I går skjedde det egentlig mye, synes jeg.

Ja,  jeg synes jo det da, som ikke er vant til sånne begivenhetsrike dager.

Først måtte jeg vinke til småttisene mine.

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Det er jo bestandig vemodig.

Men koselig når de ruller ned vinduet begge to og roper kos.

Da blir jo bestemor rørt.

Slikt varmer et bestemorhjerte.

Jeg dro så til byen, det vil si Åndalsnes, for å hente grønnsakkassa mi.

Dagens kasse, nummer 2

Jeg hadde også en time med Lill Stella Høslom

https://www.humanharmony.no

Jeg har lyst til å lufte litt de opplevelsene jeg hadde når jeg var barn.

Pappaen min døde jo brått når jeg var 11 år.

Men dette skal jeg skrive mer om i et annet innlegg.

Jeg hadde også et annet ærend i går.

Jeg har ikke strikket på flere år men nå tilsier situasjonen i familien at jeg tar strikkepinnene fatt.

❤️

På Åndalsnes har vi i årevis kunnet parkere hvor vi ville.

Det er det slutt på.

I tillegg varierer disse tidene vi kan parkere på de ulike stedene.

Det tenkte jo ikke jeg på.

Jeg trodde det var tre timer jeg.

Det gjorde at jeg fikk min aller første bot.

Og jeg tenker på han som spurte meg om parkering her forleden.

Gå inn på Norli sa jeg og kjøp en parkeringsskive, så kan du stå i tre timer.

For håpe det ikke var kontroll den dagen eller at han var flinkere enn meg og leste det som stod på skiltet.

I dag måtte jeg igjen til Åndalsnes, er bare 5 min å kjøre.

Jeg skulle ta blodprøver.

Det gjør jeg 14 dager før jeg har telefontime hos Lars Omdal på Balderklinikken.

Jeg har en sjekk ca hver 3. måned.

Når jeg var der, spurte jeg om det var sendt ny henvisning til gynokolog.

Det ble nemlig sendt tidlig i vår,  men når jeg ringte og sjekket, var det nedlagt.

Vel, da hadde det blitt en stund å vente.

Nå var det sendt ny henvisning til en annen.

Jeg ringte de og hun sa at de hadde nesten ikke timer igjen, kun noen få fra midten av juli.

Det passer fint sa jeg, siste uka i juli, og ikke altfor tidlig på dagen, har du noe da?

Hun studerte listene sine og utbryter, ja men vi har sendt brev til deg om time.

Å sier jeg, det har jeg ikke fått, når er det?

Litt panikk øyeblikkelig at jeg har mistet timen eller at det ikke passer å kjøre til Ålesund.

25. juli, klokken 11.

Det er så typisk meg.

Jeg får jo det jeg bestiller, helt supert.

Når jeg nå var på Åndalsnes, stakk jeg innom Hvelvet og kjøpte frokost.

Nå skal Tutta og jeg, kose oss her i dag, mens vi venter på han vi er så glad i.

Jeg skal skrive omtale av Vi begynner med slutten.

Og jeg skal lese ut Hele verdens tårer.

Jeg har lest ca 100 sider og det er hjerteskjærende hvordan coronaen rammet de fattigste.

Vi her i Norge har jo sluppet veldig billig unna.

Morsomt var det at dronninga stilte opp på selfie i går når jeg ba henne 😀

Vi setter varmeteppet på full styrke og nyter dagen ute.

Overskyet og 15 grader

Det blir nok en fin dag.

I dag

Jeg har funnet frem varmepleddet mitt.

I går var det så kaldt og vått at jeg måtte sitte inne.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Sommeren blir utdelt bare i noen timer av ganger her i år.

Akkurat nå er det 13 grader og kald vind.

Men jeg måtte bare sitte litt ute.

Hvor lenge vet jeg ikke.

Jeg må egentlig inn og dusje, men sitter her og sløver.

Jeg har et par ærender i dag.

Jeg skal hente meg ny grønnsakkasse.

Da kom første forundringspakken. Spennende

Egentlig abonnerer jeg hver annen uke, men det er mulig å kjøpe ekstra hvis de har igjen.

Jeg synes dette er så inspirerende at jeg vil gjerne det.

Jeg har også en annen avtale i dag som er litt spennende.

Det kan være jeg skriver om det senere, hvis det føles riktig.

Vi er blitt alene hjemme igjen Tutta og jeg.

Vi har jo hatt besøk noen dager.

Jeg har kost meg med barnebarnbesøk.

Det har ikke Tutta.

Hun har kommet luskende sent på kvelden når huset er blitt stille.

I dag derimot “visste” hun nok at de skulle dra, for i dag var hun her i det de dro.

Nå har hun hatt seg en runde innom alle rom og sjekket tilstanden.

Og hun har gjenerobret balkongen som sitt område.

Jeg spurte pent om hun kunne stille opp på en selfie.

Det tok litt tid før hun skjønte hva jeg mente,  men da stilte hun opp.

For meg er det vemodig å se de dra igjen.

Heldigvis er det ikke så lenge til vi får se de igjen.

Det nærmer seg ferie her nå.

I mellomtiden er bøkene til stor glede.

Det kom pakke i dag og to av de har jeg ventet på og de skal få snike seg inn foran alle andre.

Sendker er en av de jeg leser alt av og Palladino sin har jeg også gledet meg til.

Leseeksemplarer

Jeg skal lese ut Vi begynner med slutten, nå i ettermiddag.

Men først må jeg en liten tur til Åndalsnes.

I dag

Jeg skriver blogg hver dag.

Dette for å skape en rutine, innhold i dagen.

Ofte vet jeg ikke hva jeg skal skrive, men jeg begynner bare med noe tull og så kommer ordene.

Det som ikke er like moro bestandig er at ofte blir jeg trigget i en situasjon før ordene kommer.

Ord kan være vanskelig.

Det kan være innmari irriterende.

Det betyr at jeg ofte må ta et oppgjør med egne følelser.

Hvordan jeg reagerer på noe og hvordan jeg skal respondere.

I og med at jeg har “store” følelser, kan det merkes godt, men ikke av det gode slaget.

Jeg kan bli irritert eller nedstemt, skuffet eller sint, ikke akkurat hyggelig,  når man sitter her og prøver å skape en god dag.

Like ofte forstår jeg at ordene har en hensikt.

Ikke bare er det jeg som må jobbe, men det skal også treffe noen andre, som føler det samme.

Og det er jo det som er kjernen i min blogg.

Jeg blogger ut fra hva jeg føler.

Jeg setter ord på det.

Og ved at jeg gjør det, som får ordene, vil også andre få det samme budskapet.

Hvem som har behov for å høre de, det vet ikke jeg.

Jeg må bare få de ned.

Ja, etter at jeg har ristet av meg litt frustrasjon og forstår hensikten bak.

Det å forstå hvor mye vi påvirker vår egen dag, det er nemlig innmari vanskelig.

Det er så mye bedre å skylde på alle andre.

Men egeninnsikt er utrolig viktig, hvis vi skal lære oss å skape dagen god.

Og jeg har sagt ja, høyt og tydelig inni meg, til å gjøre denne “jobben”.

Jeg kan derfor ikke klage, men klappe, når disse følelsene igjen raser gjennom meg.

Og jeg tar jo også til meg andres, når jeg jobber med Lillasjelord og healing.

Hvis de strever med noe som er gjenkjennelig for meg, vil det forsterkes hos meg.

(de to siste linjene der, har jeg ikke tenkt på, aha igjen)

For det var tilfellet i dag.

Slik er det å jobbe tett inntil andre mennesker energimessig.

Husk å spørre deg selv om det, hvis humøret ditt plutselig skifter.

Hvem har du vært sammen med?

Hva snakket dere om?

Er det dine følelser du kjenner på eller forløser du for noen andre?

Hmmmm, ja, nå har jeg sett hva sim ligger bak.

Jeg kan derfor la det gå for denne gang.

Jeg ber om å få rensing.

La ren energi med høy frekvens komme inn gjennom kronechakra, rense kroppen min og gå til jord.

Jeg tar meg noen minutter med øynene igjen og kjenner at jeg igjen kommer på plass.

Takk

I dag

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Her har det vært familiedag i dag.

Hele min lille flokk samlet.

Nesten ihvertfall. Det var ei som manglet.

Oberst Lauritzen ventet på at vi skulle ta Romsdalsgondolen.

Vi venter på onkel og nyter utsikten til Isfjorden.

Ved denne kaia legger de store cruiseskipene til.

De er så store at kaia måtte forlenges. Derfor måtte de støpe en dykdalb og den har gubben vært med og støpt.

Obersten var litt stram i maska.

Moro å ta imot den når den kommer, synes gutta.

Gutta koser seg.

Det var fint besøk på Eggen restaurant i dag. Legehelikopteret hadde kaffepause.

Det var masse folk på Eggen restaurant i dag også. Heldigvis ble det et ledig bord ute når vi kom ned igjen. Vi måtte jo ha is og de berømte Eggen-kanelsnurrene, som de har sagt de skal selge 15000 av. Det kan vel ikke bli noe problem å nå det målet.

Vi måtte jo gå en tur og se på helikopteret.

Er ikke det spektakulært eller?

Tenk at de kan lande her.

Det er jo helt sykt.

En opplevelse jeg kommer til å huske lenge.

Min lille flokk på vei ned til is og kaffe.

Mens helikoptergjengen er ferdig med sin pause.

Der letter de og gir oss en fantastisk oppvisning.

De svinger seg rundt restauranten, før de stuper ned mot sjøen mens de vinket.

Klikk på linken og se helikopter stupe

https://www.facebook.com/658486989/posts/pfbid016khAKhnAd4XYJxNChko7GhA82XAYPXyxVWYZv1urmeDrhdtNB33te8C8Sfxvmnil/

Og vips er det bare en liten prikk.

Hjem for å grille.

Padron, champignon, hvitløk, chili, purre, olivenolje

Testet ut en ny potetrett. Kokte småpoteter. Knuste de med gaffel. Hadde på gressløk, hvitløk, chili, olje, basilikum, salt og pepper, mozzarella. 12 min 200 grader. Ble smellende god, skal gjentas.

Jeg hadde leid inn kokk for anledningen eller rettere sagt fødte jeg han for 36 år siden ❤️

Koselig dag har det vært.

Jeg overvant regnet i går, satt ute til om ettermiddagen.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

I dag derimot er det SOL.

Endelig er den her igjen.

Ja, bare 15 grader så langt, men det gjør ingenting.

Egentlig er det godt, for det er så frisk, god luft.

Lettere å puste enn om det var 30 og i solen er det jo varmt.

Vi kjøpte nye, fine hagemøbler i fjor.

Men hva skjer?

Jo jeg sitter i de gamle.

Vi har igjen to av de stolene vi en gang hadde på stua.

De ble satt ut på balkongen for å kjøres på søpla.

De er slitte og skitne, men utrolig gode å sitte i.

Jeg er ikke så opptatt av at alt må være tipp topp, så jeg elsker disse stolene.

Jeg drar de hit og dit på balkongen, ettersom jeg vil ha sol eller skygge.

De er så god når jeg skal lese,  for armlenene er litt høye så jeg får hvile.

Det er ei til som nyter sola.

Jeg tenker på det med tilhørighet til hjemstedet i dag.

Vi skal ha slektstreff i høst, gubben sin familie.

I likhet med når det er skolereunion, så er det ofte de som ikke bor på stedet, som arrangerer.

Det er som om det er et ekstra behov for de, å komme tilbake til røttene.

Ja mange av de yngste familiemedlemmene har sikkert ikke vært her.

Ja nå er det ikke slik bestandig, men jeg ser det ofte.

Jeg husker når vi landet på flyplassen i Alta og jeg fikk tårer i øynene og tenkte at nå skal jeg vise gubben hvor jeg hører til.

Men det rare er jo at jeg har vært der bare noen få ganger tidligere.

Det er ikke noe sted jeg har mange minner fra.

Likevel kommer den følelsen av å komme hjem, man finner en ro.

Og kanskje er den følelsen sterkere når man bor langt unna?

Og med min tro så bærer vi på våre foreldres energier og dermed minner og at det er derfor vi kan kjenne denne tilknytningen til et sted, vi selv egentlig ikke har noe forhold til.

Den tunge skodda løser seg opp.

Det er så deilig.

Og i dag kommer våre to minste barnebarn på besøk og gleden er stor.

Gubben trener på å bli pensjonist, så han er opptatt

Det er nok slik det blir, tenker jeg.

Han kommer til å fly hit og dit og hjelpe her og der, så jeg aldri vet når han er hjemme.

Forrige fredag skulle det visst ikke ta så lang tid.

Han dro klokka 7 om morgenen og kom igjen klokka 17.

Det er bra han er aktiv.

Jeg har god trening i å sitte her og har ikke noe imot det.

Det er kjekt at han er frisk og kan styre på.

Jeg prøver å få avtalt tid til å dra til Ålesund og shoppe litt før ferien, men det spørs om han har tid.

Ville gjerne hatt noen nye klær.

Litt deilig å fornye seg litt.

Men det blir ikke denne uken.

Så i dag blir det å sitte her i solen sammen med pus.

Jeg leser fortsatt Oppbruddstid.

En veldig fin roman, men jeg er en slukeleser og det kan jeg ikke vær her.

Her må det leses sakte og da blir jeg lett utålmodig selv når jeg egentlig koser meg.

Jeg er nok slik av natur.

Det er derfor det blir litt krasj når jeg innvendig er utålmodig og vil at mye skal skje, mens kroppen er ei seig maskin, som er vanskelig å få i gang.

Men det tegner til å bli en usedvanlig bra dag her i Paradisbukta.

Nå er jeg klar for frokost

I dag

I dag måtte jeg bare ut.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Jeg har sittet inne tre dager nå.

Ja, ikke i fengsel da heldigvis, men på lese/healingrommet.

Det er nemlig så kaldt.

Og i natt har det høljet ned, hele natten.

Det er sommer på Nordvestlandet og jeg blir det vi kaller værsjuk.

Jeg lengter etter sommeren og så kommer den ikke.

Om noen uker bare nå, så reiser jeg til solen.

Men nå krøp jeg ut.

Varmeteppet på full styrke.

Utfordringen akkurat nå er ikke så stor.

Jeg må snart inn og spise frokost og vet ikke om jeg kommer meg ut igjen.

Hvis da ikke solen vil titte litt inn.

Foreløpig regner det.

Vel egentlig er det bagateller som mye annet vi klager over.

Jeg fikk en bok i dag, med en morsom tittel.

Jeg er venn med steinene mest fordi de ikke snakker slik jeg snakker.

Jeg syntes det var morsomt.

Det får meg til å tenke på hvordan vi gjerne vil at andre skal være som oss selv.

Hvor raskt vi kan reagere på andres oppførsel og synes de oppfører seg teit og så tenker vi at nå skal jeg være likedan.

Egentlig er det helt teit, for hva oppnår vi da?

Jo, den vi er irritert på, forstår jo ikke dette og gir motsvar og blir enda verre.

Så hva har vi oppnådd? Ingenting, eller mer irritasjon.

Det hjelper jo ikke, blir bare å kaste bensin på bålet.

Og når vi er likedan, da kan vi ihvertfall ikke klage.

Nei, er nok bare best å la de være som de er.

Jeg vil velge å være annerledes istedetfor å herme etter det jeg ikke liker.

Jeg vil kaste den irritasjonen på bålet

Prøve ihvertfall (kommer nok igjen)

I dag

Morgenmøtet er over for i dag.

