Denne gangen gjorde jeg litt motsatt av hva jeg liker å gjøre, lese den første boken av en forfatter først. Nå leste jeg den tredje, De tapte barna. Hun har også gitt ut Safranhuset og Tilbake til Mandalay. Safranhuset ligger på vent, den har bare ikke ropt høyt nok enda, derfor kom De tapte barna først. Tilbake til Mandalay får jeg anskaffe meg senere.
De tapte barna var en bra bok og jeg anbefaler den. Historien om alle barna som ble adoptert bort under Francos styre i Spania er rystende. Mødrene fikk beskjed om at barna var døde ved fødsel, men i virkeligheten ble de regelrett solgt.
Likevel var det et par ting jeg var litt misfornøyd med. Blant annet liker jeg ikke når døde mennesker forteller sin historie i jegform, uten at det er noen logisk forklaring på hvordan fortellingen blir gitt. Enten må da historien være fortalt gjennom en annen, eller finnes i skriftlig form……….. synes jeg. Jeg husker jeg så en film en gang om et skip som forliste på havet og alle omkom. Jeg satt da igjen og tenkte hvordan kunne de vite alt som foregikk på den båten når det var ingen som overlevde.
Men de aller fleste vil ikke henge seg opp i slikt, jeg vet jeg er litt rar der.
Det andre jeg var litt misfornøyd med, var særlig første halvdel, som jeg syntes kunne vært litt språkvasket. Det ble litt for mange ord, særlig fra nonnen på klosteret, som hjalp til med fødslene. Boken kunne vært kortet litt ned, gjort litt skarpere, mindre uvesentlig pjatt, som jeg bruker å kalle det, når det er for mange ord eller for mye gjentagende. Da kunne det heller vært mer detaljert om fødslene og hva som skjedde under bortadopteringen. Siste del følte jeg det var mer i flyt.
Men alt i alt, er det flisespikkeri og hva jeg personlig liker. Jeg tror de aller fleste leser boken og synes den er fantastisk bra, men for meg blir det en terningkast 4, fremfor en 5.
Bilde og tekst under bildet er hentet fra Cappelen Damm og boken er et leseeksemplar.
Spania, 1939: Fordi foreldrene ønsker at datteren skal være trygg under krigen, blir Julia sendt til et kloster i Barcelona. Hun begynner å jobbe som frivillig på en fødselsklinikk, men en tvilsom adopsjonspraksis tvinger henne til å bestemme seg for hvor langt hun er villig til å gå for å hjelpe dem hun er satt til å ta seg av.
England, 2011: Et halvt år etter foreldrenes uventede død er den 34 år gamle journalisten Ruby endelig sterk nok til å pakke ned eiendelene deres og er klar for å selge barndomshjemmet. Men idet hun gjør dette, oppdager hun en stor hemmelighet som foreldrene har holdt skjult for henne hele livet.
Jeg vil ta for meg de bøkene som har gjort mest inntrykk på meg i 2018, 20 bøker av 109. Noen måneder greide jeg ikke å plukke ut kun en, så da ble det flere.Det er ikke alle som er utgitt i år, men jeg har lest de i løpet av året. Klikker du på linken med månedens bøker, eller for hver enkelt bok, kan du lese omtalene i 2019, desember kommer snart.
Peter May er vel den kriminalforfatteren gjennom tidene jeg har likt best tror jeg, ja etter Stig Larsson da. I mai leste jeg hans tredje om Lewismannen, men også den frittstående Coffin Road var veldig bra
En bok om et kvinnesyn som er så forkvaklet og gammeldags at det er rett og slett nifst at det foregår i verden i dag, når vi skriver 2018 og ikke 1818.
De som dro og de som ble igjen, ble en lærerik bok. Den tar for seg de som flykter og de som blir igjen i hjemlandet og at det slett ikke er enkelt for noen av dem.
Hun er en mester i å se saken fra to sider. Her får vi følge historien til både nazisten og offeret under andre verdenskrig. Nok en bok av Picoult som setter spor hos meg. Jeg ser frem til den neste på leselisten min, som er Hjertets valg.
Anabelle Thorpes roman, Slik vi var, så ut til å være en feelgood, men det var den slett ikke. Her var bildet utenpå boken svært misvisende. Dette var en svært sterk roman om vennskap som blir til fiendskap under Balkankrigen. Anbefales
Også et aktuelt tema desverre og i samme leia som Kvit krysantemum, men her er det misbruk av barn som er i fokus. Rystende å lese om hvordan man vet hva som skjer, men velger å tie så barnet ikke blir hørt.
Denne romanen er en blanding av virkelighet og fiksjon, da vi får møte en familie som lever på den største søppelfyllingen i Kambodsja. De strever for å få hjelp til sønnen sin, som er konstant syk av diare. Sønnen til forfatteren har lagd en dokumentar som omhandler denne familien.
Også her ser omtalen ut som en feelgood, men historien er langt fra det. Å leve på en søppelfylling med et sykt barn, er ikke glamor liksom
Eleanor Oliphant stod i fokus i oktober. En fantastisk fin historie om en vond oppvekst og hvordan man sakte, men sikkert beveger seg ut av komfortsonen og slipper seg fri i møte med andre mennesker. Jeg savner Eleanor, vil gjerne følge henne videre. Noen omtaler denne boken som en feelgood men for meg handler dette om et menneske som er ganske så langt nede, men klarer å skape seg et godt liv, på sine egne premisser.
Jeg likte også svært godt Kjærlighet og andre trøstepremier av Jamie Ford. Også en roman, som baserer seg på en sann historie.
Det er en sånn bok som når du har lest noen linjer, er det som du synker enda lengre ned i stolen og det unnslipper deg et takknemlig sukk av lykke, fordi du vet at du står foran en nydelig leseopplevelse og du kjenner deg så lykkelig, fordi du er en av de som elsker å lese og som har alle de følelser som skal til, for å nyte opplevelsen.
Nattergalen er dekknavnet til kvinnen som hjalp engelske soldater ut av Frankrike, etter at de måtte lande i fallskjerm etter at flyet deres ble skutt ned. Det handler også om hvordan de jobbet for å redde jødiske barn.
Desember, 8 bøker
Desemberlinken mangler, da jeg ikke har skrevet den enda, men favoritten har jeg klar og det er også en av de beste bøkene jeg har lest, fordi den er så glitrende skrevet. Den er skrevet som et leksikon og heter Leksikon om lys og mørke av Simon Stranger. Jeg var så inspirert at omtalen også ble skrevet etter alfabetet.
Denne gledet jeg meg sånn til lå lese. Jeg har lest de første, Springflo og Den tredje stemmen. Jeg har også sett serien på Nrk. Der ligger de gratis for alle som ønsker å se dem. Jeg synes både bøkene og serien er veldig bra. Både gubben og jeg er veldig enige akkurat her. Det er derfor meg stor forventning jeg begynner på Svart daggry og jeg skal også kjøpe den fjerde, Sov du vesle spire.
Svart daggry var akkurat så spennende som jeg håpet på. Spennende fra første til siste side og kjekt å følge hovedpersonene videre. Slike seriebøker jo på ett vis både krim og litt roman, siden vi også får følge livet til hovedpersonene.
Bilde og tekst under bildet er hentet fra Gyldendal. Jeg har selv kjøpt boken.
Olivia Rönning har valgt å vende tilbake til politiet og har fått jobb på det lille tettstedet Arild i Skåne. Der blir hun dradd inn i etterforskningen av et grusomt barnemord. Noen dager senere skjer et nytt barnedrap rett utenfor Stockholm. Rikskrim kobles inn, og Mette Olsäter blir satt på saken. Mistanken rettes mot rasistiske miljøer. Samtidig får Tom Stilton en utklippsbok om det uoppklarte mordet på en tidligere luksusprostituert. Tom ble i sin tid presset ut av etterforskningen, men har aldri klart å glemme saken.
Da det viser seg at et DNA-spor knytter de to barnedrapssakene sammen, tar det hele en uventet vending. Tom Stilton, Mette Olsäter og Olivia Rönning må jobbe sammen for å bekjempe skruppelløse drapsmenn.
Jeg leste Fuglekikkeren av Shaw og ble veldig begeistret. Det jeg har likt godt med Shaws bøker, og også Peter Mays, er at handlingen på et vis, hører til landskapet i bøkene. Det er ikke historier der handlingen kan legges til hvor som helst liksom, selv om Willliam Shaw innrømmer at han har stjålet ideen til boken av forfatteren C.J. Sansons, ihvertfall deler av handlingen.
Salt Lane er andre boken om etterforsker Alexandre Cupidi og jeg liker henne jeg. Det er jo egentlig litt teit kanskje, men jeg må liksom like å følge hovedpersonene, hvis jeg skal lese mange bøker om de samme personene.
Bøkene til Shaw er uten blodige, makabre detaljer, så disse bøkene kan leses av alle krimelskere og jeg anbefaler de varmt.
Spennende bok, vanskelig å legge fra seg og jeg klarte ikke å forutse hva som lå bak mordene.
Bildet stjal jeg fra internett et sted, husker ikke hvor, teksten lånte jeg fra bak på boken og boken er et leseeksemplar fra Goliat forlag.
Privatetterforsker Alexandra Cupidi har gjort det igjen. Hun burde ha lært seg å holde munn, etter skandalen som gjorde at hun måtte flytte fra det urbane London-politiet til Kents øde kystlinje. Og det med sin bitre tenåringsjente på slep. Alt er annerledes i Kent. Selvmord ser annerledes ut i dette landskapet med myrer, grøfter og strender, skyggelagt av tårnene til kraftstasjonen Dungeness. Og mord ser mye verre ut.
Mannen som druknet i gropa hadde blitt herdet som et dyr. Han var nordafrikansk, som mange av de andre fruktplukkerne som jobbet på jordene. Desto mer Cupidi graver i saken, jo flere spørsmål får hun. Men menneskene hun møter synes spørsmåle er skummelt.
Det krever en forståelse for dette underlige stedet og dets gamle normer, for å kunne avdekke den mørek konspirasjonen bak mordet. Cupidi er ikke redd for å ta den veien. Men det burde hun være. Hun burdet ha lært
Jeg har sett så mange fine omtaler om denne boken og gledet meg til å ta fatt, selv om det nok ringte noen alarmklokker også. De klokkene ringte høyere og høyere jo mer jeg leste, men jeg tenkte jo at alle de fine omtalene måtte bety at dette var en nydelig bok. Jeg glemte bare å ta i betraktning at jeg ikke liker for mye romantikk i bøkene jeg leser. Når jeg leser feelgood, liker jeg ja, litt romantikk, men bare litt, og så resten en god historie med menneskelige skjebner og historie.
For de som liker romantikk, romantikk, romantikk, ja da er dette boken for dere og jeg forstår nå at alle som har skrevet nydelige omtaler, elsker romantiske bøker. Elsker du gammeldagse kjærlighetsromaner, ja da er dette boken for deg.
Laurie er temmelig sikker på at kjærlighet ved første blikk ikke forekommer i virkeligheten. Det er bare på film slikt skjer, ikke sant?
Men så, gjennom en duggete bussrute en snøfylt desemberdag, ser hun mannen hun instinktivt skjønner er DEN ENE. Øynene deres møtes og det oppstår et øyeblikk av ren magi før bussen hennes kjører ut fra holdeplassen igjen.
Laurie tror ikke hun noen sinne vil se mannen igjen. Men på julefesten deres året etter, blir hun presentert for bestevenninnens nye kjæreste. Og der står han, selvfølgelig, mannen hun så fra bussen. Jack.
Laurie er bestemt på at det ikke kan bli de to. Men hva om skjebnen har andre planer? Hva om en dag i desember faktisk kom til å endre alt?
En dag i desember er den hjertevarmende og intenst rørende kjærlighetshistorien du har ventet på og ønsker å forsvinne inn i for alltid.
Josie Silver er en uforbederlig romantiker og er stolt over det! Hun møtte sin fremtidige ektemann da hun tråkket på foten hans på 21-årsdagen hans. Hun bor sammen med ham, deres to barn og en katt i en liten by i Midlands-regionen i Storbritannia.
A for Anbefaler på det varmeste romanen Leksikon om lys og mørke av Simon Stranger
B for Bokhandelprisen som er vel fortjent
C for Celebration av et mesterverk av en roman
D for Debut som er synonymt for gjennombrudd som romanen er for Stranger
E for hvor Elegant Stranger sjonglerer med personer og tidsperspektiv
F for FANTASTISK
G for Grusomt å lese, men likevel vakkert beskrevet, som poesi
H for Hitler, som har påført så mange smerte men også gitt meg liv, siden min mor kom til Romsdalen fra Finnmark etter krigen og møtte min far
I for Intensiteten det blir i ordene, når de favner det gode og det vonde med samme bokstav
J for Judas, se forræder
K for Krig, som er så destruktivt og likevel aldri tar slutt men også K for kjærlighet.
L for Likegyldighet som er en felle vi aldri må falle i
M for Menneskeverd
N for Nyskapende, innovativ måte å skrive en roman, ved å gjøre det til et leksikon i lys og mørke
O for Obligatorisk som roman bør bli i litteraturundervisningen
P for Puste, for det glemmer man nesten å gjøre i de mest intense, vonde partiene i boken
Q for Quilt, for et lappeteppe i flere lag, tråklet sammen. like vakkert, som Stranger har tråklet sammen ordene i boken.
R for respekt for våre medmennesker
S for Simon Stranger
T for tapperhet, T for trist, T for tragisk og T for takk til alle som gjorde en innsats under krigen og takk til forfatteren av denne historien, som er så trist, men også så inderlig vakkert skrevet
U for ufred, som det enda er altfor mye av i verden i dag
V for Viktigheten av å lære de unge om fred, nestekjærlighet og omsorg.
W for Wasabi, som er sterke saker, som man må være forsiktig med så man ikke får for mye i gangen, slik det kan være lurt å lese romanen sakte, i små porsjoner, så det ikke blir for vondt
X for X-faktoren vi alle kan være i møte med våre medmennesker, et smil, en klapp på skulderen, noen gode ord, som kan være akkurat det noen trenger på sin vei
Y for Ydmykheten vi bør vise, når vi møter de som har gått eller går gjennom, tøffe tak
Z for Zero, for0 toleranse for fysisk og psykisk skade på andre mennesker
Æ for Ære, all ære til Stranger for et mesterverk av en roman, det finnes ikke makan i hele verden
Ø for Ønske om fred i verden
Å for Året 2018 når Simon Stranger gir ut Leksikon om lys og mørke.
Bilde og tekst under bildet er hentet fra Aschehoug og boken er et leseeksemplar
Vinner av Bokhandlerprisen 2018!
Hva fikk den beskjedne skomakersønnen Henry Rinnan til å bli en av norgeshistoriens mest forhatte skikkelser? Og hvorfor skulle en jødisk familie velge å flytte inn i hovedkvarteret til Rinnan etter krigen, i huset som ble stående som selve symbolet på ondskap?
Da forfatter Simon Stranger får vite at hans kones familie har bodd i huset der Rinnanbanden holdt til, det beryktede Bandeklosteret, begynner han å grave frem historien til Komissar-familien, både de som overlevde, og de som ble drept. Arbeidet stiller ham overfor menneskeheten på sitt mørkeste, og romanens nedslag i livet til Henry Rinnan viser hvilke konsekvenser ydmykelser, utenforskap og sinne kan få. Samtidig vokser en annen fortelling frem, om overlevelse, samhold og hvordan leve videre.
I denne storslåtte og ambisiøse romanen, setter Simon Stranger sammen brikker som spenner over et århundre og berører de vakreste og vondeste sidene ved menneskelivet.
Ikke bare skriver han vakkert, men han leser vakkert også. Jeg var så heldig jeg fikk høre han live under bokmøtet til Aschehoug nå i høst.
Jeg har hennes siste bok på vent, Den fjerde kysten. Jeg liker best å lese en forfatter kronologisk, derfor passet det fint når jeg fant Tidlig en morgen, på salg hos min lokale bokhandler, Romsdal Libris. Kjøp en , få en til halv pris.
Jeg likte godt denne boken, men man må ha tunga beint i munnen når man leser, for her hoppes det i tid og person, i hvert kapittel. Litt nåtid og litt fortid. Sakte, men sikkert tråkles historien frem. Nok en historie om hvordan er jødisk barn, reddes fra Hitlers regime. Dog ville jeg nok ønsket å vite mer om hvordan det gikk med barnets familie. Men en fin historie om hvordan vår livshistorie former oss.
Jeg gleder meg til å ta fatt på Den fjerde kysten.
Bilde og tekst under bildet er hentet fra Bastion folag
Tidlig en morgen
FOR DE SOM ELSKER ELENA FERRANTE
På en gate i Roma, en disig morgen i 1943, møtes blikket til to fremmede, unge kvinner. En av kvinnene, Chiara Ravello, er i ferd med å flykte fra den okkuperte byen. Den andre har blitt truet opp på planet av en lastebil med sin mann og sine små barn.
I løpet av et øyeblikk, før hun har tid til å tenke på hva hun gjør, tar Chiara en beslutning som forandrer livet hennes for alltid: Høylytt hevder Chiara at den ukjente kvinnens sønn er hennes egen nevø og krever hans umiddelbare løslatelse. Til hennes forbauselse frigis barnet. Først når lastebilene kjører bort og hun har barnet ved sin side begynner Chiara å innse hva hun har gjort
Dette er en episk roman med en uforglemmelig, rørende og inspirerende historie om kjærlighet, savn og krigens mange ringvirkninger.
Første bok ut var en lettlest, småfornøyelig bok, Katarina Bivald, Livet, motorsykler og andre umulige prosjekter.
En feelgood kun til avslapping.
For meg ble den nesten for avslappende, selv om den var kjempebra skrevet. Det ble ingen driv i boken som gjorde at jeg hadde vansker med å legge den fra meg. Jeg ønsker nok litt mer action tror jeg.
Bilde og tekst under bildet er hentet fra sidene til Gyldendal
Den sommeren Anette Grankvist fylte atten år, lovet hun seg selv å gjøre tre ting i livet: kjøre motorsykkel, kjøpe hus og klare seg selv. Nitten år senere har hun klart seg selv. Hun har ikke vært på date siden millenniumsskiftet, hun leier fortsatt leilighet og jobber på Mat-Extra, der pipelydene fra kassaapparatet sakte driver henne til vanvidd. Førerkort har hun fortsatt ikke, i hvert fall ikke til motorsykkel. Alt virker greit og rimelig så lenge datteren fortsatt bor hjemme. Men da Emma flytter ut, oppdager Anette at det er én ting å være alenemor med barn, en helt annen ting å være alenemor uten barn. Hun hadde ingen anelse om at livet besto av så mye tid. Anette bestemmer seg for å gjøre noe med livet. Men snart viser det seg at frihet og eventyr er mer komplisert enn det hun hadde sett for seg.
Spenning ble det derimot når jeg leste Camilla Grebes, Husdyret. Den var vanskelig å legge fra seg. Ingen makabre detaljer for de som ikke liker det. Overaskende plott, ikke så uforutsigbar.
Det blir skrevet utallige krimbøker og Grebe klarer å skape en helt ny og annerledes historie på et vis.
Hun har så mange elementer som overasker, blant annet delen med tenåringsgutten Jake og hvordan vi får følge etterforskingen gjennom han, istedetfor vanlig etterforsking. Små detaljer som er viktige som Jakes hemmelighet og Malins historie.
En krimbok jeg anbefaler alle som liker krim og spenning.
En krim om en forferdelig forbrytelse, om menneskene som begikk ugjerningen og om de som må løse saken.
Malin er en ung kvinnelig politietterforsker, som har hele livet planlagt foran seg.
Hanne er adferdsviteren med hukommelsestap, og som frykter fremtiden.
Jake er gutten som bærer på en vond hemmelighet.
De føres sammen av et brutalt mord i en gammel steinrøys i skogen, utenfor den lille utdaterte byen Ormberg en kald vinter. Jakten på morderen blir ikke bare farlig, den forandrer også deres liv. Sannheten kommer med en høy pris.
Jostein Gaarder er en anerkjent norsk forfatter, men jeg har ikke lest noe av han tidligere. Nå tok jeg fatt på Akkurat passe og den var egentlig for liten, slett ikke akkurat passe, for boken var veldig bra, men veldig liten. Jeg kunne ønsket meg noen flere sider.
Han har en filosofisk måte å skrive på som jeg liker godt. Det er en tankevekkende bok der du funderer litt på hva du selv ville gjort i samme situasjon og jeg og Gaarder var enige her. Anbefales
Bilde og tekst er hentet fra Aschehoug og boken er et leseeksemplar.
På sin første studiedag kommer Albert inn i pauserommet på Universitetet i Oslo. Foran en kaffeautomat legger han merke til ei jente – Eirin. De har aldri møtt hverandre før. Likevel skvetter begge idet de får øye på hverandre. 37 år senere, i april 2009, er Eirin på en kongress for ferskvannsbiologer i Melbourne, og Albert er alene når han mottar en uhyggelig beskjed fra Marianne. Kan han leve videre med det han har fått vite? Han tar seg opp til Eventyrhuset, Eirins og Alberts ankerfeste gjennom mange år. Her gir han seg selv en tidsfrist på 24 timer til å skrive om sitt eget og Eirins liv. I løpet av dette døgnet vil han ta sitt livs viktigste avgjørelse
En av mine favorittforfattere er Isabel Allende. Etter vinteren ble akkurat like bra som jeg håpet på. Hun har en slik malerisk måte å skrive på som gjør at jeg ser så fine bilder av det hun skriver.
Vi får historiene til Lucia og Richard og Evelyn, når disse vikles inn i hverandres liv, midt under den verste snøstormen på Manhatten i manns minne.
Ikke bare er det svært interessant å lese deres historier, men sammen vikles de inn i en annen spennende historie sammen.
Bilde og tekst er hentet fra Gyldendal og boken er et leseeksemplar
Professor Richard Bowmaster kjører inn i bilen til den unge, ulovlige innvandreren Evelyn Ortega fra Guatemala, midt under den verste snøstormen i New York i manns minne. Det viser seg å få mer dramatiske konsekvenser enn ventet, og professoren henvender seg til sin kollega og leietaker Lucía Maraz for å be om råd. Disse tre svært forskjellige personene bringes sammen i en fortelling som beveger seg fra dagens Brooklyn til 1970-tallets Latin-Amerika og kaster Richard og Lucia inn i et forhold ingen av dem hadde kunnet se for seg.
Christie Watson, Godhetens språk – En sykepleiers historie
Dette var en bok jeg ikke likte. Jeg hadde nok feil forutsetninger for jeg trodde det var rørende pasienthistorier, men her får man mer enn det som er rørende, også det som er hardt og brutalt og makabert til tider, om både barn og voksne, nesten en bok til å psyke seg syk med. Terminologien var også beregnet på de som kan medisinfaget. Det var like før jeg la bort hele boken denne gangen, men de som jobber i yrket sykepleier, vil sikkert kjenne seg igjen.
Bilde og tekst under bildet er hentet fra Aschehoug og boken er et leseeksemplar
Bli med meg inn på avdelingene, fra fødsel til død, forbi nyfødtintensiven og de doble dørene inn til medisinsk avdeling, løp gjennom korridorene når traume-alarmen går, forbi apoteket og personalkjøkkenet og inn på akuttavdelingen … Vi møter mange mennesker på veien: pasienter, slektninger og ansatte ¿ et persongalleri du kanskje allerede kjenner. For alle har blitt tatt vare på en eller annen gang i livet, og alle har vi tatt vare på andre. Vi er alle sykepleiere. Vi skal utforske hele sykehuset og alt sykepleie innebærer ¿ det jeg trodde sykepleie var da jeg begynte å studere: kjemi, biologi, fysikk, farmakologi og anatomi, og det jeg nå vet er sannheten om sykepleie: filosofi, psykologi, kunst, etikk og politikk.»
Unni Lindell, Dronen
Nei, da sparer jeg heller det makabre til krimromanene for de kan jeg distansere meg fra, selv om det ikke er makabre beskrivelser i Dronen.
Det er mange år siden jeg har lest en av Lindells bøker. Jeg har sett de på film og det har vært spennende.
Bilde og tekst under bildet er hentet fra Aschehougs sider og boken er et leseeksemplar.
En mann står inne i en nedlagt militærleir og sender en drone utover et mørkt skogområde. Han filmer. Klokka er 21.35, fredag den 16. juni, sytten grader og straks solefall. Grantoppene er brannfarget av de siste solstrålene, en skarp strek skiller det oransje fra det svartgrønne. Dronen kommer til en åpen plass ved et rapsjorde. Et telt viser seg plutselig på droneskjermen. Det står akkurat der Evie Thorn ble knivdrept fem år tidligere. Og nå kommer en ny dame til syne. Har hun virkelig slått opp telt på samme sted? Sola synker ned i en bred segmentert linje og blir borte. Fuglene kvitrer ikke lenger. Mannens hjerte slår som en hammer mot brystbeinet. Han har aldri hatt kjæreste. Kvinner burde ikke telte alene, ikke i mørke skoger.
Etter en brannulykke for halvannet år siden, er politiførstebetjent Marian Dahle tilbake. Hun bor fortsatt i dragehuset på Frogner. Kjæreste har hun fått; nabokunstneren Heine. Alt er bra, men hunden hennes Birka er gammel. Cato Isaksen kobler henne på et drap som har skjedd i et telt oppe i Maridalen. Det drar Marian inn i noe hun ikke kan kontrollere. I forbindelse med saken møter hun den seksten år gamle Agnes. Marian vet ikke at hun av en helt spesiell grunn planlegger å slå opp et telt den dagen insektene svermer, nøyaktig der de to tidligere drapene har skjedd.
Kristin Hannah, Nattergalen. Jeg ble anbefalt å ta med denne når jeg var på ferie nå og det er jeg glad for. Det var en veldig bra bok fra andre verdenskrig. Den handler om de franske kollaboratører under andre verdenskrig. Nattergalen er dekknavnet til kvinnen som hjalp engelske soldater ut av Frankrike, etter at de har måtte lande i fallskjerm etter at flyet deres ble skutt ned. Det handler også om hvordan de jobbet for å redde jødiske barn.
Bilde og tekst er hentet fra Cappelen Damm sine sider. Boken har jeg kjøpt selv.
Søstrene Vianne og Isabelle er svært ulike, men forholdet mellom dem har alltid vært godt. Rebelske Isabelle bor i Paris, mens storesøster Vianne er tilfreds med livet på landet, der hun bor sammen med sin ektemann Antoine og deres datter. Da andre verdenskrig bryter ut, blir tilværelsen deres snudd på hodet.
Dette er en roman jeg har sett mange har anbefalt. Det kom ut enda en av McCullers i høst. Balladen om den bedrøvelige kafè og andre fortellinger. Jeg ville derfor lese den første før jeg begynner på den.
Det var en veldig bra bok og merkelig at den kom ut i 1940 og at forfatteren var bare 23 år. Det er en bok om selve livet, usminket, slik det var på denne tiden. Menneskeskjebner rett og slett og ikke alle har det like bra. Anbefales.
Jeg kjøper mye bøker på pocketsalg i bokhandelen. Når man kjøper en bok for 69,- kr og får en til for halv pris, ja da er det like billig som å handle smågodt til helgen. Helt uimotståelig faktisk.
Bildet og tekst hentet fra sidene til Aschehoug.
Døvstumme Singer blir en slags skriftefar, eller klagemur, for en fargerik samling mennesker i en liten sørstatsby på 1930-tallet. Alle som én betror de seg til han: Ungpiken som elsker musikk, den sorte doktor Copeland, den godhjertede barkeeperen og den krakilske kommunisten. Singer er der for alle, mens han lengter intenst etter sin greske venn Antonapulos som ble lagt inn på asylet i en annen by.
McCullers gir et lavmælt og krystallklart bilde av den daglige kampen omkring klasse, rase og kjønn og skildrer det fattige og harde livet i byen.
Hjertet er en ensom jeger er debutboka til amerikanske Carson McCullers, utgitt i 1940, da hun bare var 23 år gammel. Boken ble en sensasjon og gjorde navnet hennes kjent verden over. Hun viser i debuten en sjelden litterær modenhet, en menneskekunnskap og en livsinnsikt som treffer leseren midt i hjertet. Det er en inntrengende bok, full av ømme, varme og bittert sanne portretter.
Dette er den siste boken jeg har igjen å lese som Harmel har skrevet. Jeg liker henne veldig godt. Å ha med seg en Harmelbok på ferie er bare toppen. Så lenge det finnes stjerner på himmelen var den første og definitivt den jeg likte best.
Og nå har jeg tørket tårene etter å ha lest ferdig Når vi møtes igjen.
Ja, det er romantikk og kanskje noe er forutsigbart og urealistisk, men jeg likte svært godt denne boken.
Det handler om noe jeg er opptatt av, nemlig at vi gjentar historien til våre foreldre og besteforeldre, at historien går i arv på et vis, helt til vi klipper trådene og lar fortiden gå.
Det handler også om at ja, vi gjør feil, men på en måte blir også det riktig for at vi skal bli den vi skal være.
Romanen lærte meg også noe, nemlig at tyskerne var fanger i Amerika og gjorde arbeid for bøndene der.
For de som enda ikke har lest Kristin Harmel og liker bøker med både historikk og romantikk, anbefaler jeg henne.
Der valmuene vokser er den nyeste boken til Kristin Harmel
En ny, stor roman fra forfatteren av Så lenge det er stjerner på himmelen
En dag mottar Emily, som nettopp har mistet bestemoren sin, et vakkert maleri som viser en ung kvinne som står midt i en åker under en lilla himmel. Kvinnen ligner på Emilys bestemor, men det fulgte ikke noe annet med bildet enn en håndskrevet lapp: «Han elsket henne hele tiden».
Når Emily begynner å nøste i dette mysteriet, leder sporene henne til en fangeleir i Florida, der tyske krigsfanger jobbet for amerikanske bønder. Men hva har alt dette med maleriet å gjøre? For å finne svar på det spørsmålet, må Emily legge ut på en reise som tar henne til München og tilbake til Atlanta og kunstnermiljøet der.
