Først kaffe om morgenen og iPad, og så frokost etterhvert.
Jeg har min egen intuitive diett.
Jeg lar kroppen si hva den vil ha.
Nå har jeg nystekt brød, da blir det to skiver.
Hummersticks, rogn, seilaks, salat, persille, fermentert tomat, majones, klementin og et glass melk.
Den melken er helmelk fordi melkefettet er bra for insulinresistens og jeg tror, ja tror, at det bedrer måltidet som en helhet og tas bedre opp i tarmen.
Og når jeg innbiller meg det, da gjør jeg det.
Det ligger en kokebok på bordet, Alt asiatisk 2.
Hvis bare Vilma er litt rolig, er det mulig jeg tar en gjennomgang av den i dag.
Ja, dere må ikke misforstå her.
Vilma er egentlig en litt sjenert, tilbakeholden person, slett ikke en som trenger seg frem.
Vilma i bokform er litt annerledes nemlig.
Hun vil gjerne vise seg frem.
Det går rykter om at det skal være litt kjærlighet ute og går også.
Men det har vært veldig gøy, virkelig inspirerende.
Tror nok at det blir gjentatt neste år. Det kommer an på hvor mye vi blir på reisefot.
Jeg får jo en pensjonist i hus.
Jeg er litt kry over at ingenting er blitt kastet.
Jeg har nådd å bruke alt.
Høstgrønnsakene står set jo lenge og det er bra, for jeg har igjen rotgrønnsaker fra forrige kasse.
Nå blir jeg mest sannsynlig borte neste uke, men har liten tro på at gubben tømmer skuffa.
Det er nok fruens jobb.
Bredbladet persille
Visste du at jeg ble helt hektet på persille for en stund siden. Jeg spiste masse, i salat, i kryddersmør og dressinger, i middager, på brødskiva. Jeg spiser jo det kroppen sier den vil ha. Først lenge etterpå fant jeg ut at persille skal være bra for utmattelse. Kroppen min visste det den.
Broccoli er vel den som står seg minst, etter salat. Den må jeg prøve å få brukt opp før jeg drar.
Noe med fløte sier kroppen. Den vil ha broccoli i fløtesaus. Ok. Skal tenke litt på det.
Hodekålen skal få vente en stund.
Potetene også. Kommer litt an på om det blir tacofredag.
Disse potetene tror jeg at jeg skal dele og bake i ovnen, med ost oppå.
Ja bakte poteter, masse ny løk og rødløk og ett eller annet og kryddersmør med persille og hvitløk.
Pastinakk er veldig godt ovnsbakt.
Nydelig løk.
Salat
Aspargesbønner. Jeg har asparges igjen i fryseren. Kanskje i suppe. Kanskje aspargesbønner sammen med den nydelige løken.
Karlsson har jeg noen bøker av, men ikke lest enda, så da passer det at dette er den første i en ny serie.
Dette var en fin krim som første bok i en serie. Jeg ble ikke helt blåst av banen, det må jeg innrømme. Slik er det innimellom med første i serien. Man må bli kjent med hovedpersonene og det var flere av de.
Det ble mer spennende på slutten, men kunne ønsket meg litt mer spenning underveis. Det er en etterforskningsskrim, så her kan du være med på å gjette hvem som står bak og det er jo moro. Det er den type krim jeg liker best. Noen overraskende vinklinger er det også.
Fint at det kommer serier lagt til den nordlige delen av landet vårt.
Ja, jeg skal lese den neste også. Nå kjenner jeg jo de som er med. Det er en broket forsamling av både hyggelige og litt mer tvilsomme typer. Og i den forbindelse var det også en teaser på slutten. Jeg tror veldig mange vil like denne nye serien av Ørjan N. Karlsson
Fra omslaget:En mann reiser rundt i Skandinavia i bobil, og i sporene hans forsvinner unge kvinner. I Bodø ligger 19 år gamle Iselin Hanssen i hardtrening for å oppfylle drømmen om å komme inn på Politihøgskolen. Hun vender aldri tilbake etter en lang løpetur opp Keiservarden.
Den erfarne politietterforskeren Jakob Weber får denne tragiske forsvinningssaken på bordet, og løsningen virker opplagt da søkelyset faller på Iselins kjæreste Casper, sønnen til en av Bodøs rikeste forretningsmenn. Blant vennene er han kjent for å være sjalu.
Så forsvinner nok en ung kvinne under lignende omstendigheter, denne gang på øya Røst ytterst i havgapet. Bodø-politiets etterforskerteam står nå overfor en sak av stadig større dimensjoner, der også Jakobs forkjærlighet for Skandinavias uløste drapssaker vil spille en avgjørende rolle.
Det siste stykket hjem er den første i en serie kriminalromaner med Jakob Weber i hovedrollen
Jenny Colgan, Jul på øyas hotell
Leseeksemplar fra Gyldendal
Der kom det allerede en julebok og kuppet hele lesestabelen og jeg har en mistanke om at det kommer flere bøker denne måneden som vil fortrenge noen av de andre. Jeg lager meg inspirasjonsstabel hver måned, men det betyr ikke at jeg alltid følger den slavisk. Så følg med så kanskje det blir flere overraskelser. Jul på øyas hotell skal leses ut raskt for den er kjempekoselig.
På den lille skotske øya Mure er juleforberedelsene godt i gang. Flora MacKenzie bekymrer seg for broren, som fortsatt sørger over tapet av kjæresten, Coltan. Det hjemsøkte gamle hotellet på øya var Coltans hjertebarn før han gikk bort, og med Floras innsats forvandles hotell til en atmosfærisk oase med knitrende flammer på peisen og deilig mat, alt i tide til jul.
Men det å drive et hotell er en krevende affære, særlig siden Flora er nybakt mor. De eneste som er interessert i å arbeide på hotellet, er en fransk kokk med et temperament som skremmer bort de fleste, en bortskjemt, norsk kjøkkenhjelp som ikke er den han utgir seg for å være, og en sky kjøkkenassistent som rødmer straks noen snakker til henne. Greier denne brokete gjengen å gjøre det som må til før den store åpningen?
Deretter venter denne:
Eva Fretheim, Dronningland
Leseeksemplar fra Tiden forlag
Enda en ny krimforfattere. Det blir noen krim denne måneden og det er fint, for i det siste har jeg lest lite krim
Fra omslaget:En bil har kjørt inn i en fjellvegg. Bak rattet sitter en 42 år gammel kvinne. Død.
Etter hvert som nyheten om dødsfallet sprer seg i bygda, blir det klart for politietterforsker Vigdis Malmstrøm at noe ikke stemmer. Skadene på bilen burde ha vært større. Det er ingen bremsespor på veien. Og veska, den ligger i baksetet – som om det har vært en passasjer med i ulykkesbilen.
Samtidig brer uroen seg på gården til brødrene Jonny og Jarle Svartskog. Hvordan skal det gå med bilene de kjøper og selger når politiet banker på? Hvem er egentlig Unn Hansen, som holder til på gården, som driver birøkt i skogen, og som ingen vet hvor kommer fra? Og hva skjedde egentlig den sommerdagen for to år siden, da ei nitten år gammel jente forsvant sporløst fra bygda?
Mens Vigdis gjør det hun kan for å nøste opp i de stadig mer innviklede trådene, glir våren over i trykkende sommervarme. Og i skogen summer biene, på oppdrag for dronningen. Uten henne har de ingen sjanse.
Med Dronningland har Eva Fretheim skrevet en krimroman utenom det vanlige. I et elegant, fortettet språk fortelles en historie om sjalusi, hevn, begjær og løgn – og om dronningers uunngåelige skifte.
I fjor når jeg var på Osterøy, holdt jeg ut til klokken 22 første kvelden.
Neste kveld måtte jeg legge meg etter middagen om kvelden.
Når jeg var på ferie eller annen tur, måtte jeg hvile i dagesvis etter at jeg kom hjem.
