Tommy Kinnunen, Lyset bak øynene
Kjøpt selv
Jeg leste en av Kinnunen nå nylig og likte den så godt at jeg kjøpte en til
Det er en ok roman, men langt fra så god som Ingen anger. Jeg føler at han på et vis ikke kommer dypt nok inn i karakterene.
Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det. Historien er bra. En søster som er blind og en bror som er homofil. Utfordringer i et familieliv. Likevel greier jeg ikke å bli kjent med personene.
Den er også litt rotete. Vanskelig å vite hvem som forteller og i hvilken tid vi er i. Den hopper i tid og personer og det ser man ikke ut fra kapitteloversikten.
Likevel er Kunninen en bra forfatter og absolutt en å se opp for og jeg vil lese mer av han.
Helena er bare ni år gammel da hun blir sendt fra den vesle hjembyen til en blindeskole i femtitallets Helsingfors. Der venner hun seg gradvis til storbyens lukter og lyder, og lærer seg å beregne avstand ut fra antall skritt. Men savnet etter familien er stort. Førti år senere flytter også Helenas nevø Tuomas sørover for å studere. Han ønsker å leve opp til familiens krav og forventninger, men drømmer om å stifte en egen familie, og bærer på en hemmelighet. I Helsingfors treffer han tanten og blir kjent med nye sider ved henne. Hvordan er det å leve hele livet som en som må stå utenfor? Går det an å bli akseptert som den man er? Lyset bak øynene er en ny, sterk roman fra forfatteren av den kritikerroste Der fire veier møtes. Tommi Kinnunen skriver med innsikt og innlevelse om ensomhet og om nødvendigheten av å finne sin egen vei, om ønsket om å bli far og om kunsten å være forelder.
Lyset bak øynene tegner sine skikkelser så tydelig og gripende at den blir tidløs. Den unge, og det må være lov å si, lovende Kinnunen er en av flere flinke finske forfattere på vei opp og frem i nordisk litteratur. I intervjuer røper han at det kanskje blir en bok til om denne motsigelsesfylte familien. Uten tvil en finsk gladmelding. En viktig beskrivelse av opplevelsen av å være annerledes . I tillegg er romanens fortelling svært dyktig og variert oppbygd.
Nå leser jeg:
Auður Ava Ólafsdóttir, Arr
Kjøpt selv
Ólafsdóttir var ukjent for meg og jeg hadde to bøker av henne i stabelen, så jeg håpte jeg ville like de. Arr er hennes tredje roman. Jeg leste først de nyeste, Dyreliv og likte den ikke noe særlig. Jeg skal skrive mer om den i månedsoversikten.
Fra omslaget: Jónas Ebeneser er en mann på snart 49, «fraskilt, heterofil, uten makt, uten sexliv». Imidlertid er han en «gjør-det-selv»-type, som gjerne fikser og reparerer ødelagte ting. Han har tre kvinner i livet sitt: moren, ekskona og datteren, alle med navnet Gudrún. Men Jónas har mistet livsgnisten, og reiser fra Island. I kofferten har han en drill og noen gamle dagbøker. Han kommer til et krigsherjet land, der han lar seg innlosjere på det nedslitte Hotel Silence. Han planlegger å bruke en uke på det dystre oppdraget han har gitt seg selv: selvmordet. Men de han møter i det nye landet, og møtet med hans yngre selv i dagbøkene, gir Jónas nye perspektiver på tilværelsen. Og på grunn av hotellets ustanselige behov for reparasjoner, blir det stadig vanskeligere for ham å avslutte livet.
Vinner av Nordisk råds litteraturpris 2018!
Januar 2022
Tema Nordiske forfattere
Lesestabel januar 2022, Tema Nordiske forfattere
Jón Kalman Stefánsson, Ditt fravær av mørke
Caroline Säfstrand, Klubben for lykkelige avslutninger
Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:
http://Www.Facebook.com/Lillasjel
Insta #marianntokle
Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.
Bokinspirasjon for alle.
https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share