Jeg er inne i en kriminell periode utenom en uke på Gran Canaria. Jeg har mange krimbøker i bokhylla jeg ikke har lest. Jeg har derfor fokusert på de nå etter jul og da forfattere jeg ikke har lest før.

Først ute var Kjetil Try, Frels oss fra det onde.

Jeg ble ikke helt hektet her. Jeg synes det er vanskelig å sette ord på hvorfor man liker en krim og ikke en annen. Blir litt rart for meg når forfatteren skriver at en far lar en tiårig  datter sitte på nettet og chatte i timesvis med 16 år gamle gutter hun ikke kjenner, uten en eneste kommentar til at det kanskje ikke er helt på sin plass og når hun til og med sier at hun skal ut og treffe en ukjent 16 åring uten at faren mukker. Hmmm, nei, rimer ikke helt for meg. Kan hende jeg leser flere av Try, men mange går før han.

All tekst i kursiv er hentet fra Bokklubben.
Ny intens krim fra Kjetil Try Hvem skjuler seg bak profilene på alle nettdatingstedene? Hvordan kan en kvinne på jakt etter kjærligheten egentlig vite om den tilsynelatende fornuftige mannen er den han utgir seg for å være? Da Nadija Hadzics tiårige datter kommer hjemom for å hente en gjenglemt mattebok, finner hun moren drept på gulvet i leiligheten. Et langt snitt går fra overleppen til underlivet, og kroppen er fylt av vaskepulver. Det eneste som mangler i leiligheten er kvinnens Mac. Etterforskerne Rolf Lykke og Parisa Sadegh stilles overfor titusentalls potensielle mistenkte, en jungel av mulige motiver, og en gjerningsmann som ikke nøler med å slå til igjen.

 

Ivrig startet jeg på neste møte med ny forfatter for meg. Thomas Enger. Boka er Blodtåke.Helt ok krimbok. Det er den tredje boken med Hovedpersonen Henning Juul og jeg ble ikke så hektet at jeg hiver meg over og kjøper alle de andre. Synes hovedpersonen var litt kjedelig. Ikke sånn som den jeg leste forrige måned, Mannen som ikke var morder av Hjorth & Rosenfeldt. De skal jeg kjøpe flere av. Enger får vente, men prøver nok en til, hvis jeg finner en  på salg. 

Dette er tredje frittstående kriminalroman med Henning Juul. En drapsmann på hevntokt: En eldre kvinne blir funnet drept og brutalt mishandlet på et sykehjem i Oslo. Alt tyder på at gjerningsmannen bar på et voldsomt raseri. En anonym trussel: Justisminister Trine Juul-Osmundsen blir anklaget for å ha seksuelt trakassert en yngre mannlig politiker. Saken utløser et mediehysteri, og hun mottar samtidig en advarsel: Gå av, ellers vil den egentlige sannheten komme for en dag. En mann på jakt etter svar: Journalisten Henning Juul blir satt på sykehjemsaken, men klarer ikke å la være å engasjere seg i mediestormen rundt sin egen søster, justisministeren. Snart oppdager han sannheter som ikke tåler dagens lys. Så slår drapsmannen til igjen. Han har fremdeles noe å hevne.

Så ble det en ferietur med lektyre på solsengen. Det ble med en krim dit også. Skyggegutten av Carl-Johan Vallgren. Ja, den likte jeg. Det blir nok flere Vallgrenbøker i hylla mi etterhvert. Spennende og annerledes og interessant.

Første bok i en ny noir-krimserie med Danny Katz i hovedrollen. Sommeren 1970 forsvinner en liten gutt fra en T-banestasjon i Stockholm. En fremmed kvinne tar ham i hånden og går derfra. Gutten er borte. Mange år senere forsvinner også guttens bror, Joel Klingberg. Joels kone henvender seg til Danny Katz for hjelp. Danny er Joels venn fra forsvarets tolkeskole. Katz går motvillig med på å hjelpe og oppdager snart at det finnes flere hemmeligheter i den mektige Klingberg-familien. Skyggegutten er en intrikat krim som utspiller seg i Stockholm, og et besettende familiedrama med røtter til Karibien. Med Skyggegutten innleder Carl-Johan Vallgren en serie noir-krim med Danny Katz i hovedrollen

I mellom Cavaglassene ved bassengkanten måtte jeg ha avbrekk fra kriminaliteten.

Somrenes bok,Emylia hall. Kjedelig for meg. Kan hende mange synes denne er kjempekoselig men for meg var det en tynn historie. Jeg er jo et følelsesmenneske av dimensjoner, men nei, tørket ikke en tåre.

Hver sommer forlater Beth Lowe sin engelske far og tilbringer to lykkelige solrike uker med sin mor på landsbygda i Ungarn. Inntil en utilgivelig løgn ikke kan holdes tilbake lenger. Beth Lowe har fått en pakke i posten. Pakken inneholder et brev der det står at moren Marika, som Beth mistet kontakten med for mange år siden, er død. Men den rommer også et fotoalbum Beth aldri har sett før. Albumet, med påskriften «Somrenes bok», er morens hyllest til de sju fantastiske somrene Beth tilbrakte i Marikas fødeland Ungarn i barndommen og tenårene. Det var en tid da Beth gikk på stram line mellom skilte foreldre bosatt i to vidt forskjellige land. Men de berusende ungarske somrene fikk en brå slutt det året Beth fylte seksten. Siden da har ikke Beth tillatt seg selv å tenke på livet med Marika. Men «Somrenes bok» tvinger fortiden – mer levende, mer smertefull enn noen gang før – til overflaten igjen. «.. deilig lesning som smaker av kirsebærsorbet, kokosoljesolkrem og brennhet gulasj med masse paprika.»

 

Heldigvis hadde jeg en til i kofferten. Bakerens datter, Sarah McCoy. Den hoppet veldig i tid og steder, så man måtte ha tunga beint i munnen, men dette var en bra bok synes jeg. Jeg anbefaler den på det varmeste.

En hjerteskjærende roman med tråder tilbake til et lite tysk bakeri i Garmisch og 2. verdenskrig. Garmisch, 1945. Elsie Schmidt lever et lukket liv blant duftende kaker og gjærbakst i familiens bakeri. Hun er en naiv tenåring . like klar for sin første slurk champagne som for sitt første kyss. Krigen er i sin sluttfase, men Elsie og familien har blitt skånet for de verste redsler av en høytstående nazioffiser som ønsker å gifte seg med henne. Da en jødisk guttunge på rømmen banker på døren på selveste julaften, forstår Elsie at det å åpne døra vil sette alt hun elsker, i fare. Seksti år senere jobber den amerikanske journalisten Reba Adams med en artikkel for lokalavisen i El Paso, Texas. Arbeidet bringer henne til et koselig tysk bakeri, som blir drevet av en eldre kvinne, Elsie, og datteren hennes. Reba oppdager raskt at Elsie er tynget av minner, og litt etter litt kommer Elsies gripende historie for dagen. Underveis blir de begge tvunget til å se seg selv i et nytt lys, trekke glemselens slør av fortiden og finne frem evnen til å tilgi.

 

Vel hjemme igjen kom jeg til en ny krimbok jeg falt for. Akademimordene av Martin Olczak. Den var en av de 17 bøkene jeg fikk når jeg vant vårsleppet til Juritzen forlag for et par år siden. Digget den og den ble lest ferdig i løpet av nattens mulm og mørke. Tydelig inspirert av Dan Brown, men nå digger jeg han også. Jeg greide ikke legge den fra meg før den var ferdig lest.

På dagen 100 år etter forfatteren August Strindberg døde, skytes en mann i hjel i en park i Stockholm. Først tror man at han var et offer for et ran som gikk galt. Ingen tenker noe særlig over at mannen var en del av den ærverdige svenske kulturinstitusjonen Akademiet, som også deler ut Nobelprisen i litteratur. Men dagen etter myrdes ytterlige fire Akademi-medlemmer. Selv om politiet forsøker å beskytte de 18 gjenværende Akademi-medlemmene, tas de av dage en etter en. Unge Claudia Rodriguez fra drapsavsnittet mistenker at hun står overfor et litterært mysterium. Jakten fører henne til gamle arkiver med dokumenter som er blitt holdt hemmelig i over hundre år. Men vil hun løse gåten tidsnok til å redde livene både til de gjenværende Akademi-medlemmene og seg selv?

Gutten i kofferten, Kaaberbø og Friis. Jeg har to bøker av dem i hylla men ble skuffet over denne første. Den ble kåret til årets danske krim i Danmark i 2008 og jeg tror nok at mange synes den er kjempespennende, men nok en gang var det bare sånn at jeg ikke likte å lese den. Jeg ble ikke glad i hovedpersonen, skjønner at det kan høres teit ut, men jeg er sånn at jeg må like å følge en hovedperson. Jeg var på en tilstelning med Henning Mankell for mange år  siden og han fortalte at han la til Wallander, livstilssykdommer, for å alminneliggjøre han. Når Wallander fikk diabetes, tror jeg det var, da økte leserantallet. Vi lesere liker å bli glad i de vi skal følge, så rar er vi, mange av oss. Hvem digger vel ikke Carl og persongalleriet i avdeling C, i Jussi Adler-Olsens bøker. Så nei, jeg ble ikke glad i Nina Borg. Jeg har en bok til, men den blir ikke lest enda, den får ligge på lager en stund.

Den første boken i en krimserie om Røde Kors-sykepleier Nina Borg. En liten gutt blir funnet i en oppbevaringsboks på Hovedbanegården i København. Hvorfor?;I kofferten lå det en gutt. En naken, lyshåret gutt; liten og spinkel, neppe mer enn tre år gammel. Han lå med knærne helt opp til brystet, brettet sammen som en skjorte, ellers ville han ikke fått plass. Øynene hans var lukket, og huden lyste hvit. Sjokket fikk Røde Kors-sykepleier Nina Borg til å ramle bakover. Det var først da hun så at leppene hans skilte seg litt, at det gikk opp for henne at han var levende. Nina Borg arbeider med flyktninger i Danmark, både over og under jorden, og hun er vant til nødssituasjoner. Hun lever en stor del av livet i en verden som andre sjelden ser, en verden fylt av utpresning, menneskehandel, mishandling og unødvendig død, en verden der barn forsvinner hver eneste dag uten at noen stiller spørsmål. Men Nina er ikke flink til å lukke øynene. Da hun finner den lille gutten i en koffert i en oppbevaringsboks på Hovedbanegården i København, forsøker hun å finne ut hvem han er, og hvor han kommer fra. Hun har bestemt seg for at dette barnet ikke skal få lov til bare å forsvinne. Det viser seg å være en livsfarlig beslutning.Lene Kaaberbøl og Agnete Friis er et nytt par i dansk kriminallitteratur.

Jeg tenkte at nå må jeg ha et krimavbrekk igjen. Fant frem en til av de bøkene jeg vant hos Juritzen. Den skulle være morsom.
Mannen som ikke ville hjem, Roger Pihl. Beklager Herr Pihl. Jeg synes den var kjedelig og dum, så jeg var glad det ikke var så mange sidene annet enn at jeg pløyde fort igjennom den. Satire i verdensklasse, ja da er den verden liten synes jeg.

MANNEN SOM IKKE VILLE HJEM Lengter vi ikke alle etter evig omsorg? Han er gründer. Den eneste som tar ansvar i firmaet. En frontfigur i næringslivets hensynsløse kappløp. Inntil en bil kjører inn i ham mens han sykler. Innlagt på sykehus får han endelig hvile. Ingen forpliktelser. Omsorg fra kvinner. Han har kommet til himmelen, og nå vil han ikke hjem. Han tar feil medisiner. Han skader seg selv. Når operasjonen er satt opp, later han som om han går seg bort. Han vet at han ikke kan være der til evig tid. Eller – kan han? Sykehusets irrganger skjuler et mysterium. Hvem er den fordekte, rødhårete mannen med sotete ansikt? Hvor blir det av den gamle som går gjennom korridorene med en marsipankake med tallet ” “25” ” på? Kan det være andre som ønsker å leve resten av livet på sykehuset? Har noen gjort det før ham – og fått det til?

Nå har jeg tatt fatt på Villa Magdalena, av Santa Montefiore. Jeg fikk den for å skrive omtale og er litt spent for jeg har ikke lest de to første av henne, men hun er veldig populær blitt, så jeg er litt spent.

Bildet er en illustrasjon, lagd av Ida Sunniva Sandaas Skjelbakken, forfatter av blant annet Fangen på celle nummer 17 og krøniken om Ylva Alm

 

Endelig har jeg fått i gang leselysten litt mer.  Bokhyllen med uleste bøker var full og jeg måtte ta et grep. Jeg nekter jo å slutte å kjøpe bøker, det går bare ikke an for en bokshopoholiker. Etter at jeg fikk 6 nye bøker måtte jeg rydde plass. De jeg hadde lest fikk ta turen til bokhyllene i kjelleren.

Jeg har mye krim av forfattere jeg ikke har lest noe av før. Jeg bestemte meg derfor for å gå for de nå i starten og de tynneste av dem.

All tekst i kursiv er ikke mine ord. For det meste fra Bokklubben.

Først ute var Camilla Grebe og Åsa Träff med boken, en slags fred. Jeg likte denne boken selv om den var litt annerledes, i og med at man ikke følger etterforskingen som man ofte bruker i krimbøker. Man måtte på en måte være sin egen etterforsker og det liker jeg. Man følger Siris hverdag og hennes angst for det som skjedde med en av hennes pasienter og at hun selv blir forfulgt.

Tekst fra Bokklubben:

Krimdebut, skrevet av to søstre. Den første boken i en serie om psykologen Siri Bergman, som bor alene i skjærgården utenfor Stockholm. Siri føler at noen er ute etter henne. Hvem er det som vil henne vondt?Siri er psykolog. Til hennes kontor på Södermalm kommer alle slags mennesker og forteller om sine dypeste redsler og mørkeste hemmeligheter. Men Siri bærer også på en smerte: Hun har vært enke i ett år. Etter at mannen hennes druknet, føler hun seg stadig mer ensom og redd i det vesle huset i skjærgården utenfor Stockholm, der hun sover med lyset på. Huset skulle bli drømmehjemmet deres, men ligger én kilometer fra nærmeste nabo.En dag finner hun en av pasientene sine, en ung kvinne, i sjøen ved brygga. Politiet finner et selvmordsbrev der den døde takker Siri for at hun fikk henne til å innse hvor meningsløst livet er.Siris verden raser sammen. Er hun virkelig så dårlig til å ta hånd om pasientene sine? Eller finnes det en annen forklaring? Hun begynner å få en ubehagelig, smygende følelse av at noen følger etter henne. At det finnes noen der ute i mørket som vokter på henne og vil henne vondt. Camilla Grebe og Åsa Träff er søstre. Den ene er siviløkonom, den andre er psykolog. En slags fred er deres debut som kriminalforfattere
 

I og med at den første var spennende gikk jeg løs på nummer to om psykologen Siri Bergman. Den skuffet heller ikke. Den var bygd opp på samme måte som den første. Spenningen tar seg opp utover boken og den var vanskelig å legge fra seg.

Tekst fra Bokklubben:
En kvinne blir brutalt sparket i hjel i sitt hjem. Gjemt under kjøkkenbordet sitter den femårige datteren Tilde. Samtidig møter psykolog Siri Bergmann og hennes kollega Aina en helt ny gruppe pasienter: De skal lede en selvhjelpsgruppe for fem kvinnelige voldsofre. En av dem forfølges stadig av sin tidligere samboer. En kveld dukker han opp utenfor kontoret og vil snakke med Siri. Gradvis flettes vesle Tildes skjebne sammen med Siris og de fem kvinnenes.

 

Etter disse to, tok jeg fatt på enda et nytt og veldig spennende bekjentskap. Hjorth og Rosenfeldt, Sebastian Bergmann serien. Første bok heter Mannen som ikke var morder. Jeg hadde bare den første foreløbig, men jeg kribler av spenning til jeg skal kjøpe de neste. Dette var spennende krim samtidig som det var et spennende persongalleri, der man kunne både le og ergre seg og være medfølende og gjenkjennende.

Tekst fra Bokklubben:
16-årige Roger blir funnet drept i et tjern. Kriminalpsykologen Sebastian Bergman blir trukket inn i saka siden han tilfeldigvis er i hjembyen. Han har egentlig trukket seg tilbake fra alt arbeid etter en privat tragedie, men for første gang på lenge har han lyst til å involvere seg i ei mordsak. Dette er den første romanen om Sebastian Bergman.

 

Midt inne i det kriminelle, daler så ned i fanget mitt en bok om engler. En bokelsker liker jo mangfold. Jeg driver selv med healing og husrens og liker å lese om andres utvikling på disse feltene. Jord og himmel av Liv Hilmen var derfor en fin bok for meg. Det var spennende å se at det var mange likheter i min og hennes utvikling som gjorde at ting falt på plass hos meg og jeg følte en ny ro. Dialogen hun hadde med engler var interessant. Noe fant jeg gehør i, andre ting har jeg min egen sannhet om, slik det er i en verden der man kun kan føle seg frem, det finnes ingen konkrete beviser. Og i likhet med henne, liker jeg å finne svarene mine selv. De må føles riktig inni meg. jeg er ingen gurutilhenger som sier ja og amen til det andre sier. Jeg vil utforske selv og med det finne svar på det jeg funderer på. For de som liker alternative bøker, anbefaler jeg denne

Tekst hentet fra Kolofon

Liv Hilmen er født i 1947. Hun er utdannet kjemiingeniør, og arbeidet som bioingeniør på OUS Ullevål i 45 år. De siste to tiårene har forfatteren opplevd en åndelig utvikling som i dag preger livet hennes i stadig sterkere grad.

Finnes det en åndelig verden som vi mennesker er i kontakt med mens vi lever livene våre på jorden? Mange søker i vår tid etter den åndelige dimensjonen som de aner at finnes. Liv Hilmen kommuniserer med engler og har kanalisert budskap fra den åndelige verden i mer enn 20 år, budskap som er både tankevekkende og spennende. Hun har gjennom disse årene stilt englene spørsmål om kjærligheten, om musikk, om menneskenes oppgaver på jorden, om selve jordelivets hensikt, og om mye mer. Det er dette forfatteren deler. Gjennom en nøktern og balansert fremstillingsform, og sammen med sin egen historie, gjør hun budskapene troverdige og knytter dem sammen på en overbevisende måte.

Forfatteren formidler at englene ønsker å hjelpe oss mennesker på jorden, og at avstanden mellom jord og himmel er kortere enn vi aner. Hovedbudskapet i denne boken er at vi skal leve i kjærlighet. Vi skal finne vår kjærlighet til oss selv og leve den ut på jorden blant menneskene rundt oss.

Kjærligheten griper inn i alt, sier englene, derfor er det så viktig.

Bokens største budskap er nok at menneskers hovedoppgave i livet er å finne kjærligheten til seg selv. Englene gir mange og gjentatte forklaringer på hva som skjer når mennesker finner egenkjærligheten og ikke minst hvorfor det er så viktig at vi gjør det i denne tiden som nå råder på jorden.

 

Da gikk jeg fra englene og tilbake til det kriminelle.

Nytt norsk bekjentskap, Kjell Ola Dahl. Boka jeg leste var Den fjerde raneren og det er femte boka om etterforskerne Frølich og Gunnarstranda. Det er ikke bestandig så lett å sette fingeren på hvorfor man liker eller ikke liker en bok, og denne likte jeg ikke noe særlig. Jeg syntes plottet ble for dumt og etterforskeren surrer bare rundt med opplysninger i eget hode, liksom. Det var ikke boken for meg.

Tekst fra Bokklubben:

Frank Frølich skjermer ei kvinne for ei mulig skuddlinje når politiet aksjonerer. De to møtes igjen og utvikler et forhold som for Frølichs del utvikler seg til en besettelse. Kollegaene advarer ham, og når en vaktmann blir skutt og drept, viser deg seg at kvinnas bror er involvert. Frølich må ta seg noen fridager fra politijobben, men snart befinner også han seg i etterforskernes søkelys. Dette er den femte romanen om politietterforskerne Gunnarstranda og Frølich.

 

Det stod en bok til av Kjell Ola Dahl i min bokhylle, Isbaderen. Denne likte jeg mye bedre, fant den ganske spennende. Derfor blir det nok til at jeg etterhvert skaffer meg flere bøker av Dahl, men han har ikke førsteprioritet, det må jeg innrømme. Hjorth & Rosenfeldt kommer nok raskere inn i hylla enn herr Dahl, men jeg kjøper det meste av bøker på salg, så hvem vet hvem som kommer først. Før eller senere finner de nok plassen sin. 🙂

Tekst fra Bokklubben:
En tidlig førjulsmorgen heves liket av Sveinung Adeler opp fra havnebassenget ved Oslo Rådhus. Det ser ut som en julebordsulykke. Men snart avdekker politietterforsker Lena Stigersand at det er drap. Og noen lyver. Lena blir også forfulgt av en mann under etterforskningen. Hvem kan hun stole på? Og har den narkomane jenta som politiførstebetjent Gunnarstranda etterforsker drapet på, sett hvem som dyttet Adeler i vannet?

 Det var de første månedene i år. Det blir fortsatt kriminelt hele mars, har jeg bestemt, utenom en uke der jeg skal slange meg på en solseng i syden. Jeg må nemlig ha mer plass i hylla og samvittigheten, til nyanskaffelser.

Alle har sin måte å stable bøker på. Jeg har min. Dette er hyllen for uleste bøker. De to øverste er mest krim men og litt annet, for både meg og gubben. Tredje hylle er bøker kun jeg kommer til å lese og fjerde hylle er pockethyllen for ferieturer. Når jeg skal velge meg en ny bok, står jeg her og funderer. Tar de frem, leser litt, føler litt på hvem som nå står for tur. Bokelskerne kjenner til kriblingen i hendene når man er full av forventning.

http://lillasjel.blogg.no/1456916301_jeg_vil_ikke_slutte.html

http://lillasjel.blogg.no/1355408726_en_hyllest_til_vr_ind.html

 

 

Du verden det har vært lite lest høsten 2015

Men noen har det vært. Noen har jeg likt og andre har jeg ikke likt.

 

Bokhandlerens beretning av Charlie Lovett. Vel, vel, hva skal man si. Er man veldig engasjert i Shakespeare, er sikkert dette en fantastisk bok. Det er en slags krim, men den blir kjedelig for meg med alle henvisninger til gamle forfattere og juksemakere på Shakespeares tid. Jeg ble lei rett og slett, ikke fengende nok for meg.

Tekst under bildene er hentet  fra Bokklubben:

Da Peters kone Amanda dør, blir han fullstendig knust. Den unge antikvaren bestemmer seg for å flytte fra Nord-Carolina til England for å komme seg vekk. Der finner han en bok fra 1800-tallet, og blir sjokkert når han ser et portrett av en kvinne som er prikk lik hans avdøde hustru. Hvem er kvinnen på bildet? Hvordan kun hun være helt lik hans kone? Peter følger sporene helt tilbake til den viktorianske æra og deretter Shakespeares tid. Han kommuniserer med Amandas dobbeltgjenger og avdekker flere hemmeligheter om sin egen fortid, og finner en bok som kanskje en gang for alle vil fjerne tvilen om Shakespeare virkelig forfattet alle sine skuespill.

 

Jeg driver med healing og leker litt med mediumskap så Lisa Williams fascinerer meg. Jeg gledet meg til å lese boken hennes, men for meg ble det en gedigen skuffelse. Den ble platt. Jeg var slett ikke interessert i å høre om alle hennes kjærester og alle hennes jobber og hvor mange ganger hun flyttet for å begynne i ny jobb. Det var spennende å høre hvordan “tilfeldighetene” ledet henne videre, men utenom det synes jeg det var lite om utviklingen hennes. Ikke en av de beste alternative bøkene jeg har lest.

Kjent fra TV-serien med samme navn! Da Lisa Williams var fire år gammel, fortalte hun foreldrene om åndene som var på soverommet hennes. Etter disse første synene har Lisa sett og kommunisert med tusenvis av personer som har gått over til den andre siden, hun har lyttet til deres historier og formidlet trøsterike budskap til de etterlatte. I Livet blant de døde inviterer Lisa leserne inn i sitt ekstraordinære liv, fra barndommen i Birmingham i England, der hennes bestemor – også en anerkjent klarsynt – oppmuntret henne til å respektere og utvikle sitt talent, til beslutningen om å flytte til Los Angeles, der hennes superpopulære TV-show raskt gjorde henne til et av verdens mest avholdte medier. Lisa forteller om sine første oversanselige opplevelser og den gradvise aksepten av sitt talent. På jordnært vis og med mye varme avslører hun hvordan det er å leve omgitt av ånder hver dag, hvilken glede det gir å bringe trøst til dem som har mistet sine kjære, og om den innsikten hun har samlet om åndelige fenomener, spøkerier, healing og etterlivet. Varm, morsom og overraskende – Livet blant de døde er en herlig beretning om Lisas liv som medium, healer, hustru, mamma og TV-stjerne som allerede har vunnet millioner av menneskers hjerte, en kvinne med et utrolig talent når det gjelder å se utover det ordinære og inn i en mystisk og fascinerende verden.

 

Da har jeg tatt de to jeg likte minst, men så leste jeg en jeg likte bedre, selv om heller ikke denne var helt tipp topp. Det er en ingen ny bok., Øystein Wiiks første, Dødelig applaus. Jeg var tilfeldigvis i Oslo under lanseringen av boken og var så heldig å få bli med Bokklubben dit. Det var kjempekjekt, en fin opplevelse. Boken er derimot blitt stående i bokhyllen til nå. Det var en helt ok krimbok. Handlingen er hentet fra operaen, noe som ikke er så rart siden forfatteren er operasanger, men man trenger ikke være operaelsker for å like komplottet. Den var litt forutsigbar, man la fort sammen to og to og fikk fire, men likevel en krim sånn midt på treet. Kan godt leses. Jeg har også bok to av han i bokhyllen så jeg skal lese den også.

En augustaften i 2009 står den verdensberømte James Medina på scenen i Operaen i Oslo. Det er “Tosca” som står på programmet, og det er en begivenhet at den store tenoren synger rollen som Mario Cavaradossi. Publikum er henrykt, men i salen befinner det seg også én som sørger for at Medinas karriere får en brutal og blodig slutt. Drapet er opptakten til dramatiske hendelser som sender sjokkbølger gjennom det internasjonale miljøet.

 

Heldigvis har jeg og lest to bøker jeg likte veldig godt.

Den første var Cee CeeHoneycutts reddende engler. Dette var en fin bok synes jeg. Godt fortalt. Dog likte jeg enda bedre bok nummer to av samme forfatter, Beth Hoffman, Antikvitetshandleren i Charleston. Jeg leste den andre boken før denne. Den har jeg omtalt her: Jeg må si at jeg håper på flere bøker fra Hoffman.

http://lillasjel.blogg.no/1438940931_bker_lest_juli_2015.html

Bienes hemmelige liv møter Barnepiken i denne sørstatsromanen som gnistrer av humor, varme og kvinnelig visdom. Tolv år gamle CeeCee Honeycutt har brukt mesteparten av livet på å ta seg av sin psykotiske mor, Camille  en tidligere skjønnhetsdronning som aldri klarer å få fortiden ut av hodet, og som er blitt hele byens klovn. Da Camille en dag blir truffet av en lastebil, er CeeCee med ett alene i verden. Da er det at Tootie Caldwell, CeeCees ukjente grandtante, kommer CeeCee til unnsetning. I sin gamle Vintage Packard Cabriolet tar Tootie CeeCee med til Savannah, Georgia ? og en verden av omsorg, velstand og eksentriske sørstatskvinner. For første gang i sitt liv opplever CeeCee å være omgitt av kjærlighet, og sakte kommer hun tilbake til livet. CeeCee Honeycutts reddende engler er en vakker roman som utforsker den ukuelige styrken i kvinners vennskap. Den gir oss historien om en jente som mister én mor  og finner mange andre.

 

Fortellingen i fiolinen var også en bok jeg likte godt. Forfatter Natasha Solomons.

De to siste bøkene var bøker jeg leste i syden og akkurat den type bøker jeg elsker å lese på en solseng.  Overgangen fra overklasse til å bli tjener er ikke helt enkel for hovedpersonen. Ikke en av de beste bøker jeg har lest, innholdsmessig, men grei ferielektyre.

Elise Landau er 19 år når hun våren 1938 må forlate familien sin og overklasselivet i Wien for å bli stuepike på godset Tyneford i Dorset i England. Det er ikke lenger trygt for jøder å oppholde seg i Wien. Hun bærer morens perler under uniformen mens hun pusser sølvtøy og serverer drinker. Hun har fått med seg manuskriptet til farens nye roman, gjemt i en gammel fiolin. Så kommer krigen, og verden endrer seg. Når godsherrens sønn Kit kommer hjem, oppstår det et forhold mellom ham og Elise, et forhold som skal komme til å forandre både Tyneford og Elise for alltid.

 

Jeg leste også Det du ikke ser av Katherine Webb. Jeg likte godt Arven. Denne levde ikke opp til forventningene. Dette er jo typen feelgoodromaner. Fine bøker når man vil kun slappe av og ikke engasjerer seg så veldig, men den ble litt sær, synes jeg, men ok som feriebok. At den er så gripende, spennende og uforglemmelig, det kan jeg nok ikke si meg enig i , for jeg måtte ha hjelp for å komme på hva den het 🙂

Ny roman fra forfatteren bak Arven: Uforglemmelig om kjærlighet, bedrag og illusjoner. England 1911. Presten Albert Canning og hans hustru Hester lever et harmonisk liv i en søvnig landsby i Berkshire. Men alt endrer seg da to høyst ulike personer flytter inn i presteboligen: Cat Morley, den nye tjenestejenta, og Robin Durrant, en ledende ekspert på det okkulte. Gjennom en lang, varm sommer blir atmosfæren stadig sterkere ladet av ambisjoner, kjærlighet og sjalusi . en blanding så kraftfull at den til slutt ender i mord. Katherine Webbs debutroman Arven har blitt en internasjonal bestselger. Med Det du ikke ser har Webb levert en like gripende, spennende og uforglemmelig roman som sin første. På mesterlig vis spinner hun en historie med dramatiske menneskeskjebner i sentrum, samtidig som hun tegner et nyansert portrett av en glemt tid. Dette er bok å kose seg med!

Biblioteket mitt på lugaren på Anthem of the Seas.Nå må det sies at ikke alle fikk plass her så jeg hadde en liten stabel i tilegg 🙂 Det er jo bøker både til meg og romkameraten og noen ble også med hjem igjen, for jeg fikk ikke lest så mange. Men må ha litt å velge i 🙂

 

Jeg leste først Den ene pluss en av Jojo Moyes. Jeg hadde den første, Et helt halvt år,  på e-bok men hadde ikke lest den når jeg begynte på denne. Jeg likte denne svært godt. Mye tankevekkende men samtidig en feelgood roman, som er fin å ha med på ferie.

Alle bilder og tekster under bildene er hentet fra www.bokklubben.no

Livet til Jess er virkelig kaotisk: Med to jobber, to barn og en stinkende hund forsøker hun å gjøre det beste ut av hverdagen. Plutselig får datteren hennes en fantastisk mulighet av den sorten som bare kommer en gang i livet, men hva hjelper vel det når Jess slett ikke har råd til å gripe den?

Inn i livet deres kommer den kjekke Ed Nicholls – en mann som tilsynelatende har alt: Ed er rik, vellykket og i Jess’ øyne ekstremt arrogant. På overflaten lever de to vidt forskjellige liv, men Ed vet utmerket godt hva det vil si å være alene med tøffe utfordringer. Han har tid og lyst til å hjelpe Jess, men kan han det, når hans eget liv nylig ble snudd på hodet og han selv går en høyst usikker fremtid i møte?

 

Deretter tok jeg fatt på Så lenge det er stjerner på himmelen. Jeg elsket denne boken. Jeg liker feelgoodromaner men denne hadde noe mer, nemlig og historien om noe som virkelig har skjedd. Ikke visste jeg at muslimene gjemte jøder og  hjalp mange av dem ut av Frankrike under den 2.verdens krig. En nydelig historie om samarbeid og kjærlighet og livet i seg selv. Anbefales på det aller varmeste.

I en alder av trettiseks år er Hope McKenna-Smith ikke ukjent med dårlige nyheter. Moren er død av kreft, mannen forlot henne for en tjuetoåring, og bankkontoen er nesten tom. Drømmen om å bli advokat er for lengst lagt død, og hun driver et familiebakeri på konkursens rand i Cape Cod samtidig som hun oppdrar et urolig barn på terskelen til tenårene. Nå er også Hopes elskede, franskfødte bestemor, Mamie, som har forbløffet Cape Cod med sine fantastiske kaker i mer enn femti år, i ferd med å forsvinne inn i Alzheimerståken. Men i et sjeldent øyeblikk av klarhet innser Mamie at med mindre hun forteller Hope om sin fortid, så vil hemmelighetene hun har båret i så mange år være tapt for alltid. Dermed avslører hun noen få, mystiske fliker av en tragisk historie i Paris, og sender Hope avgårde til Frankrike i håp om å avdekke en sytti år gammel gåte. Hopes følelsesmessige oppdagelsesferd fører henne gjennom bakeriene i Paris og tre religiøse tradisjoner, alle ledet av Mamies eventyrfortellinger og hjemstedets sødmefylte smaker. Etter hvert som Hope setter sammen puslespillbrikkene i sin egen familiehistorie, oppdager hun grufulle Holocaust-fortellinger kombinert med mektige vitnesbyrd om familiens vilje til å overleve i en verden som har gått fra forstanden. Og for å gjenforene to elskere som er blitt revet fra hverandre av terroren, er det eneste hun trenger en anelse mot og troen på at Gud eksisterer overalt, selv i en kake

 

Deretter leste jeg Linfruen av Julia Frank og kan bare si at jeg kunne ikke fordra den. For det første følte jeg meg grundig lurt, da det slett ikke handlet om dne lille gutten som ble satt igjen på en jernbanestasjon, slik det ser ut som om boken skal handle om. Handlingen er lagt til morens liv og gutten kommer først inn i boken i de siste kapitlene og spiller en veldig liten rolle i boken. Følte meg rett og slett snytt og føler at boken er så dårlig at de må lokke med en mer spennende histore for å få follk til å kjøpe boken. Jeg synes boken var helt grusomt kjedelig og teit tvers igjennom. Så denne boken fører slett ikke til lange samtaler hos meg annet enn at jeg stønnet meg av kjedsomhet gjennom hele boken. Men smaken er jo forskjellig når det gjelder bøker for denne kjøpte jeg for den ble anbefalt. For meg var det en oppdiktet bok og med det mener jeg en bok der man ikke føler det man skriver om, man skriver ikke fra hjertet slik jeg liker det.

 

1945. En liten jernbanestasjon et eller annet sted i Vorpommern. Helene har fått sin syv år gamle sønn trygt gjennom de vanskelige krigsårene. Nå, som alt er overstått, alt virker mulig, etterlater hun ham alene på perrongen og vender aldri tilbake. Linfruen er en stor og bevegende familieroman. Med to verdenskriger som bakgrunn forener den det historiske og det personlige i fortellingen om en kvinne som forlater sin sønn uten å finne seg selv. Julia Franck forteller om et kvinneliv i en dramatisk tid, og skaper en stor familieroman og et gripende tidsepos. Linfruen ble tildelt Deutscher Buchpreis i 2007 med blant annet denne begrunnelsen: «Overbeviser med inntrengende språk, fortellerkraft og psykologisk innsikt. En roman som vil føre til lange samtaler.»

 

Jeg likte Syersken fra Madrid av Maria Dueñas veldig godt og gledet meg derfor til den neste boken hennes , Lengslenes Labyrint. Den var nok ikke like god, på  langt nær, men samtidig var den grei nok. Det ble mye litteraturprat om for meg ukjente spanske forfattere, men likevel likte jeg boken, jeg gjorde det. 

Nok en gang skriver María Dueñas en bredt anlagt roman, der kjærlighet og mot blir satt på prøve, der tilfeldigheter i livet skal vise seg å bli avgjørende, og der historien trer frem som ualminnelig levende. Svik, flukt og nye begynnelser «Jeg må dra herfra og jeg trenger din hjelp. Jeg vet ikke hvor hen, og for meg kan det være det samme. Til et sted der jeg ikke kjenner noen, og der ingen kjenner meg.» Når livet begynner å rakne for Blanca Perea, går det opp for henne at hun må forlate Madrid, forlate den svikefulle ektemannen og stenge kontoret sitt, der hun har tilbrakt de siste årene blant reoler nedlesset av bøker. Ni dager senere lander Blanca alene og rådvill på flyplassen i San Fransisco. Ikke siden hun var en ung og ulykkelig mor, har livet blitt snudd på hodet som nå. Det eneste klare hun har for seg, er at hun skal tilbringe de kommende månedene på et avsidesliggende universitet ved Californias kyst ? til å organisere etterlatenskapene etter den avdøde professor Andrés Fontana. Men for å løse professorens mysterium må Blanca konfrontere alt det hun rømte fra i Madrid, og mange av sine mest skjebnesvangre valg tidligere i livet.

 

Deretter kommer en ny favoritt. Nok en gang leser jeg bok nummer to før jeg leser den første. Dette er kosebok for meg i ferien, elsket hver side av den.  Det å følge hjertet og la seg lede, er jo noe jeg er opptatt av. Samtidig forteller boken oss hvor forskjellig vi mennesker er og hvordan vi handler ut fra det, ikke bestandig i forståelse for hverandre, men likevel må vi godta at sånn er det.  Jeg har bestilt den første boken av Beth Hoffmann, CeeCee Honeycutts reddende engler og gleder meg til den. Den skal få være med i sekken når jeg drar til England om 14 dager.  Jeg kom over et tilbud på Cdon.com hvor de solgte to pocket for *99,- og da ble det jo et lass igjen. Det er nok sånn at det øker mer i bokhyllen enn det minker, men det er nå en av mine laster, og en god en som jeg koser meg med. Når jeg skal på ferie er det bøkene jeg pakker først. Da går jeg gjennom stablene, holder i dem, kjenner hvordan de kjennes ut, og så velger hvem som skal få være med. Som regel har jeg med for mange for jeg elsker å kunne velge hvem jeg skal begynne på. Det er samme følelse som de som syr eller strikker eller maler, når de kjenner det prikker i fingrene når man ser garnnøstene, eller malingen eller stoffene. Det ligger en forventning og glede i det å kunne velge og spenningen i hva som venter en. Det rett og slett beriker livet mitt 🙂

Bittersøt og sjarmerende sørstatsroman fra Beth Hoffman, forfatteren av CeeCee Honeycutts reddende engler. Da Teddi Overman snubler over en skakk og forlatt stol i veikanten i Kentucky, finner hun samtidig sitt livs store lidenskap. Ved hjelp av malerpensler, sandpapir og mye kjærlighet lærer hun å forvandle utslitte møbler til de flotteste antikviteter, og flytter til Charleston for å åpne antikvitetsbutikk. Det å puste liv i andre menneskers skrap gir Teddi mening i livet, men det kan ikke ta bort usikkerheten som har fulgt henne siden lillebroren Josh forsvant. Da hun får signaler om at Josh ennå er i live, drar hun hjem til Kentucky for å se etter ham. Det er en reise som kan forsone Teddi med hennes istykkerrevne familie – og hjelpe henne med å finne seg selv. Med Antikvitetshandleren i Charleston har Beth Hoffman skrevet en hjerteskjærende fortelling om det å bli voksen, og samtidig en varm og atmosfærisk kjærlighetshistorie fra Sørstatene i USA. Det er en bok som hyller storslått natur, eksentriske venninner og de tilsynelatende uviktige gjenstandene som iblant kan bety så uendelig mye.

 

Etter at jeg kom hjem fra ferie, leste jeg Soloppgang av Victoria Hishoff. Jeg har lest Øya, en favorittbok for mange, også meg. Jeg har og lest Hjemkomsten som jeg likte ganske godt. Jeg har til gode enda å lese Tråden men den står på leselisten. Nå ble det altså Soloppgang først. Boken var bra den, det er en viktig historie å fortelle, men samtidig klarte jeg ikke helt å bli grepet i hjertet av personene. De ble litt upersonlige for meg på et vis selv om historien var bra. Da likte jeg nesten bedre en vannmelon, en fisk og en bibel av Christi Lefteri som og har lagt handlingen til Kypros under invasjonen av tyrkerne. Selve historien om Kypros er interessant for det er så nært. Vi drar dit og ferierer utten tanke for alt hva de har vært igjennom for bare noen tiår tilbake.

En gripende roman fra forfatteren av bestselgerne Øya og Tråden. Sommeren 1972. Famagusta på Kypros er en av Middelhavets mest ettertraktede feriebyer – byen gløder av suksess og fremgang. Et ambisiøst par er i ferd med å åpne øyas mest spektakulære hotell, hvor tyrkisk- og gresk-kyprioter jobber side om side. De to nabofamiliene Georgiou og Özkan har flyttet til Famagusta for å komme unna all den politiske uroen og volden andre steder på øya. Men under Famagustas glamorøse glasur, er spenningen økende. Et gresk militærkupp setter øya på hodet, og Kypros står overfor en katastrofal konflikt. Tyrkia invaderer øya for å beskytte den tyrkisk-kypriotiske befolkningen, og Famagusta blir beleiret. 40 000 mennesker rasker med sine mest dyrebare eiendeler og flykter i panikk fra de fremrykkende militærstyrkene. Kun to familier blir igjen i den forlatte byen. Dette er deres historie.

Jeg avsluttet juli måned med å lese Debutromanen av Jojo Moyes, Et helt halvt år og jeg forstår jo hvorfor den ble så populær.  Den har jo alt hva en pageturner skal ha. Igjen dette med å forstå hvor forskjellig vi mennesker er og hvordan vi påvirker hverandre, og kanskje ikke slik vi håper og tror at vi skal gjøre. Også leksen om hvem som er lærer og hvem som er elev, noe vi aldre vet når vi møter våre medmennesker. Samtidig er det jo den høyaktuelle debatten om aktiv dødshjelp som blir mer og mer aktuell i dagens samfunn. Ja, definitvt en bok for alle å lese og gjøre seg opp egne tanker og meninger om. Jeg gleder meg til å lese oppfølgeren og tror jeg må gå inn på bibliotekets e-bok utlån og se om det er lang venteliste. Den kommer på norsk 24.september.

Lou Clark vet en god del. Hun vet hvor mange skritt det er fra bussholdeplassen og hjem. Hun vet at hun liker jobben sin på kafeen The Buttered Bun, og hun vet at hun kanskje ikke elsker kjæresten sin, Patrick. Det Lou ikke vet, er at hun snart kommer til å miste jobben, eller at hun er avhengig av å vite hva som venter rundt neste sving, for ikke å gå fra forstanden.

 Will Traynor vet at motorsykkelulykken tok fra ham viljen til å leve. Han vet at alt føles veldig smått og meningsløst, og han vet nøyaktig hvordan han skal få slutt på det. Det Will ikke vet, er at det er like før Lou stormer inn i livet hans som et levende fyrverkeri.

Og ingen av dem vet at de kommer til å forandre hverandre for alltid.

 

 

Øyeblikk av stor lykke og fred i sjelen 🙂

Løvetemmeren av Camilla Läckberg

Läckbergs siste krim. Jeg liker alle hennes bøker, også denne. Lettlest krim, men den var nok litt mer brutal enn det man er vant til fra henne. For meg var den spennende og det var ikke så lett å gjette hvordan historien hang sammen, akkurat sånn som en god krim skal være

Alle bilder og tekst under bildene er hentet fra Bokklubbens sider

Januarkulda holder Fjällbacka i et jerngrep. En enslig rytter får sitt livs sjokk da en halvnaken jente kommer løpende ut av skogen, rett ut på veien – og foran en bil. Sjåføren rekker ikke å stoppe. Da Patrik Hedström og hans kollegaer ved Tanumshede politistasjon blir varslet om ulykken, er jenta allerede død. For fire måneder siden forsvant hun på vei hjem fra den lokale rideskolen, og siden er det ingen som har sett henne. Det viser seg at hun er blitt utsatt for sjokkerende brutal behandling i den perioden hun har vært forsvunnet. Som om ikke det er ille nok, frykter Patrik Hedström og hans kollegaer at hun ikke er alene om denne grusomme skjebnen. Flere unge jenter har forsvunnet med ujevne mellomrom, fra et stort geografisk område – men finnes det et mønster?

 

Jordmoren fra Venezia

Dette var en bok for meg, tror nok det er en såkalt dameroman, med alt det innebærer. En passe porsjon historie, spenning og romantikk gjør at boken er spennende fra første til siste side. Ypperlig som ferielektyre.

 Vi er i 1600-tallets Venezia. Hannah Levi er kjent over hele byen som en dyktig jordmor. Når en kristen greve banker på døren hennes, i den jødiske gettoen og trygler om hjelp for sin fødende kone som holder på å dø, er Hannah tvunget til å ta en vanskelig avgjørelse. Ikke bare er det forbudt for jøder å gi medisinsk behandling til kristne, det straffes også med tortur og døden. Men hun vet at med den enorme pengesummen som greven tilbyr henne kan hun kjøpe fri sin ektemann, Isak, som har blitt solgt som slave på Malta. Kan hun redde moren og kan hun redde det lille barnet som skal bli arvingen til greven? Og kan hun redde seg selv og Isak og deres fremtid uten å fare for livet til alle i gettoen? Jordmoren i Venezia er en gripende historisk roman som vil fortrylle leserne med sin spennende handling og levenede skildringer fa 1600-tallets Venezia.  

 

Favoritten av de bøkene jeg har lest nå på forsommeren er I skyggen av banyantreet av Vaddey Rattner.

En bok fra Kambodsja under revolusjonen, basert på den sanne historien til forfatteren selv. Dette er en bok som bør inn i pensum for alle som liker å lese, både menn og kvinner. Et fantastisk vakkert språk og en grusom historie. Dette er en av de bøkene som gir mening til min leseglede. Denne romanen går inn blant mine 10 favoritter, helt klart. Aldri tror jeg at jeg kommer til å glemme denne leseoppplevelsen. Den sitter langt inne i sjela mi.

i skyggen av Banyantreet

Raami er sju år. Det er like før den syttende april 1975. Alle forbereder feiringen av khmerisk nyttår. I det store huset vi befinner oss i, i Kambodsjas hovedstad Phnom Penh, er luksusen magisk. Lotusfrøgrøt med palmesukker. Ris med ristede sesamfrø og revet kokos. Suppe med nudler og biff, toppet med korianderblader og stjerneanis. Soppomelett og skiver med franskbrød. Og på et sølvfat: Mango og papaya plukket fra trærne bak huset. Tjenere vasker og boner gulvene. Teppene bankes og luftes i solen, porselenet ordnes, sølvet pusses og silken glattes og parfymeres. Og der, midt på gårdsplassen står banyantreet, med greiner så lange at de når helt fram til balkongen der Raami står. Skyggen av treets blader legger seg over henne som små lapper av silke. Raami er prinsesse og tilhører den kambodsjanske kongefamilien. Faren er prins. Han er et stykke uti arverekken, men like fullt Sisowath Ayuravann, Tigerprinsen. Han er også en kjent poet i landet.

Men i stedet for nyttårsfest går startskuddet for Røde Khmers revolusjon. Ingen er trygge lenger. Spesielt ikke medlemmer av kongefamilien.

 

Daisysisters av Henning Mankell

Dette var en bok av Mankell som hadde gått meg hus forbi. Den ble utgitt på 80 tallet så det er ikke noe ny bok. Jeg synes bøkene Mankell skriver om mennesker er veldig gode. Jeg møtte han en gang under en bokkafe og sa det til han at jeg likte så godt måten han  beskrev hva som var i hodet på et menneske. Han sa at det var en forfatters jobb, men det er sannelig ikke alle som klarer nettopp dette. Jeg likte godt denne boken, men den ble litt kjedelig i perioder, så den kunne godt ha vært noen sider kortere. Favoritten min av Henning Mankell foruten krimbøkene hans, er Italienske sko.

Daisy Sisters (svensk utg. 1982) er en historisk roman om Sverige gjennom fire tiår, fra 1941 til 1981. Boka viser oss en annen side av den mangfoldige Mankell. De kaller seg Daisy Sisters. Elna og Vivi heter de, og er på vei med sykkel og oppakning mot den norske grensen. Det er krigsåret 1941 og endelig en ordentlig sommer etter den verste vinteren i manns minne. Men snart skal urovekkende hendelser slå inn på deres vei ? En lettlest og engasjerende roman med kvinner i hovedrollene, en beretning om drømmer, håp og bister virkelighet.

 

Så gav jeg meg i kast med en trilogi jeg har gledet meg til å lese, om skogfinnene på Finnskogen. Lettleste bøker av Britt Karin Larsen. Jeg likte veldig godt de to første,men den tredje ble litt kjedelig for meg. Jeg føler ofte at i starten har forfattteren en historie å fortelle men så skal det bli flere bøker og så må man til å dikte, man forteller ikke fra hjertet lenger på et vis. Det er skrevet enda to bøker i serien, og det blir nok til at jeg leser de også, men de har ikke kommet inn på leselisten enda. Men jeg likte godt bøkene, det gjorde jeg og anbefaler dem gjerne. Hvis man sammenligner med Karitasbøkene, fra Island, som er blitt så populær, så skulle også disse bøkene blitt solgt i flere land i Norden.

Bli med hundre år tilbake i tid og møt skogfinnene i en historie du sent vil glemme. Himmelbjørnens skog er en frittstående fortsettelse av den kritikerroste romanen Det vokser et tre i Mostamägg (2009) I grenseskogene mellom Hedmark og Värmland på attenhundretallet, møter vi en etnisk minoritet, den skogfinske. I Tanelis fravær strever Lina, Oluf, guttungen Jussi og de andre barna med å sette opp igjen det nedbrente torpet Mostamägg, men så trues det med fogdens folk, bygger de ikke på lovlig grunn? Den medrivende handlingen tar oss også med til datidens Christiania og Akershus festning, hvor slavene hugger stein til byens nye universitet. Medrivende, ømt og intenst skildrer Britt Karin Larsen kampen for å overleve, og båndene til den naturen Lina, Taneli og de andre henter styrke og livberging hos.

