En helt vanlig dag hos meg

 

 

En helt vanlig dag hos meg.

Den kan være ubeskrivelig kjedelig.

Det vil si, hvis jeg tillater det.

Det gjør jeg nemlig ikke.

Jeg arbeider iherdig for å fylle den,  så den blir så  meningsfull og fylt med glede, som overhode mulig.

Dette er mitt liv og mitt ansvar.

Selv om jeg har et helt treningsapparat rundt meg og tjenere av ulike slag(🤪😂, tuller), må jeg jobbe selv.

 

Slik ser bordet mitt ut i dag.

Jeg har en stor stabel bøker for oktober.

Må si fra, obs leseeksemplarer, påbudt å si når jeg har fått de, ikke betalt.

Lesestabel oktober 2022. Tema Høstens nyheter

Men nå kommer de flyvende inn nyhetene, deriblant julebøkene.

Og noen av de har jeg ventet på med lengsel og smerte, så de skubber elegant unna de som ligger der og venter, og stjeler plassen.

De legger seg øverst, nei det er feil.

De kommer ikke inntil stabelen en gang, men legger seg klar på bordet foran meg.

Slik som Din Vilma i dag.

Hadde dette vært film, ville dere sett hvordan den hopper av iver.

Den er på vei opp i fanget mitt.

 

Den er ganske så utålmodig.

Jeg må snakke litt bestemt til den.

Det er nesten som når jeg snakker til katten.

De hører like dårlig etter begge to.

De svarer like lite også, bare tar seg til rette.

Du skal få komme, sier jeg, jeg må bare få unna litt.

Jeg må blogge dagens blogg, der er du faktisk med.

Jeg må pakke i dag, så jeg er klar for England.

Ja da, masa, jeg skal lese deg før jeg drar.

Jeg må skrive omtale av Jul på øyas hotell, enda en av de som kom sprettende inn i køen.

Den har jeg virkelig kost meg med.

Her anbefaler jeg å lese hele serien om Flora, for vi følger personene og deres historie.

Jenny Colgan, Velkommen til Floras kafé

Jenny Colgan, Den endeløse stranden

Jenny Colgan, Jul på øya

 

Jeg må spise frokost.

Frokost når jeg er alene, er som en lunsj.

Først kaffe om morgenen og iPad, og så frokost etterhvert.

Jeg har min egen intuitive diett.

Jeg lar kroppen si hva den vil ha.

Nå har jeg nystekt brød, da blir det to skiver.

Hummersticks, rogn, seilaks, salat, persille, fermentert tomat, majones, klementin og et glass melk.

Den melken er helmelk fordi melkefettet er bra for insulinresistens og jeg tror, ja tror, at det bedrer måltidet som en helhet og tas bedre opp i tarmen.

Og når jeg innbiller meg det, da gjør jeg det.

Det ligger en kokebok på bordet, Alt asiatisk 2.

Hvis bare Vilma er litt rolig, er det mulig jeg tar en gjennomgang av den i dag.

Ja, dere må ikke misforstå her.

Vilma er egentlig en litt sjenert, tilbakeholden person, slett ikke en som trenger seg frem.

Vilma i bokform er litt annerledes nemlig.

Hun vil gjerne vise seg frem.

Det går rykter om at det skal være litt kjærlighet ute og går også.

Gleder meg.

I dag

Små endringer kan gjøre underverker

Mange elsker høst og mørketid.

Jeg og mange med meg, gjør det ikke.

Når lyset forsvinner, skjer det noe med energinivået og humøret.

Særlig tungt kan det være i overgangen fra lys til mørke.

 

Dette kan høres rart ut, men bittesmå endringer, kan gjøre underverker.

Hjernen vår går nemlig i et bestemt spor.

Den durer avgårde som et tog.

Stopper på de samme stasjonene.

Når det så butter litt i mot, blir det rusk i maskineriet.

Det stopper litt opp.

Det er da det er lurt å gjøre små ting annerledes, for at hjernen skal få litt mer inspirasjon.

Det skaper noe nytt og den må på et vis skjerpe seg og rense opp i systemet.

Opp av sengen, i gang med arbeidet.

 

Det er ikke nødt til å være de store tingene.

For det første la de hverdagslige tingene du ikke liker, vente litt.

Gjør mer av det som gleder deg.

Går du tur, velg en annen vei, ta på en annen jakke, andre sko.

Sett deg i en annen stol enn du bruker, gjerne på et annet rom.

Se på utsikten fra et annet vindu.

Ta kontakt med en venn du ikke har snakket med på lenge.

Let på YouTube intuitivt, se hva du finner som er spennende.

Der er det musikk og foredrag og filmer fra alle steder i verden.

Søk på et sted du kunne ønske deg å dra og drøm at du er der.

Liker du blomster, kjøp den en ny du aldri har hatt før.

Lag en ny rett til middag, noe du ikke har spist på lenge eller aldri lagd før.

Åpne internett, skriv en ingrediens og det flommer over av inspirasjon.

 

Let etter slike små endringer og kjenn etter hva det gjør med deg.

Det høres rart ut, men det er oppfriskende.

Man får litt ny giv, det blir som en lek.

Skal tro hva jeg skal finne på i dag.

Jeg leser jo bøker.

Jeg leser variert, så jeg drar alle steder i verden, jeg møter både kjærlighet og spenning.

Det gjør underverker for kroppen.

Leser du ikke, prøv en lydbok.

Lag deg en kopp varm drikke, ta på deg et pledd og hør noen lese en bok til deg.

Har du mulighet, gå på konsert.

 

Det finnes så mange muligheter.

Utfordringen er at man faller litt sammen, man har ikke tiltak til å komme i gang.

Da er det de små endringene som kan få en i gang.

Så små at det ikke krever noe annet enn å snu noen tanker.

Selv er jeg i Afghanistan igjen, Nadia Hashimi, Når månen står lavt.

Den er så spennende om en mor med tre barn, som er på flukt.

Jeg greide nesten ikke å legge den fra meg i natt.

Jeg forbereder lesestabel for oktober og må samle de jeg har lest i september.

Jeg skriver miniord på Lillasjel, må stryke skjorte og pakke koffert.

Da har jeg nok til å skape denne dagen god.

Hva vil du gjøre?

I dag

Frustrert frue ga nesten opp og satt og så tomt (og dumt)ut i luften.

 

 

Fy fillern, det ble slitsomt i går.

Jeg var så fornøyd med ny iPad og fikk overført alt.

Så skulle jeg ha e-Sim og da skar det seg.

Jeg har kjøpt iPad jeg kan koble til internett, slik at jeg ikke må ha telefon tilgjengelig når jeg er ute på tur.

Før har jeg hatt delt internett gjennom telefonen.

Jeg liker å unngå de gratis wifioppkoblingene rundt om i verden.

 

Når man er født i 1960, er man ikke oppvokst opp med data som de unge er i dag.

De tar jo alt så lett.

Men de kan ikke alt de heller.

Han første jeg snakket med på telefon,  påstod at modellen jeg hadde, ikke kunne bruke e-Sim.

Men det sjekket jeg hos Apple,så det visste jeg.

Så prøvde jeg å Scanner qr-kode og endte opp med å deaktivere SIM-kortet på telefonen.

 

 

Hjelp, hva gjør du da?

Jeg fikk jo ikke tak i Telenor, når jeg ikke fikk ringt dem.

Jeg rev nesten av meg håret i frustrasjon.

Jeg prøvde den roboten som svarer.

Vet du hva den sa når jeg skrev kundebehandler?

Ring kundeservice sa den, 900….

Akkurat, det er enkelt når du ikke kan ringe.

Men den 62~årige fruen er ikke helt rådløs.

Via Messenger fikk hun en venninne til å ringe Telenor.

Og via Messenger samtale, via henne, fikk jeg forklart situasjonen.

En hyggelig dame reaktiverte SIM-kort og jeg kunne ringe igjen.

Hun sendte meg også ny qr-kode med bruksanvisning.

 

Men

 

 

De bruksanvisningene er ikke brukbare for oss opp i åra.

Jeg skjønte det jo ikke.

Jeg turde ikke prøve heller.

Da måtte jeg ringe på nytt.

Du må scanne koden med kamera sier de.

Ja men har jeg kamera oppe, da ser jeg jo ikke koden, sier jeg.

Nei, du må åpne den på en annen enhet.

Ja i går åpnet jeg den på telefonen, sa jeg.

Det var riktig så lurt for da ble telefonen deaktivert.

Men så kom jeg på at jeg kunne åpne qr-kode på den gamle iPaden.

Der har jeg jo bare wifi så der kan jeg ikke deaktivere noe.

Så gjorde jeg det og ingenting skjer.

Sånn var det i går også sa jeg.

Jeg scannet og ingenting skjedde.

Da måtte hun konferere med en kollega.

Så det er ikke bare jeg som ikke forstår.

Det viste seg at bare ved å scanne, var alt i orden automatisk.

Jeg hadde 4 g.

Det var det jeg ikke forstod i går.

Jeg trodde jeg måtte registrere noe mer.

 

Men hvis du ser på bruksanvisningen jeg fikk, så er det ikke dette som står.

Det burde stått.

 

Hvis du allerede har qr-kode

Åpne qr-kode på annen enhet.

Bruk kamerat og scann koden.

Nå skal det være i orden. Sjekk om du er på nett.