Planen er lagt for uka.

Neppe.

Ja, jeg må trekke på senger før gullene mine kommer.

Det må jeg ikke glemme.

Utenom det, tar man dag for dag her i mitt lille hjørne.

Det var bare 12,5 grad ute og det er regn.

Det blir derfor innedag, noe jeg ikke er altfor glad for, det blir nok av de liksom.

Men sånn er det og da er det ikke vits i å ergre seg mef over det.

Derfor kaster vi det og gjør dagen best mulig.

Det blir skriving av personlige Lillasjelord til ventende kunder.

Det er bestandig like kjekt og spennende.

Ofte lærer jeg like mye selv fra ordene som den som skal ha de.

Det rare er at innimellom kommer det ting, jeg selv ikke har tenkt på.

Slik som i den siste jeg postet. (Med tillatelse, det er jo frivillig om det skal i bloggen, men mange synes det er fint å se de på denne måten)

Men det du ikke tenker på er at hver gang du snakker ned deg selv, trekker du også ned de gode energiene, de du egentlig vil styrke

Å se det en selv gjør bra, betyr ikke at du er selvgod og hever deg over alle andre

Ja for det er det du er redd, for slik vil du ikke fremstå

Men hvis du begynner å se deg selv med de gode tankene, vil du gi styrke til alt det gode

Med det vil energiene rundt deg og alt du gjør, bli enda sterkere

For de negative tankene trekker energifrekvensene din ned

Har du fokus på det gode, ikke bare med andre, men også ved deg selv, vil du faktisk bare ved å være deg selv, hjelpe enda flere.

Det er nemlig slik at mennesker påvirker hverandre med sin energi

Ja dette vet du også, at noen trekker deg ned med sin negativitet

Du har bare ikke tenkt at dette gjelder ved tanker man har om seg selv

Ja, for du er jo snill og god og oppløftende til alle andre

Men nå skal du innlemme deg selv også

Har du tenkt på det?

At de tankene du tenker om deg selv, påvirker du andre med, uten at du sier de høyt?

Du viderefører de til barn, barnebarn, bekjente, venner, ja alle du møter.

For alt er energi og vi sender tankene ut.

Det er jo på den måten at jeg plukker de opp når jeg skriver.

Jeg plukker opp det du står fast i, det du bør endre ved deg selv.

Du sier det jo ikke til meg, for de fleste har jeg jo aldri møtt.

Så tenk litt over dette.

For hvis du tenker at de negative tankene du har om deg selv, sier du til de som står deg nær.

At du på den måten lærer de opp til å bli lik deg?

Er det virkelig det du ønsker?

Nei, det tror jeg ikke.

Du har bare ikke tenkt over det.

Se der, da kom det igjen noen ord til oss alle.

Når jeg begynte å skrive dagens ord, ante jeg ikke at dette var dagens preken

Men slik kom ordene.

Energiene er supersterke her i dag, jeg trykkes ned i stolen, så det er på tide jeg begynner å jobbe.

Men det var vel dette med tanker og energi de ville si oss.

Litt mer kaffe og så jobb.

I dag

Det var litt regn i formiddag.

Heldigvis var det mulig å sitte ute.

Ihvertfall med varmen på, på varmeteppet.

Pus følger med fuglene.

Siden vi ikke skulle noe i dag, bakte jeg brød.

Nå har jeg nok helt frem til ferien.

Men slik så jeg ut når jeg fikk en god nyhet.

Allerede fredag kommer småttisene på besøk og gjett om vi gleder oss.

Middagen var enkel og enda et ledd i “spise opp rester”-kampanjen.

Jeg har enda flere bokser med tacokjøttdeig.

Jeg lagde fløtepoteter

3 poteter, 1 fedd hvitløk, en skvett fløte(utgått 31.mai, men like god), ost

Grønnsakene surres, så blandes inn kjøttdeig og litt fløte.

