Christie Watson, Godhetens språk – En sykepleiers historie
Dette var ikke helt hva jeg forventet. Jeg tenkte man fikk mange fine historier om hvordan man brukte godhet i sykepleieyrket, men det var så mye mer, ja mer enn jeg kan like. Historien er fra England og det ramses opp hvordan sykehus er bygd opp, alle de ulike sykepleiere som finnes, alle slags sykdommer du kan få og gjerne også forklart hvordan de kan utarte seg. Mange syke barn og alt som kan feile de og slett ikke bare hyggelige historier. Hva kreften kan gjøre med en menneskekropp, osv osv.
Til dels både trist, makabert og også uforståelig, da det er brukt en terminologi som nok er kjent for de som er utdannet sykepleiere, men ikke for meg.
Her er mer makabre detaljer enn i en krimbok og ikke noe hyggelig lesestoff, selv om noen av historiene kan være rørende.
Ikke boken for meg, men for den som jobber som sykepleier, kan den sikkert være gjenkjennende.
Bilde og tekst under bildet er hentet fra Aschehoug og boken er et leseeksemplar
Bli med meg inn på avdelingene, fra fødsel til død, forbi nyfødtintensiven og de doble dørene inn til medisinsk avdeling, løp gjennom korridorene når traume-alarmen går, forbi apoteket og personalkjøkkenet og inn på akuttavdelingen … Vi møter mange mennesker på veien: pasienter, slektninger og ansatte ¿ et persongalleri du kanskje allerede kjenner. For alle har blitt tatt vare på en eller annen gang i livet, og alle har vi tatt vare på andre. Vi er alle sykepleiere. Vi skal utforske hele sykehuset og alt sykepleie innebærer ¿ det jeg trodde sykepleie var da jeg begynte å studere: kjemi, biologi, fysikk, farmakologi og anatomi, og det jeg nå vet er sannheten om sykepleie: filosofi, psykologi, kunst, etikk og politikk.»
Det er ikke tvil i min sjel, min favorittforfatter heter Isabel Allende.
Jeg har som mål å lese alle hennes bøker, men har mange igjen, for jeg oppdaget henne først når jeg fikk lese manuskriptet til Øya under havet, når jeg var prøveleser for Bokklubben.
Jeg har ikke lest den forrige boken enda heller, Den japanske elskeren, men jeg har lest noen av de eldre bøkene. Men jeg har mange igjen og de skal jeg lese etterhvert.
Hun skriver så fantastisk denne damen, og Etter vinteren er intet unntak.
Vi får historiene til Lucia og Richard og Evelyn, når disse vikles inn i hverandres liv, midt under den verste snøstormen på Manhatten i manns minne.
Ikke bare er det svært interessant å lese deres historier, men sammen vikles de inn i en annen spennende historie sammen.
Allende har en slik malerisk måte å skrive på. Hun er dronningen av ord for meg. Jeg liker å dra frem ett eller to sitater, når jeg skriver omtaler, men her kunne jeg skrevet hele boken og det er hjerteskjærende historier som blir fortalt.
Men jeg skal ta med et sitat fra begynnelsen av boken når Evelyn møter Lucia og Richard.
Lucìa henvendte seg til gjesten på spansk for å ta rede på hvor hun var fra og hva som hadde skjedd. Den andre våknet fra den katoniske tilstanden hun lot til å ha være i, og tok av seg hetten, men holdt blikket fast i gulvet. Hun var ikke kortvokst, men en veldig lav og og veldig tynn, ung kvinne, med et ansikt som lyst tre, og det svarte håret var festet i nakken. Lucìa antok at hun var urfolk, antagelig mayaindianer, selv om de typiske trekkene fra den urbefolkningen, ikke var spesielt fremtredende i henne; den ørneaktige nesa, brede kinnbein og mandelformede øyne.
Med veldig høy stemme sa Richard til jenta at hun kunne stole på Lucìa, med utgangspunkt i at utlendinger skjønner engelsk, hvis de bare blir ropt til. I dette tilffellet fungerte det, for jenta hentet frem en kanaristemme for å bringe på det rene at hun var fra Guatemala. Hun mumlet med så stort besvært at det var vanskelig å følge ordene hennes; når hun var ferdig med en setning, var det ingen som husket hvordan den hadde begynt.
Isabel Allende starter skrivingen av sine bøker, på samme dato hver gang, 8. januar. Ideen til boken fikk hun under et juleselskap i 2015, under en familiemiddag der de andre lurte på hva neste bok skulle handle om. De begynte å kaste ideer ut i luften og slik ble skjelettet til denne boka til.
Jeg anbefaler Isabel Allendes bøker til alle som liker å lese, unge og gamle, menn og kvinner. Jeg kan ikke forstå annet enn at alle må like hennes bøker.
Bilde og tekst er hentet fra Gyldendal og boken er et leseeksemplar
Professor Richard Bowmaster kjører inn i bilen til den unge, ulovlige innvandreren Evelyn Ortega fra Guatemala, midt under den verste snøstormen i New York i manns minne. Det viser seg å få mer dramatiske konsekvenser enn ventet, og professoren henvender seg til sin kollega og leietaker Lucía Maraz for å be om råd. Disse tre svært forskjellige personene bringes sammen i en fortelling som beveger seg fra dagens Brooklyn til 1970-tallets Latin-Amerika og kaster Richard og Lucia inn i et forhold ingen av dem hadde kunnet se for seg.
En aktuell fortelling om migrasjon og identitet med hovedpersoner som finner håp og muligheter gjennom møtet med kjærligheten.
«Dette vintereventyret kan smelte ethvert frossent hjerte.» Kirkus
«Kan sammenlignes med Åndenes hus.» CBS Watch! Magazine
«Et dypdykk i hva det betyr å respektere, beskytte og elske.» Publishers Weekly
Dette er ingen stor bok, når det gjelder størrelse og sidetall, 136, små sider, men likevel var det en stor bok for meg, en bok til ettertanke. Av og til når bøker griper meg og jeg leser de på sengekanten, våkner jeg om natten med tanker om boken og det gjorde jeg i natt, etter å ha lest denne.
Jeg liker jo selv å filosofere litt og nettopp det er det Gaarder gjør og han gjør det så fint. Hvor fantastisk det er, at det i hele tatt er blitt liv på jorden.
Jeg liker også at hovedpersonen i boken velger å skrive, for å finne svarene inni seg før han skal ta en viktig avgjørelse. Å skrive er et nyttig verktøy når vi står overfor tøffe tak.
Sitater: Alle de fire naturkreftene – gravitasjon, sterk kjernekraft, svak kjernekraft og elektromagnetiske krefter – er som finjustert for liv, og for tenkende vesener som oss. Og de kunne ha godt ha hatt helt andre verdier, det er astronomene nesten unisont enige om. Men om styrken hadde vært bare ørlite grann annerledes i èn av disse parameterne, ville universet vårt ha fremstått som sterilt, uten liv og uten himmellegemer.
……
Vi befinner oss i et “bærekraftig” univers, og, har det vist seg, et fruktbart univers. De grunnleggene kreftene i naturen, og en lang rekke såkalte fysiske konstanter, var akkurat passe til at atomene, stjernene og vi kunne oppstå.
Sitat:
Hjernen vår kunne ikke ha vært større enn den er, for da ville ikke kvinnen være i stand til å føde den, så sant hun samtidig skulle klare å gå oppreist på to bein,, og det er en viktig forutsetning for hjernens utvikling.
Men menneskets hjerne kunne ikke ha vært mindre enn den er heller. Da ville vi ikke kunne kommunisere fornuftsmessig med hverandre eller hatt en noenlunde forståelse av den verden vi lever i. Vi ville ikke vært mennesker, bare et hvilket som helst dyr.
Fysiologisk sett er altså menneskets hjerne preget av et forunderlig fint og nøye avstemt ekvilibrium. Hjernens behov for en bred fødselskanal er i prekær balanse med betingelsene en oppreist gange stiller for det stikk motsatte, altså en smal fødselskanal.
Men menneskets hjerne er akkurat passe stor til at kvinnen er i stand til å føde den, og til at vi – begrensningene til tross- kan ha en adekvat forståelse av naturen vi er omgitt av.
Bilde og tekst er hentet fra Aschehoug og boken er et leseeksemplar.
På sin første studiedag kommer Albert inn i pauserommet på Universitetet i Oslo. Foran en kaffeautomat legger han merke til ei jente – Eirin. De har aldri møtt hverandre før. Likevel skvetter begge idet de får øye på hverandre. 37 år senere, i april 2009, er Eirin på en kongress for ferskvannsbiologer i Melbourne, og Albert er alene når han mottar en uhyggelig beskjed fra Marianne. Kan han leve videre med det han har fått vite? Han tar seg opp til Eventyrhuset, Eirins og Alberts ankerfeste gjennom mange år. Her gir han seg selv en tidsfrist på 24 timer til å skrive om sitt eget og Eirins liv. I løpet av dette døgnet vil han ta sitt livs viktigste avgjørelse
Husdyret ble kåret til årets svenske krim 2017 og det forstår jeg godt.
Det blir skrevet utallige krimbøker og Grebe klarer å skape en helt ny og annerledes historie på et vis.
Hun har så mange elementer som overasker, blant annet delen med tenåringsgutten Jake og hvordan vi får følge etterforskingen gjennom han, istedetfor vanlig etterforsking. Små detaljer som er viktige som Jakes hemmelighet og Malins historie.
Ingenting er liksom som forventet i denne romanen og det liker jeg svært godt. Og jeg vil jo ikke røpe noe av det her, men boken bør leses av alle som liker spennende krim.
Den er veldig spennende og den er lettlest. Den kan leses av alle, også de som ikke liker det makabre for det er ikke mye blodige detaljer.
Jeg har fra før lest to bøker, En slags fred og Bitrere enn døden, av Camilla Grebe og Åsa Träff. De likte jeg også godt.
En krim om en forferdelig forbrytelse, om menneskene som begikk ugjerningen og om de som må løse saken.
Malin er en ung kvinnelig politietterforsker, som har hele livet planlagt foran seg.
Hanne er adferdsviteren med hukommelsestap, og som frykter fremtiden.
Jake er gutten som bærer på en vond hemmelighet.
De føres sammen av et brutalt mord i en gammel steinrøys i skogen, utenfor den lille utdaterte byen Ormberg en kald vinter. Jakten på morderen blir ikke bare farlig, den forandrer også deres liv. Sannheten kommer med en høy pris.
For meg ble den nesten for avslappende, selv om den var kjempebra skrevet. Det ble ingen driv i boken som gjorde at jeg hadde vansker med å legge den fra meg. Jeg ønsker nok litt mer action tror jeg.
Men som avslapping og lett underholdning, ja da vil nok mange like den og så er det jo litt romantikk der også.
Boken var et leseeksemplar fra Gyldendal
Bilde og tekst under bildet er hentet fra sidene til Gyldendal
Den sommeren Anette Grankvist fylte atten år, lovet hun seg selv å gjøre tre ting i livet: kjøre motorsykkel, kjøpe hus og klare seg selv. Nitten år senere har hun klart seg selv. Hun har ikke vært på date siden millenniumsskiftet, hun leier fortsatt leilighet og jobber på Mat-Extra, der pipelydene fra kassaapparatet sakte driver henne til vanvidd. Førerkort har hun fortsatt ikke, i hvert fall ikke til motorsykkel. Alt virker greit og rimelig så lenge datteren fortsatt bor hjemme. Men da Emma flytter ut, oppdager Anette at det er én ting å være alenemor med barn, en helt annen ting å være alenemor uten barn. Hun hadde ingen anelse om at livet besto av så mye tid.
Anette bestemmer seg for å gjøre noe med livet. Men snart viser det seg at frihet og eventyr er mer komplisert enn det hun hadde sett for seg.
Forfatteren bak Hotellet på hjørnet av bitter og søt, har gjort det igjen, skrevet en nydelig roman om et trist tema. Romanen er bygget på en sann historie. Den vil varme deg i dypet av din sjel, står det bak på boken og det gjorde den sannelig.
Det er en sånn bok som når du har lest noen linjer, er det som du synker enda lengre ned i stolen og det unnslipper deg et takknemlig sukk av lykke fordi du vet at du står foran en nydelig leseopplevelse og du kjenner deg så lykkelig fordi du er en av de som elsker å lese og som har alle de følelser som skal til, for å nyte opplevelsen.
For tolv år gamle Ernest Young virker det som en gave da en veldedig forening lar ham få dra på verdensutstillingen. Men det er ikke lenge han rekker å glede seg over de eksotiske utstillingene, fyrverkeriene og pariserhjulene før han forstår at det faktisk er han som er premien. Den foreldreløse, halvt kinesiske gutten oppdager til sin forskrekkelse at han skal loddes ut «en sunn gutt til et godt hjem». Velgjørerne hadde imidlertid ikke regnet med at det var byens bordellmamma som skulle trekke vinnerloddet.
En hjertevarm roman inspirert av den sanne historien om en tolv år gammel gutt som ble loddet ut som premie på verdensutstillingen i Seattle i 1909. Jamie Ford byr på et fargerikt persongalleri, fascinerende historiske skildringer og tanker om moral, raseforhold og kultur som gir en dypt berikende leseopplevelse.
Neste bok var en liten tynn sak med veldig bra innhold. De fire leveregler, Don Miguel Ruiz
Den tar for seg hvordan vi kan forbedre livet vårt ved å leve etter fire regler og de reglene skal slett ikke være så vanskelig å leve etter. Jeg er allerede langt på vei i forhold til jeg var for noen år siden og du verden så mye bedre jeg har det med meg selv.
Men som mennesker er vi jo ikke ufeilbare, så vi trenger nok å trene, men om vi ikke klarer det helt, er det likevel bra det vi greier å få til.
I De fire leveregler klarlegger don Miguel Ruiz de selvbegrensende holdningene som fratar oss livsgleden og skaper unødig lidelse. Vær ren i ord, ta ikke noe personlig, la være å forutsette ting og gjør alltid ditt beste. Disse tilsynelatende enkle, men svært virkningsfulle leveregler, er basert på gamle toltekernes visdom. De fire leveregler kan raskt omskape livet ditt til å bli en opplevelse av frihet, ekte lykke og kjærlighet!
Da var jeg klar for en av de norske tungvekterne i høst, Lars Mytting, Søsterklokkene.
Mange er det som allerede har lest den og de fleste ser jeg liker den godt, akkurat som jeg gjorde.
Språket er svært vakkert. Mytting bruker nydelige bilder, når han skriver. Det er som om ordene danser frem fortellingen.
Handlingen er lagt til en bortgjemt bygd i Gudbrandsdalen. Fortellingen er inspirert av gamle lokale sagn.
Så lenge folk kunne huske hadde Søsterklokkene ringt over det trange dalføret, med en klang så malmfull og kraftig at klokkeren ble døv etter bare tre messer. Klokkene ble støpt til minne om tvillingene Halfrid og Gunhild Hekne, som var sammenvokst fra hoftene og ned. Det hvilte alltid noe større over søstrene, som om de tilhørte en annen og mektigere verden, og en av billedvevene de lagde, ble sagt å vise fremtiden. I 1879 flytter en nyutdannet prest inn på prestegården, der nittenårige Astrid fra Hekne gjør tjeneste. Fra Tyskland kommer en fremmed mann med vidløftige planer. Den gamle stavkirken som har huset klokkene går uvisse tider i møte, og snart utsettes bygda for brå skiftninger og ubøyelige viljer. Søsterklokkene er en rik fortelling om gammel tid som brytes mot nye ideer, om mørkt slit og solvarme steiner, om to kirkeklokker med overjordisk klang og evigheten som horisont.
Da tok jeg fatt på en krimbok jeg var spent på. Samuel Bjørk, Gutten som elsket rådyr.
Jeg har lest de to første av Bjørk, Det henger en engel alene i skogen og Uglen, og var veldig spent på denne og den var gruelig spennende denne også. Men……..jeg skal ikke røpe noe av innholdet, men Bjørk må begynne å tenke litt nytt til neste bok.
Det er jul. En eldre mann sitter i bilen sin på vei over fjellet. Han får plutselig øye på noe i mørket der fremme, og får med nød og neppe stoppet. I snødrevet foran ham står en liten gutt. Blå på leppene. Med et rådyrhorn på hodet.
Fjorten år senere blir en ung jente funnet død i et fjellvann, ikke langt unna. Jenta er kledd som en ballettdanser. Ved bredden står et fotoapparat. I lyngen ved vannkanten ligger en side fra barneboka Brødrene Løvehjerte.
Mia Krüger jages fortsatt av tvillingsøsterens død. Holger Munch har vært ute i permisjon for å ta seg av datteren. Sammen dras de inn i denne merkelige og intrikate saken, fast bestemt på å finne en snarlig løsning. Men lite vet de. Om hva som snart skal møte dem.
Samuel Bjørk er pseudonymet Frode Sander Øien bruker på sine krimromaner. Hans første krim, Det henger en engel alene i skogen (2013), vakte stor oppsikt internasjonalt og er solgt til 30 land. Boken ble nominert til Bokhandlerprisen i 2013, og var hovedbok i Sveriges største bokklubb i 2014. Oppfølgeren Uglen ble også en bestselger i en rekke land. Frode Sander Øien har også utgitt romanene Fantastiske Pepsi Love og Speed til frokost.
På toget på vei til Aschehougs bokmøte fikk denne lille pocketboken bli med i sekken. En veldig bra bok og til ettertanke, om alt vi sier og ikke burde sagt, og alt vi ikke sier, som vi burde sagt. Ord kan være oppbyggende men ord kan også ødelegge et liv.
Bilde og tekst under bildet er hentet fra Bastion forlag og boken er et leseeksemplar
Celeste Ng har skrevet en drivende, kritikerrost roman som er blitt kåret til årets beste av utallige medier i USA: Da seksten år gamle Lydia Lee forsvinner i nærheten av den lokale innsjøen, får familien hele tilværelsen snudd på hodet.
I kaoset som oppstår, blir de tvunget til å endelig konfrontere de fortrengte hemmelighetene som sakte har drevet dem alle fra hverandre. Hva har egentlig skjedd med Lydia? Og hva har hun holdt skjult for sine nærmeste?
Da var jeg klar for høstens store snakkis og boken jeg ikke har funnet noen foreløbig, som ikke har likt. Gail Honeyman, Eleanor Oliphant har det helt fint. Noen kaller det feelgood, det gjør ikke jeg. Dette er historien om en ung jente som nå er blitt voksen, men som har hatt en vond oppvekst. Hun har lært å greie seg selv alene og bærer preg av det. En fantastisk fortalt historie, vond, men fortalt med humor, og den som ikke blir glad i Eleanor, ja det kan vel ikke gå an. Så langt har jeg sett alle har trykket henne inntil sitt bryst og savner henne når boken er ferdiglest. Denne høstens “must read”. In my heart forever. Inn blant favoritter.
Bilde og tekst under bildet er hentet fra Aschehoug og boken er et leseeksemplar.
Eleanor Oliphant lever et enkelt liv. Hun har på seg de samme klærne på jobb hver dag, spiser den samme lunsjen hver dag, og drikker to flasker vodka hver helg. Eleanor Oliphant er lykkelig. Hun savner ingenting i sin nøye tilpassede tilværelse. Bortsett fra, kanskje, alt.
Laura Lippman, Brent av solen. Jeg var klar for litt spenning igjen. Dette må være boken for de som liker litt creepy stemning og hemmeligheter som avsløres litt etter litt. Ingen blodige detaljer. For meg ble det desverre ikke spennende nok. Jeg liker nok litt mer action.
Bilde og tekst er hentet fra forlaget Font sine sider og boken er et leseeksemplar.
Den amerikanske forfatteren Laura Lippman har vunnet et tyvetalls priser for sine glimrende spenningsromaner, og hun har Gillian Flynn og Stephen King blant sine største fans. Brent av solen er en psykologisk spenningsroman og en forførende og moderne krim-noir som får deg til å minnes mesterverket Postmannen ringer alltid to ganger.
Tobarnsmoren Pauline og selgeren Adam møtes på en nedslitt kro i den lille byen Belleville, et sted som virker «lappet sammen av andre byers levninger». Hun har tenkt seg vestover, og han hevder å være på gjennomreise. Likevel blir begge værende. I løpet av sommeren hengir de seg ubønnhørlig til et lidenskapelig kjærlighetsforhold. Men begge holder noe igjen fra den andre farlige, kanskje dødelige hemmeligheter. Så mister noen livet. Var det en ulykke, eller ledd i en plan? Adam og Polly er nå så fanget i hverandres liv og løgner at ingen av dem vet hvordan de skal unnslippe ikke engang om de ønsker det. Er kjærligheten sterk nok til å tåle sannheten, eller vil den ødelegge dem?
Jordens arvinger, Ildefonso Falcones
Jeg liker svært godt bøkene til Falcones. De er rå og brutale, men de skildrer livet slik det var i Spania på 1300 tallet. Boken er på over 900 tettskrevne sider, lite avsnitt og små bokstaver. Det er en utfordring for meg som liker å lese mange bøker. Det tar tid å lese Falcones. I hylla venter Barfotdronningen av samme årsak, en tykksak det også. Fatimas hånd har jeg lest og den er også veldig bra. Løsningen denne gangen var å lese Jordens arvinger på sengekanten og andre bøker på dagtid. Da fikk jeg litt variasjon.
Jordens arvinger er etterfølgeren etter Havets katedral, men kan nok også leses frittstående. Havet katedral går nå på tv hos en eller annen tilbyder, husker ikke om det var hbo eller netflix, men serien er bra, og grusom, som boken.
Bilde og tekst er hentet fra Cappelen og dette er et leseeksemplar.
For 10 år siden tok Ildefonso Falcones verden med storm med debutromanen Havets katedral. I oppfølgeren Jordens arvinger, tar Falcones oss igjen med til det fargerike og dramatiske Barcelona på 1300-tallet.
Barcelona 1387: Klokkene ringer i alle byens kirketårn, og folk stimler sammen for å se hva som skjer. I folkemengden befinner Arnau Estanyol seg, sammen med 12-årige Hugo Llor, som Arnau har tatt under sine vinger. Arnau har jobbet seg opp til å bli en av byens mest ansette menn, og han har hjulpet Hugo til å få arbeid ved et byens store skipsverft.
Klokkene, som varslet kongens død, varslet også starten på en ny og vanskelig tid for byens borgere, og det går ikke mange dager før det nye regimet får skjebnesvangre konsekvenser for Arnau og Hugo
Frode Eie Larsen, Slå på ring. Eie Larsen har gitt ut mange bøker og jeg har foreløbig lest to. Englefjær og Slå på ring.
Jeg skal lese de alle og har to til som venter i hylla. Du skal lide og På overflaten flyter vannliljene.
Bøkene hans er lettlest, god krim. Ikke lange bloddryppende beskrivelser. Det er krimbøker som jeg tror vil passe de aller fleste. Alle de som liker Jørgen Jæger og Camilla Läckberg, sine bøker, bør også lese Eie Larsen sine.
Han har gitt ut 6 bøker om etterforskeren Eddie Stubb, pluss en frittstående krimbok, Frostrøyk.
Bilde og tekst under bildet er hentet fra Forlagshuset Vestfold og boken er et leseeksemplar.
Mens høststormene herjer, rystes det vesle stedet Helgeroa av en grusom forbrytelse. Idyllen slår sprekker, og i en bygd der alle kjenner alle, vokser mistro og splid frem. Vet man egentlig hva som skjuler seg bak lukkede dører? Kan man virkelig stole på naboen?
Eddi Stubb må manøvrere dunkle farvann, mens mørke skyer truer. Klarer han å finne løsningen, før gjerningsmannen slår til igjen? Sammen med sin nye makker, står Eddi overfor sin hittil mest spektakulære og komplekse sak
Frode Eie Larsen bokdebuterte med Hemmeligheten i 2011, og har siden etablert seg som manges krimfavoritt. Bøkene med den joviale etterforskeren, Eddi Stubb, oppdages av stadig flere, og mange – deriblant en rekke av Larsens forfatterkolleger – mener det bare er et tidsspørsmål før han slår gjennom for alvor. Fjorårets bok, På overflaten flyter vannliljene, ble hyllet av anmeldere, bloggere og lesere, og var blant de mest lånte bøkene – både fysisk og elektronisk – på bibliotekene i 2017. Men den aller beste krimboken for meg, kom med Peter May’s Coffin Road. Noen påpekte at hans Lewistrilogi var like mye romaner som krim, men Coffin Road er spennende helt fra starten av. Litt av et komplott og hvem er hvem, ja det må dere lese for å finne ut. Aktuelt tema i boken om at vi må ta vare på biene, slik Maja Lunde skriver om i Bienes historie.
Det ble terningkast 7 av meg for denne og rett inn på favorittlisten. Det var vanskelig å legge den fra seg før den var ferdig lest.
Jeg er spent på de neste bøkene hans med ny hovedperson, der handlingen er lagt til Paris, men av hva jeg hører fra de som har lest den neste, skal også den være bra. Det er bra vi har noe å glede oss til, til våren også.
Bilde og tekst under bildet er hentet fra Goliat forlag og boken er et leseeksemplar
Det står en forvirret mann på en forlatt strand på øya Harris i Hebridene. Han kan ikke huske hvem han er. Det eneste sporet til identiteten hans er et sammenbrettet kart over en sti ved navn «Coffin Road». Han har ingen anelse om hvor dette søket vil føre ham.
En etterforsker fra Lewis sitter ombord på en båt, med tankene fulle av tvil. Politietterforsker George Gunn vet at et lik har blitt funnet på en avsides klippe, 30 km fra land. Han er usikker på om han har det som trengs for å løse saken.
En tenåringsjente ligger på soverommet sitt i Edinburgh, desperat etter å finne sannheten om farens selvmord. To år senere, klarer Karen Fleming fortsatt ikke å akseptere at han ville forlate henne med vilje. Men hun vet ennå ikke om hemmeligheten
Jeg har lest en annen tykk bok denne måneden, i tillegg til jordens arvinger, nemlig den første Stefan Ahnhem boken, Offer uten ansikt. Den ble også av samme grunn lest på senga om kveldene, men til slutt ble den så spennende at jeg måtte ta den med på stua, for å lese videre. Dette er ikke en Frode Eie Larsen krim, som er fin for de som ikke liker det makabert. Dette er voldelig og ondskap på sitt verste, skrekk og gru. Det var så spennende at jeg måtte tjuvtitte bakerst, bare for å klare å holde ut.