Jeg har lest de to første av Dan Brown, Engler og demoner og DaVinci koden. Det drøyde litt før jeg kom i gang med den 3. Det tapte symbol. Det drøyde også før jeg ble ferdig med den. Av en eller annen grunn fenget den ikke like mye som de to første.  Klarer ikke helt å sette fingeren på hva det var jeg ikke likte. Det finnes en fjerde bok, Inferno, så nå får jeg satse på at jeg liker den bedre.

Teksten er hentet fra Bokkilden

Robert Langdon må på kort varsel overta som foredragsholder for å hjelpe sin venn Peter Solomon. En gjenstand blir oppdaget og Langdon gjenkjenner den som en invitasjon til en glemt verden. Når Peter blir brutalt kidnappet, forstår Langdon at hans eneste håp for å redde vennen er å akseptere den mystiske invitasjonen. Dette er den tredje romanen om Robert Langdon.

 

Så gikk jeg i gang med en av mine nyere  bekjentskaper Chris Tvedt. Jeg likte veldig godt de første bøkene hans om advokat Brenna.  Jeg er ikke så glad i de siste bøkene om etterforsker Edvard Matre. Vi oversvømmes med krimbøker for tiden. Den ene nye forfatteren etter den andre popper opp, så kanskje jeg er blitt mer kresen kanskje. Eller vanskelig.  Men jeg kommer helt klart til å lese den neste boken også, Djevelens barn.

Teksten er hentet fra Bokkilden

Førstebetjent Edvard Matre ved Kripos har fått to drapssaker i fanget. Problemet er at han ikke etterforsker noen av dem. Den ene fordi han ikke får lov. Den andre fordi han ikke vil. Et usedvanlig brutalt ran i Bergen ender med drap. Edvard Matre og hans team blir satt på saken. Sporene peker mot en gruppe voldelige høyreekstremister, men til Edvards store frustrasjon får han beskjed av PST om å holde fingrene av fatet. Samtidig må han slite med en gryende mistanke om at en av hans egne folk kan ha liv på samvittigheten

 Etter et par krimbøker følte jeg for å lese et par alternative bøker som dukket opp foran nesen min. Det handler om spørsmålet om hva som finnes eller ikke finnes etter døden. Disse lastet jeg ned som e-bok, noe jeg synes er helt fabelaktig. Et par minutter og du har boken foran deg. Nå kan man også låne e-bøker på biblioteket rett hjem til egen stue. Jeg liker godt å lese på ipaden min, men den er ikke god å lese på ute, men min er en eldre versjon. De nyeste er bedre og likedan lesebrettene er jo fine, så jeg kommer nok til å gå den veien etterhvert. Da vil det heller ikke bli så synlig som i dag, at jeg kjøper mer bøker enn jeg får lest. Bøkene faller ut av hylla, for det er overfylt.

 

Døden gav meg livet av Anita Moorjani. Sann historie om en indisk kvinne som lå for døden med lymfekreft.  Hun lå på sykehuset og de ventet på at organene skulle svikte når hun gikk ut av kroppen sin. Hun kunne senere gjenfortelle alt som ble sagt om henne mens hun var borte. Hun kom tilbake i kroppen sin og 5 uker senere var hun helt frisk. Det forteller meg at ikke bare må det finnes mer mellom himmel og jord enn det vi er villig til å se, men også at kroppen må sitte på en hemmelighet som gjør at den kan gjøre seg selv frisk.

Teksten er hentet fra Bokkilden

Anita Moorjanis personlige beretning om sin fireårige kamp mot lymfekreft som ender med organsvikt og koma før «gjenfødelse», er en sterk og forunderlig fortelling om sykdom og helbredelse, om døden, og om meningen med livet. Under nær døden-opplevelsen forstår hun verdien av sitt liv – hvorfor hun er på jorden – og samtidig og uunngåelig, for de to er forbundet, den faktiske årsaken til at hun ble syk. Da hun kommer til bevissthet igjen, har tilstanden hennes bedret seg i så stor grad, og fortsetter å gjøre det, at hun kan forlate sykehuset etter noen uker, uten spor av kreftceller i kroppen. Anita Moorjani trosset all medisinsk kunnskap og vendte tilbake fra dødens rom med en dyp forståelse av hvem vi er, hvorfor vi lever, at vi eier kraften til å helbrede oss selv – og at mirakler er mulig! Indiske Anita Moorjani hadde arbeidet i Hongkongs forretningsverden i mange år da hun fikk kreftdiagnosen i 2006. Nær døden-erfaringen og innsikten den ga henne i hva som styrer liv og helse, har endret henne for alltid. Boken er oversatt til rundt 20 språk.

Den andre e-boken heter Himmelen finnes og er skrevet at nevrokirurgen Eben Alexander. Nok en sann historie. Denne gang en lege som er spesialist på hvordan hjernen fungerer, som får sin hjerne tilsynelatende lagt død, for så å komme tilbake helt frisk og med en lærdom han aldri hadde trodd fantes og som han aldri ville trodd på før når andre har hatt lignende historier.

Teksten er hentet fra Bokkilden

Tusenvis av mennesker har hatt nær døden-opplevelser, men forskere mener at opplevelsene kun skyldes fantasier. Eben Alexander, en høyt utdannet nevrokirurg, var en av disse. Han visste at nær døden-opplevelser føles ekte, men at de er fantasier som hjernen produserer i ekstreme stress-situasjoner. Men så ble han selv syk av en sjelden sykdom, og hjernen sluttet å virke. I syv dager lå han i koma og legene var i ferd med å avslutte behandlingen da han plutselig kom tilbake til livet. At Eben Alexander overlevde er et medisinsk mirakel. Men historien han kunne fortelle da han våknet er et like stort mirakel. Mens kroppen lå i koma, dro Alexander ut av kroppen og denne verden, til et sted der han møtte en engel som viste ham veien til en annen dimensjon. Der møtte han en guddommelig kraft, selveste skaperen av universet. Før han opplevde dette trodde han verken på Himmelen, Gud eller sjelen. I dag mener Alexander at god helse bare kan oppnås når vi innser at døden kun er en overgang til en ny tilværelse. Dette er en historie som vil overbevise alle skeptikere. New York Times bestselger!

 

 

Da var jeg klar for en liten ferie. 4 par en uke i Gran Canaria gir ikke rom for mye lesing, men et par romaner ble det og to fulltreffere for meg.

Den første var Hele livet på en dag av Alyson Richman. En bok jeg har fått anbefalt av mange og en bok som helt klart falt i smak. Det er nok Lenkas historie som er den mest interessante her, hvordan jødene brukte kunsten til å opplyse om hvordan de ble behandlet i fangeleirene.  Anbefales

Teksten er hentet fra Bokkilden

Praha 1930-tallet: Kunststudenten Lenka og medisinerstudenten Josef møtes og forelsker seg. De vandrer lykkelige gjennom byens vakre gater, og aner ingenting om det som snart skal komme til å skje. Men i bakgrunnen lurer krigen, og snart er nazistene på vei inn i byen. Lenka og Josef er jøder, og i tumultene rundt invasjonen kommer de bort fra hverandre. Det siste de rakk å gjøre, var å gifte seg. Misforståelser gjør at begge tror at den andre er død. Josef greier å komme seg til USA, der han ender opp som en anerkjent fødselslege. Lenka havner i gettoen Terezin (Theresienstadt), der hun bruker sitt kunstneriske talent for å forsøke å bekjempe nazistene. Til slutt blir hun sendt til Auschwitz sammen med resten av familien. New York 2000: I et selskap treffer Josef en kvinne han er sikker på han har sett før. Han blir sittende og se på henne en lang stund, før han ber om å få se på armen hennes. Hun bretter opp ermet, og på underarmen er det tatovert inn seks sifre; fangenummeret fra Auschwitz. Han ser på henne og sier: «Lenka, det er meg. Josef. Ektemannen din.» Fra det sorgløse livet i Praha før krigen, til grusomhetene i nazistenes Europa, utforsker denne romanen kjærlighetens kraft, minnenes makt og menneskets evne til å overleve.

 Den andre boken var Bursdagsgaven av Sue Monk Kid. Jeg elsket jo den første boken hennes Bienes hemmelige liv, også filmen var nydelig. Den andre boken, Havfruestolen falt jeg ikke så veldig for, og den tredje, Granateplene har jeg ikke lest enda, men Bursdagsgaven likte jeg svært, svært godt.

 

Teksten er hentet fra Bokkilden

Elleve år gammel eide jeg en slave jeg ikke kunne sette fri.»

Charleston, 1803: I den rike, hvite Grimké-familien er alle samlet for å feire datteren Sarahs elleveårsdag. Men da foreldrene presenterer den jevnaldrende slavejenta Hetty Handful som Sarahs bursdagsgave, sier hun bestemt nei. Som straff for upassende oppførsel må Sarah skrive til alle gjestene og be pent om unnskyldning.
For jenter i South Carolina skal ikke drømme om å avskaffe slaveriet eller studere jus – de må konsentrere seg om broderi, håndskrift og bibel. Hetty Handful prøver på sin side å finne seg til rette i Grimké-huset, mens hun fabulerer om verden utenfor murene som omslutter slavegården. I Sue Monk Kidds (Bienes hemmelige liv) mektige nye bok følger vi Sarah og Hetty og deres kamp for et verdig liv gjennom 35 år. Bursdagsgaven er en flammende sørstatsroman om håp, mot, frihetstrang og behovet for å ha en stemme i verden.
Boken er basert på en sann historie og gikk rett inn på førsteplass på New York Times’ bestselgerliste. «Sue Monk Kidd har skrevet en bok som vil endre måten vi snakker på. Det er ikke mulig å lese denne boken uten å tenke nytt om kvinners status og alle de glemte heltinnene som spilte en rolle for å ta oss dit vi er i dag.» Oprah Winfrey

Da var det på tide på finne frem en krimbok igjen. Den aller nyeste av Jo Nesbø,Blod på snø. Jo da, Nesbø briljerer med språk og med kunnskap, men dette ble gudsjammerlig kjedelig for meg. Jeg hadde problemer med å komme meg gjennom de 170 sidene, rett og slett.  Neste gang Jo Nesbø gir ut bok, skal den ikke i min bokhylle før jeg ser anmeldelsene.

Teksten er hentet fra Bokkilden

Vi er i Oslo. Måneden er desember, året er 1975. Vinteren er iskald. I fire år har Olav vært ekspeditør ? eller rettere sagt leiemorder ? for Daniel Hoffmann, en jålete gangster med tweedklær og hang til det anglofile. Hoffmann kontrollerer hovedstadens heroinmarked. Nå blir Hoffmanns bande utfordret av Fiskeren, narkoselgeren som bruker butikken sin på Youngstorget som åsted for dekkoperasjoner.

Hoffmann føler presset fra alle kanter. Olav skal få femdobbelt honorar og evig juleferie for et siste oppdrag: Hoffmanns kone, den vakre og forføreriske Corina Hoffmann, skal tas av dage. Problemene oppstår når Olav forelsker seg i sitt offer…

 

 

I dag vil jeg snakke om en bok jeg har lest

Døden ga meg livet av Anita Moorjani

Jeg hadde et rimelig spesielt blogginnlegg her for en stund siden

http://lillasjel.blogg.no/1421754629_sre_nye_tanker_dukker.html

Når jeg publiserte det, fikk jeg anbefalt denne boken

 

Dette er ingen roman, men en sann historie

Anita Moorjani ligger for døden av kreft

Hun går i koma og legene forbereder de pårørende på organsvikt

Hun har lymfekreft med spredning

I det hun går inn i koma, går hun ut av kroppen

Hun hører og ser alt som skjer med henne

Samtidig kan hun og være hos broren som sitter på et fly på vei til sykehuset

Hun har og kommunikasjon med sin avdøde far

Hun er alle steder på en gang

 

Hun våkner opp igjen til legenes store forbauselse

Hun kan fortelle dem ordrett hva de har sagt og gjort mens hun var i koma

Det går fem uker og hun er blitt helt frisk

Spesialister rundt om i verden tar kontakt med henne for å høre hennes historie

En historie om en mirakuløs helbredelse

 

Denne boken støtter mye av mine tanker om livet og om døden

Hvor vi kommer fra og hvor vi går

Alt dreier seg om kjærlighet

Det å finne kjærlighetskilden inne i oss selv

Legge fra oss nedbrytende tanker om fordømmelse og straff og skyld

Hvis vi klarer å finne oss selv og bli glad i oss selv, vil vi skape det beste livet vi kan ha, mens vi er på jorden

 

 

Boken viser og at mange kan bli friske

Kroppen har en evne til å helbrede seg selv hvis man legger forholdene til rette

Selvfølgelig er det ikke alt som kan reverseres

Har man mistet en fot, vokser den ikke ut igjen

Kan man ikke bli helt frisk, må man lære seg å ha det best mulig med de begrensninger man har

Dagen kommer jo også når vi skal vandre herfra

Vi vet jo ikke når det blir

Ikke klarer vi å være i kjærlighet hele tiden heller

Det er da vi må akseptere hva vi føler

Anerkjenne følelsene våre og så gå videre

Vi er mennesker, ikke roboter

 

Men det vi vil oppdage er at jo mer vi har det godt inni oss, jo mer godt vil vi få rundt oss

Den kjærligheten vi bærer inne i oss selv, gir ringvirkninger

Omverdenen rundt vil endre seg

Uten at vi gjør annet enn å være oss selv

Nyte livet

Være glad i oss selv

Ikke henge oss opp i hva alle andre gjør og mener

Vi kan ikke endre dem uansett og ikke er det vår oppgave heller

Vår oppgave er ganske enkelt å være glad i oss selv

Anbefaler denne boken

I dag

 

Tekst hentet fra Bokklubben

Under nær døden-opplevelsen forstår hun verdien av sitt liv – hvorfor hun er på jorden – og samtidig og uunngåelig, for de to er forbundet, den faktiske årsaken til at hun ble syk. Da hun kommer til bevissthet igjen, har tilstanden hennes bedret seg i så stor grad, og fortsetter å gjøre det, at hun kan forlate sykehuset etter noen uker, uten spor av kreftceller i kroppen. Anita Moorjani trosset all medisinsk kunnskap og vendte tilbake fra dødens rom med en dyp forståelse av hvem vi er, hvorfor vi lever, at vi eier kraften til å helbrede oss selv – og at mirakler er mulig! Indiske Anita Moorjani hadde arbeidet i Hongkongs forretningsverden i mange år da hun fikk kreftdiagnosen i 2006. Nær døden-erfaringen og innsikten den ga henne i hva som styrer liv og helse, har endret henne for alltid. Boken er oversatt til rundt 20 språk.

Denne måneden ble det lest kun i ferien, en uke i Spania. Men du verden for noen leseopplevelser

4 bøker som alle representerer det jeg elsker med bøker. Det å klare å få meg til å forsvinne inn i boken.

Det er herlig. Jeg er veldig kresen på bøker og jeg har etterhvert skjønt hva jeg liker og ikke liker. Noen forfattere de forsvinner inn i  historien sin som om de har vært der, mens andre bare dikter en historie. Vanskelig å forklare, men noen er flinkere med innlevelsen enn andre og det er de bøker som griper en følelsesperson som meg.

Den første boken var Veien hjem av Lori Lansens. Denne boken har vært med i kofferten på flere turrer, men blitt med hjem igjen ulest, men nå var tiden kommet. Jeg skulle ta fatt på veien hjem.

Jeg legger også med et par linker til blogginnlegg jeg skrev etter at jeg kom hjem. Den ene omhandler hva jeg føler var hensikten med turen, den andre er et reisebrev fra Torrevieja i Spania.

Kunsten å være den man er

Torrevieja oktober 2014

En nydelig leseopplevelse. Et par rare navn presentert av oversetteren, men det er bagateller. Boken var herlig. Dette er første boken jeg leser av Lori Lansens, men jeg skal så klart også lese de neste. Gleder meg.

Da moren reiser bort for sommeren blir 5 år gamle Sharla plassert hos naboen, 70 år gamle Addy Shadd. De to blir fort gode venner og Addy minnes sin egen barndom. Som gravid 15-åring ble hun anklaget for å ha forårsaket brorens død, og jaget ut av hjembyen. Hele livet har en stemme inni henne hvisket at hun skal reise hjem igjen

 

Den neste boken var bok to av forfatteren av Hotellet på hjørnet av bitter og søt, Jamie Ford, Den kinesiske sangerinnen eller Sanger til Willow Frost, som jeg ser den også kalles. Nydelig bok dette også. Jeg blir så glad i lille William og drivkraften hans og godheten hans og hans søken etter sin mor. Jeg gleder meg allerede til neste bok av Jamie Ford. For de som ikke har lest den første, anbefaler jeg den også.

En besettende historie om savnet etter en familie og et sted å kalle hjemme. Fra forfatteren av den internasjonale bestselgeren Hotellet på hjørnet av bitter og søt, som har solgt 2 millioner eksemplarer. Hvordan kan en mor glemme? Hvordan kan en mor klare å forlate barnet sitt? William Eng har bodd på barnehjemmet Sacred Heart i fem lange år. Helt siden moren forsvant fra leiligheten deres i Seattles Chinatown, har William lurt på hva som skjedde med henne. Men så – da barnehjemsbarna en dag blir tatt med på kino – får William se en sangerinne på lerretet som skal ta pusten fra ham. Ikke bare er Willow Frost vakker og glamorøs; William er også overbevist om at hun er hans mor. Oppslukt etter å finne sangerinnen, må William sette livet sitt på spill og konfrontere fortidens mange mysterier. Men Willow Frosts historie skal vise seg å være mye mer komplisert enn Hollywood-historiene William har sett på lerretet… Den kinesiske sangerinnen er ikke bare en oppdagelsesreise til 1920- og 1930-tallets USA, til Seattles Chinatown og til Hollywood-filmenes magiske barndom. Det er også en besettende historie om savnet etter en familie og et sted å kalle hjemme.

Deretter tok jeg spent fatt på Kunsten å høre hjerteslag av Jan-Philipp Sendker. Spent ja, fordi så mange har ropt opp om denne boken hvor fin den er. Ja, for meg var den fin, den var nydelig. Jeg er jo et åndelig menneske og mye av det han skriver om, griper jeg rett i sjelen. Nydelig bok.

En vakker kjærlighetshistorie som har erobret verden Tin Win er en vellykket advokat i New York. Han er opprinnelig fra Burma, men hans amerikanske familie, kone og to barn, vet nesten ingenting om hans oppvekst og bakgrunn. En dag like etter datteren Julia fått sin juridiske embetseksamen, forsvinner han uten et ord. Familien tvinges til å akseptere at det siste sporet slutter i Bangkok. Fire år senere finner Julia en førti år gammel kjærlighetsbrev som faren skrev til en ukjent kvinne i en landsby i Burma. Hos Julia tennes håpet igjen og hun bestemmer seg for å oppsøke kvinnen i brevet. Når Julia ankommer den lille landsbyen i fjellene, ender hun opp i en fremmed verden. “Det går en understrøm av livsmot gjennom boken som sitter igjen i leseren etter endt lesning. (…) romanen inneholder virkelig fortellingens kraft. Tin Wins hemmelige og ulykkelige kjærlighetshistorie gjør dypt inntrykk.

Jeg var derfor enda mer spent når jeg begynte på bok nummer to av samme forfatter. Kunsten å være den man er. Sukk, sier jeg bare, jeg ble helt henført. Det å kombinere en fantastisk historie sammen med leveregler som vi kan bruke alle sammen ,det er en kunst. Hvor tar han det fra, disse vakre men akk så triste, historiene.

Alle disse fire bøkene anbefales til alle følelelsesmennesker som liker å gruble litt over livet og hvordan vi er som vi er, vi mennesker. Hva styrer oss, hvilken historie bærer vi på, som former oss til den vi er og den vi blir i løpet av livet.

Det har gått ti år siden Julia besøkte farens hjemland, Burma. Til tross for at hun er en vellykket advokat på Manhattan, føler hun seg utslitt og ulykkelig. Til slutt bestemmer hun seg for å reise tilbake til Burma og besøke broren U Ba. Parallelt med at Julia forsøker å finne tilbake til seg selv, får vi fortalt den usedvanlige historien til den burmesiske enken Nu Nu. Hennes verden blir snudd på hodet når det blir krig i landet og de to sønnene blir kommandert ut som soldater. Hun blir nødt til å foreta et umulig valg, en beslutning som kommer til å prege henne resten av livet

Teksten er hentet fra:
// <![CDATA[
var uri = ‘http://impno.tradedoubler.com/imp?type(js)g(16861834)a(2109532)’ + new String (Math.random()).substring (2, 11);
document.write(”);
// ]]>

 

Hurra, hipp hipp hurra for Malala

Hun har fått Nobels Fredspris

Jeg vil anbefale alle å lese hennes bok.

Det er en av de bøkene som forandrer meg.

En av de bøkene som gir meg mer forståelse,

Hun skriver om Pakistan sånn de hadde det før Taliban og hvordan Talliban fikk spre seg i landet.

Hvis du skal lese kun en bok i høst, så les denne.

Den setter spor

I oktober 2012 stoppet menn fra Taliban en buss med pakistanske skoleelever i Swatdalen: – Hvem av dere er Malala? Malala ble skutt i hodet, men overlevde utrolig nok attentatet. I sin bok forteller hun om hvordan Taliban gradvis tok kontrollen over hennes hjemby og nektet jentene å gå på skole. Malala er blitt et symbol for jenters rett til utdanning og er den yngste noensinne til å bli nominert til Nobels fredspris.

Denne måneden har vært en variert lesemåned med både gamle og nye bøker, krim og romaner og litt åndelig litteratur.

Jeg var spent på Gunn Marit Nisjas tredje bok, Olivensteinen. Den er første boken i en trilogi og det er er helt klart at jeg kommer til å lese alle tre.

Jeg likte veldig godt hvordan hun flettet inn biter av historien til de involverte i boken. Jeg er jo også glad i å lage mat og likte godt å lese om matrettene de lagde på vertshuset. Nisja klarte denne gangen å lage bilder i hodet mitt og det liker jeg svært godt. Det eneste som jeg hengte meg opp i, uten å røpe for mye av innholdet, var Hodas tilnærming til kjærligheten. Det gikk for meg litt for fort, jeg ville gjerne ville hatt noen sider mer som førte til den oppdagelsen.Jeg ønsket meg også mer om hennes mor og far og venninnen Maryam, men i og med at det er en trilogi, er det nok en mening med å holde oss litt på pinebenken og la det være igjen noen åpne spørsmål. Men når man ønsker seg flere sider, er vel det et positivt tegn. Boken er lettlest og passer ypperlig nå under pleddet en høstkveld eller som ferielektyre for de som  skal ut og reise. Gunn Marit Nisja har fra før skrevet Naken i Hijab, også fra Egypt og Porselenspiken, som er lagt til vakre Romsdalen, Åndalsnes.

Teksten er hentet fra
// <![CDATA[
var uri = 'http://impno.tradedoubler.com/imp?type(js)g(20195384)a(2109532)' + new String (Math.random()).substring (2, 11);
document.write('’);
// ]]>

Vertshuset Tree of Life ved Gizapyramidene i Egypt er et hus med to personligheter. Et livlig samlingspunkt for lettkledde turister og et strengt, privat familieliv der spesielt datterens ære voktes. Hoda er 18 år og rives mellom de to kulturene. Da familien presenterer henne for ekteskapskandidater, føler hun seg langt ifra klar. Hos Hoda vokser helt andre følelser.

 

Jeg kjøper ofte bøker på salg og derfor er det ikke bestandig de nyeste bøkene jeg leser. Torkil Damhaug er et nytt møte for min del, enda han har gitt ut mange krimbøker og jeg elsker krim. Se meg Medusa, ble for meg et ok møte. Ikke noe sånn hipp hipp hurra, men sånn ok, nok til at jeg vil lese mer. Jeg har også Døden under vann og Ildmannen på lur, så de tar jeg nok fatt på etterhvert

Teksten er hentet fra
// <![CDATA[
var uri = 'http://impno.tradedoubler.com/imp?type(js)g(20195384)a(2109532)' + new String (Math.random()).substring (2, 11);
document.write('’);
// ]]>

Axel Glenne driver en lukrativ legepraksis. Han er sønn av en krigshelt og lever et tilsynelatende harmonisk familieliv med kone og tre barn. Morgenen etter en tung nattevakt inntreffer det som skal komme til snu om på tilværelsen hans. En skygge fra fortiden dukker opp og vekker til live minnene om en tvillingbror han ikke har sett på mer enn tyve år. Kort tid etter blir en kvinne funnet død i Nordmarka. Dette er den første boka om rettsmedisiner Jennifer Plåterud.

 

Jeg leste også Drømmeløs av Jørgen Brekke.  Første boken hans Nådens omkrets var ok, så jeg var spent på denne, men Drømmeløs ble kjedelig for meg. Rett og slett kjedelig. Jeg lot meg ikke fenge av  politimester Nils Bayer fra 1700 tallet. Det kan nok hende jeg prøver meg på den tredje boken om Odd Singsaker, Menneskets natur, men den kommer langt bak i leselisten min.

Teksten er hentet fra:
// <![CDATA[
var uri = 'http://impno.tradedoubler.com/imp?type(js)g(16861834)a(2109532)' + new String (Math.random()).substring (2, 11);
document.write('’);
// ]]>

En 250 år gammel vuggevise som bringer evig søvn. En drøm verdt å drepe for. I 1767 rømmer en fattig visesanger fra Stockholm etter å ha fornærmet datteren til en av byens mektige menn. Samme år finner politimester Nils Bayer et nakent mannslik i fjæresteinene utenfor Trondheim. Vinteren 2011 blir en ung kvinne funnet drept på Kuhaugen i samme by. Drapsmannen har fjernet strupehodet til offeret, og en spilledåse med en ukjent melodi er plassert på kvinnens bryst. Så forsvinner en ungjente på seksten år fra sitt hjem, og etterforsker Odd Singsaker frykter at de bare har kort tid på seg før også hun blir et offer for mannen med spilledåsene. Forbrytelsene er adskilt i tid med nesten 250 år. Men én ting ser ut til å knytte sakene sammen: den spinkle melodien fra spilledåsen.

 

Tilfeldigvis traff jeg på Anne Thorsrud som stod og signerte på bøker under Romdalsmartnaen på Åndalsnes. Hun har skrevet en bok om sin åndelige reise, Annerledeslandet. Boken ble med meg hjem og ble lest umiddelbart. For meg som jobber med det åndelige og er veldig opptatt av det, var dette en bok jeg likte, for det gav meg en bekreftelse jeg trengte akkuart da. Vi må alle finne hver vår vei og gå den, i vår egen kraft og stole på at vi veien blir riktig.  Om dette er en bok for den allmene hop, det tror jeg ikke, for mange tror jo ikke på disse tingene og da er det greit å ligge unna temaet, men for meg ble det en fin bok.
Thorsrud lar oss bli med på hennes reise i livet for å finne seg selv.

 

Annerledeslandet tar deg med på reisen til Anne, fra hun vokste opp og lærte viktigheten av å passe inn i samfunnets systemer og regler. Hun ble et produkt av janteloven og vårt tids behov for god utdanning, karriere, kjernefamiliens verdier og materiell trygghet. Anne finner seg ikke til rette i disse faste rammene og begynner å lete etter hvem hun er, på en annerledes mpte. Heller ikke det alternative miljøet fører henne frem til hvem hun er. Det er først når hun begynner å lytte til seg selv, at hun finner frem til annerledeslandet. Hun lærer ¨leve i egne erfaringer og tar valg derifra. I dette landet finnes bare et navigasjonssystem – det å erfare øyeblikket.

Teksten er hentet fra og kan også kjøpes fra: http://romsdallibris.no/index.php/Lokale-forfattere/ANNERLEDESLANDET.html

 

Det er noe som heter sist, men ikke minst og det er den aller beste boken jeg leste i september. En av de bøkene jeg alltid vil huske og anbefale, nemlig Kamelgutten av Sakina H. Jaiteley. Man blir jo så glad i lille Santiago at man vil trykke han inntil sitt bryst og verne han mot alt ondt. Dette er en av de 17 bøkene jeg vant når hele vårsleppet til Juritzen forlag dumpet ned i postkassen min. Det var en gledens dag å bli trukket ut som vinner av så mange nye bøker. Dette var en bok jeg ikke greide å legge fra meg, jeg måtte bare lese litt til og litt til og litt til og jeg håper inderlig det kommer en fortsettelse. Anbefales varmt og inderlig.

Teksten hentet fra:
// <![CDATA[
var uri = 'http://impno.tradedoubler.com/imp?type(js)g(20195384)a(2109532)' + new String (Math.random()).substring (2, 11);
document.write('’);
// ]]>

En besettende og eksotisk roman! Santiago er en ung gutt som mister sin familie under den store flommen i India. Han blir satt på en lastebil sammen med en enda yngre jente, uten å vite hvor han er på vei eller hva som skal skje. De to skilles raskt, og Santiago ender opp i fangenskap hos en sjeik i De forente arabiske emirater. Han blir en stallgutt som skuffer møkk i kamelstallen og lever av kjeks og vann. Men han håper på en fremtid: at han en dag skal få ri på sjeikens kameler i et av de intense kamelløpene, nasjonalsporten som tar livet av barnejockeyer hvert eneste år. Snart oppdager Santiago at jenta han møtte i lastebilen, har endt opp i sjeikens harem. Han lover henne å vinne det store kamelløpet, som sjeiken sier kan bli redningen for dem begge. Hjertet til Santiago begynner for alvor å banke, både for den kommende konkurransen, og ikke minst for den vakre Daya. Bli med på Santiagos utrolige reise!