Dette er ord skrevet på bestilling til noen. Nå skriver jeg også ord fra noen du har kjær, som ikke er lenger blant oss. Ønsker du dette, kan du ta kontakt på http://www.facebook.com/Lillasjel eller sms 9946 7178
Kritikk suger du til deg og limer det inn i hjernen din
Men de fine ordene de lar du suse forbi deg
De tror du ikke på, så de lar du bare være
Husk da kjære deg at du selv skaper din hverdag
Du må velge hvilke ord du skal ta inn
Du må ha en nært forhold til deg selv så du kan sile ut det du ikke vil ha
Du skal ikke slavisk følge andres ord
Du skal finne din sannhet
Du skal høre etter hva ditt hjerte forteller deg
Ditt hjerte vil aldri være negativt
Ditt hjerte kjenner veien du skal gå i livet
Det vil lede deg på den gode veien
Det du hører som er negativt, er hjernen din
Den går i samme spor helt til du lærer den noe annet
Hvis det sporet ikke gjør deg godt, er det du som må gå opp nye spor
Hvordan gjør jeg det da, sier du
Jo, du må fore hjernen med nye ord
Ingenting duger før du sier det selv
Du må si de gode tingene til deg selv
Ikke bare en gang, men om og om igjen
Du må si de høyt
Du skal gjøre det til din viktigste oppgave for fremtiden
Du skal si at du er god nok akkurat som du er
Du skal si at du skal være deg, ikke kopi av en annen
Du skal si at du er unik, du er verdifull, det er fint å få være deg
Du skal ikke måle deg selv etter hva du klarer å prestere
Du skal ikke måle deg selv i det hele tatt, du skal bare være deg
Akkurat slik du er de øyeblikkene du har det godt inni deg
De øyeblikkene skal du selv skape
Du skal ta kontrollen over ditt eget liv
Du skal ta kontrollen over ordene du sier til hjernen
Du skal velge de gode ordene
Ingenting duger frør du sier det til deg selv
I dag
Jeg anbefaler også boken Det handler ikke om å overleve, det handler om å leve. Forfatteren heter Elisabeth Holt. Hun gikk fra å ha så mye angst at hun ikke fungerte i hverdagen til nå å holde foredrag. Det klarte hun med å begynne å tro på seg selv og ikke høre på alle andre.
Dette er ord skrevet på bestilling til noen. Nå skriver jeg også ord fra noen du har kjær, som ikke er lenger blant oss. Ønsker du dette, kan du ta kontakt på http://www.facebook.com/Lillasjel eller sms 9946 7178
Da har jeg lest min tredje bok av Kristin Harmel. Hun har gitt ut fire på norsk. Den første er min favoritt så langt. Den likte jeg svært, svært godt. Så lenge det finnes stjerner på himmelen. Den andre heter Livet som var ment for deg. Jeg likte også den godt, men den grep meg ikke slik som den første. Den tredje heter Når vi møtes igjen. Den skal jeg kjøpe også for Harmel er en forfatter, som har historier, jeg liker å lese.
Nå leste jeg den aller nyeste Der valmuene vokser. Det er også etter min smak en fin bok å lese og det ble vanskelig etterhvert å legge den fra seg.
Språket er litt enkelt til tider, men så lenge historien fenger meg, så er det til å leve med. Jeg er helt sikker på at veldig mange vil like denne historien fra Paris under den andre verdenskrig. Jeg føler nok at historien hennes er forenklet, at det var vanskeligere å skjule piloter, enn det kommer frem i boken, så for min del kunne hun nok gjort historien enda mer virkelighetnær. Piloten Thomas virker også å ha få problemer med å gå opp i cockpit gang på gang for å gjøre bombetokter. Det var nok litt tøffere enn hva Harmel fremstiller det som.
Men det er en fin bok og jeg anbefaler den. Jeg vet at ikke aller pirker sånn som jeg gjør og Kristin Harmel er en forfatter jeg fortsatt kommer til å lese. Jeg gleder meg til å lese Når vi møtes igjen.
Når amerikanske Ruby kommer til Paris i 1939 sammen med sin franske ektemann, ser hun for seg at de skal spasere arm i arm langs de store bulevardene. Men krigen lurer i horisonten, og snart inntar nazistene Frankrike.
Charlotte er elleve år når tyskerne kommer til den franske hovedstaden. Etter at jødene har fått ordre om å gå med den gule stjernen, kan ikke Charlotte forestille seg at det kan bli verre, men så begynner massedeportasjonene.
Thomas går inn i British Royal Air Force for å forsvare landet sitt, men da moren dør i et tysk bombeangrep, begynner han å lure på om han kan gjøre noen forskjell. Men når han havner i Paris, oppdager han en ny grunn til å slåss.
Når skjebnen bringer dem sammen, må Ruby, Charlotte og Thomas finne mot til å trosse nazistene ? og åpne sine egne hjerter ? samtidig som de kjemper for å overleve.
Det er mange temaer i dagens samfunn man kan være engasjert i. Jeg prøver å holde meg utenfor de fleste, for det blir for mye for meg og jeg føler at jeg kan ikke bedre noe om jeg engasjerer meg. Når det gjelder misbruk av barn derimot, da kan jeg ikke tie.
Å tie er overgriperens sterkeste våpen, så det å lese, snakke og skrive om overgrep mot barn, er veldig viktig.
Dette er en svært viktig bok og den griper deg så inderlig, for du vil så gjerne være den som tar denne lille piken på alvor og du kjenner hjelpesløsheten rope inni deg. Den griper deg fordi den snakker barnets språk, noen ganger så veslevoksent, andre ganger så barnslig, noen ganger så funderende på rett og galt, noen ganger så spontant.
For et barn under 6 år å skulle tolke voksne ord og forstå hvorfor noe noen ganger er riktig og noen ganger galt, ja det er forvirrende for en liten sjel.
Og det at ingen griper inn, er det tristeste av alt. Kanskje er vi kommet litt lenger i dag, at skolevesen og barnevern vil bli alarmert, men ofte er det ikke sånn i dag heller. Barna blir truet og er redde og de tier. De lider i taushet.
Og det aller tristeste er at det virker som om at det istedetfor å bli mindre av det, for folk blir mer opplyst, så øker det i omfang. Vi rystes av saker der det blir avdekket store ligaer som selger og misbruker barn seksuelt. Foreldre og besteforeldre som selger de som de skulle ha vært mest glad i, i hele verden. De som de skulle ha beskyttet med sitt liv, påfører de med viten og vilje sår, både fysisk og psykisk, sår som ødelegger hele livet deres. Jeg har ikke evne til å forstå den slags ondskap, for det er vel ingen i dag som ikke vet hvor store traumer de dermed påfører barna.
Dette er en bok som må ut til massene, foreldre, lærere, helsepersonell, politi, barnevern, osv.
Dette er en bok som må leses. Ja, det er trist, veldig trist lesestoff, men å lese boken og gi barna en stemme, er veldig veldig viktig. Barna er vår fremtid, vårt hjerte, vårt håp, de skal beskyttes, ikke misbrukes. Så om du føler du ikke greier å lese, så les likevel og tenk at det er det minste du kan gjøre for disse barna.
Catharin er fem år og burde ha vært et lykkelig barn. Far er prest, mor en vakker sykepleier. Men alt er ikke som det skal i huset. Catharin er redd hun ikke vil oppleve den neste fødselsdagen sin. Er det ingen voksne som kan se hva som skjer? Dette er en sterk fortelling om misbruk av barn. Teksten er unik fordi det er barnet selv som forteller på sin enkle, naive måte. Historien vil fange deg, og det vanskelige overskygges av behovet for å lese mer.
Sorg er en fin, liten bok. Den er lettlest og ikke mange sider, 54, derfor er den fin å lese også for de som er yngre.
Den er så fint skrevet ved at vi møter en ung gutt, Morten, som har mistet sin far og presten kommer han i møte, som en hjelper. Dette er ikke noe religiøs bok. Det er en bok for de som har mistet noen eller for noen som er en rundt de som har mistet noen, som kan være en støttespiller.
Boken tar for seg reaksjoner som ofte kommer ved sorg og gode tips for støtteapparatet rundt.
Sitat:
Fordi det er ikke alt vi kan trøste bort. Noen ting må man bare jobbe seg gjennom – det finnes ingen utveier. I alle fall ingen sunne utveier. Morten trenger å gråte nå. Det er slik han føler det. Om vi trøster, for å få ham til å slutte å føle sorg, kan det virke som om vi ikke tar sorgen til Morten på alvor. Det er unaturlig å ikke kjenne sorg når man har mistet en kjær. Det er ikke han som må slutte å gråte, det er vi som må tåle tårene. Vi må være der han er. Og tårer er i grunn bare saltvann, de er ikke farglige, smiler Knut.
Hvert kapittel avsluttes med noen råd til hjelperen.:
Eksempler:
Selv tanker vi ikke forstår, trenger å bli luftet og hørt. Det er viktig ikke å dømme innholdet. Lytt godt før du eventuelt kommer med innspill.
Ikke tving ditt eget verdensbilde, eller dine “sannheter”, på den sørgende. Spør og utforsk , mer enn å konkludere og lede.
En del pårørende opplever å se “glimt” av den døde. Dette er faktisk et vanlig fenomen. Dette oppleves som oftest ikke som skummelt, men gir heller en slags ro. Også i oldtiden beskriver man slike opplevelser. Slike “syn” var et sikkert tegn på at vedkommende var død.
Vær obs på fysisk kontakt, som for eksempel klemmer. Spør den pårørende hva som er greit og ikke. Det er også stor forskjell på hvor man gir en klem – om det er i et privat hjem, eller på et offentlig sted hvor man risikerer å blottstille følelsene til den sørgende. Det kan kreve mye energi bare å komme seg til butikken , og da kan en omfavnelse på feil tidspunkt føles veldig ubehagelig. Ikke fordi den ikke er godt ment, men fordi den kan være den følelssesmessige dråpen for får begeret til å renne over.
I denne boken tar presten John Sylte oss med inn i et vanskelig, men viktig tema. Han inviterer oss inn i sårbarheten gjennom hovedpersonen Morten, en 15-årig gutt som plutselig og helt uventet må ta imot beskjeden om at pappa er død. Boken skildrer opplevelsen, smerten, følelsene og prosessene med å motta og bearbeide et dødsbudskap, og samtidig konkrete råd til deg som hjelper gjennom prosessen.
Når vi opplever sorg, kan vi bli deprimerte, frustrerte og sinte. Sterke reaksjoner som vi ikke har hatt før, kan gjøre oss usikre og redde. Kunnskap om hva vi kan oppleve i sorgens landskap, gir oss mulighet til å takle våre egne reaksjoner.
Hør også gjerne på sangen John fremfører sammen med sin datter
Dette er Lillasjelord tatt ned til et medmenneske fra en noen har kjær som har gått bort. Ta kontakt hvis du ønsker slike ord fra noen du er glad i, som ikke er her blant oss lenger.
Det er mange temaer i dagens samfunn man kan være engasjert i. Jeg prøver å holde meg utenfor de fleste, for det blir for mye for meg og jeg føler at jeg kan ikke bedre noe om jeg engasjerer meg. Når det gjelder misbruk av barn derimot, da kan jeg ikke tie.
Å tie er overgriperens sterkeste våpen, så det å lese, snakke og skrive om overgrep mot barn, er veldig viktig.
Dette er en svært viktig bok og den griper deg så inderlig, for du vil så gjerne være den som tar denne lille piken på alvor og du kjenner hjelpesløsheten rope inni deg. Den griper deg fordi den snakker barnets språk, noen ganger så veslevoksent, andre ganger så barnslig, noen ganger så funderende på rett og galt, noen ganger så spontant.
For et barn under 6 år å skulle tolke voksne ord og forstå hvorfor noe noen ganger er riktig og noen ganger galt, ja det er forvirrende for en liten sjel.
Og det at ingen griper inn, er det tristeste av alt. Kanskje er vi kommet litt lenger i dag, at skolevesen og barnevern vil bli alarmert, men ofte er det ikke sånn i dag heller. Barna blir truet og er redde og de tier. De lider i taushet.
Og det aller tristeste er at det virker som om at det istedetfor å bli mindre av det, for folk blir mer opplyst, så øker det i omfang. Vi rystes av saker der det blir avdekket store ligaer som selger og misbruker barn seksuelt. Foreldre og besteforeldre som selger de som de skulle ha vært mest glad i, i hele verden. De som de skulle ha beskyttet med sitt liv, påfører de med viten og vilje sår, både fysisk og psykisk, sår som ødelegger hele livet deres. Jeg har ikke evne til å forstå den slags ondskap, for det er vel ingen i dag som ikke vet hvor store traumer de dermed påfører barna.
Dette er en bok som må ut til massene, foreldre, lærere, helsepersonell, politi, barnevern, osv.
Dette er en bok som må leses. Ja, det er trist, veldig trist lesestoff, men å lese boken og gi barna en stemme, er veldig veldig viktig. Barna er vår fremtid, vårt hjerte, vårt håp, de skal beskyttes, ikke misbrukes. Så om du føler du ikke greier å lese, så les likevel og tenk at det er det minste du kan gjøre for disse barna.
Catharin er fem år og burde ha vært et lykkelig barn. Far er prest, mor en vakker sykepleier. Men alt er ikke som det skal i huset. Catharin er redd hun ikke vil oppleve den neste fødselsdagen sin. Er det ingen voksne som kan se hva som skjer? Dette er en sterk fortelling om misbruk av barn. Teksten er unik fordi det er barnet selv som forteller på sin enkle, naive måte. Historien vil fange deg, og det vanskelige overskygges av behovet for å lese mer.
