Først ut i mai var de to bøkene fra Bjørnstad av Fredrik Backman. Bjørnstad og Vi mot dere
De handler om menneskene i et lite samfunn som dyrker en sport sammen, ishockey, den binder de sammen. Det er kjærlighet og det er hat, det er samhold og vennetjenester, men også utestenging og mobbing og vonde opplevelser. Det er alt som rommer et samfunn. Det er alt som et menneske rommer og det er så fantastisk skrevet, at jeg blir helt blåst av banen. Bøkene burde vært pensum for alle som liker å lese og inn i skolen.
Det tok litt tid på bli kjent med alle personene. Men sakte men sikkert kryper de innunder huden på deg og du får også forståelse for hvordan de du ikke liker, blir nettopp til det, de du ikke liker. Alle har vi en forhistorie og den er ikke like god for alle og det blir man preget av.
Bok to, Vi mot dere, begynte litt slik som den første for meg, selv om jeg nå kjenner menneskene så går det litt treigt i starten, men så er jeg oppslukt. Han beskriver alt ved mennesket på et vis, hva som former oss, hva som ligger bak våre handlinger og hvordan vi kan handle slik vi ikke burde når vi er presset opp i et hjørne og når vi er sliten av å streve. Selv de vi ikke liker i boken, blir vi glad i likevel for vi føler med de.
Da er det bare å vente på bok nummer tre om menneskene i Bjørnstad. Jeg er blitt så glad i dem at jeg vet ikke helt om jeg takler at de møter mer motgang.
I linken under, kan du lese mer om bøkene:
http://lillasjel.blogg.no/1525715659_fredrik_backman_bjrnstad_og_vi_mot_dere.html
Bilde og tekst under bildet er hentet fra Cappelen Damm sine sider og de har også sponset bøkene
Klikker du på linken,kan du lese litt fra Bjørnstad:
https://www.cappelendamm.no/_bjornstad-fredrik-backman-9788202457211
En fortelling med stor dramatikk og sterke følelser, en av årets beste skjønnlitterære bøker.» Dagen
Bjørnstad er den første delen i en serie om et lite sted med store drømmer. Den handler om unge jenters udødelige vennskap, og om unge gutter som spiller hockey med en hel bygds forventninger hvilende på sine skuldre. Men det handler også om en uoppklart forbrytelse, om hvor raskt et samfunn kan lære seg å lukke øynene og om de forferdelige tingene vi iblant er villige til å gjøre for å oppnå suksess.
Midt i alt dette står Peter, som flytter hjem etter livet som hockeyproff for å bygge opp det lokale laget, og Mira som slites mellom advokatkarrieren og et stille liv i skogen som kone og mor. Dette er en fortelling om idrett og familieliv, og om hvor langt vi er villige til å gå for å beskytte barna våre.
Her kan du lese litt fra Vi mot dere:
https://www.cappelendamm.no/_vi-mot-dere-fredrik-backman-9788202549268
Oppfølgeren til Bjørnstad
Etter de fryktelige hendelsene som rystet Bjørnstad i den første boken, forteller Vi mot dere om månedene etterpå. Bestevenninnene Maya og Ana tilbringer sommeren på en bortgjemt øy og forsøker å glemme verden rundt seg. Men ingenting blir sånn som de håper.
Rivaliseringen mellom Bjørnstad og Hed vokser til en kamp om penger, makt og overlevelse som eksploderer når de to hockeylagene møtes. Samtidig avsløres en ung spillers innerste hemmelighet, og et helt samfunn tvinges til å vise hva det egentlig står for.
En fortelling om lojalitet, vennskap og kjærligheten som utfordrer alt
Noen ganger er det vanskelig å gå videre fra sånne bøker, men jeg hadde en som jeg hadde ventet på, nemlig Lewisbrikkene. Jeg føler meg så rik og takknemlig som er glad i å lese. Det å få bli med på eventyr slik som triliogien til både Backman og til Peter May, gjorde at jeg en dag skrev dette innlegget:
I dag er jeg i Kina:
http://lillasjel.blogg.no/1526893548_i_dag_er_jeg_i_kina.html
Trilogien av Peter May fra Hebridene har vært en stor leseopplevelse for meg. Det er krim, men samtidig er det utrolig velskrevne romaner. Jeg som ikke er så glad i masse beskrivelser av landskap og mennesker, ble i disse bøkene helt hektet av nettopp beskrivelsene. Det betyr jo at jeg liker beskrivelser av både landskap og mennesker, men de må skrives fra hjertet, ikke overfladisk, for da griper det meg ikke. Når jeg er så fenglet at jeg går inn og googler for å lese mer, ja da har det virkelig tatt meg med storm.
Jeg legger ved linkene til de to første bøkene, Svarthuset og Lewismannen, hvis du vil lese mer om bøkene og se filmer og bilder fra Hebridene.
Svarthuset:
http://lillasjel.blogg.no/1491657185_bokomtale_svarthuset.html
Lewismannen:
http://lillasjel.blogg.no/1514659161_lewismannen_peter_may.html
Klikker du på linken under,kan du lese historien om forliset av Iolaire, der 200 menn omkom, bare noen meter fra land. Her er det også mye annen informasjon om Hebridene. Mange nydelige bilder hvis du åpner denne linken og du kan se alle stedene May skriver om i bøkene.
https://www.virtualheb.co.uk/iolaire-disaster-western-isles/
Bilde og tekst er hentet fra Goliat forlag som også har sponset bøkene.
Fin Macleod, nå sikkerhetssjef for en privat eiendom på Isle of Lewis, får i oppdrag å etterforske ulovlig laksefiske i innsjøene på eiendommen.
Under etterforskningen gjenforenes Fin med Whistler Macaskill, hans bestevenn i tenårene, nå slåsskjempe, einstøing og lommekjent i villmarka. Whistler har lenge båret på en hemmelighet, og når gjenforeningen plutselig tar en mørk, voldsom vending, og Fin setter sammen brikkene fra fortiden, innser han hvordan sannheten kan ødelegge.
Lewisbrikkene er den tredje, avsluttende delen i Peter Mays «Lewis-trilogi» etter Svarthuset og Lewismannen.
Så hva begynner man på etter å ha hatt så store leseopplevelser, jo en jeg faktisk gruet meg til, nemlig Dødevaskeren av Sara Omar. Noen vil kanskje si at de liker ikke å lese bøker de må grue seg til, men for meg er det viktig, veldig viktig. Og jeg gruet meg ikke fordi jeg trodde det ville bli kjedelig men for at det ville være vondt og det er det. Det er vondt å lese om kvinnesynet som er noen steder i verden selv om vi skriver 2018 og vi skulle ha lagt det langt bak oss.
Denne boken bør leses av mange, veldig mange.
Her er min omtale:
http://lillasjel.blogg.no/1526151011_sara_omar_ddevaskeren.html
Bilde og tekst under bildet er hentet fra Aschehoug sine sider og de har også sponset boken.
https://www.aschehoug.no/nettbutikk/dodevaskeren-aco.html
Det nyfødte pikebarnet Frmesk er uønsket av sin far fordi hun er jente. Farmoren insisterer på at Frmesk blir omskåret, men liten og svak som hun er, frykter moren at spedbarnet ikke vil overleve inngrepet. Enda mer frykter hun mannens trussel om å ta Frmesk av dage ved å begrave henne levende. Utveien blir å la barnet vokse opp hos besteforeldrene.
Frmesks mormor er dødevasker. Hun tar seg av døde jenter og kvinner som ingen andre vil begraver – kvinner som er drept i vanære eller skam. Det er et kjærlig hjem, men besteforeldrene kan ikke i det lange løp skjerme Frmesk mot den fysiske og psykiske overlast som ubønnhørlig nærmer seg fra alle sider.
Boken foregår i Kurdistan i 1986. Området er preget av krig og folkemord, det danner det grusomme bakteppet for en fortelling om et ekstremt utsatt jenteliv.
Etter dette, kjente jeg at jeg måtte ha noe stilt og rolig. Jeg er veldig glad i Linda Olsson sine bøker, derfor ble det både fint og annerledes enn de jeg hadde lest før i mai. I skumringen synger svarttrosten var en svært vakker bok for meg. Jeg liker sånne stillferdige bøker hvis de er godt skrevet og Linda Olsson skriver for meg, fra hjertet og da berører det meg, som er et stort følelsesmenneske. Slutten er jeg litt usikker på, men det vil jeg ikke røpe noe mer om, men i omtalen under, har jeg lagt ved to linker til to andre ameldelser, så hvis du vil lese mer om boken, kan du første åpne min og deretter åpne de.
Jeg liker ikke selv å røpe for mye fra innholdet i mine omtaler for jeg liker ikke å lese for mye av handlingen selv før jeg starter på en bok, kun hva den handler om. Nå har jeg bare en bok igjen av Linda Olsson jeg ikke har lest og det er En søster i mitt hus.
http://lillasjel.blogg.no/1526233318_linda_olsson_i_skumringen_synger_svarttrosten.html
Jeg har selv kjøpt boken.
Omtale fra forlaget
Den unge tegneserietegneren Elias, enkemannen Otto og nyinnflyttede Elisabeth bor i samme trappeoppgang i en bygård i Stockholm. De befinner seg alle i et stadium av livet hvor de føler på savn, tap og et uforløst liv. En dag havner en bokpakke som egentlig skulle til Elisabeth, hos Elias. Etter denne første kontakten oppstår den mystiske Elisabeth snart som en figur i Elias’ tegninger. Figuren er en svarttrost. Elias er dyslektiker. Otto er bokelsker. Elisabeth skriver. Langsomt kommer de hverandre inn på livet. Gradvis folder deres personlige livshistorier seg ut i takt med vennskapet som vokser. Linda Olsson, forfatteren av braksuksessen La meg synge deg stille sanger, er tilbake med en stillfaren og vakker beretning om ensomhet, vennskap, litteraturens kraft og mulighetene ethvert menneskeliv rommer. «En bok som berører sterkt». Dala-Demokraten Linda Olsson (f. 1948) vokste opp i Stockholm der hun studerte jus. Hun flyttet fra Sverige i 1986 og bodde blant annet i England, Kenya, Singapore og Japan. Hun arbeidet for det meste i bank og finans. I 1990 slo hun og familien seg ned i Auckland i New Zealand der hun nå bor. Linda Olsson begeistrer millioner av lesere over hele verden med sine bøker. Debutromanen hennes, La meg synge deg stille sanger, kom på norsk i 2008 og solgte i flere hundre tusen eksemplarer.
http://lillasjel.blogg.no/1526497429_anabelle_thorpe_slik_vi_var.html
Bilde og tekst under bildet er hentet fra Cappelen Damm sine sider og de har også sponset boken.
Her kan du lese litt i boken:
https://issuu.com/cappelendamm/docs/slik_vi_var
Jugoslavia sommeren 1979: Åtte år gamle Miro flytter med familien fra en liten by inne i landet og til den solfylte Dalmatiakysten. Etter som han vokser opp, forelsker seg og gifter seg, ser utsiktene stadig lysere ut.
Men truende skyer samler seg over Jugoslavia. Det bryter ut krig og en uoverveid avgjørelse ødelegger den tilværelsen Miro har bygd opp. Drevet av sinne og sorg flykter han til Dubrovnik og blir del av den tøffe gjengen av internasjonale krigsreportere.
Miro innser at selv om han overlever, fins det ikke noen vei tilbake til hans tidligere liv, og hans erfaringer vil forandre både ham selv og de han elsker.
Nå var det nok krig og ufred, så igjen måtte jeg ha noe lett underholdning. Det er det som er så herlig med å lese litt av hvert.
Jeg tok fatt på Skyggesøsteren, bok nummer tre i Syv søster serien til Lucinda Riley. Men dette ble den boken foreløbig som fenget meg minst. Jeg er ikke så glad i bøker når det blir for klisje, for mye hjerte og smerte og konger og grever, osv. Men lett underholdning, ja og jeg gleder meg til Perlesøsteren, som er den siste som er gitt ut. Jeg ser at mange har den som favoritt.
Men den må nok vente til over ferien, for det har dukket opp så mye annet spennende i stabelen min og så er det ferie og da er det pockettid. Gubben i huset har også lest noen krimpocket som jeg ikke har lest enda, så de må også leses. Det er faktisk også en stabel på 12 bæker ser jeg.
I linken under finner du omtalen av Skyggesøsteren og der er også linker til de to første bøkene. Denne serien er egentlig en må lese serie for alle de som liker feelgood.
http://lillasjel.blogg.no/1526759957_lucinda_riley_skyggessteren.html
Bilde og tekst under bildet er hentet fra Cappelen Damm som også har sponset boken
Her kan du lese litt fra den
http://www.cappelendamm.no/_skyggesosteren-lucinda-riley-9788202491185
Dette er tredje bok i den storslåtte serien «De syv søstre».
Star er den mest gåtefulle av søstrene, og hun vil nødig gi slipp på tryggheten hun opplever i vennskapet med søsteren CeCe. Til slutt bestemmer hun seg likevel for å følge sporet faren har gitt henne for at hun skal finne opphavet sitt. Sporet fører henne til et gammelt antikvariat i London, og blir samtidig starten på en helt ny tilværelse.
Hundre år tidligere møter vi den sta og uavhengige Flora. Hun er lykkelig hjemme i Lake District, men krefter utenfor hennes kontroll fører henne til London og til en av sosietetsmiljøets største personligheter, Alice Keppel. Her blir hun en brikke i et spill der hun ikke kjenner reglene, men en dag møter hun en mystisk mann som avslører svarene Flora har vært på jakt etter hele livet.
Jan-Philipp Sendker, Hviskende skygger
Denne boken var jeg så spent på for jeg er en av de som elsket de første bøkene hans, Kunsten å høre hjerteslag og Kunsten å være den man er. Dette er en helt annerledes bok og litt skuffet var jeg, men ikke fordi det var noe dårlig bok, bare fordi den var annerledes og jeg hadde urealistiske forventninger.
Boken er en roman og det er en krim og den er spennende, så jeg anbefaler den og jeg gleder meg til å lese den frittstående oppfølgeren, Ensomhetens språk og også den den tredje når den blir utgitt, for dette er planlagt som en trilogi.
Omtalen finner du her:
http://lillasjel.blogg.no/1526926083_janphilip_sendker_hviskende_skygger.html
Bilde og tekst under bildet er hentet fra Cappelen Damm sine sider, men den er kjøpt av meg.
Klikker du på linken under, kan du bla i boka:
https://www.cappelendamm.no/_hviskende-skygger-jan-philipp-sendker-9788202488314
Om forfatteren:
https://www.cappelendamm.no/forfattere/Jan-Philipp%20Sendker-scid:36396
Hviskende skygger er første bok i en spennende ny trilogi fra Jan-Philipp Sendker, forfatteren av Kunsten å høre hjerteslag. Romanen gir en unik innsikt i Kinas nære historie.
Amerikanske Paul Leibovitz har bodd nærmere tretti år i Hong Kong da han blir rammet av en personlig tragedie som også fører til at ekteskapet havarerer. Nå lever han et tilbaketrukket liv på en øy utenfor Hong Kong.
Da han ved en tilfeldighet treffer Elizabeth, en amerikansk kvinne på desperat jakte etter sin forsvunne sønn, blir livet hans snudd på hodet. Mindre enn et døgn senere blir Elizabeths sønn funnet død og Paul bestemmer seg for å finne ut hva som har skjedd.
Etter hvert som Paul og en venn av ham som er politimann, beveger seg ned i underverdenen i Hong Kong, oppdager de mørke hemmeligheter gjemt under Kinas nye velstand. I et land der rike forretningsmenn kan bestikke de juridiske myndighetene, er det nok av muligheter for de som har onde hensikter.
Jonas Moström, Den du ikke ser, fikk strålende kritikker når den ble utgitt og jeg var spent på den. Den har stått i hylla mi lenge, sammen med nummer to av samme forfatter, Dominodøden.
Den du ikke ser, er en helt vanlig oppbygd krimbok, uten de blodige detaljer og jeg greide ikke å gjette hvem morderen var. Ikke en av de aller mest spennende jeg har lest, men spennende nok til at jeg skal lese alle Moströms bøker. Dominodøden får imidlertid vente til høsten for før den skal jeg av krim, lese både Simon Kernick, Knokkelgraven, William Shaw Fuglekikkeren, Kristina Ohlssons Syndflod og Ut i vannet av Paula Hawkins, pluss da de som skal leses i pocket innimellom når vi er på tur. Travelt og spennende liv å være bokleser ja .
Her er omtalen av Den du ikke ser:
http://lillasjel.blogg.no/1527270676_jonas_mostrm_den_du_ikke_ser.html
Bilde og tekst under bildet er hentet fra Goliat forlag sine facebooksider men boken er kjøpt av meg på Boklageret.
Goliat forlag har mange gode krimforfattere i sin stall, blant annet Peter May som har skrevet Lewisbøkene.
Vil du se katalogen deres, finner du den her
https://issuu.com/goliatforlag/docs/va__rkatalog_2018-web
Siden deres på facebook er her:
https://www.facebook.com/GoliatForlag/
Nathalie Svensson, psykiater og medlem i rikskriminalens profileringsgruppe, trives egentlig med tilværelsen. Som nyseparert har hun skaffet seg en ettroms i Stockholm. Der kan hun ta seg fri og leve et annet liv enn det som lege og mamma hjemme i Uppsala.
På vei hjem etter en sen kveld på Café Opera, får hun en SMS fra Rickard Ekengård, den berømte skuespilleren hun tilbrakte en natt med noen uker tidligere. Han vil treffe henne igjen. De bestemmer seg for å møtes på Karlaplan, men når Nathalie kommer dit, blir hun vitne til at Rickard blir brutalt skutt og kastet i fontenen. Overfallet er nærmest identisk med mordet på hennes store kjærlighet – en ti år gammel drapssak som aldri ble løst.
Er Nathalie utsatt for et av skjebnens onde luner, eller finnes det en kobling mellom de to mordene? Kan de ubehagelige SMS-ene hun har begynt å motta fra et ukjent nummer, knyttes til mordene, og hvem er personen i den grønne anorakken som stadig dukker opp i nærheten av henne? Snart er Nathalie innblandet i en skremmende virkelighet som
blir mørkere jo nærmere sannheten hun kommer. Den du ikke ser er Jonas Moströms første bok i serien om Nathalie Svensson.
Om det ikke var blodige detaljer i Den du ikke ser, så er det nok av de i neste bok, Estrid av Johanna Hildebrandt. På bøkene står det at Sigrid er bok 1 og Estrid er bok 2 i Sagaen om Valhall, men Hildebrandt har gitt ut tre bøker før i denne sagaen. De har ikke jeg lest, men på omstalen ser det ut som om de tre første er bøker om gudene og disse to siste er om menneskene, men det skal også komme enda en bok. De tre første ser jeg har også fått gode omtaler. Jeg vet ikke hvorfor de skriver det sånn, for Sigrid og Estrid er da egentlig bok 4 og 5, men man er ikke avhengig av å lese de sammen så kanskje er det derfor de har delt dem opp.
Handlingen er lagt til vikingetiden i Norge, Sverige, Danmark og England og det er barbarisk og rått lesestoff. Det er halshugginger og lemlesting og det av både barn, kvinner og eldre. Brutalt meiet ned og det var stor ære i å drepe flest mulig. Men dette er også en del av vår historie, Så brutalt var livet her en gang også og det kan være greit å huske når man leser om hvordan det er i andre land. Vi nordboere har ikke bestandig vært Guds beste barn, vi heller, der det ble kriget om makt og ære og tro.
Selv om de er brutale liker jeg disse bøkene og jeg gleder meg til neste bok kommer så jeg får følge Sigrid, Estrid og Svend videre.
Omtalen finner du her:
http://lillasjel.blogg.no/1527616297_johanne_hildebrandt_estrid.html
Bilde og tekst under bildet er hentet fra Aschehoug sine sider og de har også sponset boken.
Estrid, er den frittstående fortsettelsen av Sigrid, i serien Sagaen om Valhall. Her fortsetter kjærlighetshistorien mellom vikingtidens mest myteomspunne dronning og konge: Sigrid Storråde og Svend Tjugeskjegg. Bli med til 900-tallets vikingtid, da legendariske kongers kamper la grunnlaget for Norden, og hvor Valhalls guder ennå står sterke imot de kristne. To barn kan redde verden fra krig og kaos men striden om deres liv og sjeler er hard, og bare med maktenes hjelp kan de overleve.
Sigrid hersker ensom og mektig over sitt land i Götaland. Som mor til Svitjods blivende konge er hun sikker på sin og de gamle gudenes makt. Men en tidligere fiende har vevet et nett av løgner om henne. Datteren Estrid tas til fange og Sigrid tvinges til å innse at hun ikke engang kan stole på sine nærmeste til å redde sitt og barnets liv. Det er bare gudinnen Frøya og den mannen Sigrid engang elsket og forviste, som kan redde henne fra den skjebnen som venter.
«Denne sagaen for voksne baserer seg altså på historiske hendelser og på tross av avhugde hoder og blod som fosser, er det vanskelig å ikke la seg rive med i denne like sannsynlig som usannsynlige historien.» BTJ
Jeg skiller ofte mellom bøker jeg leser for kos om kvelden og andre bøker som jeg leser om dagen. Den usynlige veven av Lynne McTaggart er en lese på dagen bok. Dette fordi det krever all min konsentrasjon, dette er ikke noe lett underholdning, kun til å slappe av med, men du verden så interessant det er å lese. Jeg blir helt oppslukt og entusiastisk og begeistret og jeg har ikke ord. Enda det er slett ikke alt jeg klarer å forstå, så lar jeg meg oppsluke fordi jeg synes det er så spennende å lese.
Her er det drøssevis av forskning på disse temaer som jeg finner så fascinerende, nemlig klarsynthet, fjerhealing og healing, hva vi kan gjøre med tankene våre, telepati, loven om tiltrekning, osv. Jeg er hellig overbevist om at i fremtiden er det å bruke alle sansene våre en helt naturlig ting, at vi kan mye mye mer enn det mange forstår og tror på i dag. Og at det også kan bevises vitenskapelig. Fortsatt blir dette motarbeidet av mange og jeg forstår ikke hvorfor. Det er greit nok å ikke tro, men likevel være åpen for hva det kan være som skjer. Jeg tror nok at de som er anti anti at det finnes mer mellom himmel og jord enn det vi ser, de ville nok fortsatt trodd at jorden var flat og vært livredd for å falle av den. Takk og lov at noen er villig til å være åpne og forske videre.
De som motarbeider det aller mest er nok legemiddelindustrien som gjerne går over lik for å få selge. De vil jo slett ikke at vi skal bli frisk uten medisiner. Men tenk hva de gjør allerede i dag med ultralyd, laser, osv. Hadde det ikke vært forskning, villle vi ikke hatt disse tingene heller. Lys og lyd går i bølger på ulike frekvenser og alt er energi. Superspennende lesestoff for alle som er interessert i disse temaene. Ikke visste jeg at CIA i årevis forsket på klarsynthet og at Nasa forsker på nettopp energi, for å se om det kan brukes som drivstoff.
Så le ikke for tidlig, alle dere som ikke tror på at energi er noe mange av oss føler fysisk på kroppen. Plutselig en dag, kan det være at dere kjenner det selv. vibrere mellom hendene deres eller slå mot dere i et rom eller et kraftfelt ute i naturen.
Bilde og tekst under bildet er hentet fra Flux forlag som også har sponset boken.
Flux finner du hvis du åpner linken:
https://www.flux.no/shop/den-usynlige-veven/
Facebook: https://www.facebook.com/Fluximpuls/
En vitenskapelig forklaring på paranormale fenomen
Kan vi finne en vitenskapelig forklaring på paranormale fenomen som healing? Forfatter Lynne McTaggart beskriver en vev, eller et energifelt som på engelsk heter Zero Point Field. Beskrivelsene av dette feltet samsvarer med kvantefysikernes beskrivelse av «nullpunktfeltet».
Feltet forbinder alle ting i fortid, nåtid og fremtid. Videre muliggjør dette feltet en forening av det som tradisjonelt har vært adskilt, og som tidligere har blitt sett på som grunnleggende ulike fenomen: bevissthet og materie, klassisk fysikk og kvantefysikk, vitenskap og religion. Med forståelsen av dette feltet åpnes det opp for nye forklaringer. Slik tilbyr boken en vitenskapelig forklaring på paranormale fenomener som helbredelse ved bønn eller klarsynthet.
Den usynlige veven er en vitenskapelig detektivfortelling. McTaggart setter søkelyset på skjæringspunkter mellom fysikk, medisin, psykologi og religion. En usynlig vev ? kvantefysikernes «nullpunktfelt» ? forbinder alle ting i fortid, nåtid og fremtid. Og mye tyder på at vår bevissthet spiller en nøkkelrolle i å forme verden.
Artikkel om boken, bedre forklart enn hva jeg får til:
https://www.flux.no/wp-content/uploads/2016/02/bokomtale-mctaggart.pdf
Bøker er for meg ikke noe som står på stas, de blir brukt. Finner jeg sitater eller noe som jeg synes er interessant, lager jeg eselører. Bildet under viser hvordan Den usynlige veven, så ut, etter at jeg har lest den.
Jeg er veldig imponert over alle bøkene du har lest 😮
Jeg har ikke noen sjanse til å matche det antallet der. Kanskje i løpet av et år 😉 Hehe 🙂
Mye spennende da. Bjørnstadbøkene hørtes jo gode ut, jeg har kikket på dem selv litt.
Leste akkurat ut en bok selv, og den var spennende selv om den ikke var noen nyhet 🙂
Men du går mye tur, det gjør ikke jeg. Jeg begynte så vidt men så skar det seg igjen. Og så er jeg i fin form, bare jeg sitter i ro, ingen smerter, så da er det å lese fint 🙂 Men blir ikke så mange i juni for det blir en travel måned for meg 🙂 Eva:
Imponerende. Det er jo ein bok kvar tredje dag. Kjøper du disse bøkene, eller låner du de?
Nå får jeg jo mange av de fra forlagene, mens noen er slike jeg har kjøpt selv 🙂 Personlig Utvikling:
Eg har lest dei fire bøkene som har komt ut om søstrene til Lucinda Riley, og Skyggesøsteren er så langt min favoritt! Antikvariat, den engelske kongefamilien, Alice Keppel, Beatrix Potter <3 Alt stemte i denne boka! God søndag!
Ja det er morsomt dette at man har hver sine favoritter ?Elida: