesley Kara, Ryktet går

Leseeksemplar fra Panta forlag

 

Psykologiske thrillere ser det ut til å bli utgitt mange av for tiden og de er veldig populære. Ryktet går, tar for seg et viktig tema, nemlig ryktespredning og hva det kan føre til for de som av en eller annen grunn må leve et liv i hemmelighet. Her er det en voksen dame, som når hun var ti år, tok livet av et mindre barn. Det spres rykter om at hun bor i nabolaget.

 

Men jeg tror jeg vil holde meg unna psykologiske thrillere fremover,  for de blir aldri spennende nok, for meg. Jeg forventer krypende spenning, men så leser jeg nesten hele boken, uten å synes det er spennende.

Men jeg ser at veldig mange har skrevet at de synes boken er spennende så den passer nok for alle de som liker denne sjangeren. Her er jo ingen grufulle drap og makabre beskrivelser. Jeg er nok mer av den hardbarka typen som vil ha action.

 

Andre psykologiske thrillere jeg har lest i det siste

Alex Michaelides, Den tause pasienten

Helene Flood, Terapeuten

Terapeuten er faktisk den jeg har likt best, for der likte jeg å følge historien og den fikk meg til å gruble litt ekstra på hvordan alt hang sammen.

 

Da alenemoren Joanna får høre et rykte utenfor skoleporten, er det aldri meningen å spre det videre. Men den ene tilfeldige bemerkningen fører til den neste, og nå er det ingen vei tilbake … Ryktet går om at en notorisk barnemorder med ny identitet har flyttet til den søvnige, lille byen Finstead-on-Sea. Sally McGowan var bare 10 år gammel da hun knivstakk lille Robbie Harris 47 ganger. Det finnes ingen bilder av henne etter at hun ble sluppet ut fra fengsel som en voksen kvinne. Så hvem av dem er denne kaldblodige barnemorderen som nå bor blant dem? Hvor farlig kan et rykte bli? Og hvor langt vil Joanna gå for å beskytte dem hun er glad i, da hun etterhvert innser hva det er hun har satt i gang?

Natasha Lester, Den franske fotografen

Natasha Lester, Den franske fotografen

Leseeksemplar fra Anemone forlag, Strawberry publishing

Anemone forlag:

Anemone skal gi ut bøker som berører; fortellinger som kaller på både tårer og latter, gjerne i kombinasjon. Hovedvekten vil ligge på det vi med et samlebegrep kan kalle feelgood, en sjanger som spenner bredt og har et stort og entusiastisk publikum som det er et privilegium å få lov til å dele nye leseropplevelser med.

Enda en bra bok fra Anemone og en bok som er akkurat det de vil gi oss, feelgood, men samtidig alvor og historie. For meg som er allergisk mot for mye romantikk, fikk jeg akkurat passe dose, et par elskovsscener hoppet jeg elegant over, men heldigvis var de ikke så mange, for de kjeder meg. Men det er meg, jeg vet mange elsker romantikk i bøkene.

For meg er den alvorlige biten viktigst, den som omhandler kvinnelige fotografer under andre verdenskrig og hvordan de ble behandlet i forhold til de mannlige. Jeg blir skikkelig oppgitt og irritert over at det går an og er takknemlig for at vi har kommet lenger i dag, selv om vi når vi ser meetoo rapporter, forstår at vi er slett ikke i mål der vi skal være, enda.

En bok jeg anbefaler. Skal du på ferie, putt den i kofferten og du vil ha en perfekt feriebok.

Underholdende og engasjerende og tankevekkende, anbefales og jeg er sikker på at veldig mange vil like denne. For de som ikke liker det forutsigbare, så er den slett ikke det heller. Slutten blir kanskje helt annerledes enn det du tror.

Mye av handlingen i boken er inspirert av virkelige personer og hendelser.

 

En uforglemmelig historie om kjærlighet, mot og tilgivelse – fra et glamorøst New York til et krigsherjet Europa 1942. Når Jessica Mays modellkarriere får en brå slutt, sender Vogue henne til Paris for å dekke krigshandlingene. Hun er modig, men soldatene gjør tilværelsen så vanskelig som mulig for henne. Tre nye venner skal imidlertid komme til å endre alt: Journalisten Martha Gellhorn, fallskjermhopperen Dan Hallworth og en liten jente med det symboltunge navnet Victorine. 2005. Kunstkuratoren D’Arcy Hallworth kommer til et vakkert fransk slott for å gjennomgå en berømt samling med fotografier. Det som starter som et helt vanlig oppdrag, viser seg å bli langt mer utfordrende når det blir klart hvem den mystiske franske fotografen egentlig er.

Hanne Gellein, Alle fugler små

Hanne Gellein, Alle fugler små

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Hanne Gellein, merk dere navnet, skriv det ned, alle som elsker spenning. Nå har jeg nesten holdt pusten i 300 sider, på slutten dunket hjertet og jeg tror ikke øynene har flydd så fort over boksidene noen gang. Det må være verdensrekord.

Dette var dritspennende fra aller første side til jeg heiv etter pusten etter å passert 300. Da var jeg nesten glad det var slutt selv om jeg også misunner de som ikke har begynt.

For de som ikke liker makabert er det kun et par sider i starten med en obduksjon, ellers bare uhyggelig stemning og spenning.

Et aktuelt tema, frimurerlosjen. Hva skjer bak lukkede dører og hemmeligholdelse og forbrødring. Burde det ikke være slutt på disse hemmelige losjene der voksne menn og kvinner ikler seg kostymer og spiller skuespill. Der de setter seg over alle andre i samfunnet.

Ja tro bare ikke at du ut fra disse ordene forstår hvordan alt henger sammen her i boka. Vi aner ikke hvem av alle vi mistenker, som kan stå bak. Gellein sørger for at alle er like mistenkelige.

Dette var noe av det mest spennende jeg har lest på lenge. Både hovedpersoner, som ikke er som vi gjerne dømmer dem etter utseendet til aktuelle temaer og ikke noe utenomsnakk. Hvert et ord er viktig og hører med i historien.

Rett og slett mesterlig. Terningkast 6.

Få boken solgt ut til verden og lag film. Ordre fra meg.

 

Alle fugler små er en spenningsroman med et skremmende perspektiv. To kvinner forenes i deres søken etter sannhet og de som gjemmer seg i skyggene. For ingen ting er som det skal være i Trondheim.

Patolog Silje Andersen har nettopp flyttet fra en tung fortid til Trondheim. Under obduksjonen av en ung gutt oppdager hun en skjebnesvanger sammenheng.

Dommer Ingeborg Witsøe Berg er fortsatt i sorg over datteren Maja som mistet livet i en ulykke. Mens hun forbereder en viktig rettssak, oppdager Ingeborg en kjøttmeis inne i huset. To spørsmål dukker opp: Hvordan kan datterens yndlingsfugl ha tatt seg inn i et lukket rom? Og hva hendte egentlig da Maja druknet i Nidelva?

Meg Waite Clayton, Det siste toget til London

Meg Waite Clayton, Det siste toget til London

Leseeksemplar fra Anemone forlag

Ojojoj, der kom det en og spratt til topps. Dagen i går forsvant mellom sidene på denne romanen.

Jeg begynte dagen før og tenkte at sukk, dette blir trist lesing, for det er bestandig trist å lese om ondskapen når nazistene toget frem. At mennesker kan være så onde, det har jeg vanskelig for å forstå, men slik var det dessverre.

Jeg skulle  lese noen sider til i går og der ble jeg sittende helt til kvelden.Dagen forsvant rett og slett. Jeg tørket snørr og tårer, og greide ikke å legge boken fra meg, før jeg kunne legge den sammen som ferdig lest.

Ferdig lest, men aldri glemt, for dette var en sterk leseopplevelse.

Det har vært flere av de allerede i år, blant annet:

Jesmyn Ward, Syng, gravløse, syng

Ta-Nehisi Coates, Vanndanseren

Men Det siste toget til London, var en bok som helt klart kommer på toppen når året avsluttes. En bok alle bør lese. Det er slett ingen lettvint feelgood, men en roman basert på virkelige hendelser,  de jødiske barna som blir reddet ut fra nazistenes klør.

Dette er romanen du må bare få med deg.

 

 

Basert på en sann historie om en heltemodig kvinne som reddet tusenvis av barn fra nazistenes klør.

Wien, 1936: Seksten år gamle Stephan, eldste sønn i en velstående jødisk familie, lever en sorgløs tilværelse og drømmer om å bli dramatiker. Hans beste venn er femten år gamle Zofie-Helene, mattegeni og datter av en kvinnelig avisredaktør med sterke anti-nazistiske meninger. Alle drømmene deres knuses imidlertid den dagen tyskerne invaderer byen. Nederlandske Truus Wijsmuller, eller tante Truus som alle kaller henne, risikerer livet for å smugle jødiske barn ut av nazistenes jerngrep. Stephan og Zofie-Helene er blant de som kjemper mot klokka for å komme med på det siste toget til London.

Oversatt av: Miriam Lane

 

Geir Stian Ulstein, Min kraft – Et liv med helbredende hender

Geir Stian Ulstein, Min kraft – Et liv med helbredende hender

En biografi om healeren Bergit Loen Hatlenes

Leseeksemplar fra Gyldendal

 

Dette er en bok om healeren Bergit. Hun har en sterk, åpen healingkanal.

Jeg holder selv på med healing og var spent på å lese om Bergit.

I førsten ble jeg litt skremt for at dette var en bok full av gammel fryktbasert lære om healing, med forbannelser og at det er en gave kun gitt til noen få, osv.

Men etterhvert i boken ser jeg at hun fanger opp mer av de nyere tankene om hva healing egentlig er, nemlig formidling av energi. At vi som healer kun er et redskap, som en støpsel du setter i veggen for å lede energi, at kraften kommer fra noe større enn oss.

Hun tar også for seg dette med ønsker, at vi selv kan være med å skape, at vi kan ta valg for hva vi ønsker i livet, selvfølgelig med det gode i tankene og like selvfølgelig rår vi ikke over vår siste dag.

Jeg er også veldig enig i det Bergit sier at det er ikke bare å gå på et kurs og du er ferdig til å ta imot klienter og være healer, men min tro sier at vi alle kan lære å heale.

Det krever derimot år med trening for å åpne opp og det er ikke alle som får kanalen sterk og åpen nok. Slik er det i alle yrker. Alle kan bli leger, lærere og prester, osv,  også, men slett ikke alle passer til det og veldig mange er ikke god til det heller. En healer krever nitidig arbeid, for her er det sanser som må brukes og man skal også ha andre gode egenskaper, slik Bergit sier, evne til å ha føttene godt plantet på jorda og være ydmyk.

Spennende er det også det hun forteller om telepati, vi kan kommunisere på avstand, uten  å være i kontakt med hverandre.

En annen ting jeg fant interessant er kraften hun finner i fjord og fjell. Jeg bor jo selv ved fjorden, midt i de romsdalske alper.

Bergit følger stemmen i hjertet sitt og lar seg lede og er det noe som jeg lever etter, så er det nettopp dette.

Alt i alt finner jeg boken om Bergit veldig interessant og jeg anbefaler alle som er interessert i det spirituelle om å lese om denne fantastiske kvinnen som har hatt mot til å bruke healingen som sin livsoppgave.

Takk til Bergit for det fantastiske arbeidet hun har gjort for sine medmennesker.

 

 

«Det var ikke noe uvanlig ved min fødsel, med unntak av at jeg døde tre år før jeg kom til verden. Heller ikke oppveksten min var spesielt merkverdig, bortsett fra at jeg bodde på en gård tynget av en gammel forbannelse, en forbannelse som ikke var en myte, men levende til stede. Med meg, derimot, var det noe merkelig.»

Som ung pike ble Bergit Loen Hatlenes innviet i en tradisjon som strekker seg langt tilbake i slekten. Med varme hender kan Bergit helbrede trengende mennesker. Siden 1970-tallet har flere tusen syke, ofte som en siste utvei, oppsøkt gården hennes på Selje i Stad kommune. Resultatene er forbløffende.

Gjennom møter med forfatteren Geir Stian Ulstein spinnes Bergits historie bakover i tid mot barndommen, videre til samarbeidet med den legendariske sjamanen Mikkel Gaup og samlivet med sin karismatiske ektemann, grønlandsfareren Anders Hatlenes, og helt opp til vår egen tid. Det er et liv i makt og avmakt. For hva er det som skjer med menneskene som legger seg under Bergits hender?

Min kraft er en historie om trøst, lindring og helbredelse.

 

Jeg vil takke

 

Jeg vil takke for alt jeg har fått og får

Alt som blir gitt meg som gleder hjerte og sjel

Jeg vil takke for følelsene mine

De gjør at jeg kan føle

Gleder, sorger og skuffelser og smerte

Alt som er med på å forme meg som menneske

Gir meg erfaring og lærdom så jeg får et rikt liv

Lar meg få være tilstede for mine medmennesker, lytte og forstå

 

Jeg takker for familie og venner

Jeg takker for alle bekjentskaper

Også de som kan være ubehagelige

Ofte er det de som en lærer mest av

Alle menneskemøtene

Jeg takker for all kjærlighet som får strømme fra meg og til meg

Kjærlighet er høyfrekvent energi

Ubetinget kjærlighet

Jo mer man sender ut, jo mer får man tilbake

 

Jeg takker for alle vakre opplevelser

Opplevelser via menneskemøter

Energier som møtes og forenes, får vokse og ekspandere

Som åpner opp for flere frekvenser

Gjør healingevner sterkere

Jeg takker for lidenskapen jeg har for bøkene

Alle sterke og gode leseopplevelser

Jeg takker for reisene jeg får være med på

opplevelser der jeg virkelig  kjenner at jeg lever

Jeg suger inn nye landskaper, smaker ny mat, ser andre mennesker

Opplever andre kulturer

Jeg kjenner sjelen danse av glede

Hjernen er takknemlig for ny input, ny inspirasjon

Den er klar for å tråkke opp nye stier

Nye stier som igjen fører til ny lærdom og utvikling

 

Jeg takker for at jeg får mine basic behov dekket

Jeg lever i overflod

Et godt hjem, mat å spise

Jeg har alt jeg trenger for å ha det bra

Alle mine behov blir dekket

Jeg takker kroppen som bærer meg

Som på tross av utfordringer,  klarer å holde meg i bevegelse

Som aldri har gitt seg, på tross av motgang

Jeg takker for hver dag

Hver dag jeg kan våkne og oppdage at jeg har blanke ark jeg kan fylle

Jeg fryder meg over alle fargene jeg kan bruke

Hver dag gir meg nye valg

Det er kun opp til meg selv hvordan jeg vil bruke de

Jeg takker også for alle ordene

Ordene som daler ned i fingrene mine

Ordene som gjør at jeg kan skrive et takkebrev

I dag

 

 

 

 

 

Bøker lest februar 2020, 13 bøker

Februar er over, jeg har plukket ut de som er klar for lesing i mars.

Her har det vært tendens til krangling, men nå er marslista klar, ihvertfall nesten

Jeg regnet jo med at jeg ikke nådde å lese alle jeg hadde plukket ut i februar og det stemte. Det er tre bøker som forble ulest. Jeg dro på ferie og to av de fikk ikke en gang bli med. Jeg tror de var skuffet, men nettopp disse to har blitt skuffet flere ganger så jeg regner med de tåler det.

Det var Merice Griffa, Urolige tider og Jon Kalman Stefansson, Sommerlys.

En annen jeg var helt bestemt på å lese var Vinterland, men når man reiser på ferie sammen en hel gjeng, da blir det mindre lest. Man kan jo ikke sitte med nesa i en bok hele tiden heller.

En uke i solen

 

Jeg er  med på Aschehougs lesegruppe der vi skal lese en bok hver måned.

Vil du være med så er siden Det må du lese

Januar var det en meget spesiell og hjerteskjærende bok, nemlig Syng, gravløse, syng.

Jesmyn Ward, Syng, gravløse, syng

Boken i februar var

Ta-Nehisi Coates, Vanndanseren

Leseeksemplar fra Aschehoug

Vanndanseren ble enda en flott leseopplevelse for meg. Sterke bøker både Syng, gravløse, syng og Vanndanseren så jeg er spent på marsboken Krigslys.

For de som ønsker fyldigere omtale med sitater, finner dere det i linken under.

Ta-Nehisi Coates, Vanndanseren

 

 

Sensasjonell debut fra en av USAs sterkeste stemmer. Rundt 1850 blir Hiram Walker født som slave på en tobakksplantasje i Virginia. Faren er den hvite plantasjeeieren, som solgte Hirams mor da sønnen var ganske liten. Selv om Hiram har fotografisk minne, har han bare noen få, uklare minner om moren. Blant annet at hun var den aller beste og mest grasiøse vanndanseren. Hiram flyttes fra slavekvarteret inn i hovedhuset for å passe på sin fordrukne og ubrukelige hvite halvbror Maynard, han som skal arve den etter hvert forfalne plantasjen. Hiram møter Sophia, sammen vil de flykte fra sørstatenes undertrykkelse og slaveri til friheten i nord. Hiram går med i antirasismearbeidet og motstandsbevegelsen og hans indre og ytre reise er betagende, voldsom, vakker og preget av magiske hendelser.

 

Linda Olsson, Langsomt lukker jeg døren

Leseeksemplar fra Vigmostad & Bjørke

Linda Olsson er en av mine favorittforfattere. Jeg har to av dem med i februar, både Olsson og Isabel Allende.

Langsomt lukker jeg døren ble heller ingen skuffelse. Linda Olsson skriver så stille, så vart og jeg kan forstå hvis noen finner bøkene hennes kjedelige, for her er det ikke action og full fart, her er det dype følelser, kanskje må man være et følelsesmenneske for å like hennes bøker. Mange er svært glade i Olssons bøker og da kan jeg love de, at dette er ikke noe unntak.

Jeg stusset litt i starten for det er to fortellerstemmer, men man forstår mer etterhvert som man kommer inn i historien.

Linda Olsson, Langsomt lukker jeg døren

 

Kjærligheten kan ha ufattelige konsekvenser. En ny rørende og vakker roman fra Linda Olsson. 
Helga lukker forsiktig døren til huset hun har bodd i de siste sju årene. Hun har gitt det bort, til en ung mann og hans lille datter. Men før hun forlater stedet for godt, tar hun for siste gang en tur til Hamilton Beach, stranden hvor hun har funnet trøst etter en fantastisk kjærlighetshistorie som startet i Paris for åtte år siden. En kjærlighet som fikk enorme konsekvenser for hele hennes tilværelse. Først et lykkelig familieliv, et elsket barn og så en katastrofe som sønderslo hele hennes eksistens.
Er de mulig å finne tilbake til seg selv etter at tragedien har rammet? Og tør man å bli glad i andre mennesker på nytt?
Linda Olsson (f. 1948) vokste opp i Stockholm der hun studerte jus. Hun har blant annet bodd i England, Kenya, Singapore og Japan før hun slo seg ned på New Zealand. Linda Olsson begeistrer millioner av lesere over hele verden med sine bøker. Debutromanen hennes, La meg synge deg stille sanger, kom på norsk i 2008 og solgte i flere hundre tusen eksemplarer.
Tove Alsterdal, Blindtunnel
Leseeksemplar fra Kagge forlag
Bok nummer to er en ny forfatter for meg. Jeg har en bok av henne fra før, Ingen vei tilbake,  men ikke lest den enda.
Jeg skal lese alle av Tove Alsterdal, for dette var en krim jeg likte svært godt. Mest av alt likte jeg den historiske biten. Stedene i boka er fiktive, men det som handler om fordrivelsene fra Sudetenland, er hentet fra virkeligheten.
For fyldigere omtale, åpne linken under:
Dyptpløyende thriller fra en av Sveriges beste krimforfattere.

Et barnelik i en forlatt tunnel vekker en farlig historie til live.Daniel har mistet jobben og ønsker seg vekk fra livet i Sverige. Sonja går med på å selge rekkehuset og søke drømmen om et annet liv – på en vingård fjernt fra deres gamle hverdag.
Gården ligger i Tsjekkia, i området som en gang kaltes Sudetenland og var del av Hitlers rike. Den har stått tom i årtier, vinmarkene er overgrodde.
Når Daniel slår opp en gjenmurt vegg i kjelleren, forvandles det nye livsprosjektet til et mareritt. Snart forstår Sonja hvorfor huset mangler speil.

 

Isabel Allende, Over havet

Leseeksemplar fra Gyldendal

Stor glede over ny Isabel Allende. Jeg har et mål om å lese alle hennes bøker, men jeg er langt fra i mål.

Allende skuffet heller ikke. Flott roman igjen av henne. Forstå det den som kan hvordan hun klarer å skrive roman etter roman, som alle er så bra.

Isabel Allende, Etter vinteren

 

Mot slutten av den spanske borgerkrigen, da general Franco og hans fascister seirer på alle fronter, blir to unge mennesker tvunget til å forlate det krigsherjede Barcelona. Gravide Roser og svogeren Víctor ​​krysser Pyreneene til fots for å komme seg i trygghet. Rosers kjæreste og Victors bror, Guillem, er død, og omstendighetene tvinger Roser og Victor til å inngå et ekteskap som ingen av dem ønsker.

Fra Frankrike reiser de over havet med skipet «Winnipeg», som ble chartret av poeten Pablo Neruda og brakte mer enn to tusen spanjoler til Chile – «det lange kronbladet av hav og snø» som det kalles med poetens ord. De starter et nytt liv som byr på mange prøvelser, og det som gir dem mot til å fortsette er håpet om en dag å kunne reise tilbake til Spania.

 

Bjørn Andreas Bull-Hansen, Jomsviking, Vinland.

Leseeksemplar fra Gyldendal

Jeg leste første bok i Jomsvikingserien og likte den svært godt. Nå er jeg klar for bok to, Vinland

Jomsviking er ikke bøker for de som ikke takler de makabre beskrivelsene. Her er det mye blod og gørr, men du verden så spennende.

Jeg bruker å si til mine spirituelle venner at hvis du vil øve på ikke å ta inn andres følelser, les denne typen bøker. Da lærer du deg å lese eller høre om vonde ting, men ikke føle de, noe som er svært nyttig når man skal jobbe med mennesker.

Jeg gleder meg til Danehæren, den tredje boken i Jomsvikingserien.

Bjørn Andreas Bull-Hansen, Jomsviking

 

 

Torstein og hans familie flykter vestover for å slippe unna hevn fra Olav Tryggvasons menn etter slaget ved Svolder. Han er blitt høvding for en gruppe jomsvikinger og søker etter de sagnomsuste lerkeskogene på den andre siden av havet. Nå vil han gjøre seg rik på skipsbygging og skape en fremtid for seg og sine.
Men Torstein, krigeren som en gang var trell, skal snart måtte kjempe for livet og for å gjenforene sin familie.

I Vinland får vi et unikt innblikk i tilværelsen til Nord-Amerikas første nybyggere, og i konflikten som utviklet seg mellom dem og de mektige indianske stammesamfunnene. Her møter vi også historiske personer som Eirik Raude, hans datter Frøydis og hans sønn Leiv, samt ladejarlen Eirik Håkonson.

Dette er den andre boken i Jomsviking-serien, men den kan også leses som en frittstående fortelling. Den første boken, Jomsviking, gikk rett inn på de norske bestselgerlistene. Den har til nå et samlet opplag på 40 000, og er under utgivelse i åtte land.

 

Melissa Stapley, Ting å finne på når det regner

Reklame, leseeksemplar fra Cappelen Damm

Ny forfatter for meg, så koselig ut og en feelgood etter det harde liv i vikingtiden kan være fint.

Avslappende lesing, men jeg klarte ikke helt å falle for denne. Men jeg tror nok mange andre vil like den, for jeg er over middels kresen når det gjelder feelgood, som dere som følger meg, nok har forstått.

Historien kunne nok vært veldig bra, tror jeg, men jeg syntes bare ikke den ble fortalt på en måte som passet meg. Dette har kun med personlig smak å gjøre.

Marissa Stapley, Ting å finne på når det regner

 

 

Hjemme er kanskje der hvor hjertet ditt er, men noen ganger må det både kjærlighet, tilgivelse og vilje til for å reparere et knust hjerte.

Mae har tilsynelatende alt på stell. Hun har en flott kjæreste som elsker henne, en fremgangsrik jobb i firmaet hans og en stilig leilighet i New York. Men alt rakner den morgenen hun våkner og oppdager at det hele var bygd på løgner og at kjæresten er en svindler.

Det er bare ett sted Mae kan dra: hjem til Alexandria Bay, den lille byen der hun vokste opp sammen med besteforeldrene. Men ingenting er som det pleier å være der heller. Mae oppdager at bestemoren er begynt å bli dement, og bestefaren har flyttet ut som følge av en stor hemmelighet bestemoren aldri hadde ment å avsløre. Hun treffer også ungdomskjæresten Gabe, som sliter med et gammelt traume som fortsatt hjemsøker ham.

 

Etter noe soft, kommer det igjen krim

Robert Galbraith, Hvit død

Reklame, leseeksemplar fra Cappelen Damm.

Jeg leste den første av Galbraith, psedonym for Harry Potter forfatter, J.K. Rowling, deretter så jeg de tre første på tv, Strike.

683 sider. Her er det mange ord ja. Mange liker godt måten Rowling skriver på, det gjør også jeg, men jeg forstår de som ikke liker det, for hun har en småpratende måte å skrive på som gjør at det blir mange detaljer. For de som har hatt utfordringer med skrivemåten hennes, anbefaler jeg de å se serien på Hbo, Strike, for da kommer man nærmere hovedpersonene og det blir lettere å lese bøkene. Jeg liker de ihvertfall svært, svært godt og jeg hører rykter om at en ny er på vei, så jeg gleder meg allerede.

Robert Galbraith, Hvit død

Hvit død er en klassisk krim med moderne vri, et gripende mysterium, en ekte pageturner og en spennende fortsettelse på historien om Cormoran Strike og Robin Ellacott.

En plaget ung mann ved navn Billy ankommer privatdetektiv Cormoran Strikes kontor. Billy ber om hjelp til å etterforske en forbrytelse han mener han var vitne til som barn. Han virker svært desorientert, men likevel er det noe ærlig og oppriktig med Billy og hans historie, synes Strike. Før han får stilt flere spørsmål, styrter Billy panisk ut av kontoret.

Strike og hans tidligere assistent Robin Ellacott – nå forretningspartner – forsøker å komme til bunns i Billys sak. Det fører dem på en kronglete sti gjennom Londons bakgater, via de innerste sirklene i parlamentet, til en vakker, men dyster herregård på landsbygda. Samtidig er Strikes privatliv langt fra enkelt. Strike har mer enn noensinne bruk for Robin, men forholdet dem imellom er mer innviklet enn som så ….

 

Da er jeg over på nok en ny norsk forfatter for meg.

Cesilie Holck, Til døds

Leseeksemplar fra Aschehoug.

En tynn liten sak med sterke ord.  Noe av det Holck beskriver i boken er ganske så sterkt å lese. Det får en til å tenke, noe jeg liker.

Cesilie Holck, Til døds

 

 

Yvonne har ikke hatt kontakt med faren siden tenårene. Da han igjen dukker opp, er det fordi han trenger et sted å dø. Han flytter inn på hennes hybel, og livet hennes handler etter hvert utelukkende om å tilfredsstille den dødssykes behov. Etter farens bortgang prøver Yvonne å finne tilbake til sine egne behov som menneske.

Til døds handler om en pårørendes trang til å skape et språk for døden i en altoppslukende sorg. Romanen er et forsøk på å grave frem en latent kjærlighet i en betent relasjon, med døden som redskap.

 

Deretter blir det ikke krim, men en annen tynn liten bok, jeg er spent på.

