Solen er tilbake, ihvertfall for noen dager.

Vi må nyte den så godt vi kan.

Jeg har fått i oppdrag av fysioterapeuten å begynne å bevege meg mer.

Kroppen er egentlig ganske så bra nå.

Den seige, tunge sirupen i muskulaturen, som jeg hadde for noen år siden, er borte.

Jeg har ikke en eneste unnskyldning for ikke å gå.

Likevel prøver jeg desperat å finne på noen.

Og jeg forstår ikke hvorfor.

Før likte jeg jo veldig godt ut og gå.

Og jeg liker å gå når jeg er på ferie.

Jeg vet ikke hva som går av meg.

Men i ettermiddag truet jeg meg avsted.

 

Det er bare noen hundre meter til butikken.

 

 

Oppe på en balkong, ser jeg et par bein stikke frem.

Jeg ringer til “beina” og spør om hun ikke gjør noe?

Bare sitter der?

Skal du være med på kafé, spør jeg.

Det er dette som er så fint med små samfunn.

Vi møter kjente.

 

 

Grisene er ute og koser seg i finværet.

 

Blå, blå himmel.

 

Jeg går på kafé og bestiller meg mat og kaffe.

Varm sandwich med skinke, tomat og pesto.

“beina” kommer også og vi får oss en koselig prat.

Vi går innom butikken, som var det egentlige ærendet mitt.

Da påpeker støttekontakten min at jeg har jakka på vrangen.

Ja, det er ikke første gangen.

 

Jeg kikker litt i kokebøkene mine om asiatisk mat, men finner det best i å vente litt.

Ei venninne kom nemlig innom med potetball.

Nok til både i dag og i morgen og lørdag skal vi på grilling hos venner.

Så har jeg rotgrønnsaker jeg må bruke opp.

Og deretter skal jeg koke kyllingsuppe.

Det asiatiske må derfor vente litt.

Jeg må bli flinkere til å meditere igjen, for også det har jeg sluntret unna.

Kanskje er det derfor jeg har mer uro i kroppen.

Det er så mye man skal være flink til hele tiden, og jeg føler innimellom at jeg er bare lat.

 

 

Jeg har skrevet omtale av Hundedager.

Meget bra bok. Nå må jeg publisere den.

I formiddag leste jeg ut De bergtatte.

Det er en av de beste, om ikke den beste, jeg har lest i år.

Og det kommer visst en ny i høst.

Når jeg har spist middag skal jeg begynne på bok 2, i serien til Max Seeck.

Det går i krim denne måneden.

Da har det blitt en bra dag.

I dag

 

 

Av og til daler det ned noen ord i hodet mitt.

Hvor de kommer fra, vet jeg ikke.

Sannhetsgestalten vet jeg heller ikke.

Jeg er ikke lege eller psykolog eller har noe form for fagutdannelse innen helse.

Jeg kan derfor ikke erstatte dem.

Slutt derfor ikke med medisiner eller behandlinger uten å samarbeide med helsevesenet.

 

Veldig mange, særlig barn og unge, men også voksne, er plaget med angst og frykt.

Det handlet disse ordene om, men først, tenk på dette:

Du kommer inn i et rom og føler det trykkende.

Du kjenner du trykkes ned, hodepinen kommer, hele kroppen lammes.

Du har med deg en kompis som sier, hva er det med deg da?

Her er det vel bra?

Slutt å overdrive nå, ta deg sammen.

Det føles som om du vil kveles og du får beskjed om at i dette rommet skal du bo i flere år.

 

Så tar vi det videre til ordene som kom, ispedd litt mine ord i tillegg.

I årtusener har jorden vært i endring.

Lenge før mennesket kom på jorden, var det naturkatastrofer, istider kom og gikk, dyrearter likedan.

Så kom mennesket og mennesket vil ha makt.

Tusener av år med krig og herjinger.

Muslimer slaktet ned hele landsbyer av kristne, de kristne gjorde det samme med muslimene.

Protestanter, katolikker, religionskriger overalt.

Vikingene herjer, hungersnød, fattigdom, spanskesyken, svartedauden.

 

Hvis du nå ser på rommet som heter jorda.

Tenk hva som henger igjen der av tunge energier?

Det er derfor vi renser hus ikke sant?

Bor du i et hus med tung energi, får du lett hodepine, angst, trøtthet, depresjon.

I tillegg til at vi har besøk fra våre nære og kjære, som har gått bort, men vil hilse på.

Ungene våkner om natta og er redd, dyr står og bjeffer mot noe som for oss er usynlig.

De som kommer på besøk, forstår ikke at de kjennes fysisk på kroppen vår, som en tyngde som presser oss ned.

 

Endelig til poenget.

I dag er vi åpnere enn noen gang, særlig barn og ungdom.

Når man åpner opp sansene er de tunge energiene det første man får inn.

De er nemlig på lavere frekvenser.

Vi suger de inn og tror det tilhører oss.

Vel, kanskje er det ikke vårt i det hele tatt.

Kan det være at angsten eller fryktene dine, skyldes at du leser disse tunge energiene.

Og igjen, jeg kan ikke påstå dette.

Men jeg har lov til å tro det.

Og energiene er ikke like sterke hele tiden, de kommer ofte i bølger.

 

Med healing og øvelser i meditasjon, kan vi jobbe med dette.

Vi kan lære oss å rense de tunge energiene og etterhvert vil vi få høyere frekvens så alt blir lettere.

Vi vil på et vis stige over skydekket og sjeldnere være nede i tåken.

Hjernen vår er nemlig merkelig.

Du kan forklare den gang på gang at du er ikke redd, du har ikke angst, blablabla

Vet du, den hører ikke på deg, den gir deg bare mer.

Bilder derimot, det er de fleste hjerner veldig glad i.

Små, lette øvelser, kan hjelpe på angst og frykt.

Ikke alle ser bilder i hodet, likevel responderer oftest hjernen.

Jeg sier kan, for jeg gir ingen lovnader eller garantier.

Øvelsene må være så enkle at du kan snappe dem opp hver gang du kjenner at nå kommer det.

Og etter trening kan du billedliggjøre det på sekunder.

I dag har jeg livesending på Lillasjel om dette emnet.

Videoen blir liggende der så den kan ses når som helst.

Og ønsker du healing, når du meg der eller på 99467178

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

 

 

 

Jeg har vært litt opptatt i dag, men nå er det hviletid.

Vi er halvveis i måneden og jeg lest bare en liten fjert av det jeg har planlagt.

Jeg lurer på om jeg noen gang blir ajour med seriene jeg følger.

Neppe.

 

 

Jeg hadde igjen laks fra sushien på lørdag.

Da er jeg klar

I går lagde jeg sushibowl.

Ris, mango, isberg, vårløk, avocado, strimlede nori, persille, jordbær, chilimajo, laks og scampi.

 

I dag lot jeg meg inspirere av denne oppskriften.

Elisabeth Le, Alt asiatisk 2

Hun har en nettside også, med mange oppskrifter.

Jeg brukte litt andre grønnsaker, for jeg har noen jeg må bruke opp.

 

Wow, det var godt.

Jeg stekte laksen litt slik det står i oppskriften.

Kombinasjon stekt/rå, gjorde laksen veldig god.

Sausen jeg tømte over, var også en suksess.

Rester av ris, ruccola, tomater, paprika, vårløk, reddiker, sesamfrø, laks.

Jeg planla butikkrunde i dag, det er utsatt til i morgen.

Kroppen min vil ha oster av ulike slag, parmesan til pesto, mozarella, feta.

Bake knekkebrød må opp på timeplanen, for det er nesten tomt.

Lage juice av gammel frukt og grønt, da trenger jeg rødbeter.

Planene er der, i morgen, i morgen.

 

Det skyet over igjen, enda mer regn.

Men det er god temperatur så håpet er litt utelesing.

 

 

Jeg har bestilt enda en togtur til Trondheim på bokmøte.

Denne gangen på eget kredittkort, ikke gubbens.

Men lønna hans går jo inn på min konto, så det går på ett fett det der, haha.

Han stakkar på lide for kjerringas sløseri.

