Den lille stemmen inni meg hvisket til meg forrige uke.
Den sa der står det fast track Security, bestill det, kr 81,-
Jeg var litt usikker på hva det var, om det bare var raskere inn på flyet.
Når du kommer til Stanstead er det laaaaaaaaaaaange køer, da mener jeg laaaaaaaaaaaaaaange køer.
Du står der forvirret og forstår ikke hvor du skal gå.
De roper og skriker og peker.
Har du sjekket inn ja, skal du droppe bagasje ja, da er det den køa.
Heldigvis har de funnet opp automater der også nå, det var det ikke sist vi dro.
En titt bort på Security, kjære fred, et hav av folk.
Men til høyre lyser det fast track Security.
Jeg tror jeg aldri i mitt liv har vært mer glad for å ha brukt kr 81,-
svisj svusj, kontroll unnagjort, frokost venter.
På flyet kom vi og alt gikk fint.
Du verden for en uke.
Jeg er stolt av meg selv for at jeg drar.
Dette er jo en verden som er ukjent for veldig mang.
Ja mange tror det er svindel og bedrag at man kan snakke med de som har gått bort.
Men når jeg sitter der og en mor “snakker” med sin datter, ja hvordan i all verden kan jeg vite noe om det.
Eller en venn som snakker til sin venninne og forteller henne om barndommen hennes.
Jeg har jo aldri møtt de før. Jeg aner ikke hvem de er.
Det er enklere å jobbe på skolen enn hjemme for energiene er så sterke der, så vi får se hva som skjer når jeg kommer hjem.
Jeg skal øve på å la de snakke gjennom meg.
Det var utrolig å se hvordan en mann i 40 årene plutselig blir til en eldre herre og den kvinnelige læreren blir før til en mann som snakker gebrokkent engelsk for så å bli Ula, som vi så for oss som en mørk sørstatskvinne, på talemåten.
Det var bare utrolig.
Og igjen, hvis man tror det er lureri, ja da må man lære seg å gjøre det selv.
Hvis jeg gjør det selv, vet jeg jo at det er ekte.
Gruelig spennende er det ihvertfall.
Arthur Findlay Spiritual college er en skole dit det kommer elever fra hele verden.
Jeg møtte elever fra Norge, Sverige, Danmark, Sveits, Finland, Tyskland, Canada, USA, Belgia, Nederland, Italia, Frankrike og selvfølgelig England.
Er det ikke fantastisk.
Dette kurset foregår på engelsk og i og med at man er fra ulike land, er engelsk et felles språk.
Neste gang i april, skal jeg på svensk uke. Da er det svensk tolk og man får jobbe sammen med skandinaver.
Det skal bli kjent å kunne øve uten å måtte oversette.
Det rare er imidlertid at når jeg talte i transe, var engelsken min mye bedre. Da knotet jeg ikke.
Da var det jo ikke jeg som snakket. Merkelige greier.
Vel, nå er det på toget, på vei hjem. Mjøsa er blank og fin.
Det blir godt å få lande litt før jeg skal ut på neste tur.
En tur der jeg ikke skal øve på noe som helst, annet enn å slappe av.
Miami venter om tre uker. Wow, det er bare utrolig
Vi er sliten av å øve og det er godt å bare ta imot og å gi også.
Kofferten er pakket.
Bilder tas men de kan ikke deles her og ikke er det vel av så stor interesse for andre enn vi som har vært her.
Vi har vært en nydelig gruppe, rolig og hjelpsom.
Ikke noen egoer som presser seg frem og god atmosfære i rommet.
Takk til dansken, svensken, den engelske og norske, jeg var så heldig å få dele bord med. Du verden hvor mye latter vi har hatt sammen. Herlig ❤️
Morsomt var det at jeg fikk ord når jeg kom, om å slutte å ta alt så seriøst og leke mer og tror dere ikke at jeg fikk de ordene av en annen nå de siste minuttene.
Å ja, jeg glemte øvelsen der vi skulle trekke kort og så prate inspirert og så gå litt dypere.
Denne type oppgaver er lett for meg for jeg gjør det jo stort sett hver dag i blogg og Lillasjelord.
Jeg lar bare ordene komme.
Kortet mitt var fokus.
Jeg startet med å nevne første sangen som ble spilt, lærer spilte 3 sanger. Jeg sa at den første sangen fikk meg til å miste fokus og bli irritert. Den neste fikk meg til å grine av salighet før hun igjen satte på en som stresser meg.
Skal vi holde fokus må vi rydde bort stresselementer. Det kan være venner vi må si adjø til i perioder, kanskje vi må si nei til andre og ja til oss selv og for ikke å snakke om ha fokus på vår indre stemme.
Stemmen fra hjertet. Den gode stemmen. Den som sier vi skal ta kontakt med en venn, gå på besøk, gå på en konsert, for min del poste et bilde eller noen ord. Lærer vi oss å følge den stemmen får vi mange fine opplevelser og den leder oss videre i vår utvikling som menneske.
Jeg sa vel noe ditt og datt mer men det husker jeg ikke. Det var noe med å sende ut gode tanker fra hjertet for da får vi det tilbake og de tankene når andre, enten de blir plukket opp i India eller Australia. At vi derfor må kun sende ut de gode, ja ikke det at jeg klarer det alltid, men jeg prøver. At vi må være glad i oss selv og sende ut det også, for i det vi trekker ned oss selv og sender de tankene ut, vil noen andre sårbare plukke de opp.
Send ut godhet og kjærlighet og få det i retur som et ekko.
Med de ordene ønsker Lillasjel alle godnatt fra rom 218 Arthur Findlay college for denne gang.
Dagen startet med transedemonstrasjon der Eileen i transe, svarte på spørsmål.
Etter det husker jeg nesten ikke hva vi har gjort.
I gruppen skulle vi skrive ord, først til oss selv og så til verden generelt.
Ja, da hadde jeg skrevet noe likevel i dag og allerede glemt det.
Er det ikke slik livet er. Jo, tiden er flyktig og det som er viktig i ene øyeblikket er glemt i det neste.
Men ordene var sånn:
Alt handler om å være denne ene brikken i puslespillet. Vi trenger alle brikkene, små og store. Derfor er alle like viktige. Husk det når du føler deg liten og ubetydelig og ensom. Du er her fordi du hører til, selv om du ikke finner de brikkene som passer inntil din akkurat nå. Vær klar over at ditt lille lys kan lyse opp for de du møter på din vei, et lite lys i mørket, jager mørket bort. Hvis alle sendte ut lys og kjærlighet fremfor frykt, da ville det bre seg som ringer i vann. Mørke energier som ligger rundt jorden vil lette, bevisstheten øker og i det bevisstheten øker, øker også kjærligheten, dette fordi Da vil energiene svinge på en høyere frekvens. Dette er så lett, men likevel så vanskelig. Men hver en sjel som er villig til å ta på seg denne oppgaven, gjør livet lettere for sine medmennesker. Og hver en kjærlighetsdråpe i det store menneskehavet vil bre seg. Derfor er alle like viktige. Se for deg at du skrur opp flammen inni deg så du lyser enda mer.
Så kan jeg legge til nå.
Når du så har skrudd opp flammen din, tillatt deg å være enda mer deg, ta på deg et smil i tillegg. Smil til deg selv i speilet, smil til de du møter, smil til de du ikke liker og de du liker, smil til naturen, til katten og hunden og småfuglene som synger i treet. Legg så merke til hvordan dette påvirker deg og andre du møter.
Dette er nemlig lykkehormoner uten resept og uten andre bivirkninger enn at du gjør dagen bedre for både deg selv og dine medmennesker. Se for deg at smilet ditt når frem til hele verden, at det går i bane rund moder jord. Jeg gleder meg til å møte deg.
Klokken er 21.00 og fruen er igjen kommet på rommet. Jeg bare må ha litt tid for meg selv med stillhet, så baren blir mindre viktig og derfor valgt bort selv om det ville vært hyggelig. Vi får se i morgen. God natt.
Se på det store treet der i det fjerne. Det er mange slike trær. Importert fra Amerika for over 100 år siden.
I foredraget i dag ble det snakket om at mediumskap går to veier. Vi må lære å snakke med de og de må lære hvordan de når oss. Utviklingen og læringen vår stopper ikke om vi forlater kroppen vår. Det er ikke slik at vi går over til åndeverden og har svar på alle spørsmål.
Vi må bli et tomt fartøy , flytte all søppelet vi har i bagasjen unna, for det vil hindre oss i å få kontakt.
Man blir mer følsom, for nervesystemet blir trigget.
Energiene dine har en tykk gardin i starten, så blir gardinen tynnere etterhvert og det blir lettere å kommunisere. Det er øvelse og atter øvelse som skal til.
Første gruppearbeid i dag jobbet vi tre og tre. Jeg lot en mor snakke til datteren sin gjennom meg og det var sterkt. Alt jeg sa stemte, til og med avskjedsordene. De var de samme som moren brukte å skrive i mailene sine. Det er nesten helt uforståelig.
Nå skal jeg bruke transe når jeg skriver ord fra den andre siden.
I andre gruppe, satt vi i kabinett og igjen var det noen som kom gjennom meg. Temaet han snakket om var barn som vokser opp i dag, de er så åpne. De senser så mye og tror de er annerledes og blir lett sårbar. Det er derfor viktig at de som jobber med barn er klar over dette og søker kunnskap.
Etterpå ble jeg bedt om å gå dypere og det gjorde jeg men da fikk jeg etterhvert en merkelig stemme og noen rare ord og visste ikke om jeg skulle fortsette, så jeg begynte å le. Jeg turde ikke si de.
Halleluja, she said. Yes thats what she said. Halleluja praize the lord, she said.
Jeg kunne ikke si det, jeg ante jo ikke hva som ville komme. Men i det jeg skriver dette, forstår jeg hvorfor jeg fikk de. De viser nemlig at vi er ikke helt borte om vi er i transe. Vi hører ordene og vi kan stoppe. Ikke noe vil skje som er utenfor vår komfortsone. Takk og lov.
Det kan også hende at jeg er klar for å la de “flytte” litt dypere inn i meg. Jeg turde bare ikke. Følte jeg var på revyscenen igjen, men kanskje bringer de inn en slik person for at jeg skal forstå at jeg kan.
I workshop hadde vi et eksperiment. Lærer hadde invitert inn en rekke døde personer. Vi skulle deles i grupper på tre. Så skulle vi en etter en ta ned informasjon om den personen. Utfordringen var bare at vi fikk kun et nummer. Vi visste ikke hvilken person i verden dette kunne være.
Vel, så vi gjorde og resultatet var forbløffende. Det vi fikk ned stemte med personen det var. Jeg husker ikke navnet og kjente han ikke, men det var et kjent medium i England. Jeg vet ikke om alt stemte for det gidder jeg ikke sjekke, men det hang ihvertfall godt sammen.
Til slutt er det igjen public service. Musikk, fine ord og mediumdemonstrasjon.
Det er fascinerende å se lærerne jobbe. Det er utrolig med informasjon de tar ned.
Jeg begynner å bli litt matt og gleder meg til å komme hjem, men fortsatt to arbeidsdager igjen.
Hvor dypt du går i bevissthet varierer og du må være åpen for dette. Det er aldri likt.
Den som får budskapet må være åpen for det, hvis ikke kan det stoppe opp.
Mange kjente politikere oppsøkte medium for rådgiving.
William MacKenziKing fra Canada, Abraham Lincoln og Winston Churchill
Mediumene før i tiden hadde ikke kurs. De bare satt der i stillhet og lot åndeverden komme nær dem.
Svarene kommer ikke alltid når du spør dem, men på ulike måter. Det kan være det dukker opp i hodet ditt mens du lager middag, dusjer, ser tv, kjører bil, i en bok, osv.
Du trenger ingenting. Ingen symboler, ingen chakraer som skal åpnes, bare deg selv.
Det var et herlig foredrag i dag av Eileen. Jeg elsker å høre henne fortelle om det som er min filosofi, gjøre det enkelt. Vi trenger ikke noe fiksfakserier hverken med healing eller mediumskap.
Man kan ikke gå et kurs og bli medium, slik man lærer andre fag. Det må utvikles i samsvar med at man utvikler seg selv og man blir aldri utlært.
Når vi kom til gruppe i dag, stod det er kabinett der. Det var satt der ved en feiltagelse, men siden det stod der, brukte vi det.
Dette var av tre, ikke et plasttelt som jeg brukte sist jeg var her.
Tre personer satt i kabinettet og vi fikk kjenne på energiene hvor forskjellig de var etter hvilke intensjon som ble satt.
Deretter satt vi to og to og skulle ta ned en person først inspirert for så å la de taler gjennom oss. Det var lett for meg denne gangen. Jeg visste med en gang å forklare den som kom ned, hadde rett alder og yrke og jeg kunne også snakke lenge om hva vedkommende i stolen foran meg, hadde opplevd.
Hun tok også fint ned til meg, blant annet en liten gutt som innimellom “besøker” meg og synes jeg er gørr kjedelig og vil ha meg til å leke. Han kom til meg igjen forleden, i går kom samme beskjed og nå kom gutten selv igjennom.
Det er så gøy når samme beskjed kommer flere ganger via flere personer.
I workshop i ettermiddag var det automatskrift. Jeg har så lyst at de skal kontrollere hånden min, men det ga jeg opp. Å skulle holde et skrivebrett på kanten av en stol og en penn, med en hånd som er for klumpete til å skrive med for tiden, nei for noe tull sa jeg til meg selv.
Jeg tar ned budskap på iPad og pc og vi er i 2022 så de får lære seg å bruke moderne hjelpemidler. Jeg skrev derfor på iPaden og oppdaget at to av oss 4 i gruppa hadde lignende ord til samme person. Den ene tok ned fra far, mens jeg tok ned fra åndeverden.
Nå skal vi møtes 19.30 for å meditere og etterpå er det quiz.
Nei, ikke jeg. I kveld tar jeg fri. Jeg vil sitte her i senga og slappe av.
Det jeg liker ved de lærerne jeg har hatt på Arthur Finlay er at de stort sett er åpne for at hver enkelt må finne sin vei, det som er riktig for dem.
Du må finne din vei, hva du tror på.
Sist jeg var her, fikk jeg høre at transe under fjernhealing ikke gikk an.
Dette trodde jeg var bare tull, i og med at det er åndeverden som healer, ikke oss.
og åndeverden trenger ikke at vi er i samme rom.
Læreren i gruppa vår sier nå det samme.
Samme rom eller fjern, går akkurat på det samme.
Det er intensjon om healing og den når frem uansett, både vanlig healing og fjernhealing.
For meg dukker det må opp en tanke at det er egentlig det samme hva jeg gjør, i og med at det ikke er jeg som healer uansett. Forskjellen er bare hvor mye vi blander oss inn. Ber vi åndeverden hjelpe oss å heale, skjer det nok uansett. Vanlig spirituell healing er vår egen overføring av energier og jeg tenker det må være mindre kraft i det. Bare noen tanker som falt ned. Healing går på ulike frekvenser og når jeg healer, stiller jeg meg til disposisjon og sier de tar meg ned på den frekvensen de har behov for. Men det er ikke fasit.
Hver tanke vi sender ut skaper. Hvis dere ser på foræderen på tv, ser dere hvor lettpåvirkelige vi er. Hvor lett vi gjør oss selv skråsikker på noe, hvis vi bare begynner å tenke tanken. Slik er det i det spirituelle også. Det er ikke lenge siden de fleste trodde at healing var en gave kun til enkelte. Nå er det vel de fleste som tror det er noe alle mennesker kan utvikle. Men dette var ikke i foredraget i dag, kun mine tanker.
Hver tanke skaper var en del av temaet i dag.
Hvis vi tenker vi må være på er bestemt sted, for å heale, så skaper vi et behov
Uansett hva vi tenker vi må ha som en forutsetning, skaper et behov om nettopp det.
Det gjelder hele tiden å bare være, bare følge hjertet.
Hvorfor gjør du det du gjør, hva er drivkraften din ?
Det var også noe vi skulle tenke på. Strever du etter å bli sett, være flink?
For egen del, må jeg nok innrømme at jeg har et snev av det. Jeg har lyst til å være flink.
Da er det lett å prøve for hardt og det stopper opp.
Er du ute etter å bli kjent stjerne, da har du nok feil motivasjon for å starte denne reisen.
Mediumskaper å finne ut hvem en er og frigjøre seg fra alle slike behov om å være flink og bare være den en er. Følge hjertet og bare være.
Om det er enkelt. Nei, stadig oppdager vi nye ting, slik som under healingen vi hadde senere. Der fikk jeg beskjed om å leke mer, ikke være så opptatt av alvor og at alt må være så riktig og ja, jeg er altfor pirkete sånn. Opptatt av at alt skal være så riktig. Samtidig er jeg blitt flinkere, ved hjelp av symbolbilder jeg lager, som slett ikke er noe perfekt og ved å bruke livesending. Men jeg har fortsatt et stykke igjen.
I gruppen hadde vi først transehealing, to og to, deretter transetale. Da lar vi åndeverden tale gjennom oss.
Når vi skal i transe er det enkelte ting som må på plass.
Det fysiske. Vi må sitte godt, ikke kjenne på hvor vi har vondt, osv, men slappe helt av. Koble ut den fysiske kroppen.
Følelser må slås av. Det vi føler, må vi bare sende videre.
Vi må ikke spørre oss selv om alt vi kjenner på, henge oss opp i det, men bare la det gå.
Det Psykiske kan nok være verste bøygen. Jeg tror ikke på meg selv tankene, samme med hvis du er for selvgod og brautende. Man skal være helt nøytral.
I flere av talene kom budskapet om at vi må ikke prøve så hardt, heller fokusere mer på å slappe av. Når vi strever, slipper de ikke gjennom.
Ofte hører man de første ordene men det er en kamp å få til å si de fysisk. De kommer ikke av seg selv, ihvertfall ikke i startfasen.
Det er forskjell i energiene om åndeverden taler enn når våre nære og kjære taler. Det er transekommunikasjon. Dette må en øve på, er ikke noe annen måte å oppnå det på.
Når man har inspirert tale, er vi ikke i transe. Da blir ordene gitt oss litt lettere, for vi snakker dem selv. Vanskelig å forklare for både ved transetale, transekommunikasjon og inspirert tale, må vi fysisk si ordene. Jeg personlig synes det er lettest å skille de med hvor lett ordene blir gitt meg og hvor sterke energiene er.
Veldig viktig at man i grupper passer sammen, så man ikke motarbeider hverandre.
Når man skal gjøre en øvelse, må man sette en intensjon, fortelle åndeverden hva man vil jobbe med
Er man i en gruppe og mange har liten tro på at man får til, smitter dette over på hele gruppen og det er lettere at man stagnerer.
Under workshop jobbet vi i grupper der en først hadde inspirert tale. Når denne var ferdig, tok nestemann over og gjorde transetale.
Programmet ble litt omrokkert i dag, så foredraget vi skulle ha med Eileen, ble byttet til Andrew.
Jeg valgte fra inspirasjon til transe og der var da vi fikk øve på forskjellen på inspirert og transe.
Kveldens siste er transe-demonstrasjon og vi kan lene oss tilbake og bare bivåne. Det er deilig for man blir ganske så matt av å vasse i de sterke energiene hele dagen.
Demonstrasjonen var fantastisk. Eileen, lærer, tok ned tre ulike personer og personligheter. Vanskelig å forklare, men de var helt forskjellige, to menn og en kvinne. Fint var det å oppleve at mye av det de sa, resonnerte med det vi fikk i talene våre før i dag.
Nok en fantastisk dag er over, nok en barrunde som droppes for stillheten på rommet er mer attraktivt.
Det er ikke så mye jeg kan vise til i bloggen på dette kurset, i forhold til når det var kunst, men nyt bildene og kanskje går du et lite innblikk i hva vi holder på med.
Jeg legger ved et klipp av en annen dyktig transemedium fra Arthur Findlay. Denne så jeg live. Selv om dette er en annen lærer, ser dere likevel hvordan dette foregår
Underbevisstheten vår styrer veldig mye av det vi gjør.
Jeg har lært meg at jeg må passe på alt som skjer rundt meg, så jeg er trygg.
Og jeg er livredd for å miste de jeg er glad i.
Å miste sin far når en er 11, setter sine spor.
I drømmen i natt, drømte jeg at mine kjære dro ut på ting jeg ikke fikk være med på.
I tillegg romsterte gubben hjemme så jeg ikke fant igjen noe som helst.
Best jeg følger med, så det ikke skje real life, 😄men så slo det meg at nå når han blir pensjonist, blir han hjemme og han er den som rydder.😄
Jeg er en mer rotekopp så jeg må lære meg å gi slipp.
Jeg må rett og slett gi fra meg kontrollen.
Jeg er ikke nødt å blande meg borti alt.
Under den første meditasjonen, samme tema dukker opp.
Jeg er i utgangspunktet ofte negativ.
Det er som jeg er på vakt, leter etter hva som kan gå galt.
Som om jeg forbereder meg på å avvist, utestengt.
Derfor er jeg negativ, for da forbereder jeg meg på hva som skal skje.
Underbevisstheten styrer det, uten at jeg er klar over det.
Jeg har ofte forundret meg over hvorfor jeg er så negativ når jeg egentlig vil være positiv.
Men nå ble det vist meg at jeg styres av tidligere erfaring.
Dette må jeg snu.
Vårt bevisste ego analyser, har kontroll, bruker ord, er logisk og rasjonell.
Bruker våre 5 sanser.
underbevisstheten er en radar med større nedslagskraft.
Den er sensitiv, glemmer ikke, styrer følelser og kan være svært irrasjonell
Nervesystemet styres
Underbevisstheten mottar signalene først, fører det videre så vi kan bruke bevisst
Vi blir gitt bilder og de tolker vi.
En undersøkelse ble gjort der en gruppe mennesker fikk hypnose.
De fikk beskjed om at de holdt i varme håndtak.
Etter hypnose hadde de blemmer i hendene.
Så sterk kan underbevisstheten være.
En mann var på vei til bilen, når han “hørte” stopp.
Han stoppet og få minutter etterpå eksploderte bilen hans. Det var en bombe.
Vi kan omprogrammere underbevisstheten.
Vi må bruke repeterende, positive ord, gjerne like før vi sovner eller med det samme vi våkner.
Da er vi mest mottakelig.
Ordene må gjentas, i en lett og glad tone, gjerne 5 minutt.
Man må bruke presens form, jeg er.
Hvis jeg sier jeg vil bli frisk, da dytter vi det inn i fremtiden.
Vi må si, jeg er frisk.
Ordet ikke, fungerer heller ikke.
Det er egentlig samme teknikken som vi bruker for loven om tiltrekning.
Vi må være positiv, lage bilder av det du ha, visualisere.
Etter første forelesning, jobber vi i grupper.
Jeg er svært fornøyd med både gruppeleder og de som er i gruppa.
En fin liten gjeng.
Først mediterte vi for å sette gruppenergien.
Lærer fortalte at ideer plantes i underbevisstheten så vi kan bli de bevisst, når åndeverden jobber gjennom oss.
Hun sa så mye som var bekreftelser for meg.
For noen år siden, var jeg mye plaget med sår i ørene.
Plutselig ble det borte og jeg har vært bra lenge.
Nå er det halsen og nakken.
Jeg må derfor tenke aha, når jeg hører henne fortelle hvordan de jobber med hals og nakke, før de skal tale gjennom oss.
Vi mediterer igjen, ønsker åndeverden inn sammen med oss.
Jeg husker jeg tenkte ett eller annet underveis og var litt forundret på hvorfor det ble bragt inn.
Jeg forteller dette når jeg blir spurt hva jeg opplevde.
Dette skjer ofte sa hun hvis du har lett for å analysere.
Da får du små ting som tar tankene dine til å fly bort, så du ikke blir sittende og kjenne etter.
Da får de fred to å blende med deg.
Men det er også en beskjed til meg om å gi slipp, for det dukker opp uvesentlig ting i hodet mitt, som jeg henger meg opp i.
Jeg skal ha med meg alt hele tiden.
Igjen dette med å gi slipp på å skulle kontrollere alt.
Det er også en aha-opplevelse når hun snakker om nervesystemet vårt.
Legen min sier at nervesystemet mitt var overbelastet.
Jeg har jo ikke hatt stressregulering på årevis, blir hyperstresset av ingenting.
Da tenker jeg på hvor sensitiv jeg har vært i årevis, sikkert mange flere år enn jeg er klar over.
Da er det logisk at det kan bli for mye og immunforsvaret bryter sammen.
Brikkene i puslespillet mitt daler ned og jeg begynner å se hele bildet…..håper jeg.
Senere satt vi to og to i transe, en mediterte og en observerte.
Det var veldig fint og fruen var svært fornøyd med at hun observerte det samme som læreren.
Etter gruppe, kunne vi velge workshop.
Jeg valgte transehealing og vi øvde på det i par.
Etter middag var det sermoni(spirituell gudstjeneste).
Da spiller de musikk og holder inspirert tale.
I tillegg har de mediumdemonstrasjon.
Det er alltid forbløffende å høre når de demonstrerer.
Hvor flinke de er til å ta ned detaljerte opplysninger om noen som er i åndeverden.
Rett og slett fantastisk.
Etter gudstjenesten, er baren åpnet, men da har fruen kommet på rommet sitt for å hvile.
Tusen takk for en fantastisk dag.
Hadde jeg enda kunne klart å fortelle hvor fantastisk det er.
Men jeg greier det ikke, ordene strekker ikke til.
Alle de som har vært her på Arthur Findlay, vet hvor magisk det er.
Jeg smiler fra øre til øre og er utrolig takknemlig for at jeg har funnet denne magien.
I dag
Når jeg gikk i parken møtte jeg pus. Han var ikke interessert i noe samtale. Jeg tror han var på dorunde.
Jeg nådde ikke å ta bilde av hele pusen i sola, for det var et skinnende hvitt lys rundt den. Dere ser det her på halen. Det er nok en healingpus og det er ikke så rart når han bor her på skolen.
Der kom det allerede en julebok og kuppet hele lesestabelen og jeg har en mistanke om at det kommer flere bøker denne måneden som vil fortrenge noen av de andre. Jeg lager meg inspirasjonsstabel hver måned, men det betyr ikke at jeg alltid følger den slavisk. Så følg med, kanskje det blir flere overraskelser.
Jul på øyas hotell ble raskt lest, for jeg storkoste meg. For en humor. Jeg håper vi kan få enda en bok fra dette lille øysamfunnet, Mure.
Herlige mennesker, god humor, litt romantikk og litt alvor. Hva mer kan man ønske seg av en julebok.
Jeg anbefaler å lese de fra starten av, for man følger personenes historie, men kan leses frittstående også.
Lille rampete Agat, den franske kokken, norske Konstantin, Flora og hennes familie. Ja, jeg blir glad i de alle jeg.
På den lille skotske øya Mure er juleforberedelsene godt i gang. Flora MacKenzie bekymrer seg for broren, som fortsatt sørger over tapet av kjæresten, Coltan. Det hjemsøkte gamle hotellet på øya var Coltans hjertebarn før han gikk bort, og med Floras innsats forvandles hotell til en atmosfærisk oase med knitrende flammer på peisen og deilig mat, alt i tide til jul.
Men det å drive et hotell er en krevende affære, særlig siden Flora er nybakt mor. De eneste som er interessert i å arbeide på hotellet, er en fransk kokk med et temperament som skremmer bort de fleste, en bortskjemt, norsk kjøkkenhjelp som ikke er den han utgir seg for å være, og en sky kjøkkenassistent som rødmer straks noen snakker til henne. Greier denne brokete gjengen å gjøre det som må til før den store åpningen?
Deretter venter denne:
Eva Fretheim, Dronningland
Leseeksemplar fra Tiden forlag
Enda en ny krimforfattere. Det blir noen krim denne måneden og det er fint, for i det siste har jeg lest lite krim
Fra omslaget:En bil har kjørt inn i en fjellvegg. Bak rattet sitter en 42 år gammel kvinne. Død.
Etter hvert som nyheten om dødsfallet sprer seg i bygda, blir det klart for politietterforsker Vigdis Malmstrøm at noe ikke stemmer. Skadene på bilen burde ha vært større. Det er ingen bremsespor på veien. Og veska, den ligger i baksetet – som om det har vært en passasjer med i ulykkesbilen.
Samtidig brer uroen seg på gården til brødrene Jonny og Jarle Svartskog. Hvordan skal det gå med bilene de kjøper og selger når politiet banker på? Hvem er egentlig Unn Hansen, som holder til på gården, som driver birøkt i skogen, og som ingen vet hvor kommer fra? Og hva skjedde egentlig den sommerdagen for to år siden, da ei nitten år gammel jente forsvant sporløst fra bygda?
Mens Vigdis gjør det hun kan for å nøste opp i de stadig mer innviklede trådene, glir våren over i trykkende sommervarme. Og i skogen summer biene, på oppdrag for dronningen. Uten henne har de ingen sjanse.
Med Dronningland har Eva Fretheim skrevet en krimroman utenom det vanlige. I et elegant, fortettet språk fortelles en historie om sjalusi, hevn, begjær og løgn – og om dronningers uunngåelige skifte.
Men før jeg nådde å begynne på Dronningland, så kom denne:
Gudrun Skretting, Din Vilma
Leseeksemplar fra Aschehoug
Tre menn til Vilma, vant julebokkåringen min i 2020•
Nå er oppfølgeren her og den smatt inn foran alle andre i stabelen.
Det blir visst en underlig oktober, der mange som ligger for tur må vente.
Men stablene er for inspirasjon og er det noe som frister mer, da jukser jeg..
Vilma Veierød er tilbake, og hun forsøker så godt hun kan å åpne seg for livet. Og kanskje for kjærligheten. Men hun åpner også døra for den klarsynte Rune Eilertsen, som bak en vegg har funnet et bilde av den strenge grandtanten Vilma vokste opp hos. Et bilde det står «Din Ruth» bakpå – fra den gang tanten var ung.
Vilma vil helst la fortid være fortid. Hun har jo mer enn nok med sitt, utrent som hun er i det virkelige livet. For hvis man finner kjærligheten – hvordan kan man være sikker på ikke å miste den igjen? Hvordan kan man vite at ikke ekskjærester fra føkkings Lommedalen stikker kjepper i hjulene?
Din Vilma er en ny roman vår alles Vilma. Den handler mest om kjærlighet, og en god del om frykten for å miste.
