Bøker lest januar 2019, 8 bøker

Første bok ut var en jeg koste meg veldig med, nemlig Endetid av Minette Walters. Walters har gitt ut mange bøker men det var mitt første møte med henne. Det blir ikke siste, særlig siden Endetid ikke er enden, men har en fortsettelse.

Spennende bok fra da svartedauden kom til England. Vi følger borgen Develish og Lady Anne, som forstår at sykdom og smitte henger sammen med, at det ikke kun er Gud som bestemmer hvem som skal bli syke eller ei.

I siste del av boken følger vi også en gruppe menn som tar seg ut av borgen for å undersøke om det finnes liv rundt dem og om de dermed kan finne mat og våpen med mere.

En bok som er veldig fengende og vanskelig å legge fra seg og det kom et stønn fra meg i går kveld, når siste ordet er

…………………….fortsettes.

https://lillasjel.blogg.no/minette-walters-endetid.html

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Gyldendal og boken er et leseeksemplar

Yrsa sigurdardóttir, Galgen

Endelig er Yrsa for fullt tilbake, uten de diffuse spøkelseshistoriene. Dette er en helt vanlig krim. Ikke noe makabert og skikkelig spennende, særlig på slutten, selv om jeg nok satt igjen og gjerne ville vite enda litt mer på slutten.  Jeg vil vite hvordan det går videre i historien.  Hva det gjelder, ja det må du selv lese for å finne ut, jeg røper ingenting.

Jeg anbefaler Galgen til alle som elsker krim og temaet er desverre altfor aktuelt, det røper jeg heller ikke. Den som leser, får se. For meg ble dette en slukebok og jeg gleder meg allerede til neste av Yrsa.

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Kagge forlag og boken er et leseeksemplar

Galgen

Rosie Walsh, Uten et eneste ord.

Jeg liker godt kjærlighetsromaner, men samtidig liker jeg de ikke. Jeg er veldig kresen for jeg liker ikke når det blir for sukkersøtt og klissete. I starten av Uten et eneste ord, tenkte jeg , æsj, forutsigbart. Men så viser det seg at der ble jeg lurt, for historien tar en helt annen retning enn det jeg tror. Det er en veldig bra historie og på slutten var jeg så nervøs for hvordan dette skulle ende, at jeg måtte bare sluke den ferdig. Ja, dette var et annerledes plott, og jeg forstår at denne er blitt veldig populær.

Bildet og tekst under bildet er hentet fra Gyldendal og boken er et leseeksemplar

Da Sara møter Eddie, innser hun raskt at han er hennes livs store kjærlighet. Og det er gjensidig – etter bare syv dager sammen føler begge at dette er det de har ventet på. Så da Eddie plutselig forsvinner og slutter å svare på meldingene hennes, vet Sara at noe er galt. Hun overser vennenes påstander om at Eddie rett og slett har droppet henne, og hun blir desperat etter å finne sannheten. Da oppdager hun noe som forandrer alt.

Jeg avsluttet januar med enda en bok jeg var spent på om den ble for klissete, Kate Morton, Klokkemakerens datter.

Det ble den ikke. Den var vanskelig å komme inn i, så det tok nok 100 sider før jeg var på plass og begynte å storkose meg. Vi følger alle de som har tilknytning til huset Birchwood Manor og det er ganske mange og spenner over mange år.

Jeg synes at store deler av boken var mesterlig skrevet og jeg anbefaler å lese hele omtalen jeg skrev av den, som jeg legger ved link til. Der er det både sitater og et tips til lesingen uten at jeg røper innholdet selvfølgelig.
Jeg ble imponert over hvor mye historie Morton har fått med og hvor elegant denne historien er nøstet sammen og ikke var det for mye hjerte og smerte heller. Anbefales, men ha tunga beint i munnen i starten.

Her er omtalen:

https://lillasjel.blogg.no/kate-morton-klokkemakerens-datter.html

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Vigmostad & Bjørke og boken er et leseeksemplar.

Sommeren 1862 skal en gruppe unge kunstnere, med den lidenskapelige og talentfulle Edward Radcliffe i spissen, tilbringe en sommer i Birchwood Manor i Oxfordshire. Innen sommeren er over, har en kvinne blitt skutt og drept, mens en annen kvinne er savnet. Et unikt arvestykke er også borte. Livet til Edward Radcliffe er ødelagt.

Over 150 år senere oppdager Elodie Winslow, en ung arkivar i London, en skulderveske inneholdende to ting som tilsynelatende ikke har noe med hverandre å gjøre: et sepiafarget fotografi av en slående vakker kvinne kledd i viktorianske plagg, og en skisseblokk med en tegning av et hus som ligger ved en elv.

Hvorfor føles Birchwood Manor så kjent for Elodie? Og hvem er kvinnen på fotografiet? Vil hun noensinne avsløre sine hemmeligheter?

