Lillasjel

Peter Venn bor alene i leiligheten under moren, han arbeider som oversetter ved kjøkkenbordet hjemme og går sin faste kveldstur i området rundt kirkegården. Han har et rikt indre liv, men det er stakkarslig sparsomt på ytre hendelser. Han kan ta seg i å lengte etter verden der ute, men først må han finne en måte å løsrive seg fra moren på. Han føler seg fanget av lydene hennes, væremåten og ikke minst av hennes versjon av farens siste år. Peter har ingen minner om faren, alt han har er et stort savn.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Denne fredagen spiser Peter som vanlig kveldsmat hos moren, slik han motvillig har gjort i årevis. Han vet hvilke spørsmål han må stille, men våger han? Og kan han våge å nærme seg noen andre?

Kjersti Annesdatter Skomsvold har skrevet en vidunderlig roman om ensomhet, påtrengende dødsbevissthet og om kjærlighetens frigjørende kraft. Romanen er preget av humoristisk alvor og en usedvanlig språklig oppfinnsomhet.

Jeg leser akkurat nå flere bøker samtidig. Jeg har lest Geir Gulliksen, Bli snill igjen på e-bok i bilen, fullførte i bokform i ettermiddag. Den første romanen i Aschehougs leseutfordring. Omtale kommer.

På dagtid leser jeg nå en bok som krever konsentrasjon, derfor blir den ikke lest på senga:

 

Bergsveinn Birgisson, Reisen til livsvannet

Leseeksemplar fra Vigmostad og Bjørke

Kritikerrost roman fra Island, så kritikerrost at jeg blir både skeptisk og nysgjerrig på en gang. Det er nemlig ikke alltid at jeg er enig med de som skamroser en roman.

 

Kritikerrost og spennende roman fra forfatteren av Nordisk råds-nominerte Svar på brev frå Helga.

Året er 1784. Et heftig vulkanutbrudd har vedvart på Island et helt år. I København vurderer styresmaktene hva som skal gjøres med innbyggerne, om de arbeidsdyktige skal overføres til Danmark for å jobbe i fabrikker. En dansk representant, Magnús Árelíus, er kommet til Island for å vurdere nasjonens tilstand, før beslutning blir tatt.

I opplysningstidens ånd skal han også måle opp Island med nytt måleutstyr.

Men ekspedisjonen tar en uventet
vending når han blir kjent med islendingene og innser at virkeligheten kanskje er mer komplisert enn hans måleutstyr antyder – særlig i nord, på Strandir, der det hellige livsvannet renner.

Nominert til Nordisk råds litteraturpris. Utgitt med støtte fra Nordisk Råds Litteraturprissekretariat.

Lesestabel-endring i September

Karin Brunk Holmqvist, Damen med bysten

Mikael Bergstrand, Ingemar Modigs oppvåkning

Libby Page, Kunsten å holde seg flytende

Ja, det gjør vi

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Vi erobrer verden

Vi durer frem i vårt eget tempo

Den ene etter den andre

Vi blir flere og flere

Det nytter ikke å bekjempe ondskapen i verden med vold

Vold avler vold

Vi må prøve noe annet

Åh, nå flyr hun der oppe i luften igjen sukker du

Ja, det gjør jeg

Det er så deilg å fly

Jeg er som en brevdue som bringer ut dagens budskap

Dagens budskap om kjærlighet

Ja, nok en gang kjærlighet

Det er ikke noe annen måte å gjøre det på

Er vi så små sier du

Monner det ikke

Jo ser du ikke hva som skjer rundt deg

Sor ringer i vannet brer den seg, kjærligheten

Blir du med eller

Jeg trenger hjelp

Jeg greier det ikke alene

Jeg har og dager jeg ikke ser hvor magisk alt er rundt meg

Hvem har ikke det, men er det de som er viktigst

Vi må igjennom dem, uten det vonde ,ser vi ikke det gode

Uten hatet, ser vi ikke kjærligheten, godheten, gleden,omsorgen

Når en mann kan vise så mye hat, hvor mye kjærlighet kan ikke vi da vise

Vi har vel ikke glemt det

Eller har vi det

Jo, hverdagen innhenter oss, vi greier ikke å være like flink hver dag

Men når vi greier, wow, da er det fint

Blir dere med eller

I dag

Det er tid for å lage personlige symbolbilder igjen. Disse bildene skal vise vedkommendes liv. Hva er det du bærer på, hvor går du, hvem er du. Hva sier symbolene deg, fargene, tallene, plasseringen? Jeg er ingen kunstner, dette er ikke vakre kunstverk til å pryde veggen din, det er healingbilder. Vil du ha ditt eget, ta kontakt på Facebook eller SMS 99467178. Likedan som når jeg skriver Lillasjelord, vil jeg gjerne ha et profilbilde av deg. Du må også være tålmodig for det er ventetid.