John Strelecky, Kafèen ved verdens ende

Leseeksemplar fra Risk forlag

Lettlest, koselig der budskapet er at man må følge hjertet og gjøre ting som gir livet innhold, ikke kun vente at man skal få tid til det en dag.

Boken er så liten og tynn at du leser den ut på en ettermiddag, men la budskapet henge ved deg.

Lev nå, ikke vent på at dagen skal komme der du skal gjøre alt du har lyst til.

John Strelecky, Kafèen ved verdens ende, En fortelling om meningen med livet

 

Omtale fra forlaget

En internasjonal bestselger – over 2 millioner solgte. Et møte på en kafé langt ute i ingenmannsland, blir vendepunktet for John, som er konstant stresset. Han har mistet kursen, både i livet og på reisen han er på, og skal egentlig bare ta en kort pause før han fortsetter videre. Det er da han oppdager tre spørsmål på menyen:

Hvorfor er du her?
Frykter du døden?
Er du fornøyd med livet ditt?

Disse spørsmålene kaster John ut på en utrolig indre reise. Den tar han med til både styrerom i reklamens mektige verden, og til kysten av Hawaii. På veien oppdager han en ny måte å se seg selv og livet sitt på, og han skjønner hvor mye man kan lære av en grønn havskilpadde.

 

Da begynner de som fikk være med i kofferten.

Nikola Scott, Det sommeren skjulte

Leseeksemplar fra Vigmostad & Bjørke

Dette var en perfekt lese i solen bok for meg.

Herlig underholdende feriebok, ganske så perfekt faktisk til nettopp det formålet, en underholdningsroman mange vil like.

Både fortid og nåtid har sterke historier.

Nikola Scott, Det sommeren skjulte

 

Andre verdenskrig bryter ut. En kvinne sitter på hemmeligheter som er farlige for henne selv.

August 1939.
Ved idylliske Summerhill i Cornwall er sommeren på hell, og det brygger opp til krig. Foreldreløse Maddy får besøk av søsteren sin Georgina, som hun forguder. Georgina har også med seg en ny kjæreste, Victor. Maddy får en fornemmelse av at Victor ikke er den han gir seg ut for å være. Men hun har ingen anelse om hvilken fare som har kommet inn i livet deres.

Nåtiden.
Chloe er gravid, og selv om dette skulle være en periode preget av glede, er hun engstelig for hva fremtiden bringer. Tilfeldighetene bringer henne til Summerhill, og der besnæres hun av mysteriet hun hører om. Hva skjedde her før krigen?

Fortiden melder seg for henne på en måte hun ikke hadde forutsett. Og det hun finner, kan endre absolutt alt.

 

I januar leste jeg Anna Bågstam, Øyevitnet

Anna Bågstam, Øyevitnet

Nå er jeg klar for bok nummer to av samme forfatter.

Anna Bågstam, Skyggespillet

Leseeksemplar fra Panta forlag

Jeg likte Skyggespillet kanskje enda bedre enn Øyevitnet. Fin lettlest krim, uten makabre detaljer.

Jeg gleder meg til å følge Bågstams bøker.

Anna Bågstam, Skyggespillet

 

 

Et nytt drap finner sted i fredfulle Lerviken, folk forsvinner, løgner florerer og et politisk spill avdekkes …
En kvinne har forsvunnet under merkelige omstendigheter. Alt tyder på at hun har blitt kidnappet. Snart flyter liket av en mann i land i Lerviken i Öresund. Offeret har syreskader og er umulig å identifisere. Hvem er det som forsøker å skjule sporene sine?

Privatetterforskeren Harriet Vesterberg setter i gang en intens jakt på gjerningsmannen. Samtidig holder hun et våkent øye med sin glemske pappa Eugen, og hun sliter med det vaklende kjærlighetsforholdet til advokaten Rikard, hvis polerte ytre skjuler en hemmelighet. Snart befinner Harriet seg i en desperat kamp mot klokken, der hun igjen står overfor valget om å bryte reglene eller følge dem. Med skjebnesvangre konsekvenser som resultat.

Skyggespillet er den andre boken i Anna Bågstams krimserie som utspiller seg i den
pittoreske fiskerbyen Lerviken, med den uperfekte og smugrøykende etterforskeren Harriet som hovedperson.

 

Faber & Pedersen, Vinterland

Lesseksemplar fra Aschehoug.

Ny dansk krimserie om Martin Juncker, det står dansk krimsensasjon, så jeg er spent, omtale kommer.

Jeg nådde ikke å lese denne, så den må vente til neste måned.

