Kjersti Annesdatter Skomsvold, I dag jeg, i morgen du

Kjersti Annesdatter Skomsvold, I dag jeg, i morgen du
Leseeksemplar fra oktober

 Jeg gledet meg veldig til en ny roman av Skomsvold for hun er en av mine favorittforfattere. Det er bare så innmari synd at de er så tynne de romanene hennes, at jeg sluker de i en jafs, selv om jeg leser sakte. Hun bruker å male med ordene,  så det synger inni meg.

Skomsvold har sitt eget univers hvis jeg kan kalle det det, et helt univers av tanker i hodet.
Ofte leser jeg setninger om igjen fordi jeg synes de er så fine. Dette er ikke action, det er stille lesing.
Sakte men sikkert avdekkes ensomheten og søken etter historien og kjærligheten.
Sitat:
Jeg får meg ikke til å spørre mer om pappa, tenk om jeg ikke klarer å håndtere flere sannheter. Så jeg forsøker bare å sitte helt urørlig, for dersom jeg sitter stille, så gjelder visse regler som ikke gjelder om jeg beveger meg. Dette er enklere regler enn de som gjelder om jeg er i bevegelse, uten at jeg kan si nøyaktig hva de går ut på.
Sitat:
Selv om
vi bare svømmer ved siden av hverandre uten å si noe mer, kjenner jeg en underlig tilhørighet med henne. Vi er som to okser som trekker samme plog. Jeg lurer på om jeg kunne lagt armen rundt skuldrene hennes uten at vi kom til å synke.
Hun svømmer med hodet hevet og brystet over vann, som om hun er redd for å bli våt på ryggen. På overarmen har hun et rundt arr, det er betryggende at hun er vaksinert. Selv om jeg vet at hennes kropp også bare er en tynn kvist som knirker i vinden, og som når som helst kan brekke. At hun er ødelagt og stadig ødelegges. At alt er vann som renner mellom fingrene våre og forsvinner. 

Sitat:
Jeg vet at det er nærmere forbindelse mellom det absurde og lykken enn man kanskje tror. Hvert støvfnugg i rommet, hver føflekk på kroppen hennes og hver bit av nattemørket utgjør alene  en verden.
 
“Hele tiden er det som om jeg hører mammas hjerte som banker, ned gjennom gulvet hennes. Det er et sunt og friskt hjerte, hun vil leve lenge, kanskje lenger enn meg. Døden er ikke mindre urettferdig enn livet, men man får om ikke annet sin egen jordflekk til evig tid.”

Peter Venn bor alene i leiligheten under moren, han arbeider som oversetter ved kjøkkenbordet hjemme og går sin faste kveldstur i området rundt kirkegården. Han har et rikt indre liv, men det er stakkarslig sparsomt på ytre hendelser. Han kan ta seg i å lengte etter verden der ute, men først må han finne en måte å løsrive seg fra moren på. Han føler seg fanget av lydene hennes, væremåten og ikke minst av hennes versjon av farens siste år. Peter har ingen minner om faren, alt han har er et stort savn.

Denne fredagen spiser Peter som vanlig kveldsmat hos moren, slik han motvillig har gjort i årevis. Han vet hvilke spørsmål han må stille, men våger han? Og kan han våge å nærme seg noen andre?

Kjersti Annesdatter Skomsvold har skrevet en vidunderlig roman om ensomhet, påtrengende dødsbevissthet og om kjærlighetens frigjørende kraft. Romanen er preget av humoristisk alvor og en usedvanlig språklig oppfinnsomhet.

Jeg leser akkurat nå flere bøker samtidig. Jeg har lest Geir Gulliksen, Bli snill igjen på e-bok i bilen, fullførte i bokform i ettermiddag. Den første romanen i Aschehougs leseutfordring. Omtale kommer.

På dagtid leser jeg nå en bok som krever konsentrasjon, derfor blir den ikke lest på senga:

 

Bergsveinn Birgisson, Reisen til livsvannet

Leseeksemplar fra Vigmostad og Bjørke

Kritikerrost roman fra Island, så kritikerrost at jeg blir både skeptisk og nysgjerrig på en gang. Det er nemlig ikke alltid at jeg er enig med de som skamroser en roman.

 


Kritikerrost og spennende roman fra forfatteren av Nordisk råds-nominerte Svar på brev frå Helga.
Året er 1784. Et heftig vulkanutbrudd har vedvart på Island et helt år. I København vurderer styresmaktene hva som skal gjøres med innbyggerne, om de arbeidsdyktige skal overføres til Danmark for å jobbe i fabrikker. En dansk representant, Magnús Árelíus, er kommet til Island for å vurdere nasjonens tilstand, før beslutning blir tatt.
I opplysningstidens ånd skal han også måle opp Island med nytt måleutstyr.
Men ekspedisjonen tar en uventet
vending når han blir kjent med islendingene og innser at virkeligheten kanskje er mer komplisert enn hans måleutstyr antyder – særlig i nord, på Strandir, der det hellige livsvannet renner.
Nominert til Nordisk råds litteraturpris. Utgitt med støtte fra Nordisk Råds Litteraturprissekretariat.
På senga leses denne:

Kate Quinn, Alice-nettverket

Leseeksemplar fra Lesetid, Gyldendal

 

Denne boken har jeg sett mange fine omtaler om og gleder meg til å lese.

 

 

 

1947. Charlie St. Clair er gravid, ugift og i fare for å bli utstøtt fra familien. Hun bærer på et desperat håp om at kusinen Rose, som forsvant i Frankrike under krigen, kan være i live. Så da foreldrene sender henne til Europa for å ta hånd om «det lille problemet», stikker hun av til London, fast bestemt på å finne ut hva som har skjedd med Rose.

1915. Eve Gardiner klør i fingrene etter å bli med i kampen mot tyskerne. Helt uventet får hun muligheten da hun blir rekruttert av den britiske etterretningen og sendt til Frankrike, der den sagnomsuste Lili har bygget opp et stort nettverk av hemmelige agenter like under nesen på tyskerne.

Tretti år senere er Eve en sær gammel kvinne, preget av forræderiet som til slutt rev Alice-nettverket fra hverandre. Hun tilbringer dagene i alkoholrus og ensomhet, helt til en ung amerikansk kvinne dukker opp og nevner et navn som Eve ikke har hørt på flere tiår …

 

Etter endring i lesestabel:

Jeg har mange bøker igjen å lese denne måneden, så om jeg kommer gjennom alle, tja, det får nå tiden vise.

 

Lesestabel-endring i September

Karin Brunk Holmqvist, Damen med bysten

Mikael Bergstrand, Ingemar Modigs oppvåkning

Libby Page, Kunsten å holde seg flytende

 

September frem til endring i lesestabel  :

 

 

Joyce Carol Oates, Mitt liv som

Ellen G. Simensen, Tro meg når jeg lyver

Lene Lauritsen Kjølner, Høyt henger de

Marc Levy, En som deg

Merete Junker, Vannmannen

Lars Helle, Når stormen aldri løyer.

Kelly Rimmer, Før jeg lar deg gå

Sara Omar, Skyggedanseren

 

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg