Slekt skal følge slekters gang.
Dere som følger min spirituelle reise, vet at jeg tror ikke på tidligere liv.
Jeg vet og respekterer at de fleste tror det, men for meg er det ikke logisk at en sjel skal vandre opp og ned, i ulike kropper.
Jeg tror sjelen har er liv på jorden, men lever evig i andre dimensjoner og med fortsatt læring i de ulike stadier.
Fasiten har vi ikke og jeg vet at jeg kan ta feil.
Det jeg tror er at energiene følger generasjonene.
At vi er bærere av tidligere generasjoners traumer
Egentlig skulle jeg til England på kurs denne uken.
20.09 er et sterkt bekreftelsestall for meg og at jeg skulle på kurs i eksperimentell transe den datoen, ja det hørtes riktig ut.
Igjen så er det jeg tolker og jeg tror og jeg tar feil.
Istedet skjedde noe helt annet.
Jeg fikk besøk av en slektning som aldri har besøkt meg før.
Vi har møttes noen ganger og vi har kjent en sterk tilhørighet til hverandre.
Hun visste bare plutselig inni seg at hun skulle hit akkurat nå og i og med at jeg var hjemme, var det bare å komme.
Vi sa begge nesten i kor, at vi visste dette var er viktig møte.
Vi skulle forløse mye gammel energi.
Vi snakket og vi gråt, om hverandre.
Selv om vi har vokst opp på hver vår kant av landet og har hatt lite kontakt, er vi jo bærere av den samme historien.
Hun reiste så hjem igjen med avtale at vi også skal møtes igjen snart.
Det er mer som skal “jobbes med “, men vi kan ikke ta alt på en gang.
Jeg ser vanligvis ikke TV midt i uken.
Dette fordi da vil jeg ikke få tid til å lese bøker.
Dessuten blir jeg mer sliten av å sitte foran skjermen.
Likevel begynte jeg å se en gammel serie på mandag mens jeg ventet på henne.
Skjærgårdsdoktoren.
Dermed har jeg blitt sittende og se på den, denne uken.
Jeg forundret meg litt over at det var noen episoder som hadde gått ut på tid, slik at jeg måtte hoppe frem 5 episoder.
Men slik jeg ser det nå, var heller ikke det tilfeldig, for hva skjer i dag?
Jeg vet at dette høres tullete ut for de som ikke tror det jeg tror på, nemlig at ting legges til rette og vi får det vi skal til riktig tid, når noe skal læres.
Jeg spiser frokost, drikker kaffe og med ett kjennes en utrolig lettelse i kroppen.
Det er som om noe tungt slipper taket og jeg føler nesten jeg kan fly.
Det er da de synger på TV, Deilig er jorden.
Slekt skal følge slekters gang og jeg begynner å gråte.
Nettopp det vi har gjort denne uken, forløsning av gamle energier.
Nærværet vi begge følte var tilstede fra alle de vi er glad i, de som har båret oss frem.
Nå skal vi hjelpe med å klippe tråder av energi, sette oss fri.
Det føles fabelaktig
I dag
ps
Senere på dagen leser jeg Susan Abulhawa, Nahrs dans