Og klager han? Nei.

Han har fri den uken, så da kan han få kjøre meg på toget og hente meg.

Stakkars mann.

Er nok ikke mange som ville holdt ut 45 år med meg.

 

Jeg har en bokomtale som må skrives, men den får vente til i morgen.

Nå er det bare kos og ny bok og den har ventet en stund.

500 sider, men den skal være bra.

På sengekanten har jeg en bok fra slutten av 70~tallet.

En av de første Varg Veum bøkene til Gunnar Staalesen.

Jeg var jo litt flau over å måtte si at jeg hadde ikke lest bøkene hans, kun sett filmene.

Fruen hans sa at bøkene var mye bedre, så nå er jeg i gang.

Bok 2, kanskje leser jeg en til, før jeg møter de på Osterøy i høst.

Travelt å være bokidiot.

I dag

 

Da er jeg klar.

tror jeg i hverfall.

Klar til å starte ny dag og ny uke.

I dag var jeg så forundret over at ingen hadde satt ut søpla.

Jeg hadde glemt det og det er jo tirsdag.

Trodde jeg.

Gubben dro på søndag denne uken, ikke mandag og det er jo nok til å surre med mitt hode.

I går gjorde jeg ingenting og det ble jeg ikke ferdig med.

Derfor tar jeg en ny økt i dag.

I tillegg til litt Lillasjelarbeid.

 

 

Jeg har også kjøleskapet fullt av grønnsaker etter 5 dagers dietten.

Noen tror den dietten er noe jeg går på for å slanke meg.

Å gå ned i vekt, er bare en sideeffekt.

Det er stoffskiftelegen min som ønsket jeg skulle prøve denne dietten som leger på Balderklinikken har utarbeidet.

Han håper at jeg kan få insulinet ned til normale høyder.

Det er indre stress og insulin som holder vekta oppe, ikke kostholdet.

Selv er jeg usikker, men var villig til å prøve, etter å ha tenkt på det i fem år, ja, jeg er litt treg.

Det var når han ville jeg skulle prøve diabetessprøytene at jeg fikk panikk.

Bedre med mat enn kjemikalier tenker jeg.

 

Lørdag lagde jeg sushi igjen og nå brukte jeg bare halve tiden.

Jeg var veldig glad for det, for kroppen var medtatt etter dietten denne gang.

Jeg må bare innrømme at jeg har ikke vært flink å meditere.

Det kan være noe av årsaken.

Men nå har jeg igjen ris, laks og scampi.

Jeg tenkte derfor å lage en sushibowl i dag.

Det som haster mest å få brukt opp er isberg og ruccola.

Deretter blomkål og broccoli.

Rotgrønnsakene tåler nok å ligge til helga.

Formen stiger og det er begynn å bevege deg, uke, så i morgen skal jeg gå en tur på butikken.

Fetaost, mozarella, chili og tomater, må jeg ha

 

Fredag kommer gubben hjem, så da blir det servering til to, en ukes tid.

Da skal jeg lage retter fra disse kokebøkene.

De har jeg fått fra forlaget Press og fra Aschehoug.

I tillegg skal jeg koke spicy kyllingsuppe en dag.

Etter egen oppskrift.

Kyllingsuppe med fersk pasta

Kanskje jeg skal lage pasta selv for det har jeg ikke gjort på evigheter.

 

Jeg tester den nye kniven jeg fikk til jul.

Den skal kun brukes til sushi.

Det gikk som en lek å kutte i dag, men jeg var livredd for fingrene mine.

Jeg og skarpe kniver, humret gubben, når det senere kom på snakk.

Men jeg må bare vise frem sushien min, for den var jeg kry av.

 

Chili/hvitløksmajones og blåmuggdip, det siste til potetgull.

Men middagen ble forsinket for gubben kom senere hjem og vi ble så mette at vi greide lite snacks.

 

Jeg liker mango og avocado.

I majonesen har jeg blandet inn vårløk.

 

Scampi kjøpte jeg på en restaurant for å spare litt arbeid og det var lurt.

Lettere når de er rette. De var så tykke at jeg delte dem. Fire hadde derfor vært nok.

