Jaja, jeg vet det.

Dummeste bildet jeg noengang har publisert.

Men jeg gidder bare ikke grave i noe mer fancy.

Jeg ligger på hotellsengen og sløver.

 

I morgen drar vi til Rhodos.

Flyet skulle gå 8.00, men så ble det flybytte og vi flyr 20.00.

Nå hadde vi allerede bestilt på Park in, så vi tenkte vi tar livet med ro og sier det er ok.

Men så fikk jeg en Mail.

 

I disse svindeltider prøver jeg å analysere alt med lupe.

Det er så mye fake.

Jeg fikk nemlig mail fra hotelldirektøren på Radisson Blu om at jeg hadde reservert rom.

 

 

Han er så glad for at jeg vil bo hos han.

Følehornene spratt ut i pannen på meg.

Jeg har ikke bestilt noe rom der.

Jeg åpnet jo da mailadressen for er det fake, ja da er adressen snål.

 

Og den ser ganske så snål ut.

Jeg løftet fingeren for å klikke registrer som spam.

Men så slo det meg at det også stod et telefonnummer der.

Det kan jeg spørre frøken Google om, tenkte jeg.

Jo det var da til Radisson Blu.

Da åpnet fruen smarttelefonen sin og ringte.

 

Det viste seg at Park In er karantenehotell.

Dit vil jo ikke jeg.

Jeg er vaksinert, ingen karantene på meg, ikke en gang om jeg kommer fra røde land i Eu.

Det går visse rykter om at Rhodos holder på å bli gult, men rødt blir det nå ikke, ihvertfall ikke før vi er hjemme igjen.

Og uansett, ikke noe karantenehotell.

De hadde derfor flyttet reservasjonen min til Radisson.

Hadde jo vært fint om de sa fra når de gjorde det.

Nå hadde jeg flyttet det hotellrommet så mange ganger at frokosten de lovte meg, var også blitt coronaspist.

Men jeg var velkommen sa hun, så her er jeg.

Det var ikke svindel denne gang, men bedre forsiktig en gang for mye enn en gang for lite.

I dag

 

 

Camilla Grebe, Åsa Träff, Mannen uten hjerte

Leseeksemplar fra Gyldendal

 

Jeg har lest de tre første Siri Bergman bøkene og gleder meg over at de to siste av søstrene nå også utgis.

Bøker lest januar og februar 2016

Camilla Grebe, Skyggejegeren

Camilla Grebe, Dvalen

Camilla Grebe, Husdyret

Grebe har akkurat gitt ut ny bok, Alle lyver, den ligger på vent til i august her hos meg. Jeg liker godt Grebes bøker og jeg lese derfor alt hun gir ut.

Mannen uten hjerte er lettlest, fengende krim. Den er ikke så spennende at du holder pusten hele boken igjennom, men akkurat passe til at du får fundert litt på hvem som er morderen.

Perfekt krim til avslappende, late feriedager.

 

 

En varm sommerdag finner Miguel Alemany samboeren sin, antikvitetshandleren og medieprofilen Jussi Ståhl, brutalt myrdet i hjemmet sitt. Jussi er skutt til døde, og deretter er hjertet skåret ut og plassert på en antikk sølvskål. Samtidig begynner psykolog Siri Bergman å arbeide i politiets gjerningsmannprofilgruppe. Hun havner midt i utredningen av det makabre mordet, som bare blir starten på en rekke brutale mord på menn i Stockholm. Snart viser det seg at ofrenes fellesnevner er deres seksuelle legning.

«En skikkelig bladvender.» Bloggen Mysterierna

«… Grebe/Träffs bøker om psykologen Siri Bergman er blitt mine favoritter blant svensk krim.» Bloggen Hyllan

 

Nå skal jeg lese:

Gill Thompson, Barnet på plattform 1

Leseeksemplar fra Feelgoodbøker, Cappelen Damm

 

Jeg leste nettopp første boken til Thompson og hun skriver bra, så jeg tar gjerne en til.

