Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Å skrive det som kommer til en, er en kjempefin øvelse.

Det var slik jeg begynte å skrive Lillasjelord.

De dalte bare ned i hodet mitt, så raskt som jeg greide å skrive de og jeg skriver ganske raskt.

Jeg tror ikke jeg dikter

Mest skriver jeg personlige ord til levende mennesker, men tar også ned ord fra de som har gått bort.

I går fikk jeg melding fra en venn som også har begynt å få ord.

Vi ble enige om at jeg kunne poste de her, for det er nok noen der ute som føler det er deres.

Det spesielle når man skriver er at det kommer ofte ordbilder man selv ikke ville tenkt på å bruke.

Det er på en måte et “bevis” på at det er ikke fra ens egen rasjonelle hjerne.

Jo, kanskje, kan det være det intuitive.

Og det er nettopp dette som er viktig.

Vi har ingen bevis hvor de kommer fra.

Derfor er jeg bestandig skeptisk når noen navngir kilden sin.

For som mennesker, liker vi navn.

Åndeverden er ikke opptatt av det, men av energier.

Og kanskje plukker vi ordene ned fra energiene.

Ja, vi gjør jo det, men vær aldri påståelig for vi har ikke fasit.

Men ordene Margrethe Hausken Bjåstad fikk ned, er fra en som har gått bort.

Les ordene og kjenn etter om de er til deg.

Jeg sender med bildet hun sendte.

Jeg skriver de ikke ned, for da får dere mer meg med på kjøpet.

Les og kjenn etter hva du føler.

Margrethe følte hun skulle sende de til meg.

Det er fint som en øvelse i å følge hjertet.

Så følte jeg de skulle ikke ut i går, men i dag.

Slik er det uansett hva jeg gjør.

Jeg gjør det når det føles riktig.

I dag

ps. Ta kontakt hvis du ønsker dine egne ord, enten med meg for Lillasjelord eller med Margrethe, for hun vil gjerne øve.