 

 

 

Jeg mangler enda litt ferdigheter når det gjelder å rulle de sammen, og få kantene fine, men det kommer seg.

Ble de ikke fine?

 

Det skulle vært en ørliten dråpe mer eddik i risen og noen korn salt.

Utenom det, var det ganske så perfekt.

Det er veldig godt med en ørliten bit jordbær på toppen.

Jeg brukte bare 1,5 jordbær 😂

Nam

Nå er det frokost her.

Deilig.

Så skal jeg lese litt og så jobbe litt.

I dag

 

Jeg ble veldig medtatt etter den siste 5 dagers dietten.

Stress for kroppen og dårlig søvn og lite mat.

Bare den lille turen på kafé og middagslagingen, var nok til at kroppen var helt kaputt.

Ikke en gang en Ibux fikk bort kroppsverken.

Jeg holdt ut til halv 11 i går kveld, for gubben var hjemme, så det var kjedelig å legge seg så tidlig.

Sov til nesten 11 i dag.

Vi skal spise ute i dag og eneste gjøremålet blir å komme seg i dusjen.

 

I tillegg blir jeg nedstemt.

Det har jeg merket de andre gangene også.

Kroppen setter i gang så mange prosesser vi ikke er klar over.

Hormoner både her og der.

Og når jeg blir nedstemt, tenker jeg på holdningene en blir møtt med, når en er tykk.

Hver gang en leser om en overvektig person i en roman, er det nedlatende.

Ja, noen unntak er det.

Jeg har siste året lest to romaner der hovedpersonen er overvektig, men vakker og intelligent.

Men i de fleste bøkene er man dum og snakkes ned.

 

Og slike holdninger møter man.

Folk som sier, du må spise mindre da, spiser du for mye, blir du feit, skjønner du.

Hadde det vært så lettvint, ville jeg vært som en strek.

Mange tror man sitter og propper i seg av godsaker hele dagen.

Ja, noen har utfordringer med kostholdet.

Ofte har de en bakgrunnshistorie med i ryggsekken, vonde opplevelser.

Mat har nemlig mye med hormoner å gjøre.

Da må man ha hjelp til å få ryddet, finne det selv og bli glad i den en er.

Det er mange årsaker til fedme, som man selv ikke er skyld i.

 

Selv har jeg en kombi lavt stoffskifte, insulinresistens, dårlig stressmestring og utmattelse.

En ikke helt enkel kombo, for den ene biter den andre i halen.

Det er ikke bare å spise mindre, men man må spise så kroppen får den næringen den har bruk for.

Og akkurat der, er jeg flink.

Stress øker insulin, lagrer fett.

Tynne bein, stor mage, typisk insulinresistens.

Man produserer mye mer insulin enn man trenger.

Kroppen vet ikke å bruke den.

Og det er det jeg håper å få snudd med de diettene.

Aktivitet skal være den beste medisin.

Men hva når bare bittelitt aktivitet, kan sende deg i kjelleren i to uker?

Og du har kravene fykende rundt øret.

Du må bevege deg mer.

Allerede nå er jeg stresset, fordi jeg vet at jeg har lovt fysioterapeuten at denne uken skal jeg bevege meg mer.

 

Og jeg er redd.

Jeg vet nemlig at er jeg ikke forsiktig nå når jeg er nede, vil jeg falle.

Litt bevegelse for noen, kan være maraton ganger to, for meg.

Men nå er jeg nedstemt og derfor litt motløs.

Nå skal jeg ha to dager, der jeg ikke løfter en finger.

Jeg skal spise sunt og godt og meditere.

Ja, for der har jeg også sviktet.

Jeg har ikke meditert mye i det siste, jeg har lurt meg unna.

Hvorfor?

Jeg vet ikke.

Av og til blir man vare drita lei av å skulle gjøre noe bra hele tiden.

Men jeg kjenner jeg skal ta meg ei økt nå.

Lene meg tilbake, lukke øynene og la stresset flyte ut av kroppen.

I dag

 

 

 

 

 

 

Man kan ikke basere lykken i livet på de store opplevelsene.

