Har du startet din spirituelle reise?

Har du åpnet opp for energiene?

Har du skjønt at det er mer mellom himmel og jord enn det vi mennesker kan fatte?

Er du fortsatt skeptisk?

Ja, det er lov det og det er viktig også.

Man skal ikke sluke alt som sannhet.

Alle har lov til å mene og tro det de vil.

Jeg tror.

Jeg er hellig overbevist om at vi mennesker kan så mye mer enn det vi hittill har trodd.

Eller hittil, det blir vel feil.

I tusenvis av år har mange skjønt det som vi har lagt lokk over.

Vi er spirituelle vesener som kan kommunisere med hverandre.

Vi vil forstå alt vi.

Vi vil ha forklaringer.

Vi vil ha bevis.

Hvorfor det?

Jo ,vi vil ikke bli lurt.

Det vil være så flaut hvis vi tror på noe som vi mener ikke kan gå an.

Tenk på hva folk vil si.

Jeg er også skeptisk til mye.

Det er mye humbug i verden i dag, særlig der det er penger å hente.

Det er derfor jeg forsker selv.

Hvis jeg selv er den som forsker, hvem kan lure meg da?

Det koster meg ikke en krone.

Når jeg får opp opplevelser som andre har hatt, mennesker jeg aldri har møtt.

Hvor får jeg det da fra?

Er det tilfeldigheter?

Sånne tilfeldigheter der det er en  milliontedels sjanse for at det skal skje?

Om igjen og om igjen, mange tilfeldigheter som nesten er umulig at det skal skje?

Jeg møter nå flere og flere som sier: Jeg har også varme hender.

Mange er fortsatt i startgropen, litt skeptisk og undrende og litt sjenert og vet ikke helt om de skal tro på seg selv.

Og for ikke å snakke om hva andre vil si.

Flere og flere bruker intuisjonen sin, de ser at magefølelsen de har på ting, blir riktig.

Følger de hjertet, da blir det ikke feil.

Bare pass deg sp du ikke tror det er hjertet når det egentlig er hjernen.

Det er spennende å være forsker.

Det er spennende å se hva som skjer.

Det er spennende å følge med i hvem som blir friske.

Det er spennende når man hører noen får en aha opplevesle når de skjønner hvorfor de blir syke.

Det er spennende når man får opp ting som er lindrende for den det gjelder.

Det er spennende når man kjenner forbindelsen man har med et annet menneske man aldri har møtt.

Det må være noe mer.

Vi må henge sammen på et vis, som dråper i et vann.

Jeg elsker livet som forsker,

Jeg elsker å kunne styre det selv, selv finne ut hva jeg skal tro eller ikke tro.

Jeg elsker å lære, livet er kjedelig hvis man aldri lærer noe nytt.

Jeg elsker å møte mennesker, nære menneskemøter sjel til sjel.

Det er opplevelser som er så store at setter man ord på de blir de små.

Mange av de kan jeg ikke fortelle dere om, for da smuldrer de bort som et brød som blir til smuler.

Det må oppleves.

Egentlig kalles det kjærlighet.

Kjærlighet til sine medmennesker.

Kjærlighet til livet.

Jeg skulle så gjerne ønsket meg at flere nå blir forskere.

At flere med åpent sinn vil tørre å utfordre seg selv.

Ikke være så skeptisk.

Stole på seg selv og være interessert i å se hva en kan, og hvem en er inni seg.

Vi har mange flere sanser enn det vi tror.

Vi har bare stengt av.

Vi må bare våge å åpne opp igjen.

Det er ikke farlig, hvem skulle det vel være farlig for?

Det er kun godhet der, omsorg og kjærlighet.

Hvem er redd for det?

Jo ,de som ikke tillater seg å elske eller bli elsket.

Og de som elsker å utøve makt.

Det er de som er farligst.

De som med alle midler prøver å ha på deg munnbind, skremme deg til å tie.

Før ble vi brent på bålet, alle vi hekser, er det rart at folk har stengt av sansene sine.

Det er klart at blir man truet på livet, setter det spor.

Det setter spor i generasjoner.

Nå er det på tide å kaste håndjernene og ta ansvaret selv.

Bestemme selv over eget liv.

Ta tilbake sansene våre og bruke dem.

Kan du ikke bli med meg?

Bli en forsker du også?

I dag