Lillasjel

Anniken Steinarsdottir, Sjelemakeren

Leseeksemplar fra Heim forlag

Arbeidet med å være med i juryen i Ulestkonkurransen som Bookis arrangerer, gjør at jeg blir tildelt bøker jeg ellers ikke ville lest og jeg elsker nettopp dette. Å utfordre meg selv med andre leseopplevelser enn jeg selv ville plukket ut. Sjelemakeren er fra sjangeren Fantasy, noe jeg ikke kan fordra……. trodde jeg.

Vel så feil kan man ta. Jeg digget denne boken. Sjelemakeren fanget meg fra første side og har nesten ikke sluppet meg enda, en måned senere. Jeg likte historien, spenningen og språket.  Jeg elsket filosoferingen over hva sjelen er. En liten tilnærming til det jeg jobber med når jeg skriver til andre mennesker, ord til sjelen, Lillasjelord.

Sitat:

“Jeg liker å skrive”, sier han, og jeg skaker på hodet. “Ting som skjer, for det meste. Det jeg opplever. Dikt, små historier. Jeg liker ord. Og jeg tror ikke det ligger noe i kroppen min som gjorde meg slik. Ikke noe fysisk.”

Jeg senker blikket og føler treverket under fingertuppen. “Det er den du er. Følelseslivet ditt. Så sjelen er den du er.”

Sitat:

“Hva med minnene mine? Kan du fikse dem?”

Til det, smiler han. “Jeg vet at de kaller meg for en skredder, men egentlig gjør kundene mine alt arbeidet selv. Jeg kan hjelpe deg å sortere tankene og følelsene, og gi deg verktøyet du trenger, men du skal selv holde nålen og sy sårene i sjelen.”

Nå plukker jeg ut sitater som “taler” til meg, men dette er ikke noen åndelig, spirituell bok, det er en spenningsbok, en fantasyroman, men samtidig rommer den så mye mer dypt, at det er nesten så jeg vil lese den på nytt, noe jeg aldri vanligvis gjør.

Hun sier selv i dette intervjuet:

Sjelemakeren er den første boka Steinarsdottir gir ut. Den beskriver hun som en Fantasyroman rettet mot ungdom og unge voksne:

– Sjelemakeren handler om fremmede verdener, magi, vennskap, og det å finne seg selv og tilhørighet. Det er en historie jeg håper kan glede andre like mye som den har gledet meg.

https://www.itromso.no/nyheter/2020/08/29/Ukjent-tromsøforfatter-nominert-til-delfinale-i-ny-bokkonkurranse-22578291.ece

Vel vel, men jeg har akkurat fylt 60. Men føler meg sikkert som ung voksen. Du verden hvor jeg gleder meg til fortsettelsen Anniken Steinardottir. Anbefales alle som liker spenning og litt annerledes romaner. Ha et åpent din og kos deg.

Jeg er et menneske.
Jeg er fra Kristiansand.
Navnet mitt er ikke Cibus.

Etter en krangel med foreldrene drar Noah til den avdøde morfarens hus for å samle seg og puste ut i fred, men der skjer noe dramatisk. På forunderlig vis havner han i Elessos, et land hvor mennesker ikke finnes. Her blir han tatt til fange av et underlig følge, og minnene hans stjeles sakte, men sikkert.

Noah forsøker å områ seg og overleve i denne merkelige verdenen, en verden som tærer på ham, men også en verden hvor det finnes kjærlighet. Men er det mulig å finne tilhørighet blant det ukjente om han mister seg selv? En ting er sikkert. Han må rømme fra følget, selv om det kan koste ham livet

En helt ny dag får vi hver morgen vi våkner.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

En av de dagene fortalte meg her forleden at jeg visstnok er blitt seksti år.

Det sies at alder kun er et tall.

Ja det er jo det, men livet er også en tikkende bombe der det telles ned, uten at vi aner hvor lenge det er før det smeller.

Uff, sier du kanskje.

Det høres dramatisk ut, men det er virkeligheten.

Vi kjenner ikke morgendagen.

Derfor må vi leve fullt ut de dagene vi får.

Jeg er av de privilegerte som har stor familie og mange venner.

De ville stilt gladelig opp for å feire meg.

Jeg er imidlertid en kjedelig jubilant som ikke vil feires.

Jeg vil bare være meg og siden jeg er av de heldige, lar alle de jeg er glad i, meg lov til å være meg.

Akkurat det er så fantastisk rørende at jeg har ikke ord.

Det er den største gaven.

Tenk at jeg er seksti år og får lov å være meg, fullt ut.

Da må vel de neste seksti bli veldig bra.

Likevel sa jeg ja når de aller ivrigste hadde lyst å feire meg ved å gå ut og spise middag.

Alt jeg måtte gjøre, var å stille opp.

For to år siden hadde jeg dette innlegget!

Ei heilt vanlig kjerring

To år til har passert i full fart.

Vi undres hvor årene blir av.

Dager kommer og går i en forrykende fart.

Siden vi nå ikke kjenner morgendagen, må vi kose oss så godt vi kan med de gode dagene vi får.

Jeg fikk også et annet ønske oppfylt,  som gleder meg stort.

Selv om kroppen er seksti, føler vi jo ikke det inni oss, noe denne gaven symboliserer.

Jeg fikk nemlig fargeblyanter, 72 farger.

Og jeg tar av lokket og fryder meg over alle fargene.

Fra før hadde jeg bare små skrin med standardfarger, så dette var aldeles nydelig.

For en glede.

Nå gleder jeg meg til å lage flere symbolbilder.

Den lille jenta inni meg, hun er nemlig barnslig ung.

Hun hopper opp og ned av entusiasme når det er ting som gleder henne.

Selv om kroppen er så tung og dorsk at ikke hoppene er synlig for de som ser meg, så vises det på smilet.

72 farger har jeg nå, for en rikdom.

Hvor mange blanke ark jeg har, det vet jeg ikke.

Derfor er hvert et ark, av like stor betydning

I dag

Susan Abulhawa, Nahrs siste dans

Leseeksemplar fra Aschehoug

Jeg har aldri glemt Morgen i Jenin, den første  boken hennes fra Palestina. Det var en sterk og opprivende bok. Jeg forberedte meg på enda en sterk bok for jeg synes det er viktig å lese disse bøkene for å forståelse for hvordan de lever i de landene som fortsatt har et foreldet kvinnesyn og lever i konfliktområder.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Igjen har Abulhawa skrevet en bra bok fra konfliktene i Israel. Palestina, Irak, Kuwait. Mennesker som må rømme fra land til land. Det er slik at man forstår at det vokser frem terrorisme i slike land, der alt man eier og har blir revet fra en og man lever i konstant frykt og hjelpeløshet.

Vi har rett og slett ikke peiling vi som bor i fredelige land og har velstandsutfordringer som om vi skal spise kjøtt eller ei, hvilke farger som er in på sofaputer eller at det skal males prikker på fortauet for å live opp litt. Det blir så banalt. Og for ikke å snakke om hvor vi har klagd under coronaen. Vi greier ikke en gang å passe oss så vi holder smittetallene nede. Skal tro hvordan vi ville klart oss i en voldelig konflikt der vi blir fratatt alt?

En bok du bør lese.

 

Sitat:

……..hadde vi ikke elsket hverandre, ville ingen av oss overlevd.

 

Morgen i Jenin

https://lillasjel.blogg.no/1359716409_morgen_i_jenin.html

Det blå mellom himmel og hav

https://lillasjel.blogg.no/1499161833_bker_lest_juni_2017.html

 

 

Nahr sitter isolert i et israelsk høyrisikofengsel, på tiende året. Hun tilbringer dagene med å tenke over hendelsene som har bragt henne dit. Hun drømte om mann, barn, og en skjønnhetssalong, men ingenting ble som planlagt. Som datter av palestinske flyktninger kom hun til verden i Kuwait på syttitallet. Familien levde i fattigdom, og Nahr tvinges til å overskride sine egne grenser. Nahrs historie brenner, av sinne, kjærlighet, ømhet, hjelpeløshet og hat. Menneskene rundt henne strever og kjemper – for anstendighet, rettferdighet, normalitet – alt det vi andre, mer privilegerte mennesker tar for gitt. Nahrs siste dans er en roman om kjærlighet til en mann, til en familie, til et land. Og en bok som vil forandre folks måte å tenke på. «Viktig litteratur. (…) Helstøpt. Hovedpersonen virker sprell levende. Jeg leser en forfatter som virkelig vil noe stort, noe revolusjonært, nærmest, med litteraturen.» Katrine Judit Urke, Dagbladet (Terningkast 5

Leser nå. På senga:

Kate Quinn, Alice-nettverket

Leseeksemplar fra Lesetid, Gyldendal

Denne boken har jeg sett mange fine omtaler om og gleder meg til å lese.

1947. Charlie St. Clair er gravid, ugift og i fare for å bli utstøtt fra familien. Hun bærer på et desperat håp om at kusinen Rose, som forsvant i Frankrike under krigen, kan være i live. Så da foreldrene sender henne til Europa for å ta hånd om «det lille problemet», stikker hun av til London, fast bestemt på å finne ut hva som har skjedd med Rose.

1915. Eve Gardiner klør i fingrene etter å bli med i kampen mot tyskerne. Helt uventet får hun muligheten da hun blir rekruttert av den britiske etterretningen og sendt til Frankrike, der den sagnomsuste Lili har bygget opp et stort nettverk av hemmelige agenter like under nesen på tyskerne.

Tretti år senere er Eve en sær gammel kvinne, preget av forræderiet som til slutt rev Alice-nettverket fra hverandre. Hun tilbringer dagene i alkoholrus og ensomhet, helt til en ung amerikansk kvinne dukker opp og nevner et navn som Eve ikke har hørt på flere tiår …

På dagtid:

Mons Kallentoft, Se meg falle
Leseeksemplar fra Goliat forlag.

Jeg prøver på en krim igjen

Det er kjekt å kunne lese en Goliatbok igjen. De er veldig flinke til å gi ut gode krimbøker, blant annet Peter May og Wiiliam Shaw, som er blant mine favoritter.

Kallentoft har jeg to bøker av, men jeg tror de er en del av en serie, og jeg har ikke alle, så de er blitt stående der på vent. Dette er første bok i en ny serie så det blir spennende

En forsvunnet tenåringsjente. En pappa som aldri kommer til å slutte å lete. Et ukjent Mallorca – korrupt og hensynsløst. Tre år har gått siden Tim Blancks sekstenårige datter forsvant under en charterferie med venninner til Mallorca. Blanck har dårlig samvittighet siden det var han som overtalte ekskona til å la henne få dra. Han har lovet seg selv å aldri slutte å lete etter henne, et løfte som har slitt i stykker ekteskapet og fått ham til å flytte permanent til Palma

Lesestabel-endring i September

Karin Brunk Holmqvist, Damen med bysten

Mikael Bergstrand, Ingemar Modigs oppvåkning

Libby Page, Kunsten å holde seg flytende

Kjersti Annesdatter Skomsvold, I dag jeg, i morgen du

https://www.facebook.com/groups/1048985358612432/?ref=share

Fra Aschehougs leseutfordring

Geir Gulliksen, Bli snill igjen

Fra jurylesing Bookis:

Marie Haglund Dahl, Da jeg var ingen

September frem til i dag :

Joyce Carol Oates, Mitt liv som

Ellen G. Simensen, Tro meg når jeg lyver

Lene Lauritsen Kjølner, Høyt henger de

Marc Levy, En som deg

Merete Junker, Vannmannen

Lars Helle, Når stormen aldri løyer.

Kelly Rimmer, Før jeg lar deg gå

Sara Omar, Skyggedanseren

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

Alle vil vi ha en bedre verden

En fredeligere verden

Alt kommer oss så nært

Man er ikke trygg noe sted

Det er ikke plasser en kan gjemme seg for alltid

Sånn er det å leve

Hele tiden er det ting vi kan frykte

Det er trafikken , det er sykdommer, det er vold og det er naturkatastrofer

Vi kan faktisk ikke gjøre noe med dette

Vi kan ikke sette oss til å være redde hele tiden

Det er nemlig en ting som er det skumleste i verden og det er å la oss stoppe å leve på grunn av frykt

Vi kan ikke la den få bolig i kroppen vår

Frykt skaper mer av det vi ikke vil ha

Hvis kroppene våre går rundt i evig redsel, da blir vi alle syke

Vi føler med de som lider

Vi prøver å støtte så godt vi kan

Det er det eneste vi kan gjøre

Det hjelper ikke de som har det vondt at vi bryter sammen også

Vi må holde motet oppe

Vi kan ikke la frykten få styre oss

Vi må fokusere på gleden over livet

Vi må fokusere på kjærligheten og omsorgen og omtanken

Vi må være der for hverandre

Vi må sende hverandre gode tanker i hverdagen

Vi må jobbe for at de gode tankene blir sterkere enn de nedbrytende

Det kan vi gjøre hver enkelt av oss

Inni vårt eget hode

Inni vår egen kropp

Kan vi ikke for en gangs skyld la alle stridigheter ligge

Om så bare for en dag

Og så en dag til

Og så en dag til

Må vi si de stygge tingene til hverandre

Kan vi ikke bare la det være

Kan vi klare å være glad i hverandre

Alle vi som har muligheten, la oss fryde oss over livet

La oss være glade vi har hverandre

Sett pris på at noen er uenig med deg, det hadde vært kjedelig hvis vi alle var like og mente det samme

Vis omsorg, vis kjærlighet, vis omtanke, vern om hverandre

En smil og noen gode ord,  kan vel alle klare

I dag

Marie Haglund Dahl, Da jeg var ingen

Leseeksemplar fra Forlagshuset Publica

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Da jeg var ingen, grep tak i hjertet mitt og filleristet det. Det er så sårt, så hjerteskjærende men også så vakkert skrevet om hvordan det er å leve med en psykisk sykdom.

Å forklare hvordan det er å være psykisk syk, er nesten en umulighet for en frisk person klarer ikke å forstå. Men Dahl greier å få meg til å forstå, i den grad jeg er i stand til det.

Dette er en bok jeg vil bære med meg i hjertet lenge. Jeg anbefaler den varmt.

Sitat:

Jeg visste det ikke, visste ikke at hviskestemmen var våken igjen, jeg ante ikke at hun var vekket fra hiet sitt, at hun hvisket syke ord inn i tankene mine. Men i kveld er hun tilbake. I kveld hørte jeg henne. Den vonde, hviskende og fremmede, men likevel svært velkjente stemmen. Sykdommens stemme. 

Sitat: 

Redselen smalt hardt mot brystet på den lille piken, som om en brutal knyttneve slo mot brystkassen og tvang pusten opp og ut av lungene. Hun ble kvalt. Gispet etter luft hun ikke fant. Hun klarte ikke bevege seg. Ikke kunne hun skrike heller. Munnen nektet å lage lyd. Skriket gikk innover i stedet. Skar seg ned i magen og brant inni der.

Sitat:

Tankene er ikke bomull lenger, de er smeltet om til væske. Og jeg kjenner hvordan tankene drypper, en etter en, gjennom hjernen, gjennom meg. Hver tanke er en dråpe. En bitte liten tåre som sildrer gjennom hodet i en hurtig og flyktig elv, fullstendig uangripelig og uhåndterbar. Jeg greier ikke ta tak i noen av dem, tankene nekter å la seg fange av meg. Det er som om ingen av tankene er mine. Som om medisinene har berøvet meg kontakten med mitt eget hode. Som om medisinene har stjålet hjernens evne til å Skape egne tanker. Men hvem er jeg når jeg ikke får kontakt med tankene mine?

Hun er bare helt tom. En fremmed. Og da er hun jo i hvert fall ingen. Hun er faktisk ingenting. Hvor er du Marigull? Hvor er du?
Før jeg ble innlagt følte jeg meg død. Nå er jeg død.

Denne boken var nominert i Ulestkonkurransen til Bookis der det er mulig å nominere ukjente, norske forfattere du synes fortjener å få et løft. Avstemmingen er over for denne gang og resultatet blir presentert på Bookis.com 1. oktober.

https://mentalhelse.no/aktuelt/psykobloggen/da-jeg-var-ingen

Jeg vil få fram at man som psykisk syk ikke later som man er syk; man later som man er «frisk». Det er dette folk misforstår, sier Dahl.

http://www.kulturifarta.no/litteratur/forfatterportretter/2163-skam-kan-ta-liv.htm

Marigull ønsker å bryte ut av et destruktivt samboerskap på Grünerløkka, men hindres av sosiale forventinger. Hun er rastløs og drømmer om en bachelorgrad, men i sin søken etter en utdannelse mister hun grepet og blir innlagt på psykiatrisk sykehus. Marigull blir nødt til å sette både livet og drømmene sine på vent i håp om å bli frisk. Men det viser seg å være svært vanskelig å vende tilbake til en normal tilværelse. Marigull må ikke bare kjempe mot samfunnets tabuer og fordommer, hun må også krige mot seg selv. Det blir en seig og pinefull kamp som nesten koster henne livet

Slekt skal følge slekters gang.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Dere som følger min spirituelle reise, vet at jeg tror ikke på tidligere liv.

Jeg vet og respekterer at de fleste  tror det, men for meg er det ikke logisk at en sjel skal vandre opp og ned, i ulike kropper.

Jeg tror sjelen har er liv på jorden, men lever evig i andre dimensjoner og med fortsatt læring i de ulike stadier.

Fasiten har vi ikke og jeg vet at jeg kan ta feil.

Det jeg tror er at energiene følger generasjonene.

At vi er bærere av tidligere generasjoners traumer

Egentlig skulle jeg til England på kurs denne uken.

20.09 er et sterkt bekreftelsestall for meg og at jeg skulle på kurs i eksperimentell transe den datoen, ja det hørtes riktig ut.

Igjen så er det jeg tolker og jeg tror og jeg tar feil.

Istedet skjedde noe helt annet.

Jeg fikk besøk av en slektning som aldri har besøkt meg før.

Vi har møttes noen ganger og vi har kjent en sterk tilhørighet til hverandre.

Hun visste bare plutselig inni seg at hun skulle hit akkurat nå og i og med at jeg var hjemme, var det bare å komme.

Vi sa begge nesten i kor, at vi visste dette var er viktig møte.

Vi skulle forløse mye gammel energi.

Vi snakket og vi gråt, om hverandre.

Selv om vi har vokst opp på hver vår kant av landet og har hatt lite kontakt, er vi jo bærere av den samme historien.

Hun reiste så hjem igjen med avtale at vi også skal møtes igjen snart.

Det er mer som skal “jobbes med “, men vi kan ikke ta alt på en gang.

Jeg ser vanligvis ikke TV midt i uken.

Dette fordi da vil jeg ikke få tid til å lese bøker.

Dessuten blir jeg mer sliten av å sitte foran skjermen.

Likevel begynte jeg å se en gammel serie på mandag mens jeg ventet på henne.

Skjærgårdsdoktoren.

Dermed har jeg blitt sittende og se på den, denne uken.

Jeg forundret meg litt over at det var noen episoder som hadde gått ut på tid, slik at jeg måtte hoppe frem 5 episoder.

Men slik jeg ser det nå, var heller ikke det tilfeldig, for hva skjer i dag?

Jeg vet at dette høres tullete ut for de som ikke tror det jeg tror på, nemlig at ting legges til rette og vi får det vi skal til riktig tid, når noe skal læres.

Jeg spiser frokost, drikker kaffe og med ett kjennes en utrolig lettelse i kroppen.

Det er som om noe tungt slipper taket og jeg føler nesten jeg kan fly.

Det er da de synger på TV, Deilig er jorden.

Slekt skal følge slekters gang og jeg begynner å gråte.

Nettopp det vi har gjort denne uken, forløsning av gamle energier.

Nærværet vi begge følte var tilstede fra alle de vi er glad i, de som har båret oss frem.

Nå skal vi hjelpe med å klippe tråder av energi, sette oss fri.

Det føles fabelaktig

I dag

ps

Senere på dagen leser jeg Susan Abulhawa, Nahrs dans

Geir Gulliksen, Bli snill igjen

Leseeksemplar fra Aschehoug

Jeg anbefaler alle å lese andre ting innimellom, enn det de vanligvis gjør. Bli snill igjen, er en roman jeg ikke selv ville kjøpt, for jeg er ikke så glad i samtidsromaner og særlig ikke i jegperson, der hele boken er hovedpersonens tanker. Men det hender seg at det er noen av de som kryper under huden på meg. Det gjorde ikke denne.
Men jeg er overbevist om at hjernen min likevel likte utfordringen for boken fikk meg til å tenke og det er jo bra. For det første tenker jeg at Henning, hovedpersonen er en dust rett og slett.
Men det slår meg også at historien hans representerer kanskje hvordan det er blitt i dagens samfunn. Veldig mange higer etter kjærlighet, etter å bli sett og de forventer å få dette hos en partner. Samtidig forlater de partneren når det dabber litt av, på jakt etter en ny. Å være sammen med noen seksuelt i dag, virker på meg som det bare er for å stille ett begjær. Den ekte kjærligheten forsvinner fordi man hele tiden leter etter å få stilt sine behov eller dekke en annens behov. Kanskje er det derfor parforhold aldri varer i dag.
Jeg synes det er trist at vi er blitt så frigjorte at vi skal ligge rundt med den som er tilgjengelig.
Hvor blir det av den ekte kjærligheten. Selv skrev jeg om dette her en dag, for ekte kjærlighet krever en annen innsats enn det de fleste i dag er villig til å gjøre. Men jeg kan love at belønningen er desto større.
Kjærlighet er ikke åndeløshet, opphisselse… Det er ikke å uttale løfter om evig lidenskap.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Ja jeg sier ikke at alt var bare himmel før heller, det var mange dårlige ekteskap, men jeg tror det blir få i fremtiden som får oppleve den dype kjærligheten. Det viser vel skilsmissetallene.

Sitat:

Jeg kan ikke huske at jeg er blitt holdt, eller tatt imot, eller blitt tatt vare på, slik jeg tenker meg at jeg skal kunne oppleve det sammen med en mann. Jeg har lyst til å bli eid. Jeg vil kjenne at jeg mister kontroll, at jeg ikke behøver å holde igjen eller alltid være den som gjør noe med den andre. Jeg vil også bli gjort med, og da mener jeg ikke bare seksuelt. Jeg trenger en form for omsorg  som jeg selv vet hvordan jeg kan gi, men som jeg nesten aldri har fått, ikke av en kvinne. Og ikke av en mann heller, forresten.

Jeg trenger. Som healer ville jeg gått tilbake til forholdet Henning hadde til sin far, den manglende omsorgen og interessen og så ville jeg sagt at det er der en del av utfordringen ligger. Du må lære deg å bli glad i deg selv, ville jeg nok sagt og da vil du ikke lenger trenge noen på den måten.

Så ja, den fikk meg til å tenke og irritere meg, men dette er bare ikke typen romaner jeg blir glad i.

Ømheten hadde vokst i ham, den var blitt for stor og for krevende til at noen kunne ta imot den. I hvert fall ikke en kvinne. Men ikke en mann heller, det kunne han jo ikke.

Han heter Henning, og han er ferdig med kvinner. Han har hatt kjærester, han har hatt samboere og han har vært gift flere ganger, men nå er han alene. Han har en voksen datter som han ikke kjenner lenger. En dag møter han henne på gaten og blir skremt av hvem hun har blitt. Han bestemmer seg for å redde henne. Dette blir innledningen til en desperat undersøkelse av hvem han selv har vært – som mann, sammen med kvinner – og hvem han kan bli.

Bli snill igjen er en roman der noen av vår tids skarpe motsetninger samles i portrettet av en mann som aldri gir opp håpet. En roman der ømhet og raseri, skuffelser og nye forventninger til hva livet kan være, tørner sammen. Det er også en sår fortelling om en umulig forelskelse, som likevel blir en redning.

Sola har snudd

Dagen er blitt kortere igjen

Men vi lengter

Vi lengter etter lyset

Solen gir oss lyset

Kroppene våre skriker etter lys

De mørke dagene er tunge

Vi trenger å kjenne at solen gir oss ny energi

Vi vil tine de frosne kroppene våre

Vinteren er tung for mange

Mange blir deprimerte

Vi higer etter varmen og vi higer etter lyset

Vi vil våkne igjen av dvalen

Både kropp og sjel trenger dagslys

Men det er utenpå

Vi trenger og et annet lys

Det lyset skinner inni oss

Det er sjelen vår som titter frem og sier Hei på deg,her er jeg

Ser du det lyset

Det er så sterkt at det overskygger solen

Du må bare la det få komme frem

Det er derfor vi bestandig venter på solen på himmelen

Vi tror at det er den vi søker

Solen inni oss er mye mer livgivende

Den gir deg selve livet i gave

Den ligger der bare og venter på å få stråle som den diamanten du er

Den utretter mirakler hvis den bare  får slippe til

Den lyser deg opp innenfra så du aldri mer kan gå tilbake

Har du først sett og erfart de første lysglimtene fra din egen sjel så blir alt annet blekere i sammenligning

Er du villig til å lete

Er du villig til å slippe den ut

Tør du å slippe den ut

I dag

Peter Venn bor alene i leiligheten under moren, han arbeider som oversetter ved kjøkkenbordet hjemme og går sin faste kveldstur i området rundt kirkegården. Han har et rikt indre liv, men det er stakkarslig sparsomt på ytre hendelser. Han kan ta seg i å lengte etter verden der ute, men først må han finne en måte å løsrive seg fra moren på. Han føler seg fanget av lydene hennes, væremåten og ikke minst av hennes versjon av farens siste år. Peter har ingen minner om faren, alt han har er et stort savn.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Denne fredagen spiser Peter som vanlig kveldsmat hos moren, slik han motvillig har gjort i årevis. Han vet hvilke spørsmål han må stille, men våger han? Og kan han våge å nærme seg noen andre?

Kjersti Annesdatter Skomsvold har skrevet en vidunderlig roman om ensomhet, påtrengende dødsbevissthet og om kjærlighetens frigjørende kraft. Romanen er preget av humoristisk alvor og en usedvanlig språklig oppfinnsomhet.

Jeg leser akkurat nå flere bøker samtidig. Jeg har lest Geir Gulliksen, Bli snill igjen på e-bok i bilen, fullførte i bokform i ettermiddag. Den første romanen i Aschehougs leseutfordring. Omtale kommer.

På dagtid leser jeg nå en bok som krever konsentrasjon, derfor blir den ikke lest på senga:

 

Bergsveinn Birgisson, Reisen til livsvannet

Leseeksemplar fra Vigmostad og Bjørke

Kritikerrost roman fra Island, så kritikerrost at jeg blir både skeptisk og nysgjerrig på en gang. Det er nemlig ikke alltid at jeg er enig med de som skamroser en roman.

 

Kritikerrost og spennende roman fra forfatteren av Nordisk råds-nominerte Svar på brev frå Helga.

Året er 1784. Et heftig vulkanutbrudd har vedvart på Island et helt år. I København vurderer styresmaktene hva som skal gjøres med innbyggerne, om de arbeidsdyktige skal overføres til Danmark for å jobbe i fabrikker. En dansk representant, Magnús Árelíus, er kommet til Island for å vurdere nasjonens tilstand, før beslutning blir tatt.

I opplysningstidens ånd skal han også måle opp Island med nytt måleutstyr.

Men ekspedisjonen tar en uventet
vending når han blir kjent med islendingene og innser at virkeligheten kanskje er mer komplisert enn hans måleutstyr antyder – særlig i nord, på Strandir, der det hellige livsvannet renner.

Nominert til Nordisk råds litteraturpris. Utgitt med støtte fra Nordisk Råds Litteraturprissekretariat.

Lesestabel-endring i September

Karin Brunk Holmqvist, Damen med bysten

Mikael Bergstrand, Ingemar Modigs oppvåkning

Libby Page, Kunsten å holde seg flytende

Ja, det gjør vi

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Vi erobrer verden

Vi durer frem i vårt eget tempo

Den ene etter den andre

Vi blir flere og flere

Det nytter ikke å bekjempe ondskapen i verden med vold

Vold avler vold

Vi må prøve noe annet

Åh, nå flyr hun der oppe i luften igjen sukker du

Ja, det gjør jeg

Det er så deilg å fly

Jeg er som en brevdue som bringer ut dagens budskap

Dagens budskap om kjærlighet

Ja, nok en gang kjærlighet

Det er ikke noe annen måte å gjøre det på

Er vi så små sier du

Monner det ikke

Jo ser du ikke hva som skjer rundt deg

Sor ringer i vannet brer den seg, kjærligheten

Blir du med eller

Jeg trenger hjelp

Jeg greier det ikke alene

Jeg har og dager jeg ikke ser hvor magisk alt er rundt meg

Hvem har ikke det, men er det de som er viktigst

Vi må igjennom dem, uten det vonde ,ser vi ikke det gode

Uten hatet, ser vi ikke kjærligheten, godheten, gleden,omsorgen

Når en mann kan vise så mye hat, hvor mye kjærlighet kan ikke vi da vise

Vi har vel ikke glemt det

Eller har vi det

Jo, hverdagen innhenter oss, vi greier ikke å være like flink hver dag

Men når vi greier, wow, da er det fint

Blir dere med eller

I dag