Reiser planlegges

 

For en dag. Det er sommer ja.

 

I dag har jeg vært reiseorganisator.

Booket fly til London når jeg skal på kurs igjen.

 

Og fly til Sydney neste år.

Jeg hadde lyst til å fly business, men det hadde ikke lommeboken lyst til.

Men vi valgte Emiratene for da bestiller vi gjennom Rccl, Tove i Cruise  & Travel fikser.

Skal visst være litt mer komfort.

Det er jo over et døgns reisevei.

Nå skal Tove finne et hotell for oss i Sydney, to netter og da er alt på plass.

Jeg vil ha to netter der før cruiset starter så jeg vet jeg kommer frem, om det skulle være forsinkelser.

 

Sparepengene mine flyr de også, så nå blir det sild til middag ja.

Vi lever ganske nøktern til vanlig. Vi flyr ikke hele tiden.

 

Nå skal jeg lese Kristin Hannah, for den har ventet en stund.

 

Siden det var så fint vær, dro vi til Eggen for å spise soft is.

Det var fint der oppe ja.

 

 

Men de hadde ikke soft is, så vi dro ned igjen.

 

Det ble kaffe og softis på Tindestua istedetfor.

Nå har rumpa seget ned i godstolen på balkongen.

Her blir den helt til leggetid, tenker jeg.

I dag

Unnskyld naboer

I dag må jeg si unnskyld til naboene.

Jeg har vært hos dem og stjålet.

Men jeg er sikker på at jeg blir tilgitt.

 

 

Jeg skal ha årets tradisjonelle grillselskap.

Været bestilte jeg i god tid og det ble levert.

Strålende sol og varmt.

 

Jeg er ingen bordpynter men tenkte litt blomster må jeg vel ha.

Da måtte jeg til naboene og stjele.

Hysj ikke si noe til dem 😂😂

 

Maten blir ganske tradisjonell den også.

Tomater, paprika, mango, avocado, hvitløk, chili, persille, vårløk, sitron, olivenolje

 

Scampi

 

Laks marineres. Soyasaus, hvitløk, chili, olivenolje, sitron, pepper. Jeg salter ikke siden det er salt i soyasausen.

Kyllingstrimler, spinat, paprika, vårløk, pinjekjerner  hvitløk, chili, olje, sitron og på toppen mozarella. Salt og pepper selvfølgelig. Skulle være persille hadde jeg tenkt men den glemte jeg til jeg hadde pakket den inn og da gadd jeg ikke.

Serveres med bakte småpoteter og kryddersmør.

I tillegg har jeg ytrefilet og en flintsteik, for gutta liker nok best kjøtt.

Gjestene har med seg grønnsaker, focaccia og dessert.

Noen vil vi savne sårt i kveld, men slik er livet.

Vi koser oss sammen vi venner så godt vi kan.

Godt er det alltid å møtes.

Sammen kan vi senke skuldrene og bare være oss selv.

I dag

 

For spesielt interesserte i dag

For spesielt interesserte i dag.

Ihvertfall del 1.

Jeg hadde nemlig en merkelig meditasjon.

Det daler ofte ned slike øvelser til meg.

De bruker jeg når jeg har meditasjonskvelder på nett.

 

Jeg var hos psykomotorisk fysioterapeut igjen i går.

Hun lærer meg mye.

Hun lot meg stå på gulvet og det å stå er en utfordring for meg, for beina rister.

Jeg har trodd det hadde med tremoren å gjøre, det at jeg skjelver på hendene.

Det er en nevrologisk familiesvakhet.

Så sier hun at istedetfor å stå og la kroppen bære meg, spenner jeg alle muskler.

Hun lærte meg at kroppen holder meg oppe og når jeg slappet av, sluttet jeg å skjelve.

 

I meditasjonen ser jeg at jeg står.

Rundt meg dukker det opp mange meg-er.

Jeg forstår at de er i ulike aldre.

Jeg forstår også at kroppen nå vil vise meg når det indre stresset kom.

Jeg føler det starter på ca 30 og i årene fra da til 60.

Nå når jeg er 62 er jeg ganske avslappet….. tenker jeg.

Jeg bryr meg ikke med så mye lenger, alt trenger ikke være perfekt og jeg er den jeg er.

 

Så dukker det opp en til. Den heter 28.

Den insisterer på å bli med og sier den holder til i roten av stresset.

28 åringen er påståelig og sterk.

Jeg må tenke 28, helledussan da er jeg ung.

Men…..

Da har jeg født to barn på to år. Den ene er mye syk av astma.

Jeg er mye alene med dem og økonomien er katastrofe.

Jeg var nemlig veldig idealistisk og tenkte at jeg skulle være hjemmeværende med mine barn.

Så der startet nok stresset å eskalere, fra barndom og oppvekst, til virkelig å begynne å slå rot.

Jeg kjenner at det sitter i hele ryggen, men mest under skuldrene, der det ligger gammel, ubearbeidet sorg fra før.

Jeg forteller 28 åringen at nå kan du slappe av.

Vi har nedbetalt hus og har det romslig nå så slapp av.

Barna er blitt voksne og er flinke og stødige.

 

Slik fortsetter jeg oppover årene.

30, da har jeg vannkopper, munn og håndsyke, (barnesykdommer), infeksjoner på rekke og rad.

38 søker jeg hjelp og blir ikke trodd og får ikke den hjelpen jeg har behov for.

Jeg forteller meg at nå er dette over.

Jeg har kjempet for meg selv, jeg har klart meg, nå blir jeg trodd og får hjelp.

Jeg forteller alle versjoner av meg selv at nå kan du slappe av, alt er bra.

 

Slik fortsetter jeg med årene oppover.

Med underliv, til hofter og knær.

Det dukker opp ulike årstall som jeg setter i forbindelse med episoder med ekstra stress.

Arbeidsutprøving, fra arbeidsplass til arbeidsplass, nederlag på nederlag.

De ligger der lagret.

Plutselig dukker de opp fra siden, både 61 og 62.

Selvfølgelig må jeg nesten si.

Ja mentalt er jeg nok mer avslappet nå, men det indre, nesten usynlige stresset er jo bare blitt verre.

Kroppen tviholder på hver en følelse og i månedene fremover skal jeg jobbe med å gi slipp.

For første gang går jeg til en behandling jeg føler hjelper meg.

Og som jeg ikke stresser med å dra til, men som jeg gleder meg til hver gang.

 

Jeg tenker også at har dette skjedd da jeg iherdig prøvde å slutte med stoffskiftemedisin, da hadde jeg kanskje greid det.

Nå har det toget gått, for kjertelen har skrumpet inn.

For kroppen er en smart maskin.

Den gidder ikke produsere noe den får nok av.

Når jeg forer den med hormoner, gidder ikke den å produsere og kjertelen krymper.

Derfor har jeg ingen tro på all verdens mirakelkurer.

Smør deg med fuktighet hele tiden og kroppen vil etterhvert minske egenproduksjon.

Tror jeg.

Hvis vi gir kroppen det den ber om, kan vi legge grunnlaget for selvhealing.

 

Etter meditasjonen i dag står jeg ved kjøkkenbenken og forbereder grilling.

Jeg fokuserer på avslapping.

Det er en utfordring, for jeg spenner meg, særlig kjeven.

Jeg hører i hodet, kroppen bærer deg.

Jeg står rolig, beina er rolig, men…..

Hoftene rister.

De er i sjokk, skal vi holde deg oppe helt alene vi nå da liksom?

Slapp av sier jeg, det går bra, jeg lener meg litt tilbake og står støtt uten å skjelve.

Wow.

Jeg kjenner det i hoftene, jeg står annerledes, litt sår, men det er ok.

Jeg kjenner det her jeg sitter ute i solen, jeg spenner meg lett.

Særlig kjeven, men også skuldre og lår og legger.

 

Kjenn på din egen kropp.

Lukk øynene og kjenn etter hvor avslappet er du?

Jeg tror dette må bli tema for nye meditasjonskvelder til høsten.

I vinter var temaet bearbeiding av fortid, så det passer godt å ta det et steg videre.

Dette blir spennende.

Si fra hvis du er interessert i å bli med.

Og er det noen som vil bestille healing eller Lillasjelord, så er jeg her tilgjengelig.

Jeg har også healinger på telefon der jeg en til en kan lede en gjennom meditasjoner.

Tlf 99467178

 

 

Helledussan, hva skjer?

Helledussan, hva skjer?

Det er sol.

Det er varmt.

Jeg føler kroppen slapper mer av.

Haha, ja det kan man tro.

 

I dag var jeg hos psykomotorisk fysioterapeut igjen.

Det er så gøy.

Det er så lærerikt også.

I dag lærte jeg at jeg hadde ikke sovet for lenge om jeg følte meg litt tung i hodet mår jeg står opp.

Nei, det betyr at kroppen har fått hvilt, at stresset har gått ut.

Jeg er jo gjerne oppe to til  tre ganger hver natt og føler meg våken.

Ja, det er fordi da har ikke kroppen nådd å slappe av, sier hun.

Dra ned rullegardina sier jeg, her skal det soves.

 

Jeg øvde også på å spenne muskler for så å slappe av.

Dette skal jeg øve på til neste gang.

Ja, for kroppen min er ganske så anspent.

Det er noe jeg ikke har forstått her jeg har sittet i årevis og trodd jeg har slappet av.

Hun sa også at siden jeg er vant til å være sliten, fanger jeg ikke opp når det er en infeksjon.

Jeg tror det bare er slik liksom, helt vanlig.

Kanskje har jeg gått med den infeksjonen ulmende i lang tid, uten å ta noe notis av den.

Og det mange ikke vet er at når det er infeksjon i kroppen, ja da påvirkes stresset, blodsukker, insulin med mere.

Og da vil den spare på fettet for den tror det er unntakstilstand.

Er det ikke spennende hvordan alt henger sammen?

 

 

 

Og i dag dukket en reklame opp foran meg.

For flere år siden, leste jeg boken til Brandon Bays.

Hun hadde en kreftsvulst på størrelse med en baseball.

Hun valgte å ikke operere men lytte innover og finne ut hva kroppen ønsket.

Det tok ikke mange ukene, så var hun frisk.

Og Neida, for all del, jeg sier ikke at noen skal gjøre det.

Men for meg er det en tankevekker.

Kroppen min har nemlig ikke lyst på slanke/diabetes sprøyter.

Men husk at jeg velger for meg, du må gjøre det som er rett for deg.

Bays sier at følelser er det som skaper det meste av sykdom.

Hver en følelse blir lagret i kroppen og sender signaler til cellene.

Cellene fornyer seg hele tiden og vi må legge ting bak oss så celleminnet endres og vi får nye celler.

Det er dette healing hjelper oss med også.

Healing hjelper kroppen til å gjøre seg frisk.

Men det kan ta tid.

Og Neida, jeg sier heller ikke at hokus pokus, så blir alle friske.

Men det er interessant.

 

Så nå må jeg fortsette på min reise mot en friskere kropp.

Jeg skal lære den å kunne slappe av.

Og når den har lært det, skal vi lære den at den kan bevege seg og så slappe av igjen.

Verktøykassa mi vokser med stadig flere hjelpemidler.

Men det viktigste jeg må lære er når jeg er på jobb og når jeg tar fri.

Jeg er nemlig alltid på jobb.

Selv om jeg sitter bare her hjemme.

Kroppen har hele alarmberedskapen oppe og gå, i tilfelle jeg må gjøre noe fysisk, den ikke har krefter til.

Oj, da ble det en avhandling igjen.

Det var ikke meningen, men slik bobler jeg over.

 

 

Denne skal jeg lese i dag.

Jeg skulle skrevet bokomtaler, men tror det må vente til i morgen.

Jeg gidder ikke i dag, selv om jeg vet at da blir jeg hengende etter.

 

I dag har jeg nemlig rotet bort litt tid på å lete etter ferie.

Vi skal en uke på ferie i Danmark, sammen med hele familien.

Da trenger nok vi gamlinger 2 uker avslapping etterpå, hihi.

Jeg hadde håpet på en hoppe på tur som var litt rimelig, men foreløpig har ikke prisene gått ned mye i juli.

Is i magen sa de på Tui, det er veldig vanskelig for meg.

Jeg har lyst til Kypros tror jeg.

Jeg har lyst på gresk mat, ikke spansk.

Har sett meg ut et sted som heter Fig tree bay.

Det var et rom igjen på et fint hotell der, men Kroatia, kan også være et alternativ.

Jeg har sendt en bestilling ut i luften så vi før se hva som skjer.

Spørs hvor lenge jeg greier å vente.

Kanskje blir det å være hjemme, det vet vi ikke.

Men det er lov å fantasere.

I dag

 

 

Elizabeth Strout, Lucy ved havet

Elizabeth Strout, Lucy ved havet

Leseeksemplar fra Press forlag

Elizabeth Strout, Jeg heter Lucy Barton og Hva som helst er mulig.

Elizabeth Strout, Åh, William

Elisabeth Strout, Olive igjen

Elizabeth Strout, Olive Kitteridge

Elizabeth Strout, Jeg heter Lucy Barton og Hva som helst er mulig.

 

Etter å ha lest de to første om Lucy nå i mai, kan jeg nesten ikke vente med å lese mer om henne. Du verden hvor jeg gledet meg.Jeg har lest den på senga og gledet meg hver kveld til å fortsette.

Jeg kan ikke helt forklare hvorfor, men jeg elsker disse bøkene. Det føles så ekte.

Dette er heller ikke noe actionbøker, det er stille og rolig. Betraktninger om mennesker. Lucy er forfatter og sier at det er menneskene som gjør at hun er forfatter, uten dem, ville hun ikke vært det. Det å betrakte menneskene og lære om deres historie. Og det er nettopp det vi får i Strouts romaner. De samme personene går igjen i bøkene og jeg anbefaler sterkt å lese de i rekkefølge de ble gitt ut. Til og med Olive Kitteridge dukker opp, i en liten birolle.

Jeg leste først Åh William og da savnet jeg å vite Lucys historie. Så leste jeg i mai, de to første, Jeg heter Lucy Barton og Hva som helst er mulig og da ble jeg så glad for nå forstod jeg så mye mer. Hun fletter karakterene sammen på et vis, vi møter de igjen. De kan leses frittstående, men jeg tror at da mister man mye. Man vil ikke lære Lucy så godt å kjenne og vite hvorfor hun er som hun er. Hun hadde en svært spesiell oppvekst og familie.

Lucy ved havet var bare magisk for meg. Egentlig rart, for det er så rolig en bok og jeg er en som liker drama og action.

Det handler om at eksmannen William tar med seg Lucy og flytter ut til havet, når coronapandemien rammer verden. Sammen lager de seg sin egen hverdag der, og vi får møte mennesker som bor der og døtrene og deres familier. I tillegg til pandemien, er hun også innom presidenvalget og demonstrasjonene som herjet Usa, men hun gjør ikke noe stor sak av de, bare betrakter det som skjer, ut fra sitt ståsted.

Det er så merkelig, men det er som om jeg ser de foran meg. Hun beskriver mennesker så fint. Alt er ikke bare solskinn, noen blir Lucy glad i og noen liker hun ikke, akkurat slik det er i det virkelige liv, men hun tillater mennesker å være seg selv likevel, på et vis.

Jeg har faktisk ikke ord, jeg blir bare grepet av noe jeg tror mange ikke helt forstår, mange vil nok tenke kjedelig, men for meg er det selv livet hun beskriver. Jeg synes det er usedvanlig vakkert.

 

 

Idet en verden i panikk går i lockdown blir Lucy hentet av sin eksmann William og flyttet fra Manhattan til en småby i Maine. De neste månedene er det bare de to, Lucy og William – og deres kompliserte fortid – i et lite hus ved havet.  

 

Elizabeth Strouts bøker er elsket av lesere og kritikere over hele verden. I denne fjerde frittstående romanen om Lucy Barton skildres frykten og utfordringene i et liv i isolasjon, så vel som håpet, roen og mulighetene som de lange, stille dagene kan inspirere til. I hjertet av historien ligger de dype menneskelige relasjonene som forener oss også når vi ikke er sammen. 

«Ingen romanforfattere i samtiden har Strouts ekstraordinære evne til radikal empati, til å se inn i menneskenes essens, til å forene oss uten sentimentalitet. Det var ikke bare at jeg elsket Lucy ved havet; jeg trengte den. Måtte horder av lesere føle seg styrket, trøstet og på alle måter oppløftet av Lucys historie.» 

The Boston Globe 

Kåret til en av årets beste bøker 2022 av The New York Times Book Review, The New Yorker, Oprah Daily, Entertainment Weekly, San Francisco Chronicle, NPR, Time, The Washington Post, PopSugar, She Reads 

Lucy ved havet er en frittstående roman om Lucy Barton.

 

Planen er nå å begynne på denne, hvis jeg ikke plutselig ombestemmer meg. Jeg er litt stresset for det er så mange jeg er utålmodig etter å få lest denne måneden.

Maggie O’Farrell, Portrett av en brud

Leseeksemplar fra Gursli Berg forlag

 

Jeg spurte etter denne romanen, for jeg trodde jeg hadde lest en bok av forfatteren før, men jeg har visst blandet henne sammen med en annen. Men jeg har sett fine omtaler og  for meg, nye forfattere, er spennende. Og jeg har visst en i hylla fra før ser jeg, kjøpt for kr 10,-

Jeg skulle lese den i april, men nådde det ikke, så jeg krysser fingrene for juni.

 

 

 

 

Fra omslaget:I 1560 forlater femten år gamle Lucrezia de’ Medici hjembyen Firenze for å starte sitt ekteskapelige samliv med hertugen av Ferrara. Under et år senere er hun død. Dødsårsaken var offisielt «flekkfeber», men ryktene om at hun var blitt myrdet av sin ektemann, var vanskelige å slukke. Få skriver historiske romaner som Maggie O’Farrell. Med «Portrett av en brud» gir hun et fascinerende innblikk i livet ved et italiensk renessansehoff – og i datidens kvinneliv. Som datter i en adelig familie blir Lucrezia nærmest solgt inn i ekteskapet for å knytte strategiske og politiske bånd. O’Farrell skriver glitrende litterært og lar menneskelige tanker og følelser krysse århundrer på en svært engasjerende måte

 


Juni:

Lesestabel juni 2023, tema lett blanding feelgood/romaner/drama

Natasha Lester, Alix St. Pierres Tre liv

 

 

Januar:

Bøker lest Januar 23, tema utgitt 2021, 12 bøker, herav 3 krim

Februar:

Bøker lest februar 23, tema norske forfattere, 14 lest, herav tre krim

Mars:

Bøker lest mars 2023, tema nordisk, 10, 7 bøker lest, herav 3 krim

April:

Bøker lest april 23, 10 leste, pluss to halvleste, herav 2 krim

Mai:

Bøker lest mai 2023, 16,3 bøker lest, mest krim

 

 

 

 

2022:

Mine 10 favorittromaner i 2022

De 6 beste krim/spenningsbøker 2022

Kjært barn har mange navn, historisk drama, feelgooddrama, drama, her er de jeg har lest i 2022

Bokåret 2022, Arrangementer, og 50 titler jeg har likt godt.

 

 

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

 

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

 

Tenk at det tok over 60 år å bli så lur.

Nå er jeg så smart at jeg lager frokost og lunsj samtidig.

Tenk at det tok over 60 år å bli så lur.

En skive med fisk til frokost, salami til lunsj.

Jeg har det jo så innmari travelt at jeg trenger å spare tid, hihi

 

 

I dag skal jeg nemlig lese ut disse to.

De er over halvveis eller noe sånt.

Portrett av en brud leste jeg ut nå før bloggskriving.

Omtaler kommer etterhvert.

 

 

Det var så surt og kaldt, 13 grader og kald vind.

Men jeg orket bare ikke å sitte inne.

Nå må jeg ha luft rundt meg.

 

 

Etter noen timer med pleddet på full styrke, stilnet vinden og temperaturen steg.

Nå tror jeg ikke du får meg inn igjen.

Litt vind fortsatt som ikke er sommervarm, men varmt nok.

 

Ikke en sky.

Skal tro hvor mange dager sommeren er i år, bruker vi å fleipe her på Nordvestlandet.

Her ble det grilling lørdag sammen med venner og dager det meldt 24 grader.

Jeg la inn bestilling og det ser ut til at det blir fikset.

 

 

Hun her har også funnet balkongen nå.

Nå har vi det godt her.

Jeg fikk jo en ekstra dag denne uken, for jeg var sikker på det var torsdag i går.

Små gleder gjør vi store.

Nå skal en bokomtale publiseres og en bok til leses ut.

I dag

 

Endelig

 

Endelig er det mulig å sitte ute.

14,5 grader og nesten stille, bare en ørliten trekk.

Jeg hentet frem det elektriske varmeteppet for nå orker jeg ikke å gå inn igjen.

Det er så deilig med frisk luft.

Og selv om det er trafikkstøy så gjør det ikke så mye, for det er greit å ha litt aktivitet rundt en.

I fjor satt jeg ute allerede i mars.

I år har jeg nesten ikke fått være ute for der har vært kaldt og surt.

 

 

Jeg trodde det var torsdag i dag og ble forbauset når jeg så at jeg ikke hadde tatt onsdagsmedisinen min.

Jeg måtte se på kalenderen og selv om det stod onsdag, trodde jeg nesten ikke på det.

Vel, da gikk jeg enda en dag.

Det føltes fint.

Jeg er jo inne i et slappe helt av eksperiment.

Det høres helt dumt ut at en som sitter i ro hjemme, skal trene på å slappe av.

Men jeg trodde jeg var verdensmester, men der tok jeg grundig feil.

Jeg sitter anspent i hele kroppen, helt fra kjeven ned i leggene.

Og da spør jeg deg, hva med deg?

Kjenner du at du slipper taket og slapper helt av eller sitter du på nåler?

Og hva med tankene?

Greier du å stilne surret som kverner i topplokket?

Ja kanskje er vi flere som trenger å øve.

 

 

Pus trenger det ikke.

Hun lå på rommet sitt til 12 før hun ville ut.

Nå har hun kroppsvask på balkongen.

Det skal ikke jeg, da ville vel naboene få sjokk.

Jeg tok meg en dusj jeg, greiest det, for alle.

 

 

Det har vært lite matlaging.

Jeg lagde viltgryte søndag.

Surret en liten rådyrstek, deretter løk og sopp og lot det koke seg mørt.

 

 

På slutten hadde jeg i en gulrot og en bit kålrot og så lagde jeg saus.

Det er rester nok til gubben kommer hjem og vil ha middag fredag.

De to første dagene har jeg spist kyllinglår, som jeg stekte lørdag.

Jeg lager alltid flere enn til et måltid, for de er fin å varme opp igjen.

Brød har jeg bakt i dag.

Jeg satte deigen og glemte de.

Så bakte jeg de ut og glemte de, så de er vel overhevet.

Da skjønte jeg at jeg måtte sette på klokka så jeg ikke glemte de i ovnen.

 

Surrehue jeg, slik er det bare.

I dag blir det enkelt, nystekt brød, stekte egg, pølse og snurring.

Siden jeg fikk en ekstra dag, kanskje blir det det samme i morgen.

Nystekt brød og stekte Gilde grillpølser er en favoritt her, minne fra barndommen.

 

Så skal jeg sitte ute så lenge det er mulig i dag.

Jeg kjenner stor motstand mot å gå inn igjen.

I går var jeg svært fornøyd med dagen.

For det første, en friskere kropp.

Jeg trekte på sengene, vasket klær (i maskinen), og jeg ryddet en skuff på garderoben.

Kort tights skuffen min, fikk en gjennomgang.

Jeg sorterte ut de som var for små og de med dårlig strikk.

Og jeg nekter å si hvor mange jeg hadde, men kan si så mye at det til og med var et par som fremdeles hadde merkelapp på.

Og når jeg i tillegg stort sett går i kjole og ikke bruker bukse, ja da har jeg vel resten av livet.

Men de har noen gode på Cubus med brede, gode strikker og høye i livet, bare så det er sagt.

Kanskje bra jeg kjøpte meg noen lange tights her forleden, før jeg rydder den skuffen og ser hvor mange som åpenbarer seg.

 

Å ja, det er sant.

Jeg tekstet fire bilder i går.

Det øverste er ett av de.

Det ble oppmuntringsbilder nå i første omgang.

Deilig å komme i gang, det er over et år siden.

Vil lage flere for det er så inspirerende, men det får bli en regnværsdag.

Men bare det å komme seg en tur på loftet til pc og storskjerm, var fint.

Fremgang det.

Kunne tatt laptopen ut, men det blir ikke foreløpig ihvertfall.

Regnskap sier hodet, ja det var det også ja.

Det kan jeg gjøre ute på iPaden.

Men…….

Ikke

I dag

 

 

Alex Schulman, Malma stasjon

Alex Schulman, Malma stasjon

Leseeksemplar fra Gyldendal

 

Alex Schulman, Overleverne

Jeg anbefaler ofte Overleverne som jeg syntes var en fantastisk roman. Jeg hadde derfor høye forventninger.

Schulman skriver utrolig bra. Det er det ikke noe tvil om. Malma stasjon er også en sterk bok. Jeg ble ikke så grepet av den som jeg ble av Overleverne, men det er ikke så langt i fra.

Vi følger fem personers historie på togreisen til Malma stasjon.

Det er Bo og datteren Harriet.

Det er Harriet som voksen og mannen Oskar.

Det er datteren deres Yana.

Harriet, Oskar og Yana veksler mellom å fortelle, tre togreiser i tre ulike tidsrom.

Tre togreiser, tre ulike tidsperspektiver. Deres tanker om hvordan livet har vært.

Det er ingen roman med full fart og spenning, det er en lese sakte roman, så den passer kanskje ikke til alle, men jeg likte den svært godt.

Schulman er en forfatter jeg vil følge fremover. Anbefales for de som liker solide, gode romaner.

 

 

Fem personer sitter på et tog: et ektepar i krise, en alenefar med datteren sin, og en kvinne som vil finne svaret på en gåte moren etterlot seg.

Alle er på vei til Malma stasjon, men ingen av dem vet hvordan skjebnene deres er knyttet sammen, eller at det som skjer på holdeplassen og ved innsjøen, skal forandre livene deres.

Malma stasjon er en besettende fortelling om familiehemmeligheter og urettferdighet som har gått i arv i generasjoner – og jakten på sannheten som kan endre på alt.

Alex Schulman har skrevet en rekke kritikerroste bøker. Han behandler familierelasjoner med en spesiell følsomhet og skildrer klokt hvordan et felles minne kan oppleves forskjellig, og preger forholdet til dem som burde stå oss nærmest.

 

Nå leser jeg:

Elizabeth Strout, Lucy ved havet

Leseeksemplar fra Press forlag

 

Elizabeth Strout, Åh, William

Elisabeth Strout, Olive igjen

Elizabeth Strout, Olive Kitteridge

Elizabeth Strout, Jeg heter Lucy Barton og Hva som helst er mulig.

 

Etter å ha lest de to første om Lucy nå i mai, kan jeg nesten ikke vente med å lese mer om henne. Du verden hvor jeg gleder meg.

 

 

Idet en verden i panikk går i lockdown blir Lucy hentet av sin eksmann William og flyttet fra Manhattan til en småby i Maine. De neste månedene er det bare de to, Lucy og William – og deres kompliserte fortid – i et lite hus ved havet.  

 

Elizabeth Strouts bøker er elsket av lesere og kritikere over hele verden. I denne fjerde frittstående romanen om Lucy Barton skildres frykten og utfordringene i et liv i isolasjon, så vel som håpet, roen og mulighetene som de lange, stille dagene kan inspirere til. I hjertet av historien ligger de dype menneskelige relasjonene som forener oss også når vi ikke er sammen. 

«Ingen romanforfattere i samtiden har Strouts ekstraordinære evne til radikal empati, til å se inn i menneskenes essens, til å forene oss uten sentimentalitet. Det var ikke bare at jeg elsket Lucy ved havet; jeg trengte den. Måtte horder av lesere føle seg styrket, trøstet og på alle måter oppløftet av Lucys historie.» 

The Boston Globe 

Kåret til en av årets beste bøker 2022 av The New York Times Book Review, The New Yorker, Oprah Daily, Entertainment Weekly, San Francisco Chronicle, NPR, Time, The Washington Post, PopSugar, She Reads 

Lucy ved havet er en frittstående roman om Lucy Barton.

Les også Jeg heter Lucy Barton, Hva som helst er mulig og Åh, William! 


Juni:

Lesestabel juni 2023, tema lett blanding feelgood/romaner/drama

Natasha Lester, Alix St. Pierres Tre liv

 

 

Januar:

Bøker lest Januar 23, tema utgitt 2021, 12 bøker, herav 3 krim

Februar:

Bøker lest februar 23, tema norske forfattere, 14 lest, herav tre krim

Mars:

Bøker lest mars 2023, tema nordisk, 10, 7 bøker lest, herav 3 krim

April:

Bøker lest april 23, 10 leste, pluss to halvleste, herav 2 krim

Mai:

Bøker lest mai 2023, 16,3 bøker lest, mest krim

 

 

 

 

2022:

Mine 10 favorittromaner i 2022

De 6 beste krim/spenningsbøker 2022

Kjært barn har mange navn, historisk drama, feelgooddrama, drama, her er de jeg har lest i 2022

Bokåret 2022, Arrangementer, og 50 titler jeg har likt godt.

 

 

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

 

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

 

Det funker hver gang

 

Det er så merkelig.

Men om det er egen hjerne eller noen andre som hjelper meg, ja det kan jeg ikke påstå.

Yngste sønn savnet boken fra han var barn.

Jeg trodde han hadde fått den, men han påstod at det hadde han ikke.

Jeg visste hvordan den så ut, men greide ikke å finne den.

Og jeg vet ikke hvor jeg har alt.

Her i huset mangler det en god del orden og system, bare så det er sagt.

 

Jada, jada, jeg må få tatt tak i det, men når vet jeg ikke.

Men jeg lette og lette der jeg trodde den kunne ligge.

Men den dukket ikke opp.

Jeg har tre bokreoler nede i kjelleren og først så sønnen etter der, men fant den ikke.

Jeg har vært der ihvertfall to ganger og sett igjennom, men ingen bok.

Jeg har bedt hjernen min å lete litt og se om den kan komme opp med hvor jeg har satt den.

Så har det gått noen uker og jeg har lett igjen, men ikke funnet den.

 

For noen dager siden, satt jeg i meditasjon og tenkte, hjelp, jeg må ha hjelp til å finne denne boken.

Jeg er ikke i stand til å rydde alle rom hvor den kan ligge.

Jeg blir stresset bare ved tanken og stress er ikke noe jeg skal ha akkurat nå når jeg øver på å slappe av.

Dere må hjelpe meg sa jeg inni meg.

I går hadde jeg besøk av ei venninne.

Vet du sa hun, i dag opplevde jeg noe rart på jobb.

Oppvaskbørsten ble borte, sporløst forsvunnet, for så å dukke opp igjen.

Da fortalte jeg om fotoboken jeg savnet.

Jeg tror den må være på garderoben eller på loftet , sa jeg

Nei, sa hun, den ligger i kjelleren i en kasse.

Ja, det er mulig, sa jeg, det er ikke sikkert jeg har sett gjennom alle.

Etter at hun dro, gikk jeg ned i kjelleren og så igjennom noen kasser.

Jeg fant lekene vi skal ta opp så Ella kan leke med dem, men ingen bok.

Så står jeg foran bokreolene på nytt og jeg tenker, du verden hvor varmt det er her.

Nå kan det hende varmeomnen står på enda, etter vinteren kanskje, jeg så ikke etter.

Men der foran meg ser jeg ryggen på boka, lyse mot meg.

Der stod den.

Akkurat dere vi hadde bladd gjennom bøkene mange ganger.

Jeg ble så glad og lettet, null mer stress, her er den.

Er det noe du ikke finner, be om hjelp og se hva som skjer.

Det kan hende du har noen gode hjelpere rundt deg.

I dag

Jeg greier ikke å slappe av

Jeg greier ikke å slappe av

Hører du det?

Jeg greier ikke

Hele kroppen min går på høyt gir

Jeg sitter i ro men likevel durer den på

Helt til jeg forstår at jeg bare må overgi meg

 

Jeg må senke garden

Jeg må gi fra meg behovet for kontroll

Jeg skal bare sitte her

Helt i ro

Derfor kan jeg gire ned, sette kroppen i fristilling

 

Hvordan gjør jeg det?

Hjelp, det har hengt seg opp her

Jeg puster inn og ut

Jeg roper ut

Jeg overgir meg

Jeg overgir meg

Jeg legger ned forsvaret

Jeg legger fra meg kontrollen

 

Wow, endelig er det som om kroppen hører etter

Den girer ned

Ihvertfall litt

Men det er litt igjen

Jeg overgir meg

I dag