Det ble jo godt. Paprika, tomater, purre, chili, champignon

Og så litt luksusliv.

Når jeg nærmer meg slutten på en bok, bruker jeg å finne en ny.

Dette er leseeksemplarer og jeg føler meg heldig som har mange å velge blant.

Jeg tror jeg har bestemt med for bok 2 i serien til Carmen Korn.

Carmen Korn, Døtre av en ny tid

Nå er det nystekt brød til kveldsmat.

To skiver må det være når det er nystekt brød

KOMMUNENS BESTE BRØD

Finnes ikke bedre enn hjemmebakt brød.

Jeg har for tiden dilla på hummersticks, lodderogn, fermentert løk, paprika og reddik, mango og avocado.

Ikke noe morsomt å fortelle om i dagens blogg.

Bare en fin, rolig dag ute.

I dag

Nå er det Murdock, og så en Rookie og så skulle jeg skrive Magnum, men der har vi sett alle, så da får det bli noe annet.

Takk for i dag

Og når gubben trodde jeg ikke kunne være verre… ja da….

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Når det gjelder galskap

Da beviste jeg at jo da, det finnes ingen grenser.

Ja, han bør bare være stille, der han labber sammen med katten til matskåla så hun kan spise.

Men nå har jeg altså samtale med skjora.

De holder nemlig et durabelig leven på plena.

Jeg spør dem derfor hva de holder på med.

Ja, jeg synes jeg har rett i å vite det, siden det er min plen de har invadert.

Jeg trodde kanskje det var en som er skadet, men det ser ikke ut som noen blir hakket etter.

Mest sannsynlig er det kanskje noen som skal lære å fly.

Ja, ikke vet jeg, men de tutrer mer enn meg, og det sier ikke lite.

Litt morsomt er det å følge med dem.

Flokker med kanadagjess tar seg noen runder rundt her også.

De skriker ikke slik de gjør når de flyr i formasjoner om høsten.

Mulig de har noen markeringsrunder for å merke territoriumet sitt eller sjekke om det er fiender i nærheten.

Jeg bor ved et våtmarksområde, men har lite greie på fugler.

Kanskje jeg skulle lese meg litt opp.

Det ble blomkålsuppe til lunsj i dag.

Det var noen fantastiske blomkåleksemplarer på Rema.

Det er en blogg som blir lest av noen hver dag og det er hjemmelagd blomkålsuppe.

Gammeldags hjemmelaget blomkålsuppe

Jeg liker å koke blomkålen først, så ta den ut og deretter lage jevning og spe med krafta, for da kan jeg koke den lenger uten at blomkålen blir overkokt,

God ble den ihvertfall i dag også

Den er litt mørk i dag for jeg hadde i en pose elgkraft.

Jeg elsker vår og sommer, alle blomstene og fargene.

I dag har jeg sittet ute og skulle egentlig lese.

Jeg leser Familien Glass, men den er litt tung så jeg begynte på Minneteppet. Jeg får bytte litt på.

Jeg roter imidlertid bort lesetid for tiden, tror jeg venter på ferie.

Nå har jeg lastet opp pass og vaksinebevis og er klar for tur.

Tutta har lurt seg opp på bordet, noe hun slett ikke har lov til, men gubben er så oppslukt at han reagerer ikke.

På ettermiddagen spurte vi noen venner om de ville være med på Eggen og drikke kaffe og det ville de.

Forrige helg delte vi gondol med Fenriken. I dag var det Torbjørn Jagland som var med. Det var bryllup på Eggen i dag og han skulle nok dit.

Vi vinket til Tutta som passet huset.

Der kommer bruden.

Sukk det er jo vakkert. Det er så deilig å kunne ta seg en liten luftetur.

Flagget er jo til ære for brudeparet.

Nå blir det Cobbsalat og gjett om vi er sultne.

Takk for en fin dag.

I dag

Mange sier at man skal ikke være positiv.

Man må få ut det som er vondt.

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Selvfølgelig skal vi ikke fortrenge.

Det å være positiv er ikke å fortrenge det som ikke fungerer.

Det er å akseptere det,  for så å gå videre på best mulig måte.

Jeg snakket med ei på chaten om det å bestille det vi vil ha.

At vi hele tiden kan velge hvilken vei vi vil gå.

Hva skal vi ha fokus på for å få til det vi ønsker oss.

Fokuset må være på å tro at det ordner seg til det beste.

Men vi må bidra selv.

Vi må ta de rette valgene.

Vel, det høres teit ut men disse ordene kom etter at jeg flyttet stolen min inn og ut av skyggen på balkongen.

Det ble kaldt i skyggen, det var kald vind.

Da flyttet jeg i solen.

Der ble det da for varmt og jeg flyttet inn i skyggen igjen.

Dog med beina i solen.

Jeg kunne klagd over den sure kalde vinden, men hva hadde jeg oppnådd?

Bare det å bli like sur selv.

Men jeg aksepterte at den var der og foretok de valg som var best for meg.

Så kunne jeg heller lovprise at det faktisk er mulig å sitte ute…. med pledd.

Det er forskjellen på å være positiv eller negativ.

Og det man har fokus på, det får man mer av.

Hvis noen starter noe med fokus på å mislykkes og at de aldri får til noe, ja hva er da sjansen for at det går bra, i motsetning til de som er hundre prosent sikker på å lykkes?

Et lite hverdagseksempel til.

Når vi kom til Gardermoen om natta og stå i hotelllobbyen 02.15, og der var fullt av mennesker.

Hotellet var overbooket.

Hvilke valg hadde vi?

Første valget mitt var å si høyt og tydelig at husk at det er ikke de i  resepsjonen sin feil.

De ønsker ikke en natt på jobb der de ikke har rom til gjestene som har bestilt.

La oss ikke gjøre arbeidsnatta deres enda verre enn den allerede er.

Heldigvis lyttet folk til det, noe som gjorde situasjonen bedre for oss alle, fremfor en lobby full av sinte og sure mennesker.

Men….

Situasjonen må også løses.

Folk fikk rom etterhvert som andre sjekket ut for å dra på flyplassen.

Når det ble vår tur, måtte vi likevel vente, for rommet måtte jo vaskes.

Vi hadde også turfølge og visste ikke hvor lenge det var til de fikk rom.

Vi tok derfor beslutningen om å kansellere rommene våre og kjøre hjem.

Da kunne vi igjen velge.

Ville vi surmule de 5,5 timene det tok å kjøre hjem?

Nei, Istedet var vi kjempeglade for liten trafikk og at vi kom hjem lenge før vi hadde planlagt.

Vi var faktisk hjemme før vi ellers ville startet.

Og hvem vet, hva som hadde skjedd hvis vi hadde kjørt når vi hadde planlagt?

Jeg har ikke bestandig tenkt sånn.

Ikke er jeg positiv hele tiden heller.

Selv om man vet hvordan det bør gjøres, får man ikke bestandig til.

Jeg får ut frustrasjon, tenker litt og så prøver jeg å snu.

Jeg har vært mye sur og grinete, sta og vanskelig.

Ja, sta og vanskelig kan jeg nok innimellom oppfattes enda, men sur og grinete er jeg sjelden.

Og hvorfor?

Jo fordi jeg ser at ved å være positiv, gagner det meg selv.

Jeg får en mye bedre og lettere hverdag.

Og ved å ha fokus på at jeg får det jeg ønsker meg, får jeg mer.

Så kan du kalle det flaks?

Jeg tror ikke det har med flaks å gjøre, jeg tror det har med energi og hva vi tiltrekker oss.

Akkurat likedan som du får i fleisen på nettet, det du akkurat har snakket om, til og med om du ikke har googlet det.

Vi er magneter som suger til oss det vi har fokus på.

Så jeg sier at valget er ditt.

Hva vil du ha?

Vil du være blid og ha en god hverdag eller bil du være sur og ødelegge dagen din.

I dag