En helt vanlig dag hos meg.

Den kan være ubeskrivelig kjedelig.

Det vil si, hvis jeg tillater det.

Det gjør jeg nemlig ikke.

Jeg arbeider iherdig for å fylle den,  så den blir så  meningsfull og fylt med glede, som overhode mulig.

Dette er mitt liv og mitt ansvar.

Selv om jeg har et helt treningsapparat rundt meg og tjenere av ulike slag(🤪😂, tuller), må jeg jobbe selv.

 

Slik ser bordet mitt ut i dag.

Jeg har en stor stabel bøker for oktober.

Må si fra, obs leseeksemplarer, påbudt å si når jeg har fått de, ikke betalt.

Lesestabel oktober 2022. Tema Høstens nyheter

Men nå kommer de flyvende inn nyhetene, deriblant julebøkene.

Og noen av de har jeg ventet på med lengsel og smerte, så de skubber elegant unna de som ligger der og venter, og stjeler plassen.

De legger seg øverst, nei det er feil.

De kommer ikke inntil stabelen en gang, men legger seg klar på bordet foran meg.

Slik som Din Vilma i dag.

Hadde dette vært film, ville dere sett hvordan den hopper av iver.

Den er på vei opp i fanget mitt.

 

Den er ganske så utålmodig.

Jeg må snakke litt bestemt til den.

Det er nesten som når jeg snakker til katten.

De hører like dårlig etter begge to.

De svarer like lite også, bare tar seg til rette.

Du skal få komme, sier jeg, jeg må bare få unna litt.

Jeg må blogge dagens blogg, der er du faktisk med.

Jeg må pakke i dag, så jeg er klar for England.

Ja da, masa, jeg skal lese deg før jeg drar.

Jeg må skrive omtale av Jul på øyas hotell, enda en av de som kom sprettende inn i køen.

Den har jeg virkelig kost meg med.

Her anbefaler jeg å lese hele serien om Flora, for vi følger personene og deres historie.

Jenny Colgan, Velkommen til Floras kafé

Jenny Colgan, Den endeløse stranden

Jenny Colgan, Jul på øya

 

Jeg må spise frokost.

Frokost når jeg er alene, er som en lunsj.

Først kaffe om morgenen og iPad, og så frokost etterhvert.

Jeg har min egen intuitive diett.

Jeg lar kroppen si hva den vil ha.

Nå har jeg nystekt brød, da blir det to skiver.

Hummersticks, rogn, seilaks, salat, persille, fermentert tomat, majones, klementin og et glass melk.

Den melken er helmelk fordi melkefettet er bra for insulinresistens og jeg tror, ja tror, at det bedrer måltidet som en helhet og tas bedre opp i tarmen.

Og når jeg innbiller meg det, da gjør jeg det.

Det ligger en kokebok på bordet, Alt asiatisk 2.

Hvis bare Vilma er litt rolig, er det mulig jeg tar en gjennomgang av den i dag.

Ja, dere må ikke misforstå her.

Vilma er egentlig en litt sjenert, tilbakeholden person, slett ikke en som trenger seg frem.

Vilma i bokform er litt annerledes nemlig.

Hun vil gjerne vise seg frem.

Det går rykter om at det skal være litt kjærlighet ute og går også.

Gleder meg.

I dag