I dag har jeg så mange tanker og de flyr i alle retninger.

Nesten som alle fuglene som skvaldrer på sjøen nedenfor meg.

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

De er så mange de tankene og så sprikende,  at jeg vet ikke helt å finne ro.

Temperaturen tillater heldigvis at jeg, ved hjelp av varmeteppet mitt, kan sitte ute.

Vi var på slektstreff i helga.

Bildet er hentet fra Åndalsnes avis.

Torsdag kveld dro vi til Åndalsnes camping for å hilse på de som var der.

Fredag var gubbens søsken med familie, samlet til grilling.

Lørdag hadde vi den store festen, der vi var 80 personer, med stort og smått.

I går kveld ba jeg søsken med ektefelle, hit på kaffe og eplekake.

I dag faller man litt sammen både fysisk og mentalt.

Gubben dro igjen etter fem ukers ferie, kommer innom fra lørdag ettermiddag til søndag kveld, og blir så borte til fredag igjen.

Jeg har ikke så mye imot å være alene, men jeg må på et vis, gå meg til.

Jeg tenker på oppgaver som venter, begynne med energiarbeid igjen.

Jeg har ulike ting å ta fatt på, både healing, mediumskap og husrens, men jeg må falle til ro først.

Jeg tenker også på andre ting, som akkurat nå føles som om det er på toppen av et høyt fjell.

Jeg tenker på aktivitet jeg må i gang med, bevege meg mer.

Jeg tenker på alle arrangementer og reiser som venter.

Barnebarnbesøk også om ikke så lenge.

Slik fyker tankene hit og dit, her jeg sitter i godstolen og hører på gjessene, tranene og skjora.

Jeg får vel prøve å gjøre som pus.

Ta livet med ro.

Det er nå egentlig det vi er best til, både Tutta og meg.

I dag

Mariann borte og hjemme.

Annonsørinnhold

Slik blir du brun uten sol i sommer

Ja, det tror jeg er to forskjellige mennesker.

Kanskje, kanskje ikke.

På ett vis,  men ikke på et annet.

Ja, det tenker jeg, her jeg sitter, rufsete på håret, for jeg har ikke kommet meg i dusjen enda.

Og tenk, det regner.

Det er nesten så man besvimer hvis man står opp og det ikke regner.

Gubben er allerede i gang og jeg sitter nå her.

Ja, jeg har dratt av sengeklær og satt på vaskemaskin.

Det blir dagens mål, rent på soverommet.

Roboten sa ja med en gang og er allerede ferdig med å vaske gulvet.

Men jeg må innrømme at jeg faller litt sammen når jeg kommer hjem.

Jeg har litt unnskyldning siden kroppen streiket litt igjen, men det kommer en tiltaksløshet over meg.

Den som tror det er deilig å bare være hjemmeværende, tar feil.

Ja, man kan gjøre som man vil, hele dagen lang, men det er å holde viljen oppe.

Jeg har hatt et par tapasaftener her.

Det har holdt meg i gang.

Har du ingen planer, be venner på tapas

Oops, Jeg gjorde det igjen

I helga blir det kjempegøy, for vi skal møtes 80 Personer fra Tokle-familien.

Det gleder jeg meg veldig til.

Dessverre får jeg ikke samlet alle mine, men det har jeg forståelse for.

Det er ikke bestandig det passer når det er langt å kjøre.

Det blir en travel høst, det gleder meg også.

Krysser fingrene for at kroppen spiller på lag.

Den har stort sett vært utrolig mye bedre fra i vår, så jeg håper det fortsetter.

Jeg skal jo til Oslo på bokhelg i begynnelsen av måneden.

Til Osterøy utenfor Bergen, sist i september.

London i oktober og Karibien i november.

At det går an, helt utrolig, hvis alt det blir noe av.

Og det er slik jeg egentlig er inni meg.

Eventyrlysten og oppdagelsesreisende.

Det er den personen som gjemmer seg når jeg er hjemme.

Gleden er derfor stor nå når jeg kan planlegge flere aktiviteter.

Om det er gjennomførbart, tja, det får vi se.

Men jeg har mer energi når jeg er på farten.

Hjemme siger jeg lettere ned i stolen, med bøkene mine.

Men kanskje trenger jeg det også.

Jeg har aldri likt husarbeid så jeg spretter ikke opp og roper hurra for det liksom.

Ikke som å sette seg på toget, på vei til en helg med masse begivenheter.

Kanskje er jeg bortskjemt blitt.

Ja, kanskje det, de siste årene har jeg fått fartet både hit og dit.

Vel, enn så lenge, får jeg sitte her.

Jeg skal lage kjøttsuppe i dag av en fenalårsknoke.

Jeg har begynt på en ny, koselig, rolig bok (Leseeksemplar)

Bloggen gir meg også inspirasjon til å finne på ting, for jeg må jo ha noe å skrive om.

Neste uke er ferietiden over og jeg skal i gang på “kontoret” igjen.

Jeg har noen spennende oppgaver som venter der og noen litt kjedeligere.

Det er en i familien som er latere enn meg.

Og jeg er utrolig takknemlig for at jeg har et godt liv.

I dag

Ja, det er ikke alvorlig lureri.

Annonsørinnhold

Slik blir du brun uten sol i sommer

Jeg tror han har lurt seg selv også.

Eller rettere sagt, han visste det ikke.

Her har jeg gått rundt og trodd jeg skulle være alene i 12 dager i strekk, men det skal jeg ikke.

Ikke hver periode ihvertfall.

Han vil komme hjem lørdagsettermiddag og reise igjen søndag kveld.

I helga var han på Raumarock.

Jeg valgte å være i ro hjemme.

I går syntes han nok derfor at jeg måtte luftes litt.

Lufting ble det, luftig også

Vi ville fornye årskortet vårt.

Vi liker å kunne ta oss en luftetur innimellom.

En liten gulrot for å få oss, les meg, ut.

Kaffe og soft is er ikke feil. Og tenk en dag med litt sol, helt til vi kom ned igjen. Da regnet det igjen.

Da er vi ferdig luftet.

Her ser vi trappene som er bygd for de som vil gå. Dette er nedenfor Rampestreken.

I dag skinner solen. Pus har tatt oppdraget med å tørke balkongen for det har regnet mye igjen.

Hun ser nesten ut som en stor hamster.

I dag skal jeg ikke reise langt.

Jeg skal holde meg i  Skottland.

Livet til Mungo er litt trist å lese om, så jeg planlegger noe koseligere og lettere når jeg har lest den ut.

Det blir nok en fin dag.

I dag.

Jeg har plottet inn et arrangement til i høst, jeg.

Nå må jeg krysse fingrene for at kroppen spiller på lag.

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Jeg tror jeg har funnet ut hva som setter den ute av spill, men holder på å teste det ut.

Får håpe det stemmer, for i så fall, går jeg høsten i møte med en kropp med mer energi.

Hvis det er slik jeg tror, får dere nok høre om det i løpet av vinteren.

Jeg har allerede fortalt at jeg og gubben skal til Osterøy igjen.

Krimhelg på Fjordslottet der fiksjon møter virkelighet.

Forfatterne forteller om sine bøker, mens politifolk forteller om sitt arbeid.

Plutselig dukket det opp en invitasjon til en ny happening.

I Aschehoug-hagen.

Jeg legger jo ut i luften alle mine ønsker.

Å få komme på bokfest i Aschehoug-hagen, er en av de.

Jeg hadde ikke trodd det var mulig.

Men det rare med slike ønsker, er at det ofte åpenbarer seg nye muligheter.

Det har jo vært kun fest for forfattere og ansatte i Aschehoug.

Å bli forfatter hadde jo vært kjekt, men akkurat det ser jeg på som lite sannsynlig.

Men nå åpner de hagen for arrangement der alle kan komme.

Ja, både du og jeg og Espen Askeladd og alle hans hjelpere.

Gubben syntes det ble litt mye reising i høst, han skal jo på jobb i 12 dagers turnuser også.

Han ville derfor ikke være med, men ville passe Tutta.

Det var Tutta glad for.

Jeg allierte meg med ei venninne og hun drar ut sovesofaen til meg og stiller som privatsjåfør/ledsager.

Så nå har jeg enda en tjener.

Heldigvis ikke enda en trener……. tror jeg

Det er ikke nok med en trener, jeg har to trenere(3 tjenere)

Kanskje du vil være med?

Jeg spanderer billett til alle. (Det er nemlig gratis😀)

https://fb.me/e/57iW35QSY

Det er nesten for godt til å være sant.

Og ikke nok med det.

Søndag, dagen etter, er det et nytt arrangement, også for alle.

Da er det Afternoon tea, med utvalgte forfattere som Ellen Vahr, Camilla Davidsson, Lucy Diamond og Gudrun Skretting.

Hva det koster, er jeg usikker på. Det er ikke lagt ut offentlig enda.

Det blir litt av en helg.

Kanskje får jeg tryllet frem enda litt mer stas, men det vet jeg ikke enda.

Stor glede i heimen.

Jeg elsker jo å planlegge morsomme reiser og aktiviteter.

Det er jo slik jeg egentlig er, inni meg, en aktiv og eventyrlysten sjel.

En oppdagelsesreisende er jeg, når jeg kan.

Jeg elsker å fylle boken min med menneskemøter og nye eventyr.

I dag

For meg er reisene mine, opplevelser jeg elsker.

Jeg føler at alle sanser forsterkes og at jeg utvider horisonten min.

Det er mange måter å reise på.

Ikke alle kan reise fysisk, av ulike årsaker.

Da er bøkene et godt alternativ.

På det øverste bildet, var jeg i Usa, på 50~tallet.

Bøker lest juli 22, 10 bøker, herav 1 krim

Jeg fikk et innblikk i hvordan det var å leve der da.

Så forflyttet jeg meg over til Russland i 30~årene.

Guzel Jakhina, Zulejkha åpner øynene

Og det er fiksjon, ikke fakta, viktig å huske.

Etter Russland, hadde jeg planlagt å dra tilbake i tid, 955, Danmark og vikinger.

Men så endret jeg reiseplanen.

Jeg var ikke helt klar for vikingene enda.

Jeg reiste heller til Paris, under andre verdenskrig.

Det var ganske så fengende, så jeg er nesten ferdig med den.

Hvis ikke gubben drar meg med ut på for mange rockeeventyr i dag, vil jeg reise til Glasgow, noen tiår tilbake.

Samme forfatter, som i fjor ble årets bok for meg.

Douglas Stuart, Shuggie Bain

Ja, for gubben er på Raumarock.

Jeg sender gubben på Raumarock

Jeg har hatt noen dager, der jeg har hatt en del hviletid, så det var godt å få være hjemme.

Kanskje blir jeg med en liten tur utover på dagtid i dag.

Men jeg hadde ikke før sendt han avgårde, før han fant seg ny dame.

Nå må det sies at det var dama som sendte bildet til meg.

Ei venninne av meg, Koselig. Jeg skulle ha vært der jeg også.

Men det var umulig å snakke visstnok, for det er så høy musikk, så de fikk ikke vekslet så mange ordene.

Alderen har jo påvirket hørselen vår.

Og i følge gubben må man ihvertfall ha med seg briller, skal man kjøpe øl.

Enda et alderstegn. Vi gamlinger har jo utfordringer med alle de nye systemene.

Ikke kan man være full heller, for her må hjernecellene være aktiv.

Først må man laste ned en qr-kode. Der bestiller man øl. Så skal det betales med vipps. Da får man en kode man må vise for å få ølen.

Jeg har enda mareritt etter at jeg måtte streve med registrering av innreise til Spania før jul og for ikke å snakke om godkjenning av identitet i nettbanken.

Det minner meg på at jeg snart må søke innreise til Usa igjen. Den gamle har gått ut.

Nå greier vi så vidt å komme oss gjennom alt det nye, litt data kan vi bruke, men jeg tenker på de som er 20 år eldre.

Vi ser det på flyplassene også.

Det er ikke enkelt å orientere seg når man blir gamlere og det er lange distanser å gå.

I Barcelona, kom ikke gaten opp, før like før boarding.

Jeg bruker jo å gå tidlig til gaten, så jeg ikke blir stresset eller sliten.

Først kom område, b,c,d, etter en tid stod det b, før gatenummer omsider kom.

Det er stadig noe nytt.

Men da får ihvertfall de små grå noe å bryne seg på.

Det er en god ting.

Det var et fint sitat i boken jeg leser nå:

Hensikten med bøker er ikke å lære hva andre tenker, men å lære seg å tenke selv.

Å tenke selv, er superviktig.

Ikke bestandig følge strømmen og prøve å være som alle andre.

Da blir verden kjedelig.

Nå pakker jeg kofferten, (les åpner boka) og drar til Paris igjen.

I dag

Her i huset har vi arbeidsfordeling.

Vi er ikke så opptatt av likestilling.

Annonsørinnhold

Stort vårsalg hos Get Inspired – opptil 70% avslag

Jeg forundrer meg av og til over det med at menn og kvinner skal være helt likestilt.

Jo da, jeg er jo for det, men hva når det kommer til bryllup?

Da er det opp til mannen å planlegge frieri….. som regel.

Da skal han ned på kne og det skal være så romantisk.

Og bryllupsdager, ja da skal mannen huske de og komme med blomster til fruen.

Da er likestillingen glemt.

Akkurat på det feltet, er det faktisk likestilling her.

Jeg bestemte at vi skulle gifte oss og bryllupsdager de kommer og går, uten blomster.

Vi har det helt fint med det.

Det er en ny dag hver dag.

Kjerringa i huset, altså meg, sitter mye på rævva.

Mannen jobber.

Akkurat nå flytter han på 620 belegningsstein, vasker de og legger de på plass.

Jeg tenkte at jeg er bare nødt til å hjelpe han, hvis han skal bli ferdig.

Vel vel, jeg skrider til verket, men det der var tungt gitt.

Jeg rev og slet for å få de opp og stavret meg avgårde med en i hver hånd, plasserte de der jeg fikk beskjed om at de skulle ligge.

Etter å ha slitt og dratt på de steinene, måtte jeg bare ha pause.

To timer senere, var det pån igjen.

Da fant jeg ut, (selv om gubben protesterte noe), at det var lettere for han at jeg tok de opp og han bar de bort.

Men så kom jeg på at jeg hadde viktigere oppgaver, kun jeg kunne gjennomføre.

Det ene er å lage mat, så han ikke sulter i hjel.

Nå påstår han at han ikke trenger mat, hvis han ikke arbeider.

Du verden, sier jeg, blir ikke mange brødbitene på meg da.

Rart jeg ikke ser ut som et beinrangel.

Katten er inspektør og overvåker hele prosessen.

Men jeg har en annen viktig oppgave, som mannen ikke kan gjøre.

Ja, det ser dere på bildet her.

Og jeg er fornøyd med innsatsen min.

Jeg er sikker på at han aldri ville blitt ferdig med de 620 steinene, hvis jeg ikke hadde hjulpet han med de 17.

I dag

Hvor er den blitt av?

Alle de vakre ordene forsvant.

Skal tro om den har regnet bort?

Poesien min har forsvunnet.

Ordene brukte jo å komme flyvende til meg.

Her jeg sitter nå i regnet, er det bare hverdagsordene som kommer dalende.

Jeg sitter her og tenker litt på høsten, på nye eventyr som venter på meg.

Gubben og jeg skal til Osterøy igjen, slik som i fjor.

Da hadde vi en hel uke på tur nedover Vestlandet.

På vei hjem, enda litt rikere

Krimhelg på Osterøy

I år blir det ned fredag og opp igjen søndag, for gubben har bare helgefri.

Han er midt i en 12 dagers arbeidsperiode.

Kjekt blir det å høre både forfattere og politi fortelle.

Koselig er det også å møte andre som er glad i å lese.

Vi er sammen hele helga, så vi har tid å skravle litt også.

Er jeg heldig,  greier jeg å være oppe litt lenger enn 10 om kvelden, denne gangen.

Continue reading “Hvor er den blitt av?”

Jeg har i hodet trodd gubben skulle dra igjen i dag.

Det er jo mandag.

Vi er ikke helt der enda, heldigvis.

Gubben har fri et par uker til.

Men da må jeg forberede meg på 12 dager alene.

Det går nok fint, men jeg må innrømme jeg gruer litt for vinteren, hvis det blir mye snø og dårlig vær.

Men det blir ikke så mange periodene heldigvis.

I dag er det mulig å se fjellet igjen.

Gondolen går opp og ned som den bruker.

Jeg har tatt med varmepleddet ut og satt det på full styrke.

Men det er ok, bare jeg får sitte ute.

Foreløpig er jeg lat og gubben arbeider ute.

Altså en helt normal dag her.

Det blir fiskeboller til middag.

Lesestabel august 22, Tema Årets utgivelser

Jeg holder litt på med min yndlingsyssel, stabling av bøker.

Det ble lite lest, til meg å være, i juli.

De som ikke ble lest, legges i nye stabler, på vent.

De er så stille i stablene for tiden.

Jeg hører litt mumling og ett og annet fnis og en liten latter, men ingen krangling.

Det er nesten så jeg må gå helt inntil, for å høre noe.

De vet vel at både august og september er ferdig planlagt.

Oktober derimot, vil det nok bli sirkus, for der er ikke tema bestemt enda.

Jeg har igjen noen sider av siste julibok, før jeg begynner på august.

Egentlig fornøyd med at jeg har fått lest noen av de som har ventet i hylla lenge.

I november er det ferietur igjen her, så da håper jeg at jeg får lest flere av de eldre bøkene.

Ja, jeg må jo ha plass til nye, kan du skjønne.

Selv om jeg får bøker, kjøper jeg jo også.

Jeg elsker å kjøpe bøker på impuls og jeg finner også inspirasjon i bokgruppene.

Har du fått med deg at jeg har en egen bokgruppe?

Den heter Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

Der kan også forfattere og forlag få reklamere, hvis de ønsker.

Og alle oppfordres til å dele det de leser, for å inspirere andre.

I dag er det også kommet ut en ny utgave av Hverdagsnettmagasinet.

Det er et gratis nettmagasin med mye spennende innhold.

Bokidioten(meg), har der et innlegg, ca side 80.

Ikke om bøker denne gangen, men om å downsize fra hus til leilighet.

Nå regner det igjen.

Vinden blåser kaldt rundt ørene mine.

Krysser fingrene for at det roer seg for jeg har ikke lyst inn.

Nå skal jeg lese ut Fordi det er bittert og fordi det er hjerte, Usa i 50~ årene og så drar jeg til Russland, 1930~årene.

Tuttapus går inn, det er ikke noe godt værtegn.

Men vi holder ut og vi skaper dagen best mulig.

I dag

PS. Senere i dag, kommer oversikten over de jeg leste i juli.

Jeg er glad jeg fikk reise til varmen.

Og jeg skal dit igjen om noen måneder.

Jeg sitter nemlig ute på balkongen, med fleecejakke og varmepleddet på full styrke.

Hendene er iskalde for de stikker jo utenom teppet.

For en sommer det har vært så langt.

Heldigvis er det sol nå disse dagene.

Vi har jo hatt mye regn også.

Før ferien måtte jeg sitte inne for det regnet.

Jeg arresterte guiden vi hadde i Italia, når hun sa at det var varmt over hele Europa.

Jeg viste henne langtidsvarselet for Isfjorden, regn og 10-12 grader.

Vel, været er ikke likt for oss alle.

Vi må bare gjøre det beste utav det, enten det er varmt eller kaldt.

Det er så lett å misunne de som vi mener har det bedre enn oss.

Og ved misunnelse, kommer misnøye og irritasjon.

Da irriterer vi oss gjerne over andre.

Og det ser vi på sosiale media at det er mye av.

Irritasjon over andres væremåte og vi hiver gjerne ut eder og galle.

Egentlig litt trist.

Så hva kan vi gjøre?

For det første, er det lov å la være å si noe.

For det andre, må vi godta at vi er ikke like.

Det er ikke sånn at verden hadde vært et bedre sted om alle hadde vært som meg.

Nei, du verden, sier du kanskje?

Ikke om den har vært som deg heller, sier jeg.

Vi trenger mangfoldet.

Vi trenger ulikhetene.

Det ville vært stillstans hvis vi var en ensartet masse.

Det ville vært gørr kjedelig.

Og hva skulle vi få øst ut vår irritasjon på?

Ja, utenom været.

Jeg ville jo ikke byttet med de som har varme hele tiden heller.

Jeg liker den friske luften.

Jeg liker å få sove om natten, uten å renne vekk, uten å måtte ha på aircondition.

Jeg liker variasjonen i naturen, i årstidene, fargene.

Det er kjedelig og trist når alt er brunt av tørke.

Og jeg har jo muligheten til å rømme til varmere strøk innimellom.

Jeg er heldig slik for det er ingen selvfølge.

Her jeg sitter og nesten småfryser, er jeg glad det er meldt varmere.

Moralen må være at vi må gjøre det beste ut av det vi har og droppe irritasjonen.

Irriterer  vi oss, ødelegger vi bare for oss selv.

I dag

Det var fint i dag.

Annonsørinnhold

Slik blir du brun uten sol i sommer

Isfjorden.

Det bevegelige Maleriet mitt hadde fine farger i dag.

Og nå har sirkuset begynt. Hvert år sensommer, begynner fuglene å holde sirkus.

Grønn var også pestoen jeg lagde i dag.

Gubben ville ha lunsj og da dro jeg jo frem noen gamle lomper.

De var så harde at de knekte når jeg brettet de.

Men det gjør ingenting. 7 min i airfryer og de er nydelige.

Bare spør gubben (han tør ikke annet enn å si ja)

Jeg hadde lovt han sushi. Nå har vi spist sushi på restaurant flere ganger, og oppdaget at mine er faktisk ganske så gode.

De ser jo utrolig proffe ut.

Helt til jeg delte de. Da var de ikke så proffe. Men gode da.

Gubben spiser Wabesi han, tror han mener wasabi.

Takk for en fin dag.