Ahnhem har nå kommet ut med nummer 4, Motiv x, men jeg hørte i dag at bok to har handling som er før bok 1, så akkurat det kunne jeg tenkt meg å vite på forhånd, men nå er det for sent. Jeg må ha litt pause fra spenningen før jeg tar fatt på de neste tre.
Bilde og tekst under bildet er hentet fra Aschehougs sider. Boken har jeg selv kjøpt.
En sløydlærer blir funnet drept på sløydsalen. Ved siden av den døde ligger et gammelt klassebilde fra 9. klasse, der ansiktet hans er krysset over. Fabian Risk, etterforsker i Helsingborgpolitiet, blir trukket inn i etterforskningen. Den drepte er nemlig en av hans gamle klassekamerater. Snart blir det klart at morderen har flere ofre på listen. Fabians dobbeltrolle som etterforsker og potensielt offer er utfordrende: Når blir det hans tur?
“Offer uten ansikt” er en intelligent og psykologisk interessant kriminalroman om hvordan mobbing og neglisjering kan forvandle et menneske til et monster. Det er også historien om den ultimate hevn og driften etter ikke å forsvinne inn i glemselen selv lenge etter døden.
Da er jeg klar for november og etter hardbarket krim er jeg nå over i den lettere sjangeren.
Livet, motorsykler og andre umulige prosjekter, Katarina Bivald
Jeg har hatt tre av Ahnhems bøker stående i bokhylla. Offer uten ansikt har til og med vært med på ferie en gang, men bare gubben leste den så den ble med hjem igjen.
Nå har nummer fire kommet, Motiv x, så nå forstod jeg at jeg måtte finne plass til Stefan Ahnheim.
Den andre heter Den niende graven og den tredje, atten grader minus.
Og angrer jeg på det, nei, dette var ulidelig spennende. Det var så spennende at jeg måtte kikke litt bak i boken og med det ødela jeg jo litt av spenningen, men det var så grusomt at jeg klarte ikke å la være.
Dette er vel ikke krimboken for den sarte, men for de som liker intens spenning. 600 sider med spenning på en gang, det er litt slitsomt, kanskje kunne vi klart oss med litt mindre.
Jeg grugleder meg til å ta fatt på nummer to og må ha en pause nå fra krim kjenner jeg. Jeg har flere nye krim som venter, både Camilla Grebe med husdyret og Unni Lindell med Dronen, men jeg må finne noe litt mer avslappende først.
Jeg velger meg en feelgood, Livet, motorsykler og andre umulige prosjekter, Katarina Bivald. En av mine bokvenner anbefalte den.
Bilde og tekst under bildet er hentet fra Aschehougs sider. Boken har jeg selv kjøpt.
En sløydlærer blir funnet drept på sløydsalen. Ved siden av den døde ligger et gammelt klassebilde fra 9. klasse, der ansiktet hans er krysset over. Fabian Risk, etterforsker i Helsingborgpolitiet, blir trukket inn i etterforskningen. Den drepte er nemlig en av hans gamle klassekamerater. Snart blir det klart at morderen har flere ofre på listen. Fabians dobbeltrolle som etterforsker og potensielt offer er utfordrende: Når blir det hans tur?
“Offer uten ansikt” er en intelligent og psykologisk interessant kriminalroman om hvordan mobbing og neglisjering kan forvandle et menneske til et monster. Det er også historien om den ultimate hevn og driften etter ikke å forsvinne inn i glemselen selv lenge etter døden.
Himmel og hav sier jeg at det går an. Jeg har ikke nok terningkast til å fortelle hvor godt jeg likte denne boken. For de som syntes Lewistrilogien ble litt for mye roman i forhold til krim, kan jeg love at her er det spenning fra første til siste side. Og akkurat passe spenning til at du må lese mer og mer og mer og så topper det seg til slutt.
Eneste grufulle detaljer for de som ikke liker det, er noen setninger med obduksjon, men de var ikke ille de heller.
Dette er nødt til å være en krim absolutt alle liker, jeg kan ikke forstå noe annet.
Neste Peter May bok er en ny serie, Enzo serien, som foregår i Paris og har den skotsk-italienske rettsmedisineren Enzo MacLeod som hovedperson. Jeg kjenner jeg blir livredd med tanken på å forlate Hebridene, men mannen kan skrive bøker, det er det ingen som helst tvil om. Terningkast 7 fra meg.
Bilde og tekst under bildet er hentet fra Goliat forlag og boken er et leseeksemplar
Det står en forvirret mann på en forlatt strand på øya Harris i Hebridene. Han kan ikke huske hvem han er. Det eneste sporet til identiteten hans er et sammenbrettet kart over en sti ved navn «Coffin Road». Han har ingen anelse om hvor dette søket vil føre ham.
En etterforsker fra Lewis sitterombord på en båt, med tankene fulle av tvil. Politietterforsker George Gunn vet at et lik har blitt funnet på en avsides klippe, 30 km fra land. Han er usikker på om han har det som trengs for å løse saken.
En tenåringsjente ligger på soverommet sitt i Edinburgh, desperat etter å finne sannheten om farens selvmord. To år senere, klarer Karen Fleming fortsatt ikke å akseptere at han ville forlate henne med vilje. Men hun vet ennå ikke om hemmeligheten
Fra wikipedia om Flannan Islands og mysteriet, som Peter May, skriver om i boken.
Temaet er er tema som begynner å gå igjen i mange krimbøker for tiden og er dessverre også veldig aktuelt, men Larsen har mange uventede vinklinger, som gjør boken spennende.
Lettlest, men jeg liker ikke skrifttypen, men det er nå bare pirk fra min side.
Bilde og tekst under bildet er hentet fra Forlagshuset Vestfold og boken er et leseeksemplar.
Mens høststormene herjer, rystes det vesle stedet Helgeroa av en grusom forbrytelse. Idyllen slår sprekker, og i en bygd der alle kjenner alle, vokser mistro og splid frem. Vet man egentlig hva som skjuler seg bak lukkede dører? Kan man virkelig stole på naboen?
Eddi Stubb må manøvrere dunkle farvann, mens mørke skyer truer. Klarer han å finne løsningen, før gjerningsmannen slår til igjen? Sammen med sin nye makker, står Eddi overfor sin hittil mest spektakulære og komplekse sak
Frode Eie Larsen bokdebuterte med Hemmeligheten i 2011, og har siden etablert seg som manges krimfavoritt. Bøkene med den joviale etterforskeren, Eddi Stubb, oppdages av stadig flere, og mange – deriblant en rekke av Larsens forfatterkolleger – mener det bare er et tidsspørsmål før han slår gjennom for alvor. Fjorårets bok, På overflaten flyter vannliljene, ble hyllet av anmeldere, bloggere og lesere, og var blant de mest lånte bøkene – både fysisk og elektronisk – på bibliotekene i 2017.
Årets bok, Slå på ring, er utvilsomt Larsens aller beste. Det er tempo, driv og stadige overraskelser, skrevet med en penn som er både tydelig og sikker. Forfatteren har perfeksjonert både plott og språk, og med Slå på ring treffer han midt i blinken.
Da har jeg hatt med meg Hugo på sengekanten i ukesvis. 900 tettskrevne sider, liten skrift og få avsnitt i typisk Falcones-stil og akkurat like fengende som de andre han har skrevet.
Noen har kanskje sett Havets katedral som går på en av filmtilbyderne for tiden. Boken begynner der Havets katedral slutter.
Arnau er blitt en gammel mann. Vi får følge Hugo, en ung gutt Arnau har tatt under sine vinger.
Jeg må bare innrømme at jeg greier ikke å holde styr på alle landområder, grever og konger og slektninger og navn, men for meg gjør ikke det nå for handlingen får jeg med meg likevel.
Jeg har også lest Fatimas Hånd, en annen av Falcones bøker og den er like bra. Jeg har Barfotdronningen stående i hylla på vent men gleder meg til jeg får tid til å begynne på den også. De er jo så innmari tykke de bøkene hans.
Hugo Llor får et innholdsrikt og spennende liv og for meg ble ikke noe dødperiode i boken, det skjer noe hele tiden.
Bilde og tekst er hentet fra Cappelen og dette er et leseeksemplar.
For 10 år siden tok Ildefonso Falcones verden med storm med debutromanen Havets katedral. I oppfølgeren Jordens arvinger, tar Falcones oss igjen med til det fargerike og dramatiske Barcelona på 1300-tallet.
Barcelona 1387: Klokkene ringer i alle byens kirketårn, og folk stimler sammen for å se hva som skjer. I folkemengden befinner Arnau Estanyol seg, sammen med 12-årige Hugo Llor, som Arnau har tatt under sine vinger. Arnau har jobbet seg opp til å bli en av byens mest ansette menn, og han har hjulpet Hugo til å få arbeid ved et byens store skipsverft.
Klokkene, som varslet kongens død, varslet også starten på en ny og vanskelig tid for byens borgere, og det går ikke mange dager før det nye regimet får skjebnesvangre konsekvenser for Arnau og Hugo.