Nei, man må skape mange små, hver eneste dag.

Noen dager kan det være vanskelig og vi må kanskje bare lene oss tilbake og si at ok, slik ble det denne dagen.

Andre dager er det lett.

De små øyeblikkene vi greier å skape, gjør at hjernen produserer lykkehormoner.

Skal vi vente kun på de store, da blir livet kjedelig.

 

 

Slik som dagen i dag er for meg.

Lykken i å oppdage en nydelig blå himmel, etter å ha hørt på regnet i hele natt.

 

 

 

Kaffe i koppen.

Prøver å drøye frokosten litt.

Greit å utsette å bryte fasten bittelitt.

Lykken i en grovbrødskive med hummersticks, rogn og masse annet snadder.

Mango, avocado, fernentert paprika og reddik, ble det i dag.

 

Om et par timer blir jeg hentet.

Jeg hører canadagjessene skvaldre noe veldig, når de flyr forbi.

Slik blir det nok også, når damene skal ha lunsj sammen i dag.

Det er nok mye vi har på hjertet, tenker jeg.

 

 

Tutta er fornøyd med finværet hun også.

Hun har ligget inne noen netter nå.

Hun er ekstra fornøyd når matmor er med ut.

 

 

 

Kaffe, frokost og en Geir Tangen krim.

Leseeksemplar

Jeg har akkurat begynt, men allerede hekta.

Han skriver bare så innmari bra.

Dette blir en fin dag.

I ettermiddag kommer en date som skal overnatte.

Da skal jeg lage sushi.

Sushi og krim på tv, kanskje får jeg strikket litt også.

Det er fare for at Ella vokser ut av dressen før jeg blir ferdig med den.

 

Det er også lykke.

Ja, ikke det å ikke bli ferdig, men å ha mange å være glad i.

Men nå er det altså frokost her.

Herlig !!

I dag

 

 

 

 

Kristina Ohlsson, Isbryter

Leseeksemplar fra Gyldendal

Kristina Ohlsson, Stormvakt

Bok 2 i serien om August Strindberg

 

Ohlsson er jeg ikke helt ajour med. Grunnen er at jeg likte den første serien hennes så innmari godt, men så kom det noen jeg var litt mer lunken til og derfor ikke er ferdig med. Mios blues og Henrys hemmelighet har jeg ikke lest enda.  Men nå startet jeg på ny frisk med denne serien, selv om jeg falt ikke helt for den første boken, men den var ganske bra. Så da vil jeg fortsette.

Isbryter likte jeg svært godt. Et godt, avansert plott og bra hovedpersoner, som jeg liker.

Jeg er en leser som må finne hovedpersonene, de som går igjen i bøkene, interessante, hvis jeg skal følge en serie. Og jeg kan ikke fordra når forfattere tar livet av de jeg er blitt glad i. Da er det så jeg har lyst til å slutte med serien.

Nå gleder jeg meg til å følge serien videre i bok 3, Skoddehav. Jeg er blitt hekta igjen.
Hvis du liker etterforskingskrim uten makabre detaljer, da er dette en god serie. Det er en varme i de som jeg liker godt.

 

Fra omslaget:

 

Nå leser jeg:

Lars Helle, Den som hengir seg til djevelen

Leseeksemplar fra Forlagshuset i Vestfold, Liv forlag

 

Lars Helle, Når stormen aldri løyer.

Jeg har lest en av forfatteren før.

 

 

 

Fra omslaget:En fortelling i Bernhard Borge-tradisjonen med alvorlig klangbunn. I den vesle bygda Rognvik, sør i Rogaland, har samboerparet Liz Krogh og Kurt Stille hvert sitt prosjekt. Liz er instruktør for Rognvikspelet. Et stykke som tar for seg livet til heksen Ingeborg Persdatter. Kurt har bestemt seg for å skrive en historisk roman om den samme kvinnen. Planen hans er å se om det kan finnes noe allmennmenneskelig i det uhyrlige som fikk Ingeborg brent på bålet. I utgangspunktet ser de for seg en fredelig sommer, men slik skal det ikke gå. Kurt og Liz kastes inn et mysterium ulikt alt de tidligere har opplevd. I løpet av noen glohete sommermåneder må de forholde seg til en drept kommunepolitiker. Fremmedfiendtlige kommentarer på nett. Et hatsk lokalmiljø. Truende kappekledde skikkelser. En død katt. Og midt i Rognvik ligger Svarttjern, et tilsynelatende bunnløst og livløst tjern som drar en viljeløs Liz mot

 

 

 

August:

Lesestabel august 23, Bøker i serier

May Lis Ruus, Alle mine barn kom hjem 

Tonny Gulløv, Bastarden

 

 

Januar:

Bøker lest Januar 23, tema utgitt 2021, 12 bøker, herav 3 krim

Februar:

Bøker lest februar 23, tema norske forfattere, 14 lest, herav tre krim

Mars:

Bøker lest mars 2023, tema nordisk, 10, 7 bøker lest, herav 3 krim

April:

Bøker lest april 23, 10 leste, pluss to halvleste, herav 2 krim

Mai:

Bøker lest mai 2023, 16,3 bøker lest, mest krim

Juni:

Bøker lest juni 2023, 16 bøker

Juli:

Bøker lest juli 23, tema pocketsommer, 14 bøker lest

 

2022:

Mine 10 favorittromaner i 2022

De 6 beste krim/spenningsbøker 2022

Kjært barn har mange navn, historisk drama, feelgooddrama, drama, her er de jeg har lest i 2022

Bokåret 2022, Arrangementer, og 50 titler jeg har likt godt.

 

 

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

 

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=sh

Dag fem på diett.

Da er man lettet og blid.

Nå har jeg snart gjennomført runde fem.

Deilig at jeg endelig har funnet noe som kan lure insulinresistensen og få meg gradvis ned i vekt.

Og med vanlig, normal mat.

 

Jeg har forberedt mine siste måltid.

Ja, det høres drastisk ut, så ille er det ikke.

Men jeg fant ut at det er deilig å veie opp og gjøre alt klart.

Mye mer stress og dill, å springe på kjøkkenet og drive med den veiingen.

Veiing av de grammene er deprimerende, så en gang daglig, var supert.

Først nå, er det kaffe.

Hadde jeg ikke fått kaffen min, hadde jeg store vansker med å gjennomføre, tror jeg.

Jeg er ganske så avhengig av den.

Bakerst er frokostsmoothie av bærblanding og spinat og vann.

Så er det litt appelsin, sukkererter og valnøtter.

Det skal egentlig være kveldsmaten på menyen, men jeg bytter på måltidene.

For meg er det lettere å være sulten tidlig på dag, ikke når jeg skal legge meg.

Da får jeg ikke sovne.

Vansker med å sovne, litt krampe her og der, kald i kroppen, hører med.

Middag blir høstgrønnsaker i ovnen og til kvelds en blomkålsuppe med løk.

Tilsammen 700 kalorier.

Første dag 1000, deretter 4 dager med 700.

Jeg gleder meg til å sette på oppvaskmaskinen ca 21 i kveld.

La roboten vaske kjøkkengulvet.

Det er som en renselse, tilfreds med at jeg er ferdig.

Det bør gå ca 4 uker til neste gang, så siste halvdel av september er det pån igjen.

Da skal jeg ikke ha gulrotsuppe på menyen, for det har jeg hatt tre dager denne uken.

 

Denne grønnsakssuppen var nydelig, så menyen der den var, kan jeg gjenta.

Men nå skal jeg kose med med kaffe og bok.

I går boblebadet jeg før frokost.

Både for å få varmen, for å slappe av og få tiden til å gå.

Først stoppet dysene i bunnen å boble.

Etter at jeg kom og hadde tørket meg og skulle kjøre i gang luftrenser for å tørke dysene, var det helt dødt.

Og det luktet brent.

Her må vi nok inn med ny motor tenker jeg.

I dag ble det bad uten bobler.

Jeg skal lese ut Lars Helle i dag og så begynne på en ny fra denne stabelen.

Har ikke bestemt meg enda.

Kanskje får jeg et innfall og leser nummer to i Gunnar Staalesens serie om Varg Veum.

Det får vi se etterhvert.

Mangler ihvertfall ikke lesestoff.

Deilig var det å se solen ute.

Jeg håper inderlig at uværet gir seg.

Vi har vært så heldige og sluppet unna, men jeg tenker på alle de som er berørt av flom.

Strømmen forsvant her i natt.

 

Jeg tenkte jo at det hadde vært veldig flaut å måtte kaste all halv pris maten jeg har i fryseren.

Jeg så for meg at jeg måtte begynne å steke kyllinger og lage kjøttkaker og gud bedre.

Jeg kaster jo ikke god mat.

Og hva skal jeg spise siste diettdag, uten strøm.

Og hvor mange timer, funderte jeg, der jeg så for meg at dagene gikk.

Ja, slik er det nattestid.

Da gikk jeg bruk for teknikkene jeg har for ikke å bekymre meg.

Jeg klarte å berolige meg selv med at vi kjører bil med frossent kjøtt,  i fryseposer i 7 timer,  uten at det tiner.

Og det kan ligge på benken hele natten i romtemperatur.

Da må det tåle å ligge noen timer i frossen tilstand med lukket dør.

Og  når jeg våknet noen timer senere, var strømmen tilbake.

Jeg sukket lettet og sov videre.

Men 8.30 var jeg våken, så det ble noen timer å vente på kaffe klokken 12.

Det ble litt sent siste måltid i går kveld, for jeg hadde healingkunder.

Det bør gå 14 timer fra siste måltid til frokost neste dag.

Men nå er den 13.00 og jeg kan begynne på siste diettdag.

 

Og jeg gleder meg til i morgen.

Da skal jeg og ei venninne på kafé og spise lunsj.

Og om kvelden skal jeg lage sushi med laks og tempurareker.

Det har jeg ikke hatt på så lenge.

Nå er jeg klar for dagen.

I dag

Av og til kan jeg mase fælt.

Det er når jeg “vet” hva vedkommende burde gjort, men denne ikke får ut fingeren.

Og vi snakker ikke hus og hage nå, men indre jobb.

Jobben med å sette seg selv fri, bli den man egentlig er inni seg.

 

Ofte spiller vi roller.

Innlærte mønstre fra da vi var barn.

Disse mønstrene blir sterkere med årene og vi er de ikke bevisst.

Hjernen vår går i samme spor hele tiden.

Skal vi ha endring, må vi finne mot til å møte fryktene våre, hvis ikke vil vi fortsette akkurat som før.

 

Det er skummelt å ta steget ut i noe nytt.

Det kan føles veldig skummelt, men oftest når vi har tatt første steget, oppdager vi at det er ikke så ille som vi hadde trodd.

Det var frykten som egentlig var verst å føle på.

For hva kan egentlig skje om vi tør?

Mister vi maska, føler oss dum?

Ja, hva så?

Hva gjør vel det?

Da kan vi ihvertfall finne ut om dette var rett for oss eller ei.

Og hver gang vi prøver oss inn på disse fremmede, nye veiene, så skjer det noe inni oss.

Til og med de gangene vi ikke får til.

 

Dette vet jeg for jeg har prøvd.

Jeg vet at ofte på de små, mørke stikkveiene jeg har dristet meg inn på, så har jeg sittet igjen med lærdom.

Derfor maser jeg når jeg merker at et menneske holder igjen på noe som ville vært så bra.

Så nære, vær så snill, prøv et lite steg til.

Du vil få det så mye bedre når du finner fred med den du er.

 

Samtidig roper stemmen varsku inni meg.

For det er ikke opp til meg.

Ja, litt kan jeg mase, bittelitt, men ikke mye.

Det er ikke mitt valg.

Det er ikke mitt liv.

Hver og en må ta ansvar for eget liv og egen mestring.

Jo da, et velmenende råd kan jeg gi, være der og støtte.

Men jeg må passe meg og ikke dytte vedkommende for hardt, så denne faller.

Det lærte jeg når noen dyttet meg ut i min frykt.

Det hadde vært bedre om vedkommende hjalp meg på veien, istedetfor å skubbe meg utfor.

Men når jeg ser tilbake nå, ser jeg lærdommen i det også, selv om det var vondt når det skjedde.

 

Til syvende og sist, bestemmer vi kun over oss selv.

Og det er svært viktig at vi lærer oss nettopp dette.

Ta ansvar for eget liv.

Grav deg ikke ned i fryktene dine.

La ikke dem ikke stoppe deg i din utvikling.

Vær den du er ment til å være, den du har det best med inni deg.

Da skaper du deg et godt liv.

Tenk litt på hva du frykter og hvordan du kan komme over det.

I dag

Jeg er egentlig ikke noe sitte hjemme i ro alene menneske.

Inni meg sitter en eventyrlysten ung frøken som vil ut på eventyr.

Kroppen min derimot er ikke enig.

Den tilhører ei aldrende kjerring, med en kropp som protesterer på ganske så mye.

Se på bildet.

Til og med tærne holder på å bli rynkete.

 

Men på innsiden serru, der er jeg ung.

Der er jeg faktisk i min beste alder.

Så gammel at jeg forstår å være takknemlig for det jeg har.

Det meste av det som gleder meg, er nemlig ingen selvfølge.

Greit nok å være erfaren nok i livet til å forstå det.

Ordet takknemlighet.

 

I dag har jeg rotet bort mye tid på vas.

Men jeg har også gjort noe jeg gleder meg over og til.

For oss Bokidioter er det nemlig noe som heter bokhøst.

Om høsten blir det nemlig gitt ut mange nye bøker.

Det er som å åpne en kjempedigre godtepose foran meg.

Selv om jeg har litt panikk også, for jeg har jo slett ikke lest alle jeg har lyst til å lese, som allerede står i hyllene her.

En skrekkblandet fryd.

Heldigvis går de ikke ut på dato.

Jeg har tenkt meg på et par bokmøter i høst, hvis jeg får komme.

Det ene møtet er i boks.

Cappelen Damm, Scandic Nidelven, i begynnelsen av neste måned.

Det er for bokhandlere, men jeg fikk være med.

Ei venninne ordnet billetter til oss.

Jeg må betale reise og opphold selv, så billig er det slett ikke.

Men det er gøy.

Kjempegøy.

I slutten av september drar vi, gubben og jeg, til Osterøy igjen.

Der er det åpent for alle å melde seg på.

En dag eller hel helg, med mye deilig mat og gode venner.

Nå er det tredje gang vi drar og vi blir jo kjent med flere gjengangere.

I tillegg blir vi nok et par netter hos venninne Tone.

 

Forfatterne denne gang er Myriam Bjerkli.

Jeg har lest de fleste bøkene hun har skrevet og møtt henne både på Forlagshuset i Vestfold og når hun feirer 60 år og boklansering.

Julaften i juli i Larvik

Bokbad og 60~års feiring

 

 

Gunnar Staalesen kommer igjen.

Jeg har så vidt fått begynt på serien om Varg Veum, så jeg må kanskje prøve å få lest noen flere før vi skal dit.

May Lis Ruus, Jon Christian Møller, Rita Nilsen og Hanne Rohde kommer også.

I tillegg kommer flere som har jobbet med etterforsking av drap og vi får høre fra ulike saker som har vært oppe i rettsvesenet, som Lindåsdrapet og Birgitte Tengssaken. Bestandig interessant å høre fra virkelige saker, ikke bare fiksjon.

Bent Raknes, erfaren politietterforsker, kanskje du har sett han i serien, The lost boy, arrangerer og intervjuer.

Interessert?

Her finner du program og kan melde deg på.

https://facebook.com/events/s/oster%C3%B8y-krimfestival-2023virke/738700560915372/

 

Stor forventning.

Enda håper jeg på et bokmøte til i Trondheim.

Krysser fingrene for at jeg får billett dit.

Og etter Osterøy?

Ja, da er det hjem og pakke om, for å dra til England på kurs igjen.

Den unge frøkena inni meg, hopper av glede, forventning og takknemlighet.

Mange fine opplevelser å glede seg til.

I dag