Bøker lest august, 2018. 11 bøker

Du verden hvor mange sterke leseopplevelser det har vært så langt dette året. Jeg tror jeg må lage meg en blogg der jeg drar frem de beste.

Bare denne måneden har det vært mange sterke opplevelser.

Jeg røper aldri handlingen i mine omtaler så ingen trenger å være redd for å få den midt i fleisen om de åpner mine omtaler. Jeg røper ikke mye, kun det som står utenpå boken. Jeg gir kun min leseopplevelse.

Jeg startet måneden med Hvit Krysantemum av Mary Lynn Bracht.  Hun skriver om søstrene Hana og Emi. Handlingen er lagt til Korea. Vi følger Hana fra hun lar seg fange av soldater, for at de ikke skal se søsteren. Hun blir misbrukt av soldatene under krigen. Hadde dette enda bare skjedd i “gamle” dager, men det tristeste er at enda i 2018, selges både kvinner og barn, for å misbrukes.

Vi følger også lillesøsteren som eldre dame, 2011, der hun fortsatt håper på å få møte søsteren igjen og bærer på skyld fordi søsteren reddet henne.

Veldig bra bok som anbefales på det varmeste. Mange synes det er så vondt å lese slike bøker men jeg tror det er viktig at vi gjør det. Vi må forstå hva som skjer rundt oss i verden og at vi blir litt lei oss, ja det er et lite bidrag, her vi sitter og har det godt.

Anmeldelsen finner du her:
http://lillasjel.blogg.no/1533492537_mary_lynn_bracht_hvit_krysantemum.html

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Gyldendal, som også har sponset boken

https://www.gyldendal.no/Skjoennlitteratur/Romaner-og-noveller/Hvit-krysantemum

Korea, 1943. Hana har levd hele livet sitt under japansk okkupasjon. Hun er haenyeo, kvinnelig havdykker, og har en selvstendighet de færreste kvinner kan gjøre krav på selv i våre dager. Alt endrer seg den dagen Hana redder sin yngre søster fra en japansk soldat. Hana blir selv blir fanget og transportert til Mandsjuria, en japanskokkupert del av Kina, der hun tvinges til å bli «trøstekvinne» i et militærbordell. Men havdykkerne er sterke og kraftfulle kvinner. Hana skal finne veien hjem.

Sør-Korea, 2011. Emi har i over seksti år forsøkt å fortrenge hva søsteren ofret for henne, men hun må forholde seg til fortiden for å finne fred. Hun ser at hennes barn og hennes eget land heles fra krigens sår ? men kan hun selv komme seg hinsides traumene og finne tilgivelse?

Da var jeg klar for en krim som har fått gode kritikker. Fuglekikkeren av William Shaw.

Jeg har også bare gode ord å si om den. Den var lettlest og spennende og ingen bloddryppende beskrivelser, bare det som er nødvendig for å fortelle hva som er hendt.

Vil du lese anmeldelsen, kan du klikke på linken under.

http://lillasjel.blogg.no/1533662533_william_shaw_fuglekikkeren.html

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Goliat forlag og de har også sponset boken

https://www.facebook.com/GoliatForlag/

Politibetjent William South har hatt én god grunn til å holde seg borte fra drapsetterforskninger: Han har selv drept.

Men denne gangen er offeret hans eneste venn, som delte hans lidenskap for fuglekikking.

Den ærgjerrige kriminaletterforskeren Alexandra Cupidi har nylig blitt presset til å søke overføring til Kent-kysten fra Londonpolitiet etter en affære med en overordnet. Med seg har hun sin opprørske tenåringsdatter Zoë. Når et mishandlet lik blir funnet i en trekiste, trenger Cupidi Souths lokalkunnskap. Raseriet bak den grove volden vekker gjenkjennelse hos dem begge.

Den hjemløse drukkenbolten Donnie Fraser blir utpekt som morder, og det er bare South som kjenner hans historie og vet at dette ikke kan stemme. Han fortsetter undersøkelsene, men veien mot oppklaring blir samtidig en skjebnesvanger reise bakover i tiden mot hans egen, dypt skjulte hemmelighet fra han var gutt i Nord-Irland.

Fuglekikkeren er britisk krim på sitt beste. En intelligent historie om sårbare politietterforskere, om båndene mellom foreldre og barn, om sorg og skyld og om å møte sitt innerste mørke.

Sammen av Julie Cohen, var en bok jeg ikke likte noe særlig. Det var enkelte partier jeg syntes var bra, men ikke en bok jeg kommer til å huske eller anbefale. Hemmeligheten som blir avduket er flere og boken baserer seg på at du skal være nysgjerrig på hva disse hemmelighetene innebærer.

Boken begynner med slutten og arbeider seg bakover i tid, noe jeg slett ikke liker. For de som tror at jeg skriver jeg liker de bøker jeg får gratis, så kan jeg derfor si at denne likte jeg ikke. Jeg er bestandig ærlig i mine omtaler. Jeg er heller ikke nødt til å skrive om de bøkene jeg får, det er helt frivillig. Jeg kjøper jo også en rekke bøker selv. Forrige uke kom jeg hjem med et helt plastnett.

Husk også at fordi om jeg ikke liker en bok, kan det være at du liker den. Stoner var en slik bok, som 99 prosent syntes var veldig, veldig bra, mens jeg syntes den var kjedelig. Det er ingen fasitsvar på bøker for vi mennesker liker forskjellig. Heldigvis får en nå si.

Omtalen er her:
http://lillasjel.blogg.no/1533837918_julie_cohen_sammen.html

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Bazar sine sider og de har også sponset boken.

https://www.bazarforlag.no/_sammen-julie-cohen-9788280877901

En stor kjærlighetsroman, eller en roman om stor kjærlighet? Det er det opp til leseren å bestemme.

En morgen som virker som en hvilken som helst annen, våkner Robbie med kona Emily sovende ved siden av seg. Han står opp og kler på seg, lager kaffe, mater hunden ? akkurat slik han pleier å gjøre. Men så legger han et brev på nattbordet til Emily og gjør noe som kommer til å få hennes verden til å falle i grus.
Etter hvert som vi beveger oss bakover i historien til 1962, blir Robbies handlinger mer forståelige og vi oppdager historien til et par med en forferdelig hemmelig ? en hemmelighet de vil gjøre absolutt alt for å beskytte.

Da var jeg klar for en ny krim, av en av mine yndlingskrimforfattere. Papirgutten, av Kristina Ohlsson.  Den svarte til forventningene. Akkurat like spennende som jeg håpte på. Jeg likte aller best de to første av henne, Askepott og Tusenfryd, men denne kom nesten på topp.  Det er litt av et komplott hun her har satt sammen. Hun skriver drivende bra krim, og heller ikke hun har side opp og side ned med bloddryppende, groteske detaljer, så alle kan like hennes bøker, det er jeg sikker på.

Omtalen finner du her:
http://lillasjel.blogg.no/1534092615_kristina_ohlsson_papirgutten.html

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Gyldendal sine sider men jeg har selv kjøpt boken.

https://www.gyldendal.no/Forfattere/Ohlsson-Kristina

Idet barna ved den jødiske barneskolen er i ferd med å avslutte skoledagen, blir en lærerinne skutt i skolegården, foran øynene på sjokkerte barn og foreldre. Samme ettermiddag forsvinner to unge gutter på vei til tennistrening. Et kraftig snøvær har rammet Stockholm og gjør letearbeidet vanskelig.
  
De to sakene blir først etterforsket hver for seg, men da myndighetene får varsel om at en israelsk etterretningsagent har reist inn i Sverige, skjønner Alex Recht og Fredrika Bergman at sakene har noe med hverandre å gjøre.
    
Dette er den femte boken i serien med politietterforsker Alex Recht og Fredrika Bergman.

Jeg hadde ikke all verdens forventning til Vinhandleren av Åge Baste Vassdal og det er nok ikke en bok jeg vil huske til evig tid, men det var en ok leseopplevelse, litt annerledes, ved at det er hva jeg vil kalle en gammeldags  fortelling, der vi får følge ulike personer og historien blir nøstet sammen underveis. Det er ingen forutsigbar handling her, man får seg noen overaskelser og boken er litt humoristisk skrevet.

Her er omtalen:
http://lillasjel.blogg.no/1534182961_ge_baste_vassdal_vinhandleren.html

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Forlagshuset Vestfold og de sendte meg boken som en gave, fordi de hadde brukt en av mine omtaler i katalogen sin.

http://forlagshusetivestfold.no/vinhandleren-age-baste-vassdal

Handlingen i Vinhandleren starter under andre verdenskrig, før den etter hvert tar oss med til dagens Paris. Her er forfalskede malerier, grov svindel, god vin, død, kjærlighet og en svært spennende familiehistorie. Den jødiske kunstmaleren Manuel Bassovsky overlevde andre verdenskrig ved å forfalske malerier for nazistene. Men det eneste maleriet som betydde noe for ham, ?Vinhandleren? av Gerrit Dou, mistet han til en svikefull kvinne?Boken er Åge Baste Vassdals debutbok.

Etter vinhandleren leste jeg den aller nyeste av Kristina Ohlsson, Syndflod. Og tror du ikke at også den var spennede. Skal tro hva som bor i hodet på disse krimforfatterne som stadig kommer med nye komplotter. Dette var et forvirrende og vanskelig komplott også, veldig vanskelig å forstå hva som skjedde, selv om jeg nok ante noe av det. For de som enda ikke har lest Kristina Ohlsson, så har de noe å glede seg til. Dette var i følge forfatteren, foreløbig ihvertfall, siste bok om Alex og Frederika, men det er jo lov til å håpe at det blir flere.

Hun har begynt på et nytt persongalleri og jeg har to av de i hylla, Mios blues og Lotus blues og jeg ser at også de bøkene er godt likt.

Anmeldelsen:
http://lillasjel.blogg.no/1534877369_kristina_ohlsson_syndflod.html

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Gyldendal. De har også sponset boken.

https://www.gyldendal.no/Forfattere/Ohlsson-Kristina

En mann blir funnet død i stolen sin foran peisen, skutt i brystet. Merkelig nok har han datterens giftering på lillefingeren. 

En annen mann bekjenner en synd i et brev til sin kone; han har kjørt på en kvinne og stoppet ikke for å hjelpe. 

Den tredje mannen leier et øde hus som egentlig er beregnet til å skjule mennesker på flukt, men han har noe helt annet i tankene.

Fredrika Bergman og Alex Recht ser en sammenheng mellom de ulike sakene og ledes inn i en etterforskning der gamle synder kommer til overflaten. En ukjent person legger igjen beskjeder til Alex, en som vil hjelpe dem på rett spor. Men hvem er den anonyme brevskriveren, og hvordan kan gjerningsmannen alltid ligge ett skritt foran?

Syndflod er den sjette kriminalromanen med Alex Recht og Fredrika Bergman.

Neste bok var en bok jeg hadde store forventninger til og var livredd jeg ikke skulle like, for Kjersti Annesdatter Skomsvold, har gitt meg så nydelige leseopplevelser før og er vel en av mine kvinnelige favorittforfattere. Hun skaper slike nydelige bilder i hodet mitt med ordene sine.

Den nyeste boken hennes, Barnet, var absolutt så fin som jeg hadde håpet på. Hun snakker til sitt lille barn om livet sitt og hvordan hun møtte pappaen til barnet. Nydelige betraktninger og tanker. Hun skriver litt sånn som Linda Olsson, nært, med mange stille tanker, om det som bor i oss mennesker.

I anmeldelsen kan dere også finne link til både mitt første og andre “møte” med Kjersti Annesdatter Skomsvold.

http://lillasjel.blogg.no/1534958346_kjersti_annesdatter_skomsvold_barnet.html

Bilde og tekst under bildet er hentet fra siden til Oktober forlag og de har også sponset boken.

http://www.oktober.no/Boeker/Skjoennlitteratur/Romaner-noveller/Barnet

I sårene vi påfører hverandre, eller om det er det samme såret som for hver gang blir litt større, dypere, så har vi plantet et barn, to barn, og fra dette såret skal barna våre vokse frem.

Dette er en kjærlighetshistorie.

En mor forteller sitt nyfødte barn om de hendelser som har ført fram til dette barnet. Det er historier om lang tids sykdom, ensomhet og sorg. Om redselen for å elske noen, men å våge det likevel.

Romanen undersøker eksistensen med en uvanlig sårbarhet og et veldig klart blikk for hva som gjør oss i stand til å knytte oss til andre, og hva som gjør det umulig.

Jeg gruet meg litt til å ta fatt på I min fars hus, for jeg visste jo at det handlet igjen om overgrep mot barn. Men jeg visste også at nettopp derfor må jeg lese den, for jeg ønsker at overgrep må tales om, ikke ties i hjel.

Her er det lille Catharin vi får følge fra hun er fem år til hun er seks år, noe hun er redd hun ikke blir, for faren har sagt at han skal drepe henne hvis hun taler om nakne menn, som er sammen med henne. Boken er skrevet med barnets stemme og jeg synes at det har forfatteren, Ingegerd Henriksen, klart fint.

Vi følger barnet akkurat slik et barn er. Selv om de vet at noe er hemmelig, så plumper de ut med det likevel. Samtidig så er det mange barn som ikke forteller og det er dem vi må hjelpe til å få en stemme så de kan rope ut. for barna skal beskyttes, respekteres og vernes, ikke misbrukes.

En bok alle bør lese.

Anmeldelsen:
http://lillasjel.blogg.no/1535049271_ingegerd_henriksen_i_min_fars_hus.html

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Juritzen forlag og de har også sponset boken:

https://juritzen.no/boker/i-min-fars-hus

Her er et innlegg om debutanten Ingegerd Hennriksen.

 http://juritzen.no/aktuelt/hostens-modigste-debutant