Klokkemakerens datter er en historie om mord, mysterier og tyveri, om kunst, kjærlighet og tap. Og gjennom hele beretningen flyter stemmen til en kvinne som står utenfor tiden. Navnet hennes er glemt, men hun har sett det hele utfolde seg. Hun er Birdie Bell, urmakerens datter.

Kate Morton er en av verdens mest folkekjære forfattere og har i løpet av fem utgivelser for lengst nådd milepælen 10 millioner solgte bøker på verdensbasis. Hun er utgitt på 32 språk, i 39 land.

Kate Morton, Klokkemakerens datter

Jeg har lest noen av Mortons bøker men ikke de siste.  Jeg var derfor spent på Klokkemakerens datter.

I starten syntes jeg den var litt tung og vanskelig å komme inn på. Det var mange navn og det ble veldig forvirrende, men når jeg først forstod sammenhengen, syntes jeg den var fantastisk underholdende. Jeg gledet meg over å følge hver eneste person og hver eneste historie.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det handler rett og slett om et hus, Birchwood Manor og vi får følge alle de som har hatt sin tilknytning til huset. I tillegg blir en del av historien fortalt av en ånd. Birdie Bell. Nå er ikke jeg og Kate Morton helt enig i hvordan det er å være ånd, men det får stå sin prøve, for det gjorde at historien hang sammen på en artig måte.

Vi får mange ulike menneskelige  historier i denne boken, mesterlig sammensydd, og mye historikk. Morton må ha gjort et grundig research og til alle de som tror at alle feelgood forfattere, bare skriver ned en banal kjærlighetshistorie, ja de tar grundig feil.

Hun må også hatt tunga beint i munnen for å kunne nøste alle historiene samme. Så hold tungen beint i munnen de første hundre sidene til du begynner å kjenne personene og se at for hvert tidshopp er det nye personer som har boddi Birchwood Manor og vi får følge historien deres både før de kommer til huset og mens de bor der, i tillegg til det Birdie forteller.

En grei opplysning å vite er at Birdie er lommetyv og tar navnet til en avdød Lily Millington, for å lure seg unna politiet.

Store deler av boken, synes jeg er mesterlig skrevet:

Sitat :

Hun viste meg hvordan jeg kunne lese tiden ved å se på solen. Menneskene hadde alltid vært fascinert av den store ildkulen på himmelhvelvingen, fortalte han, For ikke bare gir den oss varme, men også lys, sjelens dypeste lengsel.

Lyset. Jeg begynte å se det på trærne om våren, la merke til hvordan det kastet skygger på veggene, sendte et stjernedryss over vannflaten, lager mønstre på bakken der det skinte ned gjennom smijernsrekkverket. Jeg ønsket på ta på det, dette vidunderlige redskapet. Å holde det mellom fingertuppene slik jeg holde de små gjenstandene i verkstedet til min far.

Sitat:

Leonard hadde alltid foretrukket å lytte, fremfor å prate , og han likte det Crawford fortalte han. Det bekreftet flere av de vage, udefinerbare fornmmelsene Leonard hadde om tid og tidens tilpasningsevne. Crawfords fotografier brakte tid og rom sammen i et eneste bilde, de viste fortiden i sameksistens med nåtiden, og Leonard skjønte at han følte større tilhørighet til de fortidige menneskene som hadde tråkket de samme stiene over landet som han nå fulgte, enn han følte til de kvikke, unge menneskene som danset bort nettene i London.

Sitat:

Uten et ord skjøv hun ham inn til farens stol og hentet en bøtte med varmt såpevann. Hun tok av ham de gamle støvlene og sokkene som hadde festet seg som mugg til huden, og begynte å vaske føttene hans. Det kunne han ikke huske at hun hadde gjort før, ikke siden han var veldig liten, og tårene rant lydløst nedover kinnene hennes. Hun satt med bøyd hode, og som om det var første gang, så Leonard det grånende håret hennes, forandringen i strukturen. Bak henne stod familiebildene ved siden av hverandre på bordet med kniplingsduk. Tom og Leonard i soldaturniform som smågutter, i shorts og lue, som spedbarn med kyse knyttet under haken. Forskjellige antrekk over tid. Vannet var så varmt, vennligheten så ren og uventet og Leonard som manglet trening i å ta imot noe slikt ,innså at også han gråt

Bakerst i boken skriver forfatteren:

Klokkemakerens datter er en bok om tid og tidløshet, sannhet og skjønnhet, kart og kartlegging, fotografi, naturvitenskap, det helsebringende ved å gå, brorskap, hus, og fornemmelsen av hjem, elver og steders betydning.

Hvis du vil lese litt om hvordan Morton jobber med sine romaner, kan du åpne linken her:

https://www.bakomslaget.no/intervjuer/kate-morton

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Vigmostad & Bjørke og boken er et leseeksemplar.

Sommeren 1862 skal en gruppe unge kunstnere, med den lidenskapelige og talentfulle Edward Radcliffe i spissen, tilbringe en sommer i Birchwood Manor i Oxfordshire. Innen sommeren er over, har en kvinne blitt skutt og drept, mens en annen kvinne er savnet. Et unikt arvestykke er også borte. Livet til Edward Radcliffe er ødelagt.

Over 150 år senere oppdager Elodie Winslow, en ung arkivar i London, en skulderveske inneholdende to ting som tilsynelatende ikke har noe med hverandre å gjøre: et sepiafarget fotografi av en slående vakker kvinne kledd i viktorianske plagg, og en skisseblokk med en tegning av et hus som ligger ved en elv.

Hvorfor føles Birchwood Manor så kjent for Elodie? Og hvem er kvinnen på fotografiet? Vil hun noensinne avsløre sine hemmeligheter?

Klokkemakerens datter er en historie om mord, mysterier og tyveri, om kunst, kjærlighet og tap. Og gjennom hele beretningen flyter stemmen til en kvinne som står utenfor tiden. Navnet hennes er glemt, men hun har sett det hele utfolde seg. Hun er Birdie Bell, urmakerens datter.

Kate Morton er en av verdens mest folkekjære forfattere og har i løpet av fem utgivelser for lengst nådd milepælen 10 millioner solgte bøker på verdensbasis. Hun er utgitt på 32 språk, i 39 land.

Rosie Walsh, Uten et eneste ord

Du verden hvor lurt jeg ble. Det stod at denne boken skulle være årets kjærlighetsroman og var solgt til 30 land og da ble jeg jo nysgjerrig. Jeg er ulidelig skeptisk når noe er oppskrytt og jeg liker kjærlighetsromaner, men ikke for mye hjerte og smerte, da blir jeg lei. Jeg var derfor i overkant skeptisk og lite entusiastisk, men desto mer nysgjerrig, da jeg ikke har sett så mange omtaler enda.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg begynner å lese og tenker dette blir en vanlig klisje ja. Jeg fortsetter og tenker at hun er ganske  så god til å skrive, for det er levende fortalt og litt sånn vanlig hverdagslig, for jeg er ikke så glad i slott og prinser og hertuger og bare vellykkethet.

Så jeg blir litt fenget da og så begynner vi å få diverse hint og da skjønner jeg jo hele historien………………

Men det er da jeg blir så lurt serru. For først blir jeg litt tja, intetsigende, så nygjerrig, så litt underholdt, så litt ja, jeg skjønner tegningen, er det sånn ja, så blir jeg da totalt overasket, jeg blir dratt inn i historien som om du starter støvsugeren og suger meg inn, så får jeg hjertebank og nei,det går bare ikke an, før jeg går over til uffameg hvordan skal dette ende, før jeg hyler begeistret og så griner jeg til slutt.

Ja, da har hun vel klart det Rosie Walsh, gitt meg en kjærlighetshistorie som har vekket alle følelser i meg, fra de negative til de eurforiske, akkurat slik de gode leseopplevelsene skal gjøre. Tusen takk for en genial historie. Jeg er sikker på at mange kommer til å elske denne boken.

Bildet og tekst under bildet er hentet fra Gyldendal og boken er et leseeksemplar

Da Sara møter Eddie, innser hun raskt at han er hennes livs store kjærlighet. Og det er gjensidig – etter bare syv dager sammen føler begge at dette er det de har ventet på. Så da Eddie plutselig forsvinner og slutter å svare på meldingene hennes, vet Sara at noe er galt. Hun overser vennenes påstander om at Eddie rett og slett har droppet henne, og hun blir desperat etter å finne sannheten. Da oppdager hun noe som forandrer alt.

Yrsa sigurdardóttir, Galgen

Endelig er Yrsa for fullt tilbake, uten de diffuse spøkelseshistoriene. Dette er en helt vanlig krim. Ikke noe makabert og skikkelig spennende, særlig på slutten, selv om jeg nok satt igjen og gjerne ville vite enda litt mer på slutten.  Jeg vil vite hvordan det går videre i historien.  Hva det gjelder, ja det må du selv lese for å finne ut, jeg røper ingenting.

Jeg anbefaler Galgen til alle som elsker krim og temaet er dersverre altfor aktuelt, det røper jeg heller ikke. Den som leser, får se. For meg ble dette en slukebok og jeg gleder meg allerede til neste av Yrsa.

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Kagge forlag og boken er et leseeksemplar

Galgen

Tatiana de Rosnay, Regnvokteren

Vi er mange som likte svæt godt Saras nøkkel av Tatiana de Rosnay, og jeg har lest flere bøker av henne senere, men jeg liker de ikke noe særlig. Etter Regnvokteren skal det mye til før jeg bruker tid på enda en for jeg syntes den var kjedelig. Vi følger familen Malegarde som er samlet i Paris for å feire faren Pauls bursdag og samtidig stiger Seinen over sine bredder. Paul blir syk og innlagt med hjerteinfarkt og sønnen Linden er den som forteller historien. Jeg blir rett og slett drittlei av å lese om den flommen som stiger cm for cm. Det blir anmasende for meg og jeg synes også at det er lite kjøtt på resten av historien.  Nei, nå Rosnay, må du komme opp med en roman som gir glimrende kritikker før jeg skal bruke mer tid på deg.

Dette er ikke min smak rett og slett.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Bilde og tekst under bildet, er hentet fra forlaget Bazar og boken er et leseeksemplar

Tatiana de Rosnay, Regnvokteren

Familien Malegarde er samlet i Paris for å ferie faren Pauls 70-årsdag. I “Lysenes by” er det unntakstilstand, for Seinen går over sine bredder. Innestengt på hotellet trues også samholdet i familien og gammelt grums kommer til overflaten. Det tvinger dem til å konfrontere det uunngåelige.

Lucinda Riley, Månesøsteren

Ja, da er den lest og jeg er storfornøyd. Jeg tror dette er den boken av søstrene som fanget meg mest, kanskje fordi den handler også om det spirituelle, som er sterkt tilstede i min hverdag.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Både historien fra Spania om sigøynerne og og historien fra Skottland, fenget meg og det romantiske hjerte/smerte, som jeg liker å kalle det, var holdt nede, helt i min stil.

Dette er også en av søsterbøkene som kan leses alene, uten at man mister noe, tror jeg

Nå gleder jeg meg veldig til fortsettelsen.  Jeg er egentlig litt misunnelig på de som enda ikke har begynt på serien om de syv søstre

Her finner du omtaler til de andre søstrene. Jeg ser når jeg leste den fjerde, jeg syntes den var best og etter den femte, føles den best. Det betyr at jeg liker de godt når jeg leser de.

https://lillasjel.blogg.no/1533057158_lucinda_riley_perlessteren.html

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Cappelen Damm og boken er et leseeksemplar

I Månesøsteren er det Tiggy som skal finne tilbake til sine røtter. Idet vi møter henne befinner hun seg i det skotske høylandet, der hun har fått drømmejobben. Hun skal ta seg av dyrene på den store og isolerte eiendommen Kinnaird, som drives av den gåtefulle Charlie Kinnaird.

På Kinnaird treffer hun også Chilly, en eldre sigøyner som forteller henne at hun har en sjette sans som er nedarvet fra hennes forfedre – og at det er forutbestemt at han er den som skal lede henne tilbake til røttene i Andalusia i Spania.

I skyggen av det praktfulle Alhambra oppdager Tiggy sin forbindelse til de legendariske sigøynerne i Sacromonte som ble fordrevet under borgerkrigen – og til «La Candela» – sin tids mest berømte flamenco-danserinne.

LES OGSÅ: Sånn laget Lucinda Riley navnene på karakterne i serien om De syv søstre

Månesøsteren er den femte boken i Lucinda Rileys serie om De syv søstre.

Carson Mc Cullers, Balladen om den bedrøvelige kafè

Carson Mc Cullers er forfatteren bak Hjertet er en ensom jeger, en bok jeg likte svært godt

Carson McCullers, Hjertet er en ensom jeger

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg humret godt og koste med med balladen om den bedrøvelige kafè, med de ulike menneskene og deres oppførsel.

Mc Cullers skriver så beskrivende at jeg ser for meg menneskene i bilder i hodet og da koser jeg meg.

Sitat.

Fetter Lymon hadde en rastløs dag og det lille ansiktet hans var fordreid og stramt av spenning. Han laget seg en matpakke til formiddagsmat, og så dro han ut for å finne skogmurmeldyret som denne dagen var oppkalt etter. En time senere var han tilbake igjen, med matpakken oppspist, og fortalte at skogmurmeldyret hadde sett skyggen sin, og at det dermed var dårlig vær i vente. Siden Miss Amelia og Marvin Macy begge lå og hvilte for å samle krefter, slik at han var overlatt til seg selv, fikk han for seg at han like godt kunne male verandaen på forsiden. Huset var ikke blitt malt på årevis – ja, gudene måtte vite om det noen gang var blitt malt i det hele tatt. Fetter Lymon skyndte seg å gå i gang og snart hadde han malt halve verandagulvet muntert lysegrønt. Det var en jobb med mye søl, og han fikk maling over hele seg. Typisk nok gjorde han seg ikke engang ferdig med gulvet, men gikk over til veggene; der malte han så høyt han rakk og stilte seg deretter på en kasse for å komme tretti centimeter høyere. Da han slapp opp for maling, var høyre side av gulvet lysegrønt og i tillegg var en takkete del av veggen blitt malt. Fetter Lymon lot det bli med det.

Jeg ble derfor litt skuffet når jeg oppdaget at balladen var over etter 100 sider og de neste, nesten 100 består av små fortellinger. Noen av dem er kjedelige, som tatt ut av en sammenheng, andre er litt fornøyelige men som likevel ikke har noe slutt, på et vis. Det er som om det er bare ideer til fortellinger som aldri er blitt ferdig skrevet, så litt skuffet var jeg også.

Jeg går ut fra at fortellingene måtte bli med hvis det skulle bli bok av det, siden hele boken er bare på 192 sider.

Men alt i alt er jeg glad jeg har lest den for Carson McCullers inspirerer og gleder meg.

Bildet og tekst under bildet er hentet fra Aschehoug og boken er et leseeksemplar

Min Jin Lee, Pachinko

Pachinko har ropt på meg en stund og endelig hørte jeg etter. Det er jeg glad for. Det var en bra bok.

Handlingen starter i Korea, i begynnelsen av 1900- tallet og frem til 1989.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg likte best de ca første 400 sidene av den 560 sider lange romanen.

Det er ganske omfattende å skulle skrive om fem generasjoner og i starten ble jeg glad i hovedpersonene og likte godt fortellingen om hvordan de hadde det. Men så går vi over til nyere tid og jeg synes forfatteren da går for raskt frem.

Det hadde nesten vært bedre med to bind, der man deler mellom gammel og ny tid. Jeg merket at jeg ble en utålmodig leser etterhvert. Det ble litt for overfladisk i  forhold til starten.

Men for all del, en  meget bra bok  som jeg er glad jeg har lest og som jeg er sikker på at veldig mange kommer til å like. Jeg ser også at det er mange fine omtaler på nettet av Pachinko.

Vær obs på at det er en ordliste bak i boken,for den har man bruk for underveis.

Bilde og tekst under bildet er fra Ashehougs sider og boken er et leseeksemplar.

Sagt om Pachinko

«En rik og velskrevet familiesaga om koreanske immigranter i Japan. Min Jin Lees Pachinko bør kunne nå mange lesere.» Gabriel Michael Vosgraff Moro, VG

«Lee har drevet grundig research og skapt strålende drama basert på verdenskriger og undertrykkelse, hvor også lidenskapen og kjærligheten får en viktig plass.» Erle Marie Sørheim, Dagbladet

«Vellykket koreansk familiesaga om livet i eksil. Pachinko er en rørende roman (…) en til tider glitrende roman som har alle de elementene man kan forvente av en klassisk historisk roman. Hvis du liker slike sagaer som du kan drømme deg vekk i og rystes av, helt til tårene overkvinner deg på slutten – da er dette boken for deg. Boka er en hyllest til hverdagsmenneskene, de ekte arbeiderne, de helt nederst i samfunnet, som alltid skraper seg opp igjen og gir livet et nytt forsøk, atombombe eller ei.» Mari Grydeland, Aftenposte

Minette Walters, Endetid

Spennende bok fra da svartedauden kom til England. Vi følger borgen Develish og Lady Anne, som forstår at sykdom og smitte henger sammen med, at det ikke kun er Gud som bestemmer hvem som skal bli syke eller ei.

I siste del av boken følger vi også en gruppe menn som tar seg ut av borgen for å undersøke om det finnes liv rundt dem og om de dermed kan finne mat og våpen med mere.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

En bok som er veldig fengende og vanskelig å legge fra seg og det kom et stønn fra meg i går kveld, når siste ordet er

…………………….fortsettes.

Ja, nå har jeg sagt mange ganger at Ken Follett kunne ha delt inn sine bøker slik at vi slipper de tykke kolosssene, så nå gleder jeg meg veldig til Walters kommer med fortsettelsen. Den skal bli slukt ganske så raskt.

Jeg retter en stor takk til de i bokgruppene som anbefalte meg Endetid.

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Gyldendal og boken er et leseeksemplar

Årets toppliste
20 favorittbøker av 109 leste i 2018

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Hva hvis jeg må velge kun 5 bøker av 109, året 2018

Er klar over at ordelingen er helt ute å kjøre for tiden, men det er fordi blogg.no har lagt om til WordPress.

De jobber med saken. Det vil ta for lang tid for meg å rette alle feil for de forskyver seg jo gjennom

hele bloggen.

Kristin Harmel, Når vi møtes igjen

Første uken i desember var vi i Karibien på cruise og hva passer vel bedre da, enn en bok av Kristin Harmel. Jeg har nå lest alle bøkene hun har gitt ut og gleder meg til flere. Jeg tror jeg har lest nesten alle mens jeg har vært på ferie, fantastiske    ferie-bøker.

Når vi møtes igjen, synes jeg er en av de beste. På toppen er nok fortsatt Så lenge det finnes stjerner på himmelen.

Åpner du linken finner du linker til de tidligere omtalene.

Kristin Harmel, Når vi møtes igjen

Bilde og tekst hentet fra Cappelen Damm, boken er kjøpt hos bokklubben.no

Kristin Harmel:
https://www.forlagsliv.no/underholdning/2017/05/07/intervju-med-kristin-harmel/

En ny, stor roman fra forfatteren av Så lenge det er stjerner på himmelen

En dag mottar Emily, som nettopp har mistet bestemoren sin, et vakkert maleri som viser en ung kvinne som står midt i en åker under en lilla himmel. Kvinnen ligner på Emilys bestemor, men det fulgte ikke noe annet med bildet enn en håndskrevet lapp: «Han elsket henne hele tiden».

Når Emily begynner å nøste i dette mysteriet, leder sporene henne til en fangeleir i Florida, der tyske krigsfanger jobbet for amerikanske bønder. Men hva har alt dette med maleriet å gjøre? For å finne svar på det spørsmålet, må Emily legge ut på en reise som tar henne til München og tilbake til Atlanta og kunstnermiljøet der.

Carson McCullers, Hjertet er en ensom jeger

Dette er en roman jeg har sett mange har anbefalt. Det kom ut enda en av McCullers i høst. Balladen om den bedrøvelige kafè og andre fortellinger. Jeg ville derfor lese den første før jeg begynner  på den.

Det var en veldig bra bok og merkelig at den kom ut i 1940 og at forfatteren var bare 23 år.  Det er en bok om selve livet, usminket, slik det var på denne tiden. Menneskeskjebner rett og slett og ikke alle har det like bra. Anbefales.

Carson McCullers, Hjertet er en ensom jeger

Bildet og tekst hentet fra sidene til Aschehoug men boken har jeg kjøpt selv.

Døvstumme Singer blir en slags skriftefar, eller klagemur, for en fargerik samling mennesker i en liten sørstatsby på 1930-tallet. Alle som én betror de seg til han: Ungpiken som elsker musikk, den sorte doktor Copeland, den godhjertede barkeeperen og den krakilske kommunisten. Singer er der for alle, mens han lengter intenst etter sin greske venn Antonapulos som ble lagt  inn på asylet i en annen by.

McCullers gir et lavmælt og krystallklart bilde av den daglige kampen omkring klasse, rase og kjønn og skildrer det fattige og harde livet i byen.

Hjertet er en ensom jeger er debutboka til amerikanske Carson McCullers, utgitt i 1940, da hun bare var 23 år gammel. Boken ble en sensasjon og gjorde navnet hennes kjent verden over. Hun viser i debuten en sjelden litterær modenhet, en menneskekunnskap og en livsinnsikt som treffer leseren midt i hjertet. Det er en inntrengende bok, full av ømme, varme og bittert sanne portretter.

Virginia Baily, Tidlig en morgen

Jeg har hennes siste bok på vent, Den fjerde kysten. Jeg liker best å lese en forfatter kronologisk, derfor passet det fint    når jeg fant Tidlig en morgen, på salg hos min lokale bokhandler, Romsdal Libris. Kjøp en , få en til halv pris.

Jeg likte godt denne boken, men man må ha tunga beint i munnen når man leser, for her hoppes det i tid og person, i hvert kapittel. Litt nåtid og litt fortid. Sakte, men sikkert tråkles historien frem. Nok en historie om hvordan er jødisk barn, reddes     fra Hitlers regime. Dog ville jeg nok ønsket å vite mer om hvordan det gikk med barnets familie. Men en fin historie om hvordan vår livshistorie former oss.

Jeg gleder meg til å ta fatt på Den fjerde kysten.

Virginia Baily, Tidlig en morgen

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Bastion folag.

Tidlig en morgen

Jeg gledet meg til å ta fatt på Simon Strangers Leksikon om lys og mørke. Den skuffet ikke og jeg ble så inspirert av     måten han skrev den på, som et leksikon, at jeg bare måtte skrive omtalen som et alfabet:

A for Anbefaler på det varmeste romanen Leksikon om lys og mørke av Simon Stranger

B for Bokhandelprisen som er vel fortjent

C for Celebration av et mesterverk av en roman

D for Debut som er synonymt for gjennombrudd som romanen er for Stranger

E for hvor Elegan,  Stranger sjonglerer med personer og tidsperspektiv

F for FANTASTISK

G for Grusomt å lese, men likevel vakkert beskrevet, som poesi

H for Hitler, som har påført så mange smerte men også gitt meg liv, siden min mor kom til Romsdalen fra Finnmark etter krigen og møtte min far

I for Intensiteten det blir i ordene, når de favner det gode og det vonde med samme bokstav

J for Judas, se forræder

K for Krig, som er så destruktivt og likevel aldri tar slutt men også K for kjærlighet.

L for Likegyldighet som er en felle vi aldri må falle i

M for Menneskeverd

N for Nyskapende, innovativ måte å skrive en roman, ved å gjøre det til et leksikon i lys og mørke

O for Obligatorisk som roman bør bli i litteraturundervisningen

P for Puste, for det glemmer man nesten å gjøre i de mest intense, vonde partiene i boken

Q for Quilt, for et lappeteppe i flere lag, tråklet sammen. like vakkert, som Stranger har tråklet sammen ordene i boken.

R for respekt for våre medmennesker

S for Simon Stranger

T for tapperhet, T for trist, T for tragisk og T for takk til alle som gjorde en innsats under krigen og takk til forfatteren av denne historien, som er så trist,  men også så inderlig vakkert skrevet

U for ufred, som det enda er altfor mye av i verden i dag

V for Viktigheten av å lære de unge om  fred, nestekjærlighet og omsorg.

W for Wasabi, som er sterke saker, som man må være forsiktig med så man ikke får for mye i gangen, slik det kan være lurt å lese romanen sakte, i små porsjoner, så det ikke blir for vondt

X for X-faktoren vi alle kan være i møte med våre medmennesker, et smil, en klapp på skulderen, noen gode ord, som kan være akkurat det noen trenger på sin vei

Y for Ydmykheten vi bør vise, når vi møter de som har gått eller går gjennom, tøffe tak

Z for Zero, for  0 toleranse for fysisk og psykisk skade på andre mennesker

Æ for Ære, all ære til Stranger for et mesterverk av en roman, det finnes ikke makan i hele verden

Ø for Ønske om fred i verden

Å for Året 2018 når Simon Stranger gir ut Leksikon om lys og mørke.

Åpner du linken finner du youtubeklipp av Simon Stranger som leser fra boken

Simon Stranger, Leksikon om lys og mørke

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Aschehoug og boken er et leseeksemplar

Vinner av Bokhandlerprisen 2018!

Hva fikk den beskjedne skomakersønnen Henry Rinnan til å bli en av norgeshistoriens mest forhatte skikkelser? Og hvorfor  skulle en jødisk familie velge å flytte inn i hovedkvarteret til Rinnan etter krigen, i huset som ble stående som selve symbolet på ondskap?

Da forfatter Simon Stranger får vite at hans kones familie har bodd i huset der Rinnanbanden holdt til, det beryktede Bandeklosteret, begynner han å grave frem historien til Komissar-familien, både de som overlevde, og de som ble drept. Arbeidet stiller ham overfor menneskeheten på sitt mørkeste, og romanens nedslag i livet til Henry Rinnan viser hvilke konsekvenser ydmykelser, utenforskap og sinne kan få. Samtidig vokser en annen fortelling frem, om overlevelse, samhold og hvordan leve videre.

I denne storslåtte og ambisiøse romanen, setter Simon Stranger sammen brikker som spenner over et århundre og berører de vakreste og vondeste sidene ved menneskelivet.

Josie Silver, En dag i desember

Jeg har sett så mange fine omtaler om denne boken og gledet meg til å ta fatt, selv om det nok ringte noen alarmklokker også. De klokkene ringte høyere og høyere jo mer jeg leste, men jeg tenkte jo at alle de fine omtalene måtte bety at dette var en nydelig bok. Jeg glemte bare å ta i betraktning at jeg ikke liker for mye romantikk i bøkene jeg leser. Når jeg leser feelgood, liker jeg ja, litt romantikk, men bare litt, og så resten en god historie med menneskelige skjebner og historie.

For de som liker romantikk, romantikk, romantikk, ja da er dette boken for dere og jeg forstår nå at alle som har skrevet nydelige omtaler, elsker romantiske bøker.    Elsker du gammeldagse kjærlighetsromaner, ja da er dette boken for deg.

Josie Silver , En dag i desember

Tekst og bilde hentet fra Vigmostad & Bjørke og boken er et leseeksemplar

En dag i desember

Laurie er temmelig sikker på at kjærlighet ved første blikk ikke forekommer i virkeligheten. Det er bare på film slikt skjer, ikke sant?

Men så, gjennom en duggete bussrute en snøfylt desemberdag, ser hun mannen hun instinktivt skjønner er DEN ENE. Øynene deres møtes og det oppstår et øyeblikk av ren magi før bussen hennes kjører ut fra holdeplassen igjen.

Laurie tror ikke hun noen sinne vil se mannen igjen. Men på julefesten deres året etter, blir hun presentert for bestevenninnens nye kjæreste. Og der står han, selvfølgelig, mannen hun så fra bussen. Jack.

Laurie er bestemt på at det ikke kan bli de to. Men hva om skjebnen har andre planer? Hva om en dag i desember faktisk kom til å endre alt?

William Shaw, Salt Lane

Jeg leste Fuglekikkeren av Shaw og ble veldig begeistret.  Det jeg har likt godt med Shaws bøker, og også Peter Mays, er at handlingen på et vis, hører til landskapet i bøkene. Det er ikke historier der handlingen kan legges til hvor som helst liksom, selv om Willliam Shaw innrømmer at han har stjålet ideen til boken av forfatteren C.J. Sansons, ihvertfall deler av handlingen.

https://lillasjel.blogg.no/1533662533_william_shaw_fuglekikkeren.html

Salt Lane er andre boken om etterforsker Alexandre Cupidi og jeg liker henne jeg. Det er jo egentlig litt teit kanskje, men jeg må liksom like å følge hovedpersonene, hvis jeg skal lese mange bøker om de samme personene.

Bøkene til Shaw er uten blodige, makabre detaljer, så disse bøkene kan leses av alle krimelskere og jeg anbefaler de varmt.

Spennende bok, vanskelig å legge fra seg og jeg klarte ikke å forutse hva som lå bak mordene.

William Shaw, Salt Lane

Bildet stjal jeg fra internett et sted, husker ikke hvor, teksten lånte jeg fra bak på boken og boken er et leseeksemplar fra Goliat forlag.

Privatetterforsker Alexandra Cupidi har gjort det igjen. Hun burde ha lært seg å holde munn, etter skandalen som gjorde at hun måtte flytte fra det urbane London-politiet til Kents øde kystlinje. Og det med sin bitre tenåringsjente på slep. Alt er annerledes i Kent. Selvmord ser annerledes ut i dette landskapet med myrer, grøfter og strender, skyggelagt av tårnene til kraftstasjonen Dungeness. Og mord ser mye verre ut.

Mannen som druknet i gropa hadde blitt herdet som et dyr. Han var nordafrikansk, som mange av de andre fruktplukkerne som jobbet på jordene. Desto mer Cupidi graver i saken, jo flere spørsmål får hun. Men menneskene hun møter synes spørsmåle er skummelt.

Det krever en forståelse for dette underlige stedet og dets gamle normer, for å kunne avdekke den mørek konspirasjonen bak mordet. Cupidi er ikke redd for å ta den veien. Men det burde hun være. Hun burdet ha lært

Cilla & Rolf Börjlind, Svart daggry

Denne gledet jeg meg sånn til lå lese. Jeg har lest de første, Springflo og Den tredje stemmen. Jeg har også sett serien på Nrk. Der ligger de gratis for alle som ønsker å se dem. Jeg synes både bøkene og serien er veldig bra. Både gubben og jeg er veldig enige akkurat her. Det er derfor meg stor forventning jeg begynner på Svart daggry og jeg skal også kjøpe den fjerde, Sov du vesle spire.

Svart daggry var akkurat så spennende som jeg håpet på. Spennende fra første til siste side og kjekt å følge hovedpersonene videre. Slike seriebøker jo på ett vis både krim og litt roman, siden vi også får følge livet til hovedpersonene.

Jeg gleder meg til å følge både Olivia, Mette, Morten og Tom videre. har du enda ikke startet på denne serien, ja da har du noe å glede deg til.

Cilla & Rolf Börjlind, Svart daggry

Cilla & Rolf Börjlind, Springflo

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Gyldendal. Jeg har selv kjøpt boken.

Rosanna Ley, De tapte barna

Denne gangen gjorde jeg litt motsatt av hva jeg liker å gjøre, lese den første boken av en forfatter først. Nå leste jeg den tredje, De tapte barna. Hun har også gitt ut Safranhuset og Tilbake til Mandalay. Safranhuset ligger på vent, den har bare ikke ropt høyt nok enda, derfor kom De tapte barna først. Tilbake til Mandalay får jeg anskaffe meg senere.

De tapte barna var en bra bok og jeg anbefaler den. Historien om alle barna som ble adoptert bort under Francos styre i Spania er rystende. Mødrene fikk beskjed om at barna var døde ved fødsel, men i virkeligheten ble de regelrett solgt.

Rosanna Ley, De tapte barna

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Cappelen Damm og boken er et leseeksemplar.

Spania, 1939: Fordi foreldrene ønsker at datteren skal være trygg under krigen, blir Julia sendt til et kloster i Barcelona. Hun begynner å jobbe som frivillig på en fødselsklinikk, men en tvilsom adopsjonspraksis tvinger henne til å bestemme seg for hvor langt hun er villig til å gå for å hjelpe dem hun er satt til å ta seg av.

England, 2011: Et halvt år etter foreldrenes uventede død er den 34 år gamle journalisten Ruby endelig sterk nok til å pakke ned eiendelene deres og er klar for å selge barndomshjemmet. Men idet hun gjør dette, oppdager hun en stor hemmelighet som foreldrene har holdt skjult for henne hele livet.