 

Det er lille julaften, Signe Kristiansen, etterforskningsleder ved Københavns drapsavsnitt, blir oppringt av sjefen. Ferien er avlyst: Det har vært en enorm eksplosjon ved julemarkedet på Kongens Nytorv. 19 personer er drept, mange flere skadd. Danmark er rystet, og alle kluter settes til for å finne ut hva som har skjedd og hvem som står bak.
Den tidligere stjernepolitimannen Martin Juncker, Signes gamle mentor, har etter en grov tjenestefeil blitt flyttet langt ut i provinsen. Her bor han hos sin stadig mer demente far, og fått ansvaret for å lede den nyopprettede lille politiavdelingen. Det burde være udramatisk, helt til en spektakulær drapssak havner på hans bord.
Etterforskningen i København står i stampe, og sporene endres stadig, inntil Signe får et tips som peker mot et sted hun ikke i sin villeste fantasi hadde forestilt seg

 

Sarah Lark, Kivien kaller

Bind tre i New Zealand trilogien og skulle vært lest for lenge siden. Jeg har også nummer fire på vent. Den har jeg kjøpt selv og da er det visstnok ikke reklame i følge markedsføringsloven.

Sarah Lark, Maorienes sang

Nummer 4 heter Håp ved verdens enda. De to første heter Den lange hvite skyens land og Maorienes sang.

Dette er også underholdningsbøker som mange elsker. Feelgood av den flotte typen, med historie, spenning, romantikk, geografi, ja full pakke.

Sarah Lark, Kivien kaller

 

Kivien kaller er en uforglemmelig historie om mot, kjærlighet, vilje og utholdenhet – på et bakteppe av en verden i forandring, og er tredje og avsluttende bok i Sarah Larks fengslende familiesaga fra New Zealand.

1907: Gloria, Gwyneiras oldebarn, har vokst opp på idylliske Kiward Station, der hun har fått utfolde seg blant dyr og mennesker. Men nå har foreldrene bestemt at det er på tide at hun blir en lady, og sender henne på kostskole i England. Gloria mistrives fra første stund, og begynner å legge planer for hvordan hun skal komme seg tilbake til sitt elskede New Zealand. Ingenting kan stoppe henne, og hun legger ut på en farlig reise. Det skal forandre henne for alltid.

 

Alex Michaelides, Den tause pasienten

Reklame, leseeksemplar fra Cappelen Damm

Psykologisk thriller som jeg ser mine bokbloggervenner liker godt. Jeg er kresen så da spørs det om jeg synes den er like spennende som de synes.

Jeg syntes boken var mesterlig skrevet og veldig originalt plott, jeg vet ikke om jeg har vært borti noe lignende før, så akkurat det likte jeg.

Når det gjaldt spenning, ble ikke jeg så revet med, som jeg ser andre har blitt. Spenningen var mer å finne ut hvordan alt hang sammen, for meg, det var aldri slik at jeg måtte holde pusten liksom.

Alex Michaelides, Den tause pasienten

 

 

Psykoterapeuten Theo er besatt av å få Alicia Berenson til å snakke. Hun har vært taus siden hun seks år tidligere skjøt sin mann fem ganger i ansiktet. Den tause pasienten er en perfekt psykologisk thriller som har ligget 27 uker på toppen av New York Timesbestselgerliste. Les mer om Den tause pasienten på Boktips!

 

Da er jeg klar for mars

Her har det vært tendens til krangling, men nå er marslista klar, ihvertfall nesten

Sarah Lark, Kivien kaller

Sarah Lark, Kivien kaller

Det er noen bøker jeg liker så godt, slik som serien til Sarah Lark, New Zealand-trilogien, men så kommer det så mye nytt og spennende og så må de stå i hylla og vente.

Men nå fikk bok tre, Kivien kaller, være med i feriekofferten. Dette er jo fantastiske bøker å ha med til solsenga. Koselig lesestoff er det.

Nesten 700 sider, liten skrift og tettskrevet er pocketboka

Dette er en trilogi men det er kommet enda en bok,  Et håp ved verdens ende, der vi møter igjen noen av personene fra trilogien. Den har bare 300 sider, så den skal vi sluke snart.

Sarah Lark, Maorienes sang

 

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Bazar, men boken har jeg kjøpt selv.

Kivien kaller er en uforglemmelig historie om mot, kjærlighet, vilje og utholdenhet – på et bakteppe av en verden i forandring, og er tredje og avsluttende bok i Sarah Larks fengslende familiesaga fra New Zealand.

1907: Gloria, Gwyneiras oldebarn, har vokst opp på idylliske Kiward Station, der hun har fått utfolde seg blant dyr og mennesker. Men nå har foreldrene bestemt at det er på tide at hun blir en lady, og sender henne på kostskole i England. Gloria mistrives fra første stund, og begynner å legge planer for hvordan hun skal komme seg tilbake til sitt elskede New Zealand. Ingenting kan stoppe henne, og hun legger ut på en farlig reise. Det skal forandre henne for alltid.