Gill Thompson, Et hav mellom oss

 

 

Inspirert av sanne hendelser om barna som klarte å flyktet fra nazistene. En roman for alle som likte Tatovøren fra Auschwitz.
Praha 1939. Den unge moren Eva bærer på en hemmelighet fra fortiden. Da nazistene invaderer landet, vet hun at den eneste måten datteren vil være trygg på, er om hun blir sendt vekk. Selv om det kan bety at hun aldri vil se henne igjen. Men da Eva blir sendt til en konsentrasjonsleir, står hemmeligheten hennes i fare for å bli oppdaget.

I London melder Pamela seg som frivillig til å finne hjem til jødiske barn som kommer fra Europa. En dag står en liten jente alene igjen på perrongen. Pamela tar henne med seg. Da hennes egen sønn melder seg til det britiske luftforsvaret, innser hun hvor lett hennes egen verden kan rase sammen rundt henne

 

 

 

Juli:

Lesestabel juli 2021, Pocketsommer

 

Haruki Murakami, Kafka på stranden
Elisabeth Gifford, Den gode doktoren fra Warszawa

Lene Lauritsen Kjølner, Ingen til bords

Fiona Valpy, I tykt og tynt

Peter May, Jeg svikter deg aldri

Dina Jefferies, Grevinnen fra Toscana

 

 

 

Ja det er faktisk en som gjør mindre enn meg.

 

Kanskje jeg skulle se litt på den pusen inni vinduet der, nydelig pus

 

 

Æsj, vann fra himmelen, liker ikke, jeg gjemmer meg under tak.

 

 

Eller jeg kan gjemme meg bak gardina og se  fuglene. De holder er hels……s leven.

 

 

Det er så lyst, best å dekke over øynene. Må sove serru.

 

 

Gjør jeg ikke noe sier du? Bare er på balkongen hele dagen. Hvem er det som har oversikten da? Ikke du der du sitter ihvertfall.

 

 

Vann må jeg ha, helst utevann, det er definitivt best.

 

 

Å ja du skal kose deg og her ligger jeg uten hverken vått eller tørt.

 

 

Jeg måtte prøveligge en flekk her borte. Den tror jeg ikke jeg har prøvd før.

Og slik går nå dagene.

Egentlig ganske travelt spør du meg.

Og du som påstår at jeg ikke gjør noe.

Hørt slikt tullprat.

I dag

Dina Jefferies, Grevinnen fra Toscana

Leseeksemplar fra Vigmostad & Bjørke

 

Se der ja, da er det enda en bok fra krigens dager. Det tegner til å bli mange av de i ferien. Jeg har lest noen av Jefferies før, hun topper nok ikke helt favorittlista mi, men samtidig er det fine feriebøker, så jeg leser det meste av henne og det hadde jeg jo slett ikke gjort hvis jeg ikke likte dem. Jeg har ei til i hylla også som jeg ikke har fått plass til enda, men nå blir det forhåpentligvis noen ferieturer igjen. Vi har planlagt et par uker på Gran Canaria i november også.

Dinah Jefferies, Safirhandlerens enke

Dina Jefferies, Den savnede søsteren

Grevinnen fra Toscana føyer seg inn i rekken av, jaja, helt ok for meg.
Historien i seg selv kunne vært bra nok, men jeg ble veldig pirkete når det gjalt språket som jeg synes var mye dårlig.

Jeg har lest mange bøker fra motstandsarbeidet under andre verdenskrig og mye her ble for naivt og på grensen til tåpeligfor meg.Jeg klarte ikke å føle historien under huden, men ble den forklart fra utsiden, på et vis, hvis det kan høres forståelig ut.

Når det er sagt, er jeg av den pirkete typen, så vil du ha en lett underholdningsbok med spennende elementer, da kan dette være boken for deg. Her kan du lese om motstandsarbeidet uten at det er hjerteskjærende beskrivelser og med en dose romantikk.

 

Fra omslaget:

En fengslende roman om krig og kjærlighet fra krigsdagene i Italia. Året er 1943. I grevinne Sofia de’ Corsis fredelige villa i Toscana, omringet av oliventrær, blir livet brått annerledes da tyske soldater ankommer byen. Sofia går med på å skjule en såret britisk radioingeniør i hjemmet sitt, uten at mannen Lorenzo er innviet i planene. Alles liv er satt i fare. En dag kommer Maxine til huset. Hun er en italiensk-amerikansk kvinne som jobber for motstandsbevegelsen. Hun hadde lovet seg selv å aldri mer forelske seg, men det var før hun traff partisanen Marco. De to kvinnene involverer seg i et farlig spill med de nazistene. Klarer de å redde sine elskede?

 

Nå leser jeg:

Camilla Grebe, Åsa Träff, Mannen uten hjerte

Leseeksemplar fra Gyldendal

 

Jeg har lest de tre første Siri Bergman bøkene og gleder meg over at de to siste av søstrene nå også utgis.

Bøker lest januar og februar 2016

Camilla Grebe, Skyggejegeren

Camilla Grebe, Dvalen

Camilla Grebe, Husdyret

Grebe har akkurat gitt ut ny bok, Alle lyver, den ligger på vent til i august her hos meg. Jeg liker godt Grebes bøker og jeg lese derfor alt hun gir ut.

 

 

En varm sommerdag finner Miguel Alemany samboeren sin, antikvitetshandleren og medieprofilen Jussi Ståhl, brutalt myrdet i hjemmet sitt. Jussi er skutt til døde, og deretter er hjertet skåret ut og plassert på en antikk sølvskål. Samtidig begynner psykolog Siri Bergman å arbeide i politiets gjerningsmannprofilgruppe. Hun havner midt i utredningen av det makabre mordet, som bare blir starten på en rekke brutale mord på menn i Stockholm. Snart viser det seg at ofrenes fellesnevner er deres seksuelle legning.

«En skikkelig bladvender.» Bloggen Mysterierna

«… Grebe/Träffs bøker om psykologen Siri Bergman er blitt mine favoritter blant svensk krim.» Bloggen Hyllan

 

 

 

Juli:

Lesestabel juli 2021, Pocketsommer

 

Haruki Murakami, Kafka på stranden
Elisabeth Gifford, Den gode doktoren fra Warszawa

Lene Lauritsen Kjølner, Ingen til bords

Fiona Valpy, I tykt og tynt

Peter May, Jeg svikter deg aldri

 

 

 

Hva skjer med meg?

Hvordan kan man bli en annen person?

Hvordan kan man i løpet av kun få år skifte personlighet?

Jeg har vært en rastløs sjel.

Aldri fornøyd.

Aldri ro.

Bestandig på reise i eget hode.

Jeg kunne ikke forstå de som kunne gå tur i fjellet alene.

Helledussan så kjedelig.

Hva skal det være godt for?

Ingen å prate med.

Hva er vitsen?

 

Nå sitter jeg mye hjemme alene.

Tiden går ikke sakte nok.

Jeg leser litt.

Jeg ser litt på tv.

Jeg får akkurat de rette setningene både i boken og på tv som passer til det jeg tenker på.

Jeg tenker at akkurat nå er jeg  trygg på hva jeg  vil i livet.

 

Jeg lukker øynene, ser ut i luften og jeg tenker at jeg vil bare være.

Jeg kan sitte og se rett ut i luften og bare puste.

Jeg vet at alle mine har det godt og da har jeg det godt.

Det er godt bare å være.

Det å være på denne reisen som heter livet.

Møte de menneskene man skal gjenkjenne.

Møte de menneskene som fører deg videre.

Ja, jeg kan ikke sitte alene og se ut i luften alene hele tiden.

Vi trenger hverandre.

Hver eneste en jeg møter har noe å gi meg.