Jeg var helt uten krefter.
Jeg var nesten aldri ute med bil, hvis ikke gubben kjørte og ihvertfall ikke om kvelden.
Bare det å sette på en vaskemaskin, kunne kreve alt jeg hadde av krefter.
Nå har jeg vært på ferie uten å bli utslitt.
Jeg har vært på flere bokarrangement, jeg har reist mye alene og kroppen oppfører seg fint.
Er jeg tipp topp, nei selvfølgelig ikke når man har hatt lite aktivitet i mange år.
Men jeg er mye bedre og kan kanskje begynne å legge på litt trening etterhvert.
Hei, stopp nå, hører jeg, ta det med ro.
Ja da, jeg lytter og lar kroppen bestemme.
Selv om jeg føler meg fin etter helga, sier kroppen at jeg skal ta det rolig.
Du skal igjennom en revolusjon sier den, så ta det med ro.
Ja, jeg kjenner det.
Energiene er så sterke at kroppen presses ned i stolen.
Jeg forberedes på det jeg skal neste uke.
Å jobbe 6 dager med øvelser med hjernen nede i transebevisshet, er ikke bare bare.
Jeg drar til Arthur Findlay spiritual college, lørdag.
Vi starter kurset lørdag kveld så smått og så går det i ett til klokken 18 fredag.
Jeg har vært der 5 ganger før og jeg gleder meg enormt.
Det høres kanskje dumt ut for de som ikke har kjent dette på kroppen, men nå har jobben allerede startet.
Å jobbe i transe er å jobbe sammen med åndeverden, hjelpere og guider.
Man gjør seg selv passiv ved å gå ned i transe og lar åndeverden jobbe gjennom en.
Hva vi skal gjøre, aner jeg ikke.
Jeg har tidligere vært på transetale og kommunikasjon.
Da lar vi åndeverden tale gjennom oss.
Experimental Trance
“The people who have taught me the most, are the people who are dead to this world and are living in the next”……….Leslie Flint Direct Voice Medium.
The history of Spiritualism is rich with teachings direct from the spirit. Teachings which resonate with the truth which enlighten and inspire. It is no coincidence that Spiritualism’s finest mental mediums have also been renowned for their work in the trance states.
The ethos of the week will be allowing ourselves to simply become the channel for the spirit, by creating an environment which nurtures and encourages trust in ourselves and the spirit world. To be free to experiment and explore our potential. The altered states of awareness are a natural progression of your mediumistic unfoldment and a deepening of your relationship with those who support you in the spirit world. We are their voice. Therefore we owe it to the spirit to be the best we can be, to act with integrity, sincerity and love for the greater good of all.
During the course you will learn practised techniques used by our pioneers of the past and apply them to mediumship of today:
*Find out how the trance states enhance the development of mental mediumship. *Explore the many roles of trance mediumship. *Understanding your sensitivity and responses to spirit influence. *What meets the criteria of trance, how can you tell if it is authentic? *Experiment with spirit photography and the altered states. *Put your mediumship to the test and unlock your potential. *Trance and the relationship to physical mediumship. *Experience daily trance demonstrations.
Jeg forstår dette høres merkelig ut for mange.
Det må vel egentlig oppleves på kroppen, for å kunne forstå det.
Man overgir på en måte kroppen og stemmen sin til noe utenfor en selv.
Men det er ikke skummelt.
Du blir ikke fjernstyrt, du vet hva du gjør og du kan stoppe når du vil.
Det er faktisk lett å stoppe for du må konsentrere deg veldig for å holde deg på rett frekvens.
Jeg tror nok at de som ikke tror på healing, vil tro mer når de begynner fysisk å kjenne energiene.
Når jeg har gratis fjernhealing på Lillasjel, skriver jeg at alle som kommenterer, får healing.
Dermed setter jeg den intensjonen at uansett hva vedkommende skriver, vil de få healing.
Noen skriver nei takk, svindel, humbug, lureri, dette virker ikke, osv.
Jeg bruker gjerne en hel dag på å svare disse høflig og med respekt.
Jeg spør gjerne hvorfor de svarer når de ikke vil ha, for alle som skriver får.
Ved å svare oppnår jeg flere ting.
Jeg får fortalt hvordan healing virker, noe som er min hjertesak.
Man skal ikke påtvinge noen dette, men i det de kommenterer, har de egentlig gitt sin tillatelse.
Det står klar og tydelig i teksten at kommenterer du, da er du med.
Men…… det skjer også noe mer.
Energiene flyter mellom oss i chatsamtalen og med det, også energiene.
Kroppen deres sier ja, om hjernen sier nei.
Og hva skjer da?
Jo, man får healing.
Og med det blir man hver gang man er med, åpnere.
Og plutselig en dag, kjenner man energiene fysisk på kroppen.
Det var nemlig dette som skjedde med meg.
2009 2009, kjente jeg energiene fysisk for første gang.
Jeg hadde bestilt en time med en healer og satt i senga mi og leste.
Jeg var på Røros, på arbeidsrettet rehabilitering.
Jeg kjente plutselig at jeg ble helt salig og der dukket det opp en melding fra den healeren.
Jeg svarte på meldingen og saligheten fortsatte.
Slik forstod jeg hva det var og ble ikke engstelig.
Øv deg gjerne på å holde håndflatene mot hverandre og beveg de i sirkler, både nært og med avstand.
I hendene hadde jeg kjent energiene tidligere.
Det føles som om du har hendene i trekken fra vinduet.
Nå har jeg sjekket inn hos Ryanair.
Jeg har skrevet ut togbillett.
Jeg skal også fly Norwegian, men der får jeg ikke sjekket inn enda.
Jeg må også fylle ut covid-skjema til skolen.
Men utenom det, skal jeg ikke gjøre stort annet enn å pakke denne uken.
Og jeg skal lese, roe helt ned.
Med stor glede og forventning.
I dag
På bildet her vises energiene seg tydelig som en tåke. Her er jeg i transe og skal gjøre transetale.
ps. Jeg skal til Arthur Findlay igjen i april, svensk uke, det betyr svensk tolk, for de som ikke føler for å snakke engelsk. Da er det en uke man øver på litt forskjellige ting, både for nybegynnere og mer erfarne. Du er velkommen hvis du har lyst til å bli med. Vi bor på skolen og får både frokost, lunsj og middag, med i prisen.
(15 Apr – 22 Apr 2023)
Svenskveckan 2023
Äntligen är vi samlade igen, mitt eget “dreamteam”
Will du ha en upplevelse för livet? Vill du lära dig mer om din egen förmåga, intuition, healing, trans eller medialitet i goda vänners lag med ett fantastisk lärarteam. Då är detta veckan för dig.
Här har du som är helt nybörjare eller kommit en bit på vägen eller faktiskt redan jobbar som medium i någon form chans att lära dig mera eller stretcha dig och din förmåga vidare.
Begränsningarna sätter du själv.
För er som aldrig varit på AFC förut, ni kommer förmodligen gå vilse i korridorerna och njuta av atmosfären och undervisningen och för er som varit här förut vet att det alltid är som att komma hem.
Detta fantastiska ställe med fantastiska lärare brukar göra denna vecka till något som bara kan upplevas på plats. Där likasinnade möter varandra och man brukar finna vänner för livet.
Denna vecka kommer varvas med föredrag, lektioner, praktisk arbete, meditation och naturligtvis andlig afton i AFC´s fantastiska sanctuary.
AFC erbjuder vad inget annat ställe gör. Lärarna på AFC har många års erfarenhet som de delar med sig av.
Här finns gedigen kunskap om de olika områdena och människor från hela världen åker hit för att lära och utvecklas. Här brukar man finna kvalitet som sällan skådas någon annanstans när det kommer till Spiritualismen och vad den erbjuder.
Noen tårer fra himmelen i det vi vender nesen hjem. Noen tårer i øyekroken hos meg, ihvertfall når vi vinker farvel til vår kjære venn Tone, i det vi passerer Knarvik. Jeg sender melding til henne og spør om hun vil være med oss. Ja får jeg til svar nesten før jeg når å trykke enter. Vi møttes første gang ved middagsbordet på et cruiseskip. Det er 12 år siden og vi har greid å holde kontakten.
Fint er det på Osterøy.
Lonevåg
Valestrandsfossen. Fint med iPad med internett, så man får navn på stedene man tar bilde.
Haus
Lavik.
Arrangementet het virkelighet møter fiksjon. Vi hører politi fortelle om saker de har etterforsket og krimforfattere forteller fra sine bøker.
Lørdag og søndag, var det sol og regn som hele tiden byttet plass, noe bildene fra hjemturen viser.
Førde
Her har gubben vært mye på jobb det siste året, for her bygges nytt sykehus.
Skei i Jølster.
Det er veldig interessant å høre fra etterforsking av kriminalsaker. Jeg tenkte når vi dro i fjor at kanskje det ble kjedelig for gubben med et bokarrangement, men på vei hjem i fjor, begynte han å snakke om neste år, for han syntes det var veldig interessant.
Nå snakker vi igjen om neste år og kommer ikke noe i veien, skal vi dit på nytt.
Vi møtte disse på veien hjem. Det er et fareskilt der med sauer på, så kanskje er det derfor de har stoppet?
Men det skal noe til for å stoppe oss. 8 timers kjøring, inkl 2 ferger, ja det går helt fint.
Utvik
Men det er ikke kun arrangementet i seg selv som er kjekt, men også vennskapene som oppstår. Disse to søstrene, Hilde og Anne, traff vi også i fjor. Nå fikk vi enda mer tid sammen og ble enda bedre kjent.
Hellesylt. Den lille bygda som tar imot store cruiseskip og frakter tusenvis av turister på tur. Herfra går det båt til Geiranger.
Liabygda
Det er tredje gang det er krimhelg på Fjordslottet. I fjor var vår første gang og vi ble ikke kjent med så mange. Når man møtes igjen enda et år, begynner man å knytte vennskap, bli bedre kjent. Dette gjør det enda mer attraktivt å komme tilbake.
Valldal. Ferge Linge- Eidsdal. På andre siden der går veien til Geiranger.
Kjekt er det å møte andre bokinspiratorer. Vi er jo ganske mye over middels interessert i bøker og bruker veldig mye tid på å fremme bøkene og inspirere til lesing. Dette er ulønnet arbeid. Vi er ikke pålagt eller betalt for dette, men vi får ofte leseeksemplarer. I og med at vi leser mange bøker hver måned, er det noe som kommer godt med.
Neste år har Henning lagt frem ønske å få ligge på bordet foran alle damene, med tittel Henning og haremet.
Alle synes vi det er kjekt å møte menneskene bak bøkene vi lese. Her på Fjordslottet er det så lite at vi blir gående nært sammen hele helga. Det er interessant å høre om drivkraften til forfatterne, hva de lar seg inspirere av.
Vi kjører forbi Valldal, på vei opp til Trollstigen.
Vi nærmer oss toppen. Vi ser fjellene Bispen og kongen dukke opp. Dette er vår hjemmebane. Høsten har kommet til fjellet.
Trollstigplatået. Her gikk det et stort snøras i vinter og restauranten ble så ødelagt at den har vært stengt hele sommeren.
Vi ser Åndalsnes. Vi er snart hjemme.
Fjorder og fosser og fjell.
Ser dere trollet som stikker nesen sin frem?
For en flott helg vi har hatt. Det er vi skjønt enig om vi to i bilen. Vi føler oss heldig som kan være med på dette. Det er en spesiell opplevelse. Et avbrekk fra hverdagen. God mat, vennskap, tankevekkende, interessant og lærerikt.
Romsdalshorn. Fjellet dere bestandig ser i bakgrunnen når Kompani Lauritzen har eliminering. De holder nå på med ny innspilling. Usikker på om de er ferdig.
Rauma elv
Tilbake i Isfjorden der de for noe år siden sa i istedenfor y. Språket vårt er jo stadig i endring. Sikla te bin me tisko å tittebærspainn på stire
Forstod du det?
Språk er viktig. Å lese er viktig. Nå skal alt skje så kjapt, snap, insta, lyd.
Det er viktig å øve på å lese. Ikke noe er bedre enn papirboken.
Se den, holde i den, vite at den står der og venter på deg.
Den lærer deg noe, den underholder deg og er viktig for hjernen vår.
Og via bøkene møter en nye venner.
Takk til alle hyggelige mennesker vi møtte i helga.
Aller først , vil jeg berømme Bent Arild Raknes, som selv har lang fartstid i politiet og har jobbet med flere av de sakene som er omtalt i helgas program. På en lun og fin måte leder han intervjuene. Det er han som står bak programmet og får samlet alle som kan gi oss en flott opplevelse på Fjordslottet. Det er tydelig at folk koser seg, for når helgen er over, begynner vi å vente på neste samling om et år. Tusen takk.
Knut er pensjonert Avd. sjef fra Trafikk & sjøtjenesten i Oslo politidistrikt.
Knut Nyseter fortalte fra noen saker der han var med i etterforskningen . Han jobbet i voldsavsnittet i Oslo i 40 år.
Den ene store saken var Varg Vigernes, kalt Greven. Egentlig het han Kristian Vigernes.
Samtidig som det var flere kirkebranner i Bergen, var det et bestialsk drap, 10. august 1993, i Oslo. Øystein Aarseth, også kjent under artistnavnet Euronymous, innehaver av plateselskapet Deathlike Silence og platebutikken Helvete, ble knivstukket 42 ganger. Det ble funnet et brev i leiligheten hans, en kontrakt om en eventuell platekontrakt. Gjennombruddet kom når de fant Grevens fingeravtrykk, i blod, under gelénderet i trappa. Det viste seg at for å ha alibi, leide greven og 2 kamerater, en videofilm i Bergen. De satte en kamerat igjen i Bergen, kjørte så i ei vanvittig fart til Oslo, drepte Aarseth og kjørte så tilbake til Bergen i samme høye tempo, for å levere filmen igjen.
Nysæter var også involvert i Nygårdsaken, der forlagsdirektør i Aschehoug, William Nygaard ble skutt, 11.10. 1993, men overlevde mirakuløst. Nygård ante ikke at han var skutt. Han trodde han hadde fått støt og kastet seg ned i en skråning. En nabo tilkalte ambulanse og først på sykehuset oppdaget legene at Nygård hadde blitt skutt.
Dette var også en aktuell sak internasjonalt, og den er enda ikke løst. De mener de har en teoretisk oppklaring, men det foreligger ingen tilståelse.
Saken hadde sammenheng med at Aschehoug ga ut en roman, Sataniske vers, av den indisk-engelske forfatteren Salman Rushdie. Da boka ble utgitt i 1988, skapte den mye oppstyr, da mange muslimer mente den var blasfemisk. Mange land bannlyste boken.
Jeg hadde visst ikke kommet på at jeg skulle ta bilde av Nysæter, så jeg lånte et fra programmet til arrangementet.
Etter en nydelig middag, var temaet Justismord. Carl P. Leganger. politiførstebetjent Carl Petter har mange års erfaring fra Vold-/sedelighetsseksjonen i Bergen.
Han liker ikke ordet justismord, Miscarriage og justice syntes han var et bedre ord, eller Justisfeil, på norsk.
Han snakket om mange saker.
Ofte skjer det at kjendis setter i gang folkeopprør i media, når de mener det er begått justisfeil. Og ofte har det ikke rot i virkeligheten. Det kan være baser på rykter og misoppfatninger.
Det er svært viktig at beviser ikke blir lekket.
Det ble også snakket om de som har sittet 2 år uskyldig, i fengsel. De får sjelden oppmerksomhet.
Lørdag
Lørdag startet med intervju av Kåre Svang. Han startet i politiet i 1989. I 1998 begynte han i Kripos. Han jobber med vold og overgrep mot barn
Han ville inn i vold og drapsavsnittet, men etter en meget spesiell sak, et 11 dagers barn som døde, ble hjertesaken hans, etterforsking av drap på barn. Barnet hadde hjerneskade. Far hadde snublet og falt på barnet. De hadde få bevis, men høy mistanke om dødelig vold. Saken ble henlagt, ikke nok bevis.
Denne saken gjorde at han ble trukket mot denne type saker og ville jobbe med det. Han ville jobbe på vegne av barna.
De små, 0-6 mnd er mest utsatt i en gruppe på barn 0-4 år. De har ikke språk og kan ikke fortelle. Har man en sak i nær omgangskrets tar ofte man avstand, man vil ikke tro på det
Nære venner sier at det er umulig at mor og far har gjort dette. Vi er naive. Vil ikke tro. Det er en naviditet, i omgangskrets, blant kollegaer, men også i og politi, statsadvokater og andre som får sakene i fanget. Det er svært viktig at politiet som skal etterforske ikke går inn i omsorgsrollen. De skal etterforske på vegne av barnet. Det er forståelig at man synes synd i foreldrene som tilsynelatende, og også ofte, er uskyldig og har mistet et barn.Det er bra media skriver om disse sakene. De løfter dem, får oss til å forstå.
Etter Kristoffersaken, har mye skjedd. Overgrep mot barn skal ha første prioritet, alle saker 0-4 år skal varsles og distriktene er blitt flinkere, nå kommer sakene inn.
Alle dødsfall av barn 0-18 år skal etterforskes, så fremt det ikke ligger naturlige årsaker bak, som alvorlig sykdom, ulykker, osv.
Forklaringen bak barnedrap er ofte sinne, affekt og den førstefødte er oftest mest utsatt. Man bestemmer seg ikke for å drepe, men mister besinnelsen.
En av de nyere årsakene,er gaming. Unge foreldre er oppe hele natten og spiller. Barnet er kanskje urolig, kan være syk. Man blir frustrert og utslitt.
Et barn ble drept under cupfinalen Rosenborg mot Brann i 1999
Han ble sendt på sykehus om ettermiddagen. Han lå koma i 2 døgn, før han døde.
Barn kan ligge bevisstløs i dagesvis uten at politi får beskjed. Ble meldt inn først etter barnets død.
En helsesøster spurte alle foreldre, slår du barnet ditt. Ikke fordi hun trodde alle gjorde det, men for å øke fokuset, få foreldrene til å tenke og snakke om det.
Dette innslaget var nok det som grep meg mest i helga. Det ble noen tårer i øyekroken.
Espen Skjerven
Espen er utdannet jurist med bakgrunn fra Økokrim og Kripos. Han er Tingrettsdommer i Sør Rogaland Tingrett.
Han har tidligere gitt ut bøkene Slakt og Blod er tykkere enn vann. Begge bøkene har sterke underliggende temaer og har fått mange positive anmeldelser. Skjerven er nå aktuell med sin tredje bok, Kleptokratiet.
Han er jurist, jobber som dommer i Jæren tingrett. Han hadde et ønske om å være kreativ, designe sitt eget univers. Det var grunnen til at han begynte å skrive krimbøker. Han sier det befriende å jobbe med følelser, ikke bare regelstyrt. Jeg sier, det er nok sunt også, det skulle flere gjort.
Hovedpersonen er Tom Greyston. Naboen het Greyston og han syntes det var et kult navn. Han ville unngå den slitne detektiven. Han ville ha en moderne,familiemann, en som er lojal til familien, selv om Greyston har noen utfordringer på den fronten.
Det var morsomt å høre han fortelle om hovedpersonen, for han hørtes ut som om han snakket om en han kjente veldig godt, som det var en virkelig person, ikke en han hadde diktet opp. Han er opptatt av hvordantilfeldigheter forandrer livet vårt.
Slakt starter med en dobbeltdrapssak. Har de nok bevis? Først rettsaksdrama, så politisak, menneske handel, overgrep mot barn, organhandel
Viktig å få frem ting frem så vi kan reflektere over det
Blod er tykkere enn vann, handler om barnevern, fosterfamilier, kulturforskjeller med mere, som vi ikke røper her.
Nyeste, Kleptokratiet, starter i Afrika. Skjerven jobbet med Krigsforbrytelser i Kripos
Det handler om et Oljeselskap, som går inn i regnskogen i Kongo, for å lete etter olje. Høyaktuelt i disse dager, da dette faktisk skjer. To damer jobber med menneskerettigheter og vil finne ut hva som skjer. Så blir de angrepet.
Fra Wikipedia. Kleptokrati (Gresk rot: klepto = stjele, krateïn = styre) er en styreform med svakheter som gjør at myndighetspersoner som har vidtgående disposisjonsmakt over det vesentlige av befolkningens eiendom og inntekter, og benytter seg av dette bevisst og urettmessig i egen interesse.
Chris Tvedt
Han har to serier, Mikael Brenne, advokat og Edvard Marte, etterforsker.
Brenne er inspirert fra Tvedts egen jobb, advokat. Tvedt var sykemeldt og begynte da å skrive. Bøkene om Brenne er tett opp til hans eget liv, relatert til rettssaker.
Femte bokenga han Riverton pris. Etter det, stod han litt fast og hadde en god ide, men da måtte han ha en politietterforsker og han ville jobbe sammen med sin kone. Da kom første bok om Matre, Men Brenne dukker opp i Matrebøkene i et par setninger og i den nyeste boken, dukker Matre opp i boken om Brenne.
Noe av drivkraften er at det må være en sak som har betydning, noe han vil belyse. Samtidig må det skje noe med Brenne privat. Noen lesere ønsker at han skal få et lykkelig liv, men det kommer aldri til å skje, forteller Tvedt.
En av sakene han er opptatt av, er preventiv nødverge. Hvis noen angriper deg, kan du forsvare deg. En kone, drepte mannen mens han sov middag, etter 20 år med vold, orket hun ikke mer. Hun ble frifunnet. I en annen sak, drepte 3 barn sin fare, som lå på sykehuset. Kunne det være settingen, at han var sårbar, for de ble dømt. Men de fikk ikke lange dommer. Han hadde terrorisert familien i alle år og de så ingen annen mulighet til å slippe fri fra han.
Det er bestandig mye latter når Chris Tvedt blir intervjuet. Mye humor.
Holmelid representerer filmproduksjonsselskapet Mothership entertainment, som lager True crime, serier på tv som tar for seg virkelige hendelser.
I fjor når vi var her på Fjordslottet, hørte vi om innspilling av true crime. Nå fikk vi høre mer om serien de snakket om da. 5 episoder ferdig. Skal sendes fra uke 9, Discovery, USA først og så kommer Europa etterpå.
Saken handler om den snarrådige 15- åringen som fikk varslet politiet da han forstod at han gutten han hadde avtalt å møte, ikke var en gutt, men en mann. Han sa han måtte inn på en kiosk og kjøpe noe og fikk da alarmert. Dette var i 2006.
Dette førte til en sak med forgreining til mange land. I Milano ble det hos en ung mann gjort et beslag av overgripsmateriale som er av de største i Europa.
I Bergen sa de først nei til videre etterforsking, for de jobbet også med Lommemannsaken. Et politidistrikt har ikke økonomi til en slik stor etterforskning
Etter et beslag lukter de likevel lunten om at det er mer og de beslutter at de må gå videre.
Det tok 3 år, og vi må berømme det Bergen gjør, de fleste ville satt strek
Det er en eksplosjon i antall overgrepssaker, noe som er svært skremmende. Under Coronaen var det en stor økning i antall overgrep online. Det er et stort marked for kjøp og salg av overgrep. Det er innmari trist. Dessverre blir det ikke forsket noe på årsakene til dette. Det er som om ingen vil ha noe med slike saker å gjøre. Og med forskning, trengs det penger og hvis ingen har noe inntekt å hente, blir det vel heller ikke interessant.
Karl Petter Legangervar en av etterforskerne av Åsanedrapet påsken 2000. Han og Bent Arild Raknes snakket om Åsanedrapet.
Onsdag 19.april, fredag før palmelørdag, ble det funnet et lik på en hytte
De trodde først det var et selvdrap, men så fant de et prosjektili tungen/ganen, på offeret. Dette var da i påsken og det var få folk på jobb til å etterforske i begynnelsen. Etterhvert foretok de 50 vitneavhør, men fikk vite lite. Det var også vitner som fortalte at de visste hva som hadde skjedd. Det ble foretatt arrestasjoner, men det viste seg å være bare oppspinn.
Hovedtiltalte var ganske beryktet, så det var tydelig at vitner var redde for å fortelle.
Det tok sin tid, men etterhvert ble saken oppklart og tre personer ble dømt. Det var et drap relatert til narkotikahandel. Dette var i mobilenes barndom, den første store saken der mobildata ble viktig i oppklaringen.
Jan-Robert Henriksen
Han har gitt ut 4 bøker under psevdonym J.R. Henrixen. De udugelige, Stålrosen, Nattklovnen og Ut og røve
Han startet politikarrieren i 1982. Han tok senere utdannelse som jurist og studerte kriminologi. I tillegg jobber han som underholder, stand up og buktaler.
Etter at han gikk av 57 år gammel, begynte han å skrive krimbøker.
Han er opptatt av at handlingen skal være tilnærmelsesvis riktig metodisk, med politigjenkjennelse. Det var tydelig at politifolkene i salen kjente seg igjen i samtalene og sjargongen i bøkene.
Jan Petter Salte er hovedperson. Han er en solid familiemann
Personskildringene er basert på folk han har jobbet sammen med.
Det er et stort persongalleri i boken.
Henriksen avsluttet kvelden med et ministandupshow, så vi lo så vi skreik. Godt å få litt latterenenergi på slutten av kvelden.
Atle Nielsen
Hovedperson i Nielsens bøker er Ole bull, tv 2 journalist . Bull er litt sur på foreldrene sine, for navnet de ga han.
Han har gitt ut 2 krimbøker. De tingene som gjorde at han selv sluttet som journalist, går Ole bull gjennom i bøkene
Jaget etter nyheter, det å være først. Bull er god på å komme først til saken
Han har sine kontakter i politiet og er litt pågående, for å få være først ute med nyhetene.
Nyeste boken heter Mord og kjærlighet? Tema er hvor langt kan journalister gå? Må alt publiseres?
Bøkene kan leses frittstående.
Det var veldig kjekt å møte andre som også skriver omtaler av bøker.
Jeg har vært ute og fartet litt, men ikke så mye at jeg ikke skulle fått lest.
Grand Hotel Europa brukte jeg svært lang tid på, så nesten halve måneden av gått, før jeg fikk begynt på stabelen.
De blir jo lei seg når jeg har plukket de frem, og så havner de tilbake i hylla, jeg forstår jo det.
Jeg hadde flere forfattere der jeg hadde to titler og heldigvis fikk jeg lest en av de fleste av dem.
En av forfatterne har jeg sagt farvel til.
Jeg sa at nå har jeg lest to bøker av deg og kommet frem til at du og jeg ikke passer sammen.
Likevel har jeg stablet opp en diger stabel for oktober også, enda da skal jeg ut og reise.
Jeg skal på kurs en uke med program fra morgen til kveld, men jeg greier ikke å la være.
Det er så herlig å se hvordan de ligger der så fint og venter på meg.
Jeg trenger å lese, hvis ikke blir jeg passiv for tv-en og det er ikke bra for hverken kropp eller hjerne.
Det er bedre å lese og da har jeg behov for inspirasjon, derfor stabler jeg.
Da fylles jeg av glede og forventning.
Månedens leste er øverst i innlegget, men vil du se de jeg ikke leste, da finner du de nederst.
Kun et par er leseeksemplarer og en av de beste har jeg betalt kr 10,- for.
Tekst fra omslag under bildet av boken.
Jeg har ikke betalt for å skrive og er heller ikke pålagt det på noen som helst måte.
Ilja Leonard Pfeijffer, Grand Hotel Europa
Leseeksemplar fra Gyldendal
Denne var svært interessant, men var så utfordrende å lese for meg, at det tok tid å lese den ut. Jeg er svært begeistret. Dette kan se ut som en lett underholdningsbok, men det er det langt i fra. Grand hotel Europa er et hotell som lever i fortiden. Der har det vært lite endring, man tviholder på det gamle. Så kjøper en kineser opp hotellet og endringene kommer.
Hotellet er et symbol for Europa.
For enkle meg, uten høyere utdannelse enn gymnas og et år på bedriftsøkonomi, var språket utfordrende. Det vrimler av fremmedord og jeg måtte ofte ty til Google, men noen av de var fremmed for Google også. Likevel fikk jeg med meg sammenhengen. Nødvendigheten av å bruke et så høytflyvende språk, forstår jeg ikke helt.
Det som fascinerte meg mest, var at her ble tankegangen min utfordret. Vi blir tatt med til ulike steder i Europa, kunsthistorie og historie generelt, filosofi, kjærlighetshistorie, men hovedtemaet er masseturismen og hvor det fører oss i fremtiden.
Vil du ha lett underholdning, nei. Den er underholdende, men langtfra lett.
Den kjente forfatteren Ilja Leonard Pfeijffer tar inn på det ærverdige, men nedslitte Grand Hotel Europa for å reflektere over hva som gikk galt med Clio, hans livs store kjærlighet. Slik skrives en vakker historie fram, om intellektuell og kjødelig lidenskap, om reiser til Malta, Portovenere og Venezia, og en spennende jakt etter Caravaggios siste maleri.
Forfatteren blir mer og mer fascinert av mysteriene rundt Grand Hotel Europa og gjestene som bor der – minneverdige karakterer som tilsynelatende stammer fra mer elegante æraer. Men hotellets fremtid er truet av globaliseringen som finner sin vei også hit.
Grand Hotel Europa er Den store europeiske romanen – en grandios, lyrisk og freidig roman om europeisk identitet og vårt eget kontinent. Et Europa hvor fortiden dyrkes i den grad at det knapt er plass til noen fremtid, og hvor masseturismen er i ferd med å ødelegge noe av det mest verdifulle vi har. Boken er en av de mest solgte i Nederland de siste årene, den er belønnet med flere priser, er trykket i 26 opplag og er under utgivelse i over 20 land.
Nadia Hashimi. Når månen står lavt
Etter å ha lest Et hus uten vinduer, bestemte jeg meg for å lese flere av Hashimi. Denne måneden ville jeg prøve å få lest både Der månen står lavt og Perlen som sprengte skallet. Hun kommer med en ny nå i høst, Der himmelen lyser.
Dette er nesten den aller beste jeg har lest av henne. Den er så utrolig bra skrevet og så spennende at jeg nesten ikke klarer å legge den fra meg. En fantastisk forfatter rett og slett. Anbefales varmt. Tankevekkende, trist, lærerikt. Jeg skal sette meg ned nå og lese den ut.
En ny roman fra Nadia Hashimi, forfatteren av den internasjonale bestselgeren Perlen som sprengte skjellet. Når ektemannen blir drept av Taliban, må Fereiba flykte fra Afghanistan med sine tre barn. Hun har bare ett håp om å overleve: å komme seg til søsteren i England. Med falske papirer og hjelp fra fremmede de møter på veien, klarer de å komme seg til Iran, og videre til Hellas. Men på et travelt torg i Athen tar skjebnen en ny og skremmende vending når tenåringssønnen Saleem blir borte.
Eva Weaver, Gutten fra ghettoen
Egentlig skulle stabelen kun være bøker med historier fra Asia, men denne lurte seg inn i stabelen, uten at jeg så det. Det er noen som bare sniker seg frem, hvis jeg ikke følger med. Den ser bra ut, så den fikk ligge der.
Jeg er så glad for at denne lurte seg inn i stabelen for denne var også veldig fin.
Den var så nydelig. Ja, trist også, men veldig fin samtidig. For en historie. Og det er en debutbok. Fra Warszawa under andre verdenskrig. Fra gettoen dit jødene ble tvangsflyttet og deretter jaget fra og sendt til konsentrasjonsleir. Vi møter her igjen den gode doktoren fra Warszawa.
Det er ingen historie fra konsentrasjonsleirene. Den er trist, men ikke av de råeste, for de som har vondt for å lese det. Anbefaler den varmt. Den var så fint skrevet at jeg så for meg historiene de fortalte via dukkene. Det er slike bøker som er mine favoritter, de som lager bilder i hodet mitt, der jeg tror personene er virkelige mennesker og jeg tror jeg kjenner dem og jeg ser dem foran meg.
Dukkemesteren fra gettoen er fortellingen om en frakk, en hånddukke og en gutt som bor i Warsawa i 1938, en tid da trusselen om krig ble hard virkelighet. Denne viktige boken gir leseren innblikk i den 2. verdenskrig. Samtidig forteller den en spennende og gripende historie om et barns overlevelsesevner under umenneskelige livsbetingelser.
Shilpi Somaya Gowda, Indias datter og Gyllen sol
Jeg har lest Vi var en familie. En fin bok, selv om den ikke grep meg helt.
Indias datter begynte jeg på for mange år siden. Jeg hadde den på e-bok, men det var noe tull med sidene, så jeg ga opp. Jeg kjøpte derfor papirutgaven for den har fått veldig mange gode omtaler.
Det ble to romaner av denne forfatteren også. Gyllen sol var en stor overaskelse. Kr 10,- betalte jeg for denne store leseopplevelsen. I denne romanen greide Gowda det jeg har savnet i to andre jeg har lest av henne, å få meg helt oppslukt. For en historie. Liker du Indias datter, ja da må du lese denne. Eldstesønn drar til Usa og blir lege, men det er utfordringer der også. Jeg greide ikke å legge den fra meg og den er slett ikke forutsigbar. Anbefales varmt, veldig varmt.
Anil forlater India for å studere i USA. Trass i familiens krav mer ønsker han å bli, men en barndomsvenninne fanget i et voldelig ekteskap, trenger hans hjelp.
Anil er den første i familien som forlater India for å få en utdannelse. Han er familiens eldste sønn og klanens neste overhode. De forventer av ham at han vender hjem igjen. Når han arver posisjonen som landsbymegler, må Anil veksle mellom sitt moderne liv i USA og sin lille landsby. Men jo mer Anil ser av USA, jo mer ønsker han å bli i Vesten. Barndomskjæresten Leena har ikke de samme mulighetene. Fanget i et voldelig, arrangert ekteskap blir hun tvunget til å ta et valg som kan ødelegge hennes og familiens ære. Vil Anil forsake sitt nye liv for å redde Leena? Vil han velge landsbyen som behøver ham?
Shilpi, Somaya Gowda, Indias datter
Endelig fikk jeg lest Indias datter. Den har ventet flere år.Dette er også en bra bok, i likhet med den første jeg leste av henne, Vi var en familie, men Gyllen sol slo de begge ned i støvlene for meg. Det jeg har savnet i Indias datter og Vi var en familie, er å føle personene. Vanskelig å forklare, men for meg er det en forskjell å lese om noen og å føle de. Føle med de, føle at jeg kjenner de. For all del, Indias datter anbefaler jeg varmt, en utrolig bra historie.
Jentebarn har ingen verdi på landsbygda i India, så når Kavita føder en datter, dreper ektemannen Jasu den nyfødte. Noen år senere føder Kavita nok en datter, og trygler sin mann om å få tilbringe én natt sammen med barnet. Den natten bringer hun datteren i sikkerhet på et barnehjem. I USA vokser Asha opp hos trygge og kjærlige adoptivforeldre. Likevel trekkes hun mot sitt fødeland, og reiser til India for å fi nne sin bakgrunn. Historien strekker seg over 20 år, og fortelles av de to mødrene og datteren de deler. Dette er en emosjonell og eksotisk fortelling som tar deg tett på Indias kultur, mennesker, lukter og smak. “Indias datter” oversatt til 18 språk, er solgt i over 200 000 eksemplarer i Canada og har ligget på New York Times’ bestselgerliste
Nadia Hashimi, Perlen som sprengte skjellet
Det ble to av Hashimi så nå er jeg ajour før den nye kommer. Hun er en svært flink forfatter. Perlen som sprengte fjellet er like gripende som de andre bøkene hennes. Men jeg ble nesten enda mer grepet av Når månen står lavt. Nå har jeg igjen noen sider av den når jeg skriver dette, men den er så spennende at jeg nesten ikke har tid til å legge den ned, for å bli ferdig med bloggene, før jeg tar fatt på turen til krimhelg på Osterøy. Da blir det lite tid til bloggen. utenom krimprogrammet, som det kommer rapport fra.
Perlen som sprengte skjellet er en sterk og realistisk bok som skildrer kvinneliv i Afghanistan på begynnelsen av 1900-tallet og i vår egen tid. Kabul 2007: Taliban regjerer i gatene. Med en far som er rusavhengig og ingen brødre, er det sjelden Rahima og søstrene hennes får lov til å forlate huset for å gå på skolen. Deres eneste håp ligger i den eldgamle afghanske tradisjonen med bacha posh, som tillater Rahima å kle seg og bli behandlet som en gutt, helt til hun kommer i gifteferdig alder. Som gutt har hun en frihet hun bare kunne ha drømt om før, og som vil forandre henne for alltid. Men Rahima er ikke den første i familien som er gjenstand for denne skikken. Et århundre tidligere reddet hennes tippoldemor Shekiba seg selv og skapte seg et nytt liv på samme måte, en forandring som førte henne ut på en reise fra den avsidesliggende landsbyen og til rikdommen og overfloden i kongens slott i Kabul. «Nadia Hashimi har først og fremst skrevet en følsom og vakker familiehistorie. Denne engasjerende historien skildrer flere generasjoner og er et portrett av Afghanistan med all sin forvirrende og gåtefulle storhet. Samtidig gir den et bilde av den kampen afghanske kvinner fortsatt må kjempe.» Khaled Hosseini, forfatter av Drageløperen «Et fascinerende innblikk i livet til afghanske kvinner som tilhører ulike generasjoner og er skilt av store avstander, men som likevel har mye felles. Dette er en historie som får deg til å tenke.» Shilpi Gowda, forfatter av Indias datter
Rohinton Mistry, Balansekunst
Balansekunst og Familieanliggender. Dette er også bøker som har ventet i årevis, så det er ikke rart de blir ivrige, når de blir plukket frem.
Jeg leste denne først fordi det var den som ble anbefalt av flest mennesker og den var utrolig sterk. Men trist også. Tankevekkende og lærerikt, gripende. Den setter spor og blir ikke glemt. Det er mange bøker denne måneden som har satt varige spor i hjertet mitt og vil bli anbefalt igjen og igjen. Eneste jeg ikke likte var slutten. Den kunne jeg tenkt meg annerledes.
Denne er en av de og jeg gleder meg til jeg kan ta fatt på Familieanliggender. De kan leses frittstående.
Gjennom sine fire hovedpersoner og en mengde fargerike bipersoner fører Rohinton Mistry leseren rundt i Indias nære fortid, fra selvstendigheten i 1947 til unntakstilstanden i 1975. “Balansekunst” er en brutal historie, men den er også sterk, fargerik og vakker og bringer India i fokus på et enbestående vis. Her skildres kastevesenet og kampen for tilværelsen på en så livfull måte at det er nærliggende å trekke linjen tilbake til forfattere som Dickens og Balzac. “Balansekunst” er blant de sjeldne bøkene som setter varig preg på leseren.
Boken handler om kvinner i 4 generasjoner som bor sammen i Istanbul. Mennene i familien får en tidlig død, og de tror det hviler en forbannelse over dem. Da de får besøk av en kusine fra USA dukker det opp mørke familiehemmeligheter.
Deborah Rodriguez, Den lille kafeen i Kabul
Dette må være et impulskjøp, beregnet på ferie. Dette er egentlig feil bilde. Boken heter Tilbake til den lille kafeen i Kabul og er en frittstående etterfølger av Den lille kafeen i Kabul. Omslagene er så like at jeg så feil, trodde jeg. Men så like er de ikke. Det var rett og slett jeg som slurvet. Den første boken har jeg ikke lest men jeg ser at mange er svært begeistret for den, for nå jeg la ut denne etterfølgeren var det mange som sa at den ville de lese.
På et av de farligste stedene på kloden møtes fem kvinner: Sunny, den stolte kaféeieren, Yasmine, som ble kidnappet fra en avsidesliggende landsby, Isabel, en ambisiøs journalist, Candace, en rik amerikansk kvinne som endelig har forlatt ektemannen for å hengi seg til sin afghanske elsker, og Halajan, en enke som har en hemmelig kjærlighetshistorie som bryter med alle regler i det afghanske samfunnet
Om Tilbake til den lille kafeen i Kabul
Seks kvinner forent gjennom en liten kafé i Kabul Sunny, tidligere eier av Den lille kafeen og ny eier av vingården The Screaming Peacock. Greier hun å takle livets utfordringer på egen hånd? Yasmina, den unge moren som nå driver kafeen – helt til en forferdelig hendelse rammer både familien og kafeen … Layla og Kat, afghanske tenåringer i USA som strever med å finne sin plass i tilværelsen. Zara, som er på vei inn i et tvangsekteskap som vil få ødeleggende konsekvenser. Disse kvinnene er i ferd med å lære seg det Halajan, Yazminas opprørske svigermor, alltid har visst: Når verden slik du kjenner den er i ferd med å forsvinne, må du må finne en ny måte å leve på.
Etter å ha lest Jeg kommer med en gang, visste jeg at denne forfatteren må jeg lese mer av. Jeg kjøpte de derfor fra Press forlag.
Ta vare på mamma var den første som ble gitt ut og ble en internasjonal suksess.Stillferdig og vakker. Noen vil nok kalle den kjedelig men det er den langt fra for meg.
Jeg synes det er en liten perle som beskriver en mor som egentlig var usynlig, men som både mann og barn oppdager, i det hun forsvinner og de ikke finner henne igjen.
Først da begynner de å tenke over alt hun har gjort for dem og for andre rundt henne. Rørende.
Jeg har en til av henne i stabelen, men den nådde jeg ikke å lese den nå, Jenta som skrev ensomhet. Gleder meg til den skal inn i en stabel. Men hvilket tema skal jeg få plassert den i. Jeg skulle vel hatt en måned, med tema De jeg lengter etter å få lest.
Med over en million solgte eksemplarer på et drøyt år siden utgivelsen er Ta vare på mamma den mestselgende romanen i Korea noensinne. Nå er den også i ferd med å bli en internasjonal bestselger. Shin Kyung-Sook har skrevet en neddempet men dypt rørende historie om en families jakt på sin mor – og om lengslene, hemmelighetene og smertene som de oppdager at hun har gått og båret på. Det er under et familiebesøk i storbyen Seoul at mamma blir borte. Hun var rett bak ektemannen når han gikk på toget, og så var hun plutselig ikke der lenger. Mens barna krangler om hvordan de skal lete etter henne, og faren vender hjem til landsbyen for å vente, forteller hver av familiemedlemmene sin egen historie om livet med moren. Har de levd opp til forventningene hennes? Var hun egentlig lykkelig? Underveis får vi ikke bare vite hva som vite hva som skjedde den skjebnesvangre dagen, men vi blir får også ta del i et større mysterium: Spørsmålet om hva det vil si å være mor. Som roman er Ta vare på mamma dypt forankret i den koreanske kulturen og familietradisjonene, og tar leserne med inn i en fremmed og fascinerende virkelighet. Men boken er også en varsom utforsking av helt allmenne temaer, om båndene som binder oss sammen i familier, og om hvordan vi blir usynlige for dem som står oss nær.
Khaled Khalifa, Ingen kniver på kjøkkenet i denne byen
Jeg har lest en av han før, Ingen ba for dem. Jeg både likte og ikke likte den, så jeg er spent på denne.
Khalifa og jeg er ikke noe match. Jeg blir drittlei, akkurat som i den forrige. Det er bare forhold han snakker om. Hvem som ligger med hvem, i alle versjoner. Det er som om han endelig får lov å snakke om noe han ellers ikke kan snakke om. Jeg ga opp før jeg hadde lest den ut, jeg hadde igjen 70 sider når jeg tenkte at nei, dette bruker jeg ikke mer tid på. Når jeg ikke er interessert i å høre hvordan det går med personene i boken, da er det bare tull. Og han hopper fra ene personen til den andre, frem og tilbake i tid og sted, så du må lese om igjen, for å få sammenhengen, for det er ikke tidsangivelser.
Fortelleren i romanen ble født i 1963, samme året som Baath-partiet kom til makten i Syria ved et kupp. Handlingen strekker seg inn i vårt århundre og skildrer familiens liv i Aleppo under diktatoren Hafez al-Assad og senere hans sønn Bashar, et samfunn styrt av frykt og kontroll. Romanen forteller om Syrias politiske kollaps som har pågått over flere tiår. Gjennom tre generasjoner følger romanen familien, venner, fiender og elskere. Aleppo er romanens sentrale karakter, en gang en metropol for rikdom, makt og kultur, nå i ruiner.
Ajar Akthar, Begynnelsen på et farvel
Et av mange impulskjøp og aner ikke hva jeg går til. Denne fant jeg frem og håpte å få lest siste dagen, men det gikk ikke. Jeg hadde nok med Når månen står lavt.
Hayat Shah har vært bergtatt av Mina lenge før han treffer henne: Morens vakre, talentfulle venninne er rene legenden i familien. Når han får vite at Mina skal flytte fra Pakistan og bo sammen med familien Shah i Amerika, blir Hayat henrykt. Hayats far er mindre begeistret. Han er stadig på vakt mot fundamentalisme, og liker ikke tanken på å få Minas brennende tro inn under sitt eget tak. Det ingen forventer, er at Hayat skal bli totalt forvandlet når Mina viser ham Koranens skjønnhet. Minas virkelige magi kan være at Shah-huset blir et lykkelig hjem. Men når en jødisk lege og familievenn får et godt øye for Mina, blir Hayats sjalusi forsterket av omgivelsenes antisemittisme – og han handler med katastrofale følger for de han er mest glad i. Begynnelsen på et farvel er et gnistrende skrevet, nyansert og emosjonelt kraftfullt blikk på samspillet mellom religionen og det moderne livet. Ayad Akhtar vokste selv opp i den amerikanske Midtvesten, og gjennom Hayat Shah viser han leserne på levende vis hvor sterke krefter unge menn og kvinner som vokser opp som muslimer i dagens USA utsettes for. Dette er en intim og personlig roman som vil bli værende hos leserne lenge etter at siste side er lest.
Rohinton Mistry, Familieanliggender
Balansekunst leste jeg og den var også tykk og tok tid, så Famileanliggender må være tålmodig og vente en stund til.
Rohinton Mistry er kjent blant mange norske lesere for romanen Balansekunst (1997). I sin nye bok, Familieanliggender, tar forfatteren oss med til 1990-årenes Bombay. Mistry er en realistisk forteller, og han viser med denne romanen igjen sin store evne til å skildre miljøer og enkeltmenneskets kamp i hverdagen med både humor og alvor. Nariman Vakeel er parsi, 79 år gammel og enkemann. Han lider av Parkinsons sykdom og bor i en nedslitt leilighet sammen med sine to middelaldrende stebarn. Da Nariman, stikk i strid med stebarnas anvisninger, spaserer en tur ut i byens gater og brekker foten, blir omsorgsbyrden for tung for dem, og de overlater ansvaret til sin mye yngre halvsøster, Roxana. Hun bor i en liten leilighet med mann og to små sønner, og den nye situasjonen setter hele familien på harde prøver. Boken var nominert til den velrenommerte Booker-prisen. Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen.
Elif Shafak, Bastarden fra Istanbul
Enda et impulskjøp. Skal tro om denne er bra?
Jeg hadde to bøker av Shafak i stabelen og fikk ikke lest noen av dem.
Amitav Ghosh, Et hav av valmuer
Denne har stått i hylla i mange år. Et hav av valmuer oh En elv av røyk. Det er en trilogi, men har aldri funnet den tredje. Jeg får prøve igjen, hvis jeg liker de godt.
Dette er den første boken i Ibis-trilogien.
Amitar Ghosh, En elv av røyk. Bok 2 i Ibis-trilogien
Mektig historisk epos fra en av Indias store forfattere.
I september 1838 blir skipet Ibis rammet av storm på vei fra India til Mauritius med en last av straffanger og tvangsarbeidere. Når stormen løyer, har fem menn forsvunnet: to sjømenn, en passasjer, og to straffanger.
Den samme stormen griper også inn i livene til menneskene om bord på andre skip i området. Anahita seiler mot Kanton med en stor last opium. Og Redruth er på vei fra England med en last av planter som skal byttes i sjeldne vekster fra Kina. Over dem alle henger trusselen om fiendtligheter mellom Kina og Storbritannia. Den kinesiske keiseren vil ha en slutt på opiumimporten fra Vesten og India, men opiumhandlerne vil ikke gi seg uten kamp. Mange skjebner står på spill.
Andre bind av Amitav Ghosh’ storslåtte trilogi er like medrivende lesning som den Man Booker-prisnominerte Et hav av valmuer, og er et sterkt portrett av en tapt by: Kanton før opiumskrigens start.
Den siste der lette jeg veldig etter i hyllene. Jeg så først nå at jeg har lest den. Jefferies er ikke av mine feelgoodfavoritter, men har vært ok innimellom som avslappende underholdning. Dette må bli en feriebok. Jeg har flere av Jefferies som venter på å bli lest. Og de skal defintivt leses.
For å beskytte familien må hun gjøre det umulige. 1925, Ceylon. Gwendolyn Hooper stiger av båten fra England i et land hvor det dufter av kanel og sjasmin. Hun er en ung brud på 19 år som skal begynne et nytt liv. Men når hun føder sitt første barn, står hun overfor et valg ingen mor skulle være nødt til å ta.Plantasjen ektemannen har drevet gjennom flere år, har mange hemmeligheter. Hvordan døde mannens første kone? Og hva skjuler den lille graven i hagen? Mest av alt tynges Gwendolyn av sin egen hemmelighet som hun har kjempet for å beskytte hele livet
Shin Kyong-sook, Jenta som skrev ensomhet.
Dette er tredje noken, men de er frittstående.
Endelig kommer det en ny bok fra forfatteren av bestselgeren Ta vare på mamma og Jeg kommer med en gang. Denne gangen om ensomheten hos en ung jente som flytter fra landsbygda til storbyen Seoul. Hun får seg jobb på fabrikk i Seoul under den industrielle blomstringstiden på 1970-tallet. Den navnløse jenta har lange dager på jobben, og hver kveld sliter hun seg gjennom kveldsskole for å oppnå drømmen om å bli forfatter. Shin Kyung-Sook skildrer et samfunn som går gjennom en ekstrem samfunnsmessig omveltning hvor urbanisering og undertrykkelse er to sider av samme sak. Unge jenter betaler den største prisen i en tid der Korea blomstrer og vokser etter vietnamkrigens herjinger. De unge jentene er på bunnen av det stadig større klasseskillet som vokser frem i Seoul. Jenta som skrev ensomhet drar veksler på konfliktene og usikkerheten Shin selv følte da hun flyttet til storbyen, da hun selv var en ung jente som skrev seg gjennom ensomheten. Romanen er regnet blant de viktigste bøkene i Korea det siste tiåret og befester Shins posisjon som en av de mest lesverdige forfatterne i sin generasjon.
Un-Su Kim, En kule i hjertet.
Leseeksemplar fra Aschehoug forlag
Dette er eneste leseeksemplaret denne måneden. Aner ikke om den er bra, men kan være ok med en krimbok i gjengen.
Bak hver forbrytelse i Seoul skjuler det seg en anonym mesterhjerne – en planlegger – som i stillhet legger opp trekkene til byens farligste kriminelle. Planleggerne nyter legendestatus, ingen vet hvem de er. Reseng er snikskytter og leiemorder, oppdratt i kriminalsentralen “Biblioteket” av en gretten morder ved navn Gamle Vaskebjørn. Reseng spør aldri om noe: hvor han skal, hvem han skal drepe, eller hvorfor hjemmet hans er fylt med bøker ingen noen gang har lest. Så en dag følger ikke Reseng planen som er lagt for ham og velter dermed hele reisverket rundt seg. Når han avdekker et opplegg satt i gang av en eksentrisk trio av unge kvinner – en kioskansvarlig, hennes lamme søster og en skjeløyd bibliotekar – blir Reseng nødt til å bestemme seg for om han vil forbli en brikke i spillet eller ta styringen selv
Elif Shafak, 10 minutter og 38 sekunder i vår underlige verden
Det var et Leseeksemplar til, men en jeg har lånt av Norli Åndalsnes
Jeg ser nå at jeg har to bøker denne måneden av Shafak også. De er jo så ukjente for meg mange av disse asiatiske forfatterne at jeg husker ikke navnene.
I en søppeldunk et sted i utkanten av Istanbul ligger sexarbeideren Tequila Leila og er død. Men «selv om hjertet hadde sluttet å slå, strittet hjernen imot … Hukommelsen stormet av gårde, ivrig og iherdig, og samlet opp biter av et liv som styrtet mot slutten».
Slik innledes denne usedvanlige beretningen om en mishandlet og brutalisert, men sterk og modig kvinne som har holdt fast ved sin grunnleggende menneskelighet, på tross av at verden har gjort sitt beste for å knekke henne. Mens livets nedtelling pågår, klynger Leilas bevissthet seg til minner om fødsel og barndom, oppvekst og overgrep, bakgatene og bordellet hun jobbet i – og ikke minst hennes fem medutstøtte venner, sikkerhetsnettet som dempet fallet hver gang hun snublet, ble utnyttet og henfalt til selvmedlidenhet.
Men historien om kvinnen som nekter å tie selv etter at hun er blitt myrdet, er også en roman om byen som var hennes levebrød inntil den tok livet av henne, Istanbul. Boken er dedisert til «Istanbuls kvinner og til byen Istanbul, som er – og alltid har vært – en kvinnelig by». Dobbeltportrettet av den prostituerte Leila og «denne maniske gamle byen» gjør Shafaks nye roman til en ofte sjokkerende, men medrivende og intens leseopplevelse. Som forfatteren sier det: «Mye i denne boken er sant, og alt er fiksjon.»
Haruki Murakami, Trekkoppfuglen
Et impulsinnkjøp fra mange år tilbake, for Murakami er en kjent forfatter. Jeg leste en av han i fjor, den fikk jeg av Pax forlag. Denne har jeg kjøpt selv.
Trekkoppfuglen er en tykk bok, med tett skrift og små bokstaver, så små at dette tror jeg må bli en midt på sommeren lese bok. Altfor omfattende å ta tak i nå etter andre krevende bøker.