 

Hvis du ikke har fått qr-kode, åpne innstillinger, velg nytt abonnement, e-Sim, og du vil få koden

 

Jeg ble meg fortalt at det er flere som har slitt med dette, også av den yngre garde.

Er det rart fruen ble frustrert?

Dessuten er jeg ikke god til å lese bruksanvisninger.

Det har jeg prøvd å fortelle han jeg bor sammen med.

 

Men i dag, har hun fått fikset og er glad og fornøyd.

I dag har jeg gjort noe jeg er god til.

 

Jeg har bakt brød.

Det er jeg sikker på at mange av de teknologiekspertene ikke kan.

 

 

 

Og jeg har lagd nydelig hjemmelagd pesto.

Jeg hadde tre basilikumplanter som hadde fått nye blad, men det var så mange småfluer der, så jeg tok av blader og kastet plantene.

Men nå har jeg brukt plantene først en gang og de har vokst opp igjen, så da har jeg fått dobbelt opp.

Oppskrift. I basilikumplante, 1 fedd hvitløk, en liten pose pinjekjerner, litt parmesan, salt, pepper, olivenolje.

Lagd på få minutter. Nydelig godt på både brødskive, i pasta, på stekte poteter, på fisk i ovnen, osv.

 

Gyllen sol leste jeg ut i går og begynte på Når månen står lavt.

Gylken sol var utrolig bra. Forfatterens beste synes jeg. Stor leseopplevelse jeg betalte 10 kr for.

 

Se der. Jeg kan mye jeg.

Hvorfor skal vi fokusere på alt vi ikke er god til.

Ber vi om hjelp, løser det seg

Ikke frustrert lenger.

I dag

Ser dere forandringen eller?

 

Ser dere forandringen?

Er jeg ikke blitt veldig klar og tydelig?

Kommer prikker og rynker og diverse mer frem?

Bare tuller.

Jeg har fått ny iPad, men synes ikke kameraet er så mye bedre.

Kanskje jeg har kjøpt feil modell?

Gidder ikke å styre med å bytte uansett.

 

Er dere klar over hvilket styr det er når nye dubbedingser kommer i hus?

Vet dere hvor mange frustrerte utbrudd det blir?

Tror mange vet det.

Vi som er godt voksne har ikke vokst opp med all verdens teknologi,

Da er det vanskelig å henge med.

Mange av oss har heller ikke brukt mye av det i jobbsammenheng.

Vi hadde ikke fjernsyn i hus før jeg ble 14 år.

Prøv å si det til en fjortenåring i dag.

Nå greier jeg som regel å finne ut av det.

Men når man så er blitt fortrolig med det nye, da kommer enda noe nytt.

Nå er jo knappen borte fra telefon og iPad.

Bare det er til stor frustrasjon.

Sånn går nå dagene her.

Nå har jeg brukt halve dagen på dette og er litt stresset.

Ja, for jeg forstår jo ikke at jeg ikke har noe å bli stresset for.

Jeg har det jo ikke travelt, jeg bare innbiller meg det.

Bestillinger venter og jeg har lovt bort noen miniminiord på Lillasjel.

Og jeg må i gang med oktoberbøkene.

Den bloggen er tidkrevende.

Og jeg må pakke, vi skal jo på krimhelg.

Sukk, bare tull.

Jeg lager stress av ikke noe.

Denne nye iPaden er faktisk god å skrive på.

På den gamle var det noe merkelig, for det ble så ofte feil bokstaver.

Ja, du ler kanskje og tenker at det blir det når man trykker feil.

Men hvorfor kan jeg nå skrive rasende fort uten at det blir feil?

Hmm, kanskje er skjermen mindre sensitiv?

Ikke reagerer så lett når fingrene mine flyr forbi med lynets hastighet?

Ja, ikke vet jeg, men det er veldig behagelig å slippe å rette hele tiden.

 

Vel, sånn er dagen her.

Oppgaver venter.

Ord skal skrives.

Kanskje du vil ha dine egne ord?

Ja, da tar du bare kontakt, så fikser vi det.

Da daler de ned via dette nye tastaturet i forrykende fart.

Da slipper jeg å tenke på hva som skal skrives også, for de kommer av seg selv.

Fine greier.

I dag

 

Ja jeg måtte bare

 

Ja her sitter jeg og glor.

Av en eller annen grunn sier kroppen at jeg skal ta livet med ro.

Jeg vet ikke helt hva den holder på med.

For de som driver med slike rariteter som meg, nemlig energier, kjenner de kanskje de på kroppen innimellom.

Noen kjenner de kanskje og ikke vet hva det er.

Du er ikke trøtt, men det er som om du har dukket ei halvflaske rødvin og er ganske så tung i kroppen.