Jeg ser at på en eller annen måte strekker alle ut hendene sine og gir meg noe.

Det kan være et ord, det kan være en følelse, det kan være en ting, det kan være kritikk.

Alle gir meg ett eller annet.

Takknemligheten fyller meg.

Takknemlig for at akkurat jeg er så innmari rik.

Rik på menneskemøter, sjelemøter, følelsen av samhørighet og tilhørighet.

 

Det er ikke bestandig jeg ser hva jeg har fått før det går en stund.

Noen ganger ser jeg hva jeg får men ser ikke helt hvor eller hvordan jeg kan ha bruk for det.

Vi har det så travelt, vi suser avsted i vinden, vi enser ikke øyeblikket, vi fokuserer kun på neste øyeblikk.

Hele tiden fokuserer vi på det øyeblikket vi ikke har fått enda.

Når vi tar oss tid til å se ut i luften.

Ikke tenke, ikke gruble på i går eller i morgen.

Da blir hvert øyeblikk så innmari verdifullt.

Vi føler at nå stopper tiden opp.

Det eksisterer ikke noe annet enn akkurat nå.

Jeg elsker disse øyeblikkene der nuet er alt jeg har.

Det går opp for meg at jeg har ikke forandret personlighet.

Jeg har ikke blitt en annen.

Jeg har endelig blitt meg.

I dag

 

Alle kan ikke dra samme vei bestandig.

Vi bor i dette fjell og fjord panoramaet.

Det virker som om halve Norge skal til Åndalsnes for tiden.

Et sentrum som vanligvis er ganske folketomt, er stappet med folk fra morgen til kveld.

Restaurantene har 40~50% økning fra i fjor og i fjor var det stor økning.

Corona og Kompani Lauritzen har skapt Åndalsnes om til et insted.

Folk leier ut husene sine for det er mangel på overnatting.

Fantastisk for alle som lever av turismen.

 

 

Men vi drar feil vei.

Vi forlater paradiset for noen dager.

Vi har bestilt tur til Rhodos, men først noen dager i Norge.

Samme hvem vi møter så høres de litt rystet ut når vi skal utenlands.

Tør dere det da, er det vanligste.

Smittet kan vi bli i folkehavet hjemme også, svarer jeg.

Forrige lørdag var det så fullt av folk i sentrum at vi snudde og dro hjem.

Ja ikke det at det er negativt altså, men smittefaren er nå ikke større andre steder.

Og Rhodos er i skrivende stund grønn.

 

Jeg orker ikke gå rundt og være redd.

Europeiske dekker reiseforsikring, også om du reiser til røde land i Eu.

Ja det er nå røde fylker i Norge også.

Jeg hører ikke om noen som har restriksjoner mot å reise dit.

Vi reiser med Tui, de følger nasjonale anbefalinger.

Blir det nedstenging, sender de oss hjem igjen.

Jeg er nok litt rar, for jeg er mer redd for ikke å komme meg avsted.

Vi er fullvaksinert, hadde ikke reist uten.

 

 

Skulle vi igjen få kansellering, håper vi at det er et annet sted vi kan dra.

Det er noe med det å reise som gir meg en frihetsfølelse.

Når jeg nå har både helse og økonomi til det.

Morgendagen kjenner vi ikke.

Vi må leve når vi kan.

Og heldigvis er vi enige, gubben og jeg, ingen bobil, ingen hytte, men ferie uten bil.

Opplevelser er det jeg føler beriker livet mitt aller mest.

Derfor prioriterer jeg det.

Derfor forlater vi nå fjell og fjorder.

Det er bare så vidt vi tør å tro at friheten igjen kan bli gitt oss.

Dog med munnbind og antibac i store mengder i kofferten.

I Rhodos er det munnbind kun i butikkene.

Og så må vi nok ha det på flyplass og fly.

Det blir en utfordring for oss som er vant til å gå uten.

Vi har jo levd i et samfunn nesten helt uten smitte.

Så får vi se hvordan det går nå når halve landet besøker oss.

 

 

 

Så da er vi på vei feil vei.

Huset blir tatt vare på mens vi er vekk, det er godt.

Hva som venter oss, vet vi ikke.

Vi vet ikke hva som ville skjedd om vi dro på,Norgesferie heller.

Det farligste er vel egentlig trafikken.

Jeg gleder meg derfor til fredag når vi forhåpentligvis kommer til Gardermoen.

Parkere bilen og ta ferie.

Vi krysser fingrene og gleder oss.

I det vi kjører feil vei.

I dag

 

 

 

 

 

 

Har du startet din spirituelle reise?

Har du åpnet opp for energiene?

Har du skjønt at det er mer mellom himmel og jord enn det vi mennesker kan fatte?

Er du fortsatt skeptisk?

Ja, det er lov det og det er viktig også.

Man skal ikke sluke alt som sannhet.

Alle har lov til å mene og tro det de vil.

Jeg tror.

Jeg er hellig overbevist om at vi mennesker kan så mye mer enn det vi hittill har trodd.

Eller hittil, det blir vel feil.

I tusenvis av år har mange skjønt det som vi har lagt lokk over.

Vi er spirituelle vesener som kan kommunisere med hverandre.

Vi vil forstå alt vi.

Vi vil ha forklaringer.

Vi vil ha bevis.

Hvorfor det?

Jo ,vi vil ikke bli lurt.

Det vil være så flaut hvis vi tror på noe som vi mener ikke kan gå an.

Tenk på hva folk vil si.

Jeg er også skeptisk til mye.

Det er mye humbug i verden i dag, særlig der det er penger å hente.

Det er derfor jeg forsker selv.

Hvis jeg selv er den som forsker, hvem kan lure meg da?

Det koster meg ikke en krone.

Når jeg får opp opplevelser som andre har hatt, mennesker jeg aldri har møtt.

Hvor får jeg det da fra?

Er det tilfeldigheter?

Sånne tilfeldigheter der det er en  milliontedels sjanse for at det skal skje?

Om igjen og om igjen, mange tilfeldigheter som nesten er umulig at det skal skje?

Jeg møter nå flere og flere som sier: Jeg har også varme hender.

Mange er fortsatt i startgropen, litt skeptisk og undrende og litt sjenert og vet ikke helt om de skal tro på seg selv.

Og for ikke å snakke om hva andre vil si.

Flere og flere bruker intuisjonen sin, de ser at magefølelsen de har på ting, blir riktig.

Følger de hjertet, da blir det ikke feil.

Bare pass deg sp du ikke tror det er hjertet når det egentlig er hjernen.

Det er spennende å være forsker.

Det er spennende å se hva som skjer.

Det er spennende å følge med i hvem som blir friske.

Det er spennende når man hører noen får en aha opplevesle når de skjønner hvorfor de blir syke.

Det er spennende når man får opp ting som er lindrende for den det gjelder.

Det er spennende når man kjenner forbindelsen man har med et annet menneske man aldri har møtt.

Det må være noe mer.

Vi må henge sammen på et vis, som dråper i et vann.

Jeg elsker livet som forsker,

Jeg elsker å kunne styre det selv, selv finne ut hva jeg skal tro eller ikke tro.

Jeg elsker å lære, livet er kjedelig hvis man aldri lærer noe nytt.

Jeg elsker å møte mennesker, nære menneskemøter sjel til sjel.

Det er opplevelser som er så store at setter man ord på de blir de små.

Mange av de kan jeg ikke fortelle dere om, for da smuldrer de bort som et brød som blir til smuler.

Det må oppleves.

Egentlig kalles det kjærlighet.

Kjærlighet til sine medmennesker.

Kjærlighet til livet.

Jeg skulle så gjerne ønsket meg at flere nå blir forskere.

At flere med åpent sinn vil tørre å utfordre seg selv.

Ikke være så skeptisk.

Stole på seg selv og være interessert i å se hva en kan, og hvem en er inni seg.

Vi har mange flere sanser enn det vi tror.

Vi har bare stengt av.

Vi må bare våge å åpne opp igjen.

Det er ikke farlig, hvem skulle det vel være farlig for?

Det er kun godhet der, omsorg og kjærlighet.

Hvem er redd for det?

Jo ,de som ikke tillater seg å elske eller bli elsket.

Og de som elsker å utøve makt.

Det er de som er farligst.

De som med alle midler prøver å ha på deg munnbind, skremme deg til å tie.

Før ble vi brent på bålet, alle vi hekser, er det rart at folk har stengt av sansene sine.

Det er klart at blir man truet på livet, setter det spor.

Det setter spor i generasjoner.

Nå er det på tide å kaste håndjernene og ta ansvaret selv.

Bestemme selv over eget liv.

Ta tilbake sansene våre og bruke dem.

Kan du ikke bli med meg?

Bli en forsker du også?

I dag

At jeg skulle begynne å blogge kom som en overaskelse på meg.

Jeg ante knapt hva en blogg var.

Jeg hørte mange snakket om blogger, men visste ikke hvor jeg fant dem en gang.

Sånn var det med facebook også.

Ei venninne lurte meg innpå og  min første kommentar var at dette var da teite greier.

Begge deler har gitt meg utrolig mye glede og veldig mange gode venner.

Av og til så må  man bare tørre å rote seg litt inn i ting uten helt å vite, så blir det både riktig og viktig.

Når jeg blogger må det være med beina på jorda og hodet i hjertet.

Jeg kan ikke sette meg ned å dikte opp ting.

Ordene må komme fra et sted, nemlig hjertet mitt.

Utenom selvfølgelig matblogger, ferieturer og sånn annet rusk.

Jeg greier ikke og skal ikke produsere for å få flest mulig lesere.

Jeg ønsker at flest mulig skal lese og jeg ønsker jo å bli delt og likt, men det kan ikke være mitt hovedfokus.

Jeg må bare følge min intuisjon.

Jeg har hatt en del litt dystre, belærende og en tanke negative blogger noen dager og det undret meg.

Det er da ingen som orker å lese sånt.

Likevel treffer de hjertene våre.

Plutselig får jeg bekreftelser på at det var riktig.

Det er temaer som skal belyses, frem med dem.

Andre ganger ser jeg et bilde eller et ord og så kommer refleksjonene.

Jeg har flere venner som poster både bilde og tekst som gir inspirasjon til funderinger over livet.

 

 

I dag fikk jeg og en stor gave fra en annen fbvenn.

Den gaven heter tillit.

Det er en av de største gavene man kan få.

Det gjør en veldig ydmyk og takknemlig.

Takknemlig for hva man kan være for hverandre i livet.

Takknemlig for at veier møtes.

 

Vi har bruk for hverandre som medmennesker.

Vi lærer av hverandre.

Vi må lære forståelse.

Jeg har ikke vært noen engel i forståelse.

Jeg har vært fordømmende.

Jeg har fremdeles en bit av det i meg, men jeg er på vei.

Jeg ser så godt at jeg lærer.

Det å bli gitt en sånn gave av tillitt forteller meg også at nå er jeg på rett vei i hjertet mitt.

Kjærligheten til mine medmennesker skinner nå igjennom i større grad enn før.

Det er nøkkelen til et lykkelig og mer tilfreds liv.

Et liv i harmoni med seg selv.

Sammen med andre du møter på veien.

 

 

Det er kanskje noen vi er mest fordømmende over.

Det er oss selv.

Det sitter både en og to og tre store biter i oss vi helt ikke klarer å slippe løs.

Skal tro hva vi venter på?

Hva er hemmeligheten?

Hvorfor er det så lett å bli glad i en annen, men ikke oss selv?

Det er jo bare en av oss, da er det viktig at vi tør å slippe oss løs.

Hva ser våre venner i oss som vi ikke ser selv?

Hva er din drøm?

Hva holder deg tilbake?

Er det ikke snart på tide å kaste loss og fly?

 

Hei, du der ute, kan jeg ikke få se deg?

Se deg akkurat som du er?

Slipp deg løs, vis deg fram.

Just do it

I dag

Det er ikke alt jeg kan brukes til.

Jeg må innrømme at noen ganger blir jeg lei.

Det var så kjekt for noen uker siden.

Da kunne jeg hjelpe til å beise litt hus.

Mange spør hvordan jeg får tid til å lese så mye.

Jo det gjør man når man ikke orker noe annet.

Akkurat nå er det gå sakte aksjon igjen.

Det er veldig lite fornuftig jeg bidrar med.

Jeg sørger for mat på bordet.

Jeg skal finne frem kofferten, planlegge litt pakking.

Det er godt å ha god tid til det.

Utenom det skal jeg sitte her og glo.

 

Og jeg skal glede meg over å dra på tur.

Jeg føler meg tross alt heldig.

Jeg har helse og økonomi til å reise.

Det er det slett ikke alle som har.

Jeg har begrensninger det går an å leve godt med.

Når jeg får holde på i midt tempo, ta livet litt med ro, da greier jeg det meste.

Jeg har gode dager her jeg sitter blant alle bøkene mine.

Jeg sitter ute så fremt det er mulig.

Et pledd når det er kaldt.

Det er så mye lettere å puste ute, man blir avhengig av den friske luften.

Så her sitter jeg og koser meg.

Jeg må bare svelge skuffelsen over å måtte sette meg ned igjen.

Snu det heller til å bli glede over at jeg har mulighetene til så mye bra.

Når jeg har hvilt meg litt, skal kofferten frem.

Her jeg sitter kan jeg se på rekkverket jeg har malt.

Det er jeg glad jeg har bidratt med.

Jeg har mye å være takknemlig for.

Solen arbeider for fullt med å blåse skodden bort.

Det blir nok en fin dag.

I dag

 

Jeg skal begynne på Dina Jefferies, Grevinnen fra Toscana.

Nå leser jeg:

 

Dina Jeffferies, Grevinnen fra Toscana

Leseeksemplar fra Vigmostad & Bjørke

 

Se der ja, da er det enda en bok fra krigens dager. Det tegner til å bli mange av de i ferien. Jeg har lest noen av Jefferies før, hun topper nok ikke helt favorittlista mi, men samtidig er det fine feriebøker, så jeg leser det meste av henne og det hadde jeg jo slett ikke gjort hvis jeg ikke likte dem. Jeg har ei til i hylla også som jeg ikke har fått plass til enda, men nå blir det forhåpentligvis noen ferieturer igjen. Vi har planlagt et par uker på Gran Canaria i november også.

Dinah Jefferies, Safirhandlerens enke

Dina Jefferies, Den savnede søsteren

 

 

Fra omslaget:

En fengslende roman om krig og kjærlighet fra krigsdagene i Italia. Året er 1943. I grevinne Sofia de’ Corsis fredelige villa i Toscana, omringet av oliventrær, blir livet brått annerledes da tyske soldater ankommer byen. Sofia går med på å skjule en såret britisk radioingeniør i hjemmet sitt, uten at mannen Lorenzo er innviet i planene. Alles liv er satt i fare. En dag kommer Maxine til huset. Hun er en italiensk-amerikansk kvinne som jobber for motstandsbevegelsen. Hun hadde lovet seg selv å aldri mer forelske seg, men det var før hun traff partisanen Marco. De to kvinnene involverer seg i et farlig spill med de nazistene. Klarer de å redde sine elskede?

 

Juli:

Lesestabel juli 2021, Pocketsommer

 

Haruki Murakami, Kafka på stranden
Elisabeth Gifford, Den gode doktoren fra Warszawa

Lene Lauritsen Kjølner, Ingen til bords

Fiona Valpy, I tykt og tynt