Jeg gledet meg til å lese Graven av Monika N. Yndestad, men var også spent, for jeg har sett så mange har rost denne boken. Det er nemlig ofte at jeg er litt merkelig og ikke liker det andre skryter opp i skyene. Men jeg likte den svært godt. Jeg forstår at jeg også må lese de to første hun har gitt ut. Det er så kjekt når det kommer nye, norske krimforfattere som skriver spennende bøker.
Det er en sånn bok som du etterhvert ikke har lyst å legge fra deg. Du må ha litt mer og litt mer og du blir stadig mer forundret over hvordan alt henger sammen. For sytten år siden forsvant Pia og foreldrene har aldri gitt opp håpet om å finne henne. Hun var i kontakt med barnevernet før hun forsvant. Hun sa at hun ville ha et nytt hjem, men fortalte aldri hvorfor. Og så forsvinner plutselig en ny tenåringsjente etter at barnevernet har vært varslet om at noe foregår i hjemmet.
Journalist Alice Bratt er hovedpersonen i boken og hun sier det så bra på siste side: Vi ser det vi vil se.
Anbefales og jeg gleder meg til å lese de forrige og nye som kommer
Bildet og tekst under bildet, er hentet fra Cappelen Damm, som også har sponset boken.
https://www.cappelendamm.no/_graven-monika-n-yndestad-9788202529260
For sytten år siden forsvant femten år gamle Pia Espeland. Men foreldrene har ikke gitt opp håpet om at hun fortsatt er i live. Før hun forsvant, oppsøkte Pia barnevernet. Hva som skjedde med Pia er fortsatt en ubesvart gåte. BA-journalisten Alice Bratt, som akkurat har vært gjennom et vanskelig samlivsbrudd, kommer over levningen av en kvinne. Det ser ut som noen har tent gravlys utenfor funnstedet. Kan det være den savnede Pias grav? Og hvem har visst om henne i alle disse årene?
Før himmelen roper deg hjem av Eva Mjøen Brantenberg.
Jeg har en stabel med “lese først” bøker. Av og til er det noen som roper fra den stabelen. Denne var stille lenge, men så begynte den å rope. Det gjør den ved at jeg stadig legger merke til den der den ligger i stabelen. Jeg visste derfor at nå skulle denne leses og du verden jeg er glad jeg gjorde det.
Dette er en gammeldags fortelling, slik romaner var før i tiden, med Anne Karin Elstad og Herrbjørg Vassmo, osv. Den er skrevet med mange dialektord og ord de brukte før i tiden, så jeg måtte bruke litt tid. Det er ikke en sluke på en kveld bok, for det første er det mange sider, men språket er så vakkert at ofte måtte jeg stoppe opp og lese avsnitt om igjen, bare for å nyte bildene jeg fikk i hodet av ordene.
Vi følger Maria som blir bortgiftet til en mye eldre mann og satt til å passe gården, Medø gård på Tjøme i Vestfold, mens han er mye ute på havet.
Det er ingen feelgood. Historien er både glad og trist, men mest trist, for det handler om kvinneskjebner på slutten av 1700, begynnelsen av 1800 tallet. På en fattigslig gård var det ikke rosenrødt, det var mange tragiske hverdager med hungersnød, sykdom og død. Det var bare sånn det var den gangen. Før pencillinen og paraceten og prevensjonsmidlene sin tid.
Anbefales på det varmeste.
Hvis du vil lese hele omtalen, kan du klikke på linken under. Den er litt mer omfattende, med litt sitater.
http://lillasjel.blogg.no/1520442635_fr_himmelen_roper_deg_hjem_eva_mjen_brantenberg.html
Bildet og tekst under bildet er hentet fra Forlagshuset Vestfold som også har sponset boken.
Hvis du vil lese mer om den , finner du en artikkel i linken under her.
http://forlagshusetivestfold.no/wordpress/for-himmelen-roper-deg-hjem-anmeldt-i-kult-et-imponerende-stykke-arbeid/
“Før himmelen roper deg hjem” er en historisk roman fra Vestfold, med hendelser fra siste del av 1700 -tallet. Boken bygger på autentisk materiale og solid kildegransking. Historien er spunnet rundt Maria Haakonsdatters liv.
Dette er en roman om hverdagsmenneskene som har gått foran oss, de som har bygget landet med sitt slit og liv.
Utgangspunktet er Medø Gård på Tjøme i Vestfold, der vi møter Maria Haakonsdatter og får følge hennes liv gjennom sorg og savn, bygdeslarv og barselfare, kjærlighet og tap.
Da var jeg klar for en ny krim, denne gangen Pasienten av Trude Teige. Det er så mange nordiske krimforfattere at jeg når ikke over alle. Trude Teige har derfor måtte vente, men nå var tiden inne og jeg ble ikke skuffet. Jeg skal lese alle hun har skrevet.
Handlingen er lagt til Sunnmørskysten men vi får også lære litt om Dikemark sykehus og metoder som ble brukt før i tiden ved psykiatrisk behandling. 18 år gamle Julia forsvinner fra sitt hjemsted på Sunnmøre i 2002. Kajsa Coren er journalist og dekket saken den gang. 4 år senere blir hun kontaktet av en mann som snakker med svensk aksent og han ber om hjelp til å finne nye spor i saken. Kajsa blir nysgjerrig og tar på seg saken.
Anbefales
http://lillasjel.blogg.no/1520971806_pasienten_trude_teige.html
Bilde og tekst under bildet er hentet fra Aschehoug, som også har sponset boken
Han kalte seg Krøsus og var psykiatrisk pasient på Dikemark nesten hele livet. «De dreper pasienter
her,» er det siste han hvisker før han dør i 1993. En av de få han hadde kontakt med, var lille Julia.
I 2002 forsvinner 18 år gamle Julia fra hjemstedet sitt, en liten bygd på Sunnmørskysten.
I 2006 skjer det et drap som kaster nytt lys over Julias forsvinning, og over det som foregikk på nervesanatoriet der hun bodde.
Kajsa Coren dekket Julia-saken som journalist. Nå får hun en privat forespørsel om å se på forsvinningen på nytt. Hun havner midt i en etterforskning som både omfatter et ukjent Munch-maleri og psykiatriske eksperimenter som ikke tåler dagens lys.
Hvis du vil lese litt om hva som inspirerte Trude Teige til å lese boken kan du klikke på linken under.
http://trudeteige.no/forfattaren/
Jeg dro så på ferie og med i kofferten var det mange godbiter. Først ute var Alligatorvannet av Lynne Bryant. Jeg har ikke vært oppmerksom på Bryant før, men impulskjøp har gjort at jeg hadde to av hennes bøker i bokhylla på vent. Jeg kjøper ofte på impuls og det gir meg mange gode leseopplevelser. Jeg elsker boksalgene når man kan plukke flere bøker til en billig penge. Jeg leste Livet i Catfish Alley i november og likte den svært godt. Jeg var derfor spent på om Alligatorvannet var like bra og det var den definitivt. Fantastiske fortellinger begge to.
Igjen er det raseskillet mellom svart og hvit som står i sentrum. Vi får høre historien til Avery, som er alenemor til sin datter, en datter hun har fått med en svart mann. Han har aldri fått møtt den niårige datteren. Når Avery får invitasjon til brorens bryllup, bestemmer hun seg for at nå er det på tide at de møtes og at hun selv må slutte fred med sin fortid. Hun må også slutte fred med sin mor, som gjør alt hun kan for å opprettholde raseskillet og har heller ikke fått møte barnebarnet som er mørk i huden. Avery bestemmer seg derfor for å bo hos bestemoren når hun drar tilbake til hjemstedet. Vi får derfor høre historien til både datter, mor og bestemor.
Jeg anbefaler på det varmeste både Alligatorvannet og Livet i Catfish Alley
http://lillasjel.blogg.no/1521568768_alligatorvannet_lynne_bryant.html
Vil du lese om Livet i Catfish Alley, finner du linken under her:
http://lillasjel.blogg.no/1511988431_livet_i_catfish_alley_lynne_bryant.html
Det falt en ny krim fra Jørgen Brekke og Juritzen forlag ned i postkassen min og den så spennende ut. Alle kan drepe heter den.
Jeg likte sjangeren, det er en blanding av psykoligisk thriller og vanlig krim, men jeg hadde egentlig ønsket meg litt mer av begge deler. Det var liksom en rask etterforsking og en rask historie og boken var lettlest. Men den gjorde meg nysgjerrig så jeg la den knapt fra meg før jeg var ferdig. Gubben leste den etter meg og han var også fornøyd.
Sommeren 1992 møtes fem ungdommer og de henger sammen den sommeren. Selma spår at en av dem kommer til å drepe et annet menneske. Kan man manipulere et menneske til å drepe, skal tro. Og har det noen sammenheng med drapssaken Odd Singsaker får til etterforsking mange år senere?
http://lillasjel.blogg.no/1521743120_alle_kan_drepe_jrgen_brekke.html
Bilde og tekst under bildet er hentet fra https://juritzen.no/,
De har også sponset boken.
Alle kan drepe
– En av dere kommer til å drepe meg.
Sommeren 1992: Fem studenter knytter et helt spesielt bånd under en sommerjobb i idylliske Norrtälje. Selma spår at en av dem vil ende opp som morder. Er det en lek, eller mener hun alvor?
Sensommer 2014: En avdanket forfatter får en plutselig bestselger med kriminalromanen Alle kan drepe. Et drapsoffer blir funnet uten øyne i sitt hjem i Trondheim. Førstebetjent Odd Singsaker får nye utfordringer på hjemmebane, og slites mellom familielivet og en dramatisk etterforskning.
ALLE KAN DREPE er en oppslukende psykologisk thriller og en intrikat krimgåte. Det er også en roman som utforsker krimsjangerens muligheter
Jeg likte godt alle bøkene jeg leste i mars. Det hemmelige løftet av Annette Dutton var kjempebra. Det står at den ble kåret til årets kjærlighetshistorie i Tyskland, men dette er langt mer enn en kjærlighetshistorie. Det er en sterk historie dette, basert på virkelige hendelser. Jødiske Leah, 14 år blir sendt til England før andre verdenskrig for å være trygg. På toget får hun selskap av Michael. Mens Leah allerede har fått familie som vil ta imot henne, vet ikke Michael om noen vil ha han. Tilsynelatende ser alt bra ut, men livet blir slett ikke rosenrødt for hverken Leah eller Michael.
Sarah vokser opp i Australia og leser om de glemte barna som blir sendt fra England til Australia og funderer på om faren, som ikke ønsker å fortelle noe om sin historie, var ett av disse barna. Sakte men sikkert møtes historiene.
Vi får høre historien til både Leah, Sarahs far David og også Michael. En sterk historie og en bok som vil huskes.
http://lillasjel.blogg.no/1521827310_annette_dutton_det_hemmelige_lftet.html
Jeg har tidligere anmeldt Den forbudte historien av samme forfatter.
http://lillasjel.blogg.no/1506271185_den_forbudte_historien_annette_dutton.html
Bildet og tekst under bildet er hentet fra forlaget Bazar sine sider og de har også sponset boken.
Vil du lese litt fra boken, kan du klikke på linken under:
https://www.bazarforlag.no/_det-hemmelige-loftet-annette-dutton-9788202549466
Kåret til beste tyske kjærlighetsroman i 2015
Rystet leser australske Sarah en avisartikkel om «de glemte barna». Engelske barn fra fattige familier ble sendt til Australia, ofte uten at foreldrene deres fikk vite om det. En mistanke begynner å gjøre seg gjeldende hos Sarah: Er faren hennes et av disse barna? Han vokste opp på et av barnehjemmene som er nevnt i artikkelen.
Sarah begynner å undersøke saken, og hun blir overrasket når sporene fører til Tyskland og «barnetransporten» i forbindelse med andre verdenskrig.
Siste roman ut i mars, var Kom hjem av Julie Kibler. Kibler er debutant og det skulle man ikke trodd. Du verden for en historie. Hun baserer romanen på historien om sin bestemor, som var hvit og som ble glad i en svart mann, på en tid der omgang mellom svarte og hvite var forbudt ved lov.
Teksten under bildet beskriver handlingen i boken, så jeg vil ikke gå mer inn på den. Dette er også en bok jeg som vil være med meg lenge. Jeg leste den før jeg skulle sove, men ble liggende lenge bare å stirre i taket, som om jeg ikke ville gi slipp på historien og ja, det falt både en og to tårer, det må jeg innrømme.
Omslagene på pocketbøkene i dag, ser så glansbildeaktige ut, at jeg tror mange går glipp av nydelige bøker, fordi de lar være å kjøpe dem, for de tror det er underholdningsbøker av det lette slaget. Nå selger feelgood sjangeren veldig bra, så kanskje det også slår ut andre veien, at de som elsker feelgood, kjøper bøker med mer substans. Men ikke la dere lure, kun av bildet utenpå. Jeg har kjøpt dusinvis bøker med glatt forside, som har dype, fine historier.
Selv følger jeg magefølelsen når jeg plukker impulskjøp. Det hender seg jeg blir skuffet, men som oftest blir jeg gledelig overasket over vakre leseopplevelser.
http://lillasjel.blogg.no/1522344881_kom_hjem_julie_kibler.html
Bildet og tekst under bildet er hentet fra Aschehoug.no, som også har sponset boken
En oppsiktsvekkende debutroman om forbudt kjærlighet og uventet vennskap – og en reise som forandrer to liv for alltid.
89 år gamle Isabelle ber sin unge frisør Dorrie om en tjeneste. En stor tjeneste. Isabelle vil at Dorrie skal legge alt til side og kjøre henne fra Texas til en begravelse i Cincinnati. Det er en lang reise, men Isabelle gir ingen nærmere forklaring. Bare at de må dra neste dag.
Dorrie er svart og enslig mor i 30-årene. Hun sliter med forholdet til en ny kjæreste og tenåringssønnen byr stadig på utfordringer. Hvorfor ønsker Isabelle å ha henne med på turen? Til tross for at hun ikke får vite noe mer, bestemmer Dorrie seg for å bli med.
I løpet av den lange reisen avdekker Isabelle sannheten om sin fortid. Kanskje kan historien om hennes første og største kjærlighet hjelpe Dorrie til å finne ut av sitt eget liv.
Det var romanene, men jeg har også hatt et dypdykk ned i et par andre bøker denne måneden. En av dem er Sild med Thorvald Stoltenberg.
Her i huset er vi glad i sild på brødskiva og ved å lese denne boken, fikk jeg masse inspirasjon. Det er greit nok å google, når man skal ha en oppskrift, men det tar tid å lete etter oppskrifter, man tror man vil like. Her er det bare å bla opp, mange oppskrifter på påleggssild, men også på silderetter til middag. Jeg har et mål om å bedre kostholdet mitt enda mer og sild er sunt, så det skal jeg spise mer av.
For de som er interessert i historie, har det også fått sin plass i boken, helt fra 1200 tallet. Silda hadde stor betydning og har nok berget livet til mange i gamle dager.
48 oppskrifter får man i boken og jeg har allerede plukket ut flere jeg skal prøve, pluss at jeg skal prøve å få tak i fersk sild, ikke bare speket.
I påsken lagde jeg Stoltenberg-familiens sildesalat og den var nydelig. Den finner du oppskrift på i linken under.
http://lillasjel.blogg.no/1522339811_stoltenbergs_sildesalat.html
Bilde og tekst under bildet, er hentet fra https://juritzen.no/
Juritzen har også sponset kokeboken, så takk til dem.
Sild
Familien Stoltenberg er alle meget glad i sild. Uansett storpolitiske oppgaver har Thorvald og Jens alltid før jul tid til å lage mamma Karins sildesalat. Stoltenbergs gjester får sild på rugbrød eller som gave i hyggelige glass. Sild med Thorvald Stoltenberg er den ultimate sildeboka. Her får du 48 oppskrifter fra klassisk sursild til deilig sildepizza. Masse fakta om sildas viktigste historie og Thorvalds anekdoter. Sild er igjen trendy, og sunnere mat finnes ikke. Denne boka gjør godt for hjertet.
Overgangsalderen – Alt du trenger å vite, Lotte Hvas
Dette er en fin bok for de som nærmer seg overgangsalderen eller som er i den. Den var interessant for meg også, som er over det aller meste.
Men jeg holder nå fortsatt på litt. Det kommer i perioder som om kroppen fortsatt tror den menstruerer, men symptomene er nå mye svakere og periodene er kortere.
Hvas konsentrerer seg om tre symptomer, blødningsforstyrrelser, hete og svettetokter og slimhinneproblemer.
Hun baserer boken på undersøkelser hun har gjort blant et stort antall kvinner i løpet av mange år. Det fine er at hun ikke svartmaler denne perioden, at de fleste faktisk har et godt liv disse årene.
Hun skriver også ganske så forklarende om hjelpemidler som finnes, både de du får hos legen og de du kan kjøpe i helsekostbutikker og uten resept på apoteket. Hun skriver også om ny forskning på hormonbruk, både fordeler og bivirkninger.
http://lillasjel.blogg.no/1522520974_overgangsalderen_alt_du_trenger__vite_lotte_hvas.html
Bilde og tekst under bildet er hentet fra Font forlag som også har sponset boken.
OVERGANGSALDEREN
Den danske legen Lotte Hvas har forsket på overgangsalderen i flere tiår, og har interessert seg spesielt for skandinaviske kvinners opplevelser av livsfasen. På bakgrunn av disse kvinnenes erfaringer og sin egen medisinske kompetanse, har Hvas skrevet en oppløftende, lettfattelig og grundig bruksbok for alle som vil vite mer.
Hva er overgangsalderen? Hva skjer inni kroppen? Hva kan du forvente? Er dette noe som skal behandles, eller bør du la være?
Hvas opplyser om både medisinske og alternative metoder for å lindre symptomer, og hun har inkludert helt ny forskning om hormonbehandling og bivirkninger i denne utgaven. I tillegg oppklarer hun myter og misforståelser med humor og varme, og forteller om overgangsalderen i et kulturelt, sosialt og biologisk perspektiv.
Boken peker på at overgangsalderen er en naturlig livsfase da de fleste mennesker har det bra, selv om noen kan slite med symptomer og problemer. Perioden skal ikke sykeliggjøres, men heller ikke forties. Der noen kan ha behov for behandling, har andre mest bruk for råd og kunnskap.