Av og til kan jeg mase fælt.

Det er når jeg “vet” hva vedkommende burde gjort, men denne ikke får ut fingeren.

Og vi snakker ikke hus og hage nå, men indre jobb.

Jobben med å sette seg selv fri, bli den man egentlig er inni seg.

 

Ofte spiller vi roller.

Innlærte mønstre fra da vi var barn.

Disse mønstrene blir sterkere med årene og vi er de ikke bevisst.

Hjernen vår går i samme spor hele tiden.

Skal vi ha endring, må vi finne mot til å møte fryktene våre, hvis ikke vil vi fortsette akkurat som før.

 

Det er skummelt å ta steget ut i noe nytt.

Det kan føles veldig skummelt, men oftest når vi har tatt første steget, oppdager vi at det er ikke så ille som vi hadde trodd.

Det var frykten som egentlig var verst å føle på.

For hva kan egentlig skje om vi tør?

Mister vi maska, føler oss dum?

Ja, hva så?

Hva gjør vel det?

Da kan vi ihvertfall finne ut om dette var rett for oss eller ei.

Og hver gang vi prøver oss inn på disse fremmede, nye veiene, så skjer det noe inni oss.

Til og med de gangene vi ikke får til.

 

Dette vet jeg for jeg har prøvd.

Jeg vet at ofte på de små, mørke stikkveiene jeg har dristet meg inn på, så har jeg sittet igjen med lærdom.

Derfor maser jeg når jeg merker at et menneske holder igjen på noe som ville vært så bra.

Så nære, vær så snill, prøv et lite steg til.

Du vil få det så mye bedre når du finner fred med den du er.

 

Samtidig roper stemmen varsku inni meg.

For det er ikke opp til meg.

Ja, litt kan jeg mase, bittelitt, men ikke mye.

Det er ikke mitt valg.

Det er ikke mitt liv.

Hver og en må ta ansvar for eget liv og egen mestring.

Jo da, et velmenende råd kan jeg gi, være der og støtte.

Men jeg må passe meg og ikke dytte vedkommende for hardt, så denne faller.

Det lærte jeg når noen dyttet meg ut i min frykt.

Det hadde vært bedre om vedkommende hjalp meg på veien, istedetfor å skubbe meg utfor.

Men når jeg ser tilbake nå, ser jeg lærdommen i det også, selv om det var vondt når det skjedde.

 

Til syvende og sist, bestemmer vi kun over oss selv.

Og det er svært viktig at vi lærer oss nettopp dette.

Ta ansvar for eget liv.

Grav deg ikke ned i fryktene dine.

La ikke dem ikke stoppe deg i din utvikling.

Vær den du er ment til å være, den du har det best med inni deg.

Da skaper du deg et godt liv.

Tenk litt på hva du frykter og hvordan du kan komme over det.

I dag