Carson McCullers, Hjertet er en ensom jeger
Dette er en roman jeg har sett mange har anbefalt. Det kom ut enda en av McCullers i høst. Balladen om den bedrøvelige kafè og andre fortellinger. Jeg ville derfor lese den første før jeg begynner på den.
Det var en veldig bra bok og merkelig at den kom ut i 1940 og at forfatteren var bare 23 år. Det er en bok om selve livet, usminket, slik det var på denne tiden. Menneskeskjebner rett og slett og ikke alle har det like bra. Anbefales.
Jeg kjøper mye bøker på pocketsalg i bokhandelen. Når man kjøper en bok for 69,- kr og får en til for halv pris, ja da er det like billig som å handle smågodt til helgen. Helt uimotståelig faktisk.
Bildet og tekst hentet fra sidene til Aschehoug.
Døvstumme Singer blir en slags skriftefar, eller klagemur, for en fargerik samling mennesker i en liten sørstatsby på 1930-tallet. Alle som én betror de seg til han: Ungpiken som elsker musikk, den sorte doktor Copeland, den godhjertede barkeeperen og den krakilske kommunisten. Singer er der for alle, mens han lengter intenst etter sin greske venn Antonapulos som ble lagt inn på asylet i en annen by.
McCullers gir et lavmælt og krystallklart bilde av den daglige kampen omkring klasse, rase og kjønn og skildrer det fattige og harde livet i byen.
Hjertet er en ensom jeger er debutboka til amerikanske Carson McCullers, utgitt i 1940, da hun bare var 23 år gammel. Boken ble en sensasjon og gjorde navnet hennes kjent verden over. Hun viser i debuten en sjelden litterær modenhet, en menneskekunnskap og en livsinnsikt som treffer leseren midt i hjertet. Det er en inntrengende bok, full av ømme, varme og bittert sanne portretter.