I formiddag har det vært så sterkt at jeg har måtte gi meg over til meditasjon.

Det skjedde i går også og da sovnet jeg.

Det gjorde jeg ikke i dag.

Men så dukket det opp en melding fra en frustrert venn og jeg tenkte aha, der er noe av årsaken.

Etter en prat, har det nå sluppet taket litt ihvertfall.

Vi har jo forbindelse med hverandre, noen sterkere enn andre.

 

Nå er jeg litt mer avslappet, men måtte finne på noe.

Hva gjør jeg da?

Jo, da tyr jeg til det mest beroligende for meg, nemlig å stable bøker.

Nå planlegges oktober og november og det er slett ikke enkelt.

Der er det mange jeg så gjerne skulle lest.

Jeg vet at det er mange på vei til postkassa mi også.

Den endelige avgjørelse er derfor ikke tatt.

Jeg bruker å velge 20, for det leste jeg i vinter, men i det siste har det blitt lest færre.

Nå skal jeg på en ukes kurs i oktober også. Der leses lite.

Det er ikke presentasjon før på fredag, men da er jo vi på vei til Osterøy.

Derfor må det være klart før det.

 

Er det tullete, sier du? Holde på sånn.

Snakke med bøkene og stable de opp på denne måten.

Ja, er jo noe stort tull og fullstendig unødvendig.

Jeg kan jo bare ta den jeg ønsker å lese i øyeblikket, sier sikkert du.

Men nei, sier jeg.

Jeg elsker å stable bøkene mine.

Det gir meg ro, glede og forventning.

Og hva gjør det med kroppen? Jo, da lager hjernen lykkehormoner som gjør godt.

For meg er det stor lykke å ha så mange jeg kan velge å lese.

Utfordringen er at jeg får litt dårlig samvittighet for de jeg ikke når, de som blir stående i hylla.

Jada, jeg vet at det også er tull.

Men bøkene mine er venner som holder meg med selskap i hverdagen.

Alle som elsker å lese, kjenner følelsen.

 

Den samme følelsen tror jeg de har de som elsker blomster og drivhus.

Dette å finne en ro inni seg.

Noe som tar tankene vekk fra alt annet rundt en.

Musikk, hobbyer, natur.

Det er viktig å finne noe å ta tak i når en har behov for det.

Finn det du liker, det som gir deg ro i sjela.

I dag

 

 

Jeg ombestemte meg

 

Jeg har ombestemt meg.

Det er Romsdalsmartna.

I den forbindelse har det kommet en food truck festival, dvs mange biler som selger mat.

Alt fra burgere, til churros, gyros og dim sum, med mere.

Jeg hadde planer om å teste ut noen av disse, men nå vet jeg ikke helt om det blir.

Hvelvet Bistro, restauranten i Åndalsnes sentrum, har nemlig tapasbuffet i morgen kveld.

Det frister meg mer og egentlig er det greit å støtte de lokale også.

Og jeg digger tapas. Derfor bestilte jeg bord.

Hele treningsapparatet,  med både hovedtrener og hjelpetrenere, blir med.

Ja noen trenere har stukket av, men ikke alle kom seg unna.

 

Jeg har ikke så mye spennende å fortelle om for tiden.

Jeg tar det med ro her hjemme.

Kroppen min sier at jeg skal gjøre det, slappe litt av, før neste tur.

Om det er bare noe den tuller med, vet jeg ikke, men det bruker å lønne seg å høre etter.

Det vet jeg av erfaring.

Men jeg merker at jeg har en liten utfordring med mindre aktivitet igjen.

Jeg blir litt lat, ja jeg er egentlig bestandig lat når jeg er hjemme.

Jeg har ikke fått utdelt det husmorgenet som gjør at en vasker og rydder hus med glede.

Jeg er rett og slett lite flink med husarbeid.

Mat derimot er jeg god på.

Jeg har fått leseeksemplar av to kokebøker

 

 

Nå straks skal jeg teste to nye sushiretter.

En med sprøstekt nakkekotelett og en med krabbe.

Frida Ronge, Nordisk sushi

Jeg har også kost meg med en annen kokebok, fra Samlaget, Aasta Kveseth, Takkefest.

Der er det oppskrifter på lomper og lefser og flatbrød, i mange spennende varianter.

Jeg har peilet meg inn på noen jeg skal teste.

 

Lomper av kokte grønnsaker, høres ikke det spennende ut.

Små blini vil jeg lage, potetlomper og amerikanske lefser, blant annet.

Blir fint å ha noe å teste i vinter, ikke bare flatbrød til jul.

Flatbrød

De fleste av oppskriftene kan du bruke stekepannen til, så du må ikke absolutt ha takke.

I dag kjøpte gubben mer hvalkjøtt og jeