Christie Watson, Godhetens språk – En sykepleiers historie
Dette var ikke helt hva jeg forventet. Jeg tenkte man fikk mange fine historier om hvordan man brukte godhet i sykepleieyrket, men det var så mye mer, ja mer enn jeg kan like. Historien er fra England og det ramses opp hvordan sykehus er bygd opp, alle de ulike sykepleiere som finnes, alle slags sykdommer du kan få og gjerne også forklart hvordan de kan utarte seg. Mange syke barn og alt som kan feile de og slett ikke bare hyggelige historier. Hva kreften kan gjøre med en menneskekropp, osv osv.
Til dels både trist, makabert og også uforståelig, da det er brukt en terminologi som nok er kjent for de som er utdannet sykepleiere, men ikke for meg.
Her er mer makabre detaljer enn i en krimbok og ikke noe hyggelig lesestoff, selv om noen av historiene kan være rørende.
Ikke boken for meg, men for den som jobber som sykepleier, kan den sikkert være gjenkjennende.
Bilde og tekst under bildet er hentet fra Aschehoug og boken er et leseeksemplar
Bli med meg inn på avdelingene, fra fødsel til død, forbi nyfødtintensiven og de doble dørene inn til medisinsk avdeling, løp gjennom korridorene når traume-alarmen går, forbi apoteket og personalkjøkkenet og inn på akuttavdelingen … Vi møter mange mennesker på veien: pasienter, slektninger og ansatte ¿ et persongalleri du kanskje allerede kjenner. For alle har blitt tatt vare på en eller annen gang i livet, og alle har vi tatt vare på andre. Vi er alle sykepleiere.
Vi skal utforske hele sykehuset og alt sykepleie innebærer ¿ det jeg trodde sykepleie var da jeg begynte å studere: kjemi, biologi, fysikk, farmakologi og anatomi, og det jeg nå vet er sannheten om sykepleie: filosofi, psykologi, kunst, etikk og politikk.»