Det blomstrer i ditt indre

Sjelen din danser av glede

Tiden er inne for å åpne opp

Ha tro på deg selv du vakre sjel

Tro på at du kan og at du vet

Din indre visdom er stor

Men du legger lokk over den du er

Som om du bare tør å vise frem litt

Stå opp for deg selv, vis frem den du er

Still deg ikke bakerst i køen, ta plassen du har fortjent

La ikke alle passere men vær den som viser vei

Alt du har lært, alt du har erfart, det skal du bruke

Så åpne hjertet ditt nå

Vær ikke redd for å bli såret

Du er sterk og du skal føle kraften inni deg

Kast bekymringer for dager du enda ikke har møtt

Blanke ark og fargestifter blir gitt deg

Ha fokus på det du ønsker deg

Bruk skaperkraften din du vakre sjel på jorden

Vær den diamanten du er skapt for å være

Hva er egentlig sjelefred?

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg har filosofert litt i det siste siden jeg ba om inspirasjon fra Lillasjelfølgere.

Det skal jeg faktisk gjøre oftere for det har vært til stor hjelp, be om innspill.

Det er ikke så enkelt å finne på noe spennende å skrive om hver dag når dagene er ganske like.

Dessuten liker jeg tanken på at vi samarbeider, ofte uten å kjenne hverandre i real life.

Selv om vi aldri har møttes, så møtes tankene våre.

Det er veldig fint.

Jeg har skrevet om indre ro og lykke.

Sjelefred, indre ro, indre lykke

Er Indre ro og indre lykke det samme?

Når jeg filosoferer over disse uttrykkene,  tenker jeg på at indre ro kan man finne i øyeblikk, selv om man ikke har sjelefred.

Sjelefred er det nemlig veldig mange som sliter med å finne.

Og hva er det egentlig?

Jeg kan bare si hva det betyr for meg.

For meg er det å slutte fred med det en har i ryggsekken.

Finne fred med det en har opplevd.

Legge stridigheter bak seg.

Tilgi at ting har skjedd.

Husk at å tilgi, ikke er det samme som å si at det er ok det som skjedde.

Nei, det er å finne fred med at det har skjedd og vi kan ikke få det ugjort.

Det kan være du lever et liv med begrensninger.

Å skulle avfinne seg med et liv der man må gi avkall på mye av det andre tar som en selvfølge, tro ikke at det er enkelt.

Det kan være at man lever et liv med alvorlig sykdom eller at man har nære og kjære som er syk.

For ikke snakke om sorg.

Vi har ulik bagasje og det kan være tøffe tak.

Å lære seg å godta dette og leve best mulig med det, ja det kan være nesten umenneskelig hardt.

Ingen klarer det kanskje fullt ut, hele tiden.

Men jo mer vi klarer å finne fred inni oss, jo bedre.

Å akseptere det som har skjedd.

Det er ikke alt vi får gjort noe med.

Vi kan heller ikke endre andre mennesker, kun våre egne reaksjoner.

Vi må anerkjenne det vi kjenner på.

Gi aksept for at våre følelser er ok.

Å fortrenge det som smerter oss, skaper sår i sjelen.

Skal vi klare å tenke positivt, må vi la det vonde få gå når det trenger seg på.

Skal vi finne sjelefred må vi sluse ut smerten.

Dette må gjentas hver gang følelsene trenger seg på.

Vi kan ikke legge de lag på lag i cellene våre.

Men………Vi skal heller ikke la det få all vår fokus.

Hver gang du fokuserer på det vonde, gir vi det styrke.

Så anerkjenn og la det så gå.

Fokuser så på det du har som er bra.

Sakte men sikkert vil du la sjelefreden få større og større plass

Kanskje vil det for alltid være et lite sår som innimellom vil verke litt.

Men jo mer du finner fred inni deg, jo mer vil sårene gro.

Se de blanke arkene som blir gitt deg hver dag.

Fyll de med så mye bra du greier.

Det som er utenfor din rekkevidde, er best å la ligge.

Kan du ingenting gjøre, finn fred med det.

I dag

Libby Page, Kunsten å holde seg flytende

Kjøpt selv

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Libby Page har kommet med en ny roman, Alltid åpent. Ny forfatter for meg og mens jeg venter på den nye, kan jeg lese denne som jeg kjøpte i sommer når jeg var på ferie og ikke greide å motstå bokhandelmagnetene.

Siden jeg er på en liten helgetur, blir det litt forflytning i lesestabelen. Ikke alt egner seg like godt å lese med mye folk rundt seg.

Kunsten å holde seg flytende var derimot perfekt. Avslappende, lett, underholdende, varm. Rett og slett koselesestoff. Hadde jeg hatt en solseng i skyggen og en paraplydrink, ville det vært perfekt, men akkurat det må vi visst vente på.

Anbefales alle som liker lette underholdningsbøker om vanlige mennesker og gode vennskap.

Vi blir aldri for gamle til å få nye venner – eller skape en forskjell. Rosemary har bodd i arbeiderbydelen Brixton i London i hele sitt liv. Men nå er alt hun kjenner til, i endring. Biblioteket der hun jobbet er stengt, familiens grønnsakbutikk er gjort om til en trendy bar, og den elskede ektemannen George er død. Kate har nettopp flyttet inn og føler seg alene i en by som er for stor for henne. Karrieren som journalist i en lokalavis er på bunnpunktet, og hun er fast bestemt på å gjøre noe med det. Når det lokale friluftsbadet blir truet av nedlegging, forstår Kate at dette kan være hennes mulighet til å tre inn i rampelyset. Kate og Rosemary bestemmer seg for å kjempe for The Brockwell Lido, som er mer enn et sted å svømme – det er hjertet i lokalsamfunnet. Sammen viser de hva vennskap og samfunnsånd betyr, og hvordan vanlige mennesker kan ta vare på det som betyr noe for dem.

Nå leser jeg:

Bergsveinn Birgisson, Reisen til livsvannet

Leseeksemplar fra Vigmostad og Bjørke

Kritikerrost roman fra Island, så kritikerrost at jeg blir både skeptisk og nysgjerrig på en gang. Det er nemlig ikke alltid at jeg er enig med de som skamroser en roman.

Er Indre ro og indre lykke det samme?

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg hadde en blogg som handlet om dette.

Sjelefred, indre ro, indre lykke

Svaret for min del er ja og tja.

Det er ikke helt det samme, men har du ikke indre ro, finner du hverken sjelefred eller indre lykke.

De to eksisterer ikke hvis du har kaos inni deg.

Mange går rundt og venter på sjelefred.

Bare ungene blir større, bare jeg får skiftet jobb, etter ferien nå, da blir det roligere.

Bare glem det.

Hvis du hele tiden skal vente på at sjelefreden din daler ned fra sky, ja da kan du gi deg med en gang

Det vil ikke skje

Kanskje et par minutter innimellom, ikke mer enn det.

Jeg er sikker på at de innimellom strever med det de som er i kloster og har viet livet sitt til dette også.

Tvil og usikkerhet og indre uro og bekymringer, vil du aldri slippe unna.

Hvis du klarer å sitte midt i kaoset rundt deg, med et smil om munnen, da har du nådd langt

Det å kunne distansere seg fra andres kaos

Jeg sier ikke at det er lett.

Jeg har selv store utfordringer med å finne ro når det skjer mye rundt meg, ihvertfall når det er mine egne.

Og der kommer vi inn på det med kontroll.

Kontrollen er et nøkkelord.

I det vi mister kontroll, forsvinner lykken ut av døren.

Jeg kan meditere på en flyplass, på toget, hvor som helst.

Der er det ikke noe jeg kan kontrollere.

Mye verre er det der du faktisk kan gripe inn.

Da er du mer på hugget automatisk, du passer på, er på vakt, må noe gjøres, er alle trygge.

Men hva gjør vi da for å finne denne lykken.

For det første godta at den vil komme og gå.

Man må nyte de øyeblikkene den er der.

Man må gi fra seg mer kontroll, ikke ta inn andres kaos.

De må lære seg å ta ansvar selv, hvis de er voksne.

Man må ha et ønske om å få det til og man må selv skape.

I størst mulig grad, ikke bekymre seg for det som ikke har kommet enda.

Bekymringer og indre ro er bitre fiender.

Den du mater blir størst.

Prøv å være mest mulig i nuet, akkurat nå.

Finn fred med den du er, godta at du ikke får til alt.

Kjære deg, dette er da ikke svar på overskriften sier du kanskje.

Nei, men er ikke det typisk meg og er det ikke nettopp slik det er.

Det er ikke noe fasitsvar.

Selv er jeg lykkelig når jeg har indre ro.

Noen ganger er jeg flink til å gripe dem, virkelig nyte dem.

Andre ganger stresser jeg videre.

Gjør mer av de tingene som gjør deg lykkelig.

Det som du kjenner gjør godt inni deg, enten det er å høre på musikk, gå på fjellet, fiske, male, hva som helst.

Nyt livet de øyeblikkene du kan og ha det som mål å skape så mange som mulig.

Gi deg selv ihvertfall fem minutter hver dag i stillhet.

Puste rolig, øynene igjen, noen få minutter, det er mer som et mirakel gir kroppen.

Gi deg selv noen minutter nå.

Lukk øynene, pust rolig, la tankene som kommer, bare sveve videre.

I dag

Krana skal brukes i Mission Impossible filminnspilling, som foregår i området for tiden.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Ny læring, spennende opplevelser for tiden.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det er tydelig at skolen for utvikling av sanser, har startet for høsten .

Emnet er helt klart telepati.

Alle har vi vel opplevd det innimellom.

Dere sier det samme samtidig eller du tenker på noen og så ringer de.

Eller du føler på deg at noen trenger deg.

Det er jo ikke noe ukjent fenomen.

Jeg skulle ha venninnebesøk her om dagen.

Jeg hadde småsovet i tre dager, sittet i en stol og vekslet mellom transe og søvn.

Helt forunderlig syntes jeg, men nå forstår jeg,  for i de transene jeg var i, var det nok åpning av sanser.

Energiene var så sterke at jeg kunne ikke holde øynene åpne.

Så “våknet” jeg da igjen og tenkte at jeg må holde meg våken,  for de kommer snart.

Vanligvis drikker vi bare kaffe, men i ørska tenkte jeg at håper de har med sjokolade i kveld.

Så “tenker” jeg plutselig “hva? Kommer det en til?”

Jo da, jeg klarte å bli våken og jeg satte på kaffe.

Den første kommer og sier: Jeg skulle egentlig ha med meg ei dame, men hun trekte seg.

Så kommer den andre og jeg utbryter, “Hæ, har du med sjokolade?”

Ja sa hun, jeg fikk et innfall på vei hit, så jeg stakk innom butikken.

Ja, der var første leksjon.

Men det jeg ikke hadde forstått, var at jeg allerede hadde startet en ny leksjon og det er noe jeg aldri har opplevd før.

Jeg skulle etterrense et hus hos mennesker jeg ikke kjenner.

Det eneste jeg vet er hvilket område av landet de bor i.

Jeg renset der tidligere i år for barna var veldig urolige nattestid.

Nå skal det sies at det kan være mange grunner til at barn sover urolig, voksesmerter, tenner, traumer, med mere.

Men det er spennende å rense, for oftest etter rensing, sover de bedre.

Nå var det gått  et halvt år og det var litt urolig igjen, noe som kan skje.

Jeg får ikke opp så mye, men ser en liten pike som sitter og leker.

Hun ser opp, hei, sier hun, jeg bor her.

Jeg spør derfor de som bor der om det hadde vært en ulykke med et barn.

Svaret var nei.

Jeg tenkte ikke så mye mer over det akkurat da, men følte meg ikke helt ferdig i huset, så jeg fortsatte en kveld til.

Da får jeg opp energiene av en mann, beskriver han og får bekreftelse på at han kjenner de.

Men så dukker denne piken opp igjen.

Hun sier hei, jeg liker deg jeg, vil du leke med meg?

Bildet jeg får har skarpe farger og det slår meg at piken har kanskje ikke gått bort.

Jeg klarer ikke gi helt slipp på henne og er så nysgjerrig at jeg må spørre om det har bodd ei jente der, men som fortsatt lever.

Jeg tenker at de klare fargene er læring for meg for at jeg skal forstå at dette er ikke noen som er gått ut av tiden.

De energiene vises nemlig ofte som bilder ettersom hvilken tid det er.

De er blasse i fargen, svart/hvitt, gulnet osv for å gi meg en pekepinn på når dette har funnet sted.

Jeg sender derfor spørsmål om en pike har bodd der.

Ja det har det.

Men så slår det meg plutselig som lyn fra klar himmel.

Jeg tror kanskje jeg har kontakt med hun som bor der nå.

Jeg forteller så dette at det er mulig at det er sånn det er.

Hun sier hun liker meg og vil leke med meg.

Da svarer vedkommende at de hørte hun ropte nettopp, men når de kom opp til henne, sov hun.

Jeg ble litt satt ut og tenkte at jeg leser jo energi, er ikke så rart om klarsynet mitt fanger opp det som skjer i huset.

Så må jeg spørre om hun har fått ny sykkel nylig eller om hun ønsker seg sterkt en ny sykkel.

Da får jeg til svar at hun fikk ny sykkel i august og det forteller hun til “alle” hun møter.

Da måtte jeg bare le.

Og om jeg og piken hadde telepatisk kontakt, i det hun sov eller om jeg leste energiene rundt henne, ja jeg kan ikke påstå hverken det ene eller andre,

Kanskje noen vil tro at det hele var bare tilfeldigheter.

Det tror ikke jeg.

Slike opplevelser er utrolig spennende.

I dag

Mikael Bergstrand, Ingemar Modigs oppvåkning

Leseeksemplar fra Anemone forlag, Strawberry publishing

Ingemar Modig fikk flytte fremover i lesekøen og det fortjente han.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

De første sidene var jeg litt avventende og undrende på hva boken ville gi meg. Vi møter en mann med store psykiske utfordringer som sterk angst og han bruker tvangstanker for i det hele tatt å mestre dagene sine. Så møter han Dalia, som er fra Syria. Og plutselig blir han stilt overfor nye utfordringer.

Dette er en slik leseopplevelse som gjør at jeg tar meg i å tro at det er virkelighet. Jeg tror det er virkelige mennesker det handler om, selv om det er satt på spissen og ville vært litt mer nyansert i det virkelige liv. Det bryr meg ikke for jeg heier på Ingemar og jeg heier på Dalia og jeg tørker tårer når de gråter og jeg ler når de ler og jeg banner når Dalia banner.

Det er også tankevekkende det forfatteren selv skriver om sine utfordringer med angst og at han selv har tvangstanker og at bruker mye av seg selv når han skriver.

Sitat fra etterordet:

Det er Ingemar som hengir seg til å telle tall som kan deles med tre, men jeg har faktisk syklet meg sliten på vei til jobben i desember, på jakt etter et bestemt antall adventsstaker. (Obs!Bare elektriske og tente!) Alt for å unngå en katastrofe.

Sitat fra etterordet:

Det viktigste av alt er at jeg nå vet at tvangstankene mine bare er tanker, og ikke er farlige i seg selv. Jeg aksepterer dem, og derfor gjør de seg heldigvis ikke like gjeldende lenger. En fiffig formel.

Sitat fra boken:

Ja, jeg har vel litt flaks, sa han.

Og etter det svaret bestemte han seg for at han skulle prøve å overleve. Han skulle fortsette å telle, lide, kontrollere, plages av angst, rødme, bli redd for bakterier, for sin egen eksistens, og glemme, glemme, glemme. Men viktigst av alt. Han skulle slutte å gråte, siden det likevel ikke førte til noe. Det endret ikke historien, det gjorde bare alt verre. Og den innsikten hjalp ham på en eller annen merkelig måte å ta dagene som de kom.

Sitat:

De aller fleste kan likevel skifte tankespor etter en stund, men hos noen av oss blir tanken igjen som et dypt hjulspor i hjernen som man ikke klarer å komme seg ut av, hvis man ikke tenker eller gjør noe helt annet så intenst at det også blir et hjulspor i hjernen.

Jeg ser han har skrevet en trilogi med handling fra India, Delhis vakreste hender. Jeg må sjekke om den er gitt ut på norsk, hvis ikke må jeg lese svensk. For Bergstrand er en forfatter jeg vil lese mer av. Jeg føler bestandig det er mer gripende å lese bøker der mye er selvopplevd av forfatteren for det gjør ofte historien mer virkelig og nær.

En bok for alle som likte En mann ved navn Ove.
Hver morgen våkner Ingemar Modig søkkvåt av svette rett før klokkeradioen slår seg på. Hvis han ikke rekker å slå den av før alarmen begynner, kommer noen til å dø. Tvangstankene har tatt over Ingemars liv. Men så treffer han Dalia, en elleve år gammel jente fra krigsherjede Syria. Dalia er ikke bare fryktelig sta og en djevel til å banne, hun er i tillegg en veldig god fotballspiller og tar ikke et nei for et nei.
Sammen forsøker de to vennene å finne en vei forbi plagsomme minner og kulturkollisjoner. Det de ikke vet, er at den avdankede journalisten Ludvig Nilsson legger ondsinnede planer. Den fredelige tilværelsen i Borstafors kommer snart bare til å være et blekt minne.
Ingemar Modigs oppvåkning er en sorgmunter fortelling om ensomhet, vennskap og mot.

Sammen forsøker de to vennene å finne en vei forbi plagsomme minner og kulturkollisjoner. Det de ikke vet, er at den avdankede journalisten Ludvig Nilsson legger
ondsinnede planer. Den fredelige tilværelsen i Borstafors kommer snart bare til å være et blekt minne.

Ingemar Modigs oppvåkning er en sorgmunter fortelling om ensomhet, vennskap og mot.

Oversatt av Inge Ulrik Gundersen.

Lesestabel-endring i September

Karin Brunk Holmqvist, Damen med bysten

Skrevet etter inspirasjon fra følgere på Lillasjel
http://Www.facebook.com/Lillasjel

Sjelefred, indre ro, indre lykke

Kjært barn har mange navn, men det handler egentlig om det samme.

Noen river seg i håret og sier hallo, enkelt for deg som har rolige dager.

Hos meg er det konstant kaos.

Det er noen som krever noe av meg hele tiden.

Til og med når jeg er på toalettet, roper de etter meg.

Sånn er det hos meg også, sier en annen.

Den ene katastrofen etter den andre.

Det er kaos hos meg også, sier hun, men jeg har lært meg å finne indre ro, midt oppi kaoset.

Ja, for det går nemlig an.

Indre ro og lykke er ikke noe noen deler ut til deg.

Har du mye ståk rundt deg med mennesker som er vant til å kreve, er det å gi deg indre ro, det aller siste de tenker på.

Det er ikke deres ansvar.

De er vant til at du ordner opp.

Og hvem har lært de det, andre enn deg selv?

De handler i et innlært mønster.

Så hva gjør man.

Jo første betingelse er at man er klar for å gjøre slipp på andres avhengighet av en.

Det kan nemlig sitte langt inne.

Ofte måler vi nemlig vår egen verdi, i det å hjelpe andre.

Er det mange som maser på meg, ja da er jeg viktig.

Mest sannsynlig har man vært en hjelper siden man var barn.

Hvordan skal man da finne indre lykke uten dette behovet for bekreftelse om at man er viktig?

Svaret er veldig enkelt.

Å komme dit, kan være vanskelig.

Men første steget er å ønske dette.

Å forstå at det er noe man selv må gjøre.

Ikke gi noen andre skylden, for det er vi som tillater.

Som hun sa min gode venninne at når det er kaos rundt meg, fokuserer jeg noen minutter på det tredje øyet.

Jeg trekker meg unna, puster rolig og fokuserer på det lille stedet inni meg, der roen er.

Da kjenner jeg kraften og styrken inni meg og står støtt i stormen rundt meg

Og den roen jeg da får, ser jeg påvirker de rundt meg så også de blir roligere.

Så hvis du virkelig ønsker indre ro og lykke, må du forstå at du må skape det selv.

Ingenting blir gitt deg i hendene.

Og det må jobbes med konstant.

Indre lykke kommer ikke seilende og blir værende i havnen for alltid.

Den vil ha sine ankomster og avganger.

Det er ditt eget ansvar og det kommer ikke før du er blitt så glad i deg selv at du føler deg verdifull, uansett hva som skjer rundt deg.

Du må innse at din verdi måles ikke ut fra hvor mange som krever noe av deg.

Den måles etter hvem du er inni deg.

Og klarer du å sende ut indre ro og lykke via dine energier, da har du gjort en god jobb.

For det vil påvirke dine nærmeste så også de kan lettere bli roligere

Da vil de bli sterkere og forhåpentligvis lykkeligere og kreve mindre av deg.

Kort summert, indre lykke er ditt eget ansvar.

Det får du når du er klar for det.

I små øyeblikk hver gang.

Første regel er at du må være rede for å gi slipp på kontrollen.

I dag