Alle kan ikke dra samme vei bestandig.

Vi bor i dette fjell og fjord panoramaet.

Det virker som om halve Norge skal til Åndalsnes for tiden.

Et sentrum som vanligvis er ganske folketomt, er stappet med folk fra morgen til kveld.

Restaurantene har 40~50% økning fra i fjor og i fjor var det stor økning.

Corona og Kompani Lauritzen har skapt Åndalsnes om til et insted.

Folk leier ut husene sine for det er mangel på overnatting.

Fantastisk for alle som lever av turismen.

 

 

Men vi drar feil vei.

Vi forlater paradiset for noen dager.

Vi har bestilt tur til Rhodos, men først noen dager i Norge.

Samme hvem vi møter så høres de litt rystet ut når vi skal utenlands.

Tør dere det da, er det vanligste.

Smittet kan vi bli i folkehavet hjemme også, svarer jeg.

Forrige lørdag var det så fullt av folk i sentrum at vi snudde og dro hjem.

Ja ikke det at det er negativt altså, men smittefaren er nå ikke større andre steder.

Og Rhodos er i skrivende stund grønn.

 

Jeg orker ikke gå rundt og være redd.

Europeiske dekker reiseforsikring, også om du reiser til røde land i Eu.

Ja det er nå røde fylker i Norge også.

Jeg hører ikke om noen som har restriksjoner mot å reise dit.

Vi reiser med Tui, de følger nasjonale anbefalinger.

Blir det nedstenging, sender de oss hjem igjen.

Jeg er nok litt rar, for jeg er mer redd for ikke å komme meg avsted.

Vi er fullvaksinert, hadde ikke reist uten.

 

 

Skulle vi igjen få kansellering, håper vi at det er et annet sted vi kan dra.

Det er noe med det å reise som gir meg en frihetsfølelse.

Når jeg nå har både helse og økonomi til det.

Morgendagen kjenner vi ikke.

Vi må leve når vi kan.

Og heldigvis er vi enige, gubben og jeg, ingen bobil, ingen hytte, men ferie uten bil.

Opplevelser er det jeg føler beriker livet mitt aller mest.

Derfor prioriterer jeg det.

Derfor forlater vi nå fjell og fjorder.

Det er bare så vidt vi tør å tro at friheten igjen kan bli gitt oss.

Dog med munnbind og antibac i store mengder i kofferten.

I Rhodos er det munnbind kun i butikkene.

Og så må vi nok ha det på flyplass og fly.

Det blir en utfordring for oss som er vant til å gå uten.

Vi har jo levd i et samfunn nesten helt uten smitte.

Så får vi se hvordan det går nå når halve landet besøker oss.

 

 

 

Så da er vi på vei feil vei.

Huset blir tatt vare på mens vi er vekk, det er godt.

Hva som venter oss, vet vi ikke.

Vi vet ikke hva som ville skjedd om vi dro på,Norgesferie heller.

Det farligste er vel egentlig trafikken.

Jeg gleder meg derfor til fredag når vi forhåpentligvis kommer til Gardermoen.

Parkere bilen og ta ferie.

Vi krysser fingrene og gleder oss.

I det vi kjører feil vei.

I dag