Når man er hjemme hele dagen, er det viktig for meg å  få litt ny input.

Både kropp og sjel og hjerne, trenger inspirasjon.

Hvis man aldri pusher seg selv ut av komfortsonen, vil alt bli mer og mer vanskelig å gjøre.

Alle har vel forstått at bøker er som en beruselse for meg, så invitasjon til bokmøte er fint.

Jeg tok toget til Trondheim og bodde på hotell.

Reise og opphold betaler jeg selv.

Jeg fikk også avtalt et par menneskemøter, noe jeg liker svært godt. 

 

 

Vi fikk mat og drikke.

Tapas var nydelig.

Alt smakte himmelsk godt.

Jeg fikk hilse på et par andre bokbloggere så det var kjekt.

Og sannelig møtte jeg på en god venn av familien også, som jeg ikke har sett på lenge.

Kjempeherlig 

 

 

https://www.aschehoug.no/

Først ute var barnebøkene.

Nina E. Grøntvedt 

Hun fortalte at grunnen til at bøkene ble hetende B for …,var at sønnen hennes gikk rundt og sa  B for Brage. Da fant hun ut at det var en fin begrensning, når hun skulle velge tema for bøkene. 

Det vil derfor komme flere B bøker, B for bursdag og for ikke å snakke om B for bæsj. Er det noe unger synes er moro, så er det jo bæsj.

Hun sa at bøkene, blant annet er solgt til Danmark og der får de litt problemer med Blant annet B for bursdag, for der har de fødselsdag. 

Grøndtvedt har skrevet en rekke barnebøker. 

 

 

Hasse Hope var også svært engasjert og morsom å høre på. 

Han leste fra sin bok Compis. Der har han lagt handlingen frem i tid til  år 2057.

Han har brukt sin egen oppvekst som inspirasjon, for i følge han selv, var han veldig nerdete og ønsket å være kul.

Dette er historien om en robot som skal lære seg å bli kul.

Forfatteren selv viste stor innlevelse i det han demonstrerte både lening, blunking og gåing, så vi lo godt i salen.

Send han ut  til skoler og bibliotek, så han får lese for barna.

Det vil nok inspirere de til å lese selv. 

 

Nils Arne Eggen var akkurat slik jeg hadde forestilt meg han.

Rett frem og humoristisk og glad i å snakke.

Det var ikke mange spørsmål han trengte for å ha noe å snakke om.

Boka hans handler mye om mennesket.

Man kan ikke skremme noen til å bli god, sa han.

Han sa også at jobben i et team, er å gjøre de andre i teamet god. Det er slik man som lag, bli best.

Det handler Ikke om enkeltmennesket, men hva man kan skape sammen.

Boken hans blir nok å finnes under mange juletrær i år. 

 

 

Så var det Johan B. Mjønes som fikk fortelle om og lese fra sin bok Heim.

Den handler om Jørgen Heim, som er over nitti år og ligger i senga på sykehjemmet og venter på at døden skal hente han.

Mens han ligger der, tenker han tilbake på livet sitt.

Fra baksiden av boken:
Jørgen Heim er døende. Han spiser ikke og smertene er store. Alene i sykehjemssenga glir han inn og ut av tid, tilbake til livet på familiegården Heim i Trøndelag.

Da storebroren omkommer i en ulykke, må Jørgen overta rollen som odelsgutt. Dyra kan ikke vente, jorda kan ikke vente, og Jørgen blir bundet til jorda og dyra og arven fra generasjonene før ham. For odel er ikke noe valg, det er en plikt og et privilegium.

Romanen Heim er en sterk og gripende historie om gårdsdrift gjennom flere slektsledd, og om forsoning med livet, sånn som det ble.

 

Jeg har ikke lest noe av Anders de la Motte enda. Jeg har to av hans bøker i hylla, Memorandom og Ultimatum. De to bøkene har handling lagt til Stockhol. Sensommer som ble utgitt i år og Høstdåd som kommer nå, har derimot handlingen lagt til landsbygda, der Motte selv vokste opp. Det er de to første i en planlagt serie på 4, men de kan leses frittstående i følge forfatteren selv, som var morsom å høre på.

Jeg gleder meg til å ta fatt på disse bøkene. Det kan til og med hende de er så heldig at de får bli med en tur på ferie, om en måneds tid, for dette er bøker som både jeg og gubben liker å lese. Han leser mest krim, så jeg må passe på å fore han med bøker også. 

Det første vi gjør når vi kommer på ferie, er å finne en hylle der vi  stabler opp bøkene vi har med, for vi elsker å sitte i skyggen i varmen, med noe godt å leske oss med, hver vår bok og bare nyte livet. Et vennepar av oss som var på på sydenferie, lo godt, når de passerte herr og fru Tokle, på utekafeen utenfor hotellet, begge helt oppslukt i bøkene sine og så ikke at vennene passerte. Men nå skal vi jo på Cruise igjen, denne gang Karibien, så da står opplevelsene i tur, så det spørs hvor mye tid det blir til å lese.

 

Så kom Simon Stranger på scenen og fortalte om sin bok, Leksikon om lys og mørke. Han forteller en fascinerende historie om hvordan hans jødiske  svigerforeldre ender opp med å bosette seg i huset der Rinnan holdt til under krigen.

Hentet fra bak på boken: