Solen er tilbake, ihvertfall for noen dager.

Vi må nyte den så godt vi kan.

Jeg har fått i oppdrag av fysioterapeuten å begynne å bevege meg mer.

Kroppen er egentlig ganske så bra nå.

Den seige, tunge sirupen i muskulaturen, som jeg hadde for noen år siden, er borte.

Jeg har ikke en eneste unnskyldning for ikke å gå.

Likevel prøver jeg desperat å finne på noen.

Og jeg forstår ikke hvorfor.

Før likte jeg jo veldig godt ut og gå.

Og jeg liker å gå når jeg er på ferie.

Jeg vet ikke hva som går av meg.

Men i ettermiddag truet jeg meg avsted.

 

Det er bare noen hundre meter til butikken.

 

 

Oppe på en balkong, ser jeg et par bein stikke frem.

Jeg ringer til “beina” og spør om hun ikke gjør noe?

Bare sitter der?

Skal du være med på kafé, spør jeg.

Det er dette som er så fint med små samfunn.

Vi møter kjente.

 

 

Grisene er ute og koser seg i finværet.

 

Blå, blå himmel.

 

Jeg går på kafé og bestiller meg mat og kaffe.

Varm sandwich med skinke, tomat og pesto.

“beina” kommer også og vi får oss en koselig prat.

Vi går innom butikken, som var det egentlige ærendet mitt.

Da påpeker støttekontakten min at jeg har jakka på vrangen.

Ja, det er ikke første gangen.

 

Jeg kikker litt i kokebøkene mine om asiatisk mat, men finner det best i å vente litt.

Ei venninne kom nemlig innom med potetball.

Nok til både i dag og i morgen og lørdag skal vi på grilling hos venner.

Så har jeg rotgrønnsaker jeg må bruke opp.

Og deretter skal jeg koke kyllingsuppe.

Det asiatiske må derfor vente litt.

Jeg må bli flinkere til å meditere igjen, for også det har jeg sluntret unna.

Kanskje er det derfor jeg har mer uro i kroppen.

Det er så mye man skal være flink til hele tiden, og jeg føler innimellom at jeg er bare lat.

 

 

Jeg har skrevet omtale av Hundedager.

Meget bra bok. Nå må jeg publisere den.

I formiddag leste jeg ut De bergtatte.

Det er en av de beste, om ikke den beste, jeg har lest i år.

Og det kommer visst en ny i høst.

Når jeg har spist middag skal jeg begynne på bok 2, i serien til Max Seeck.

Det går i krim denne måneden.

Da har det blitt en bra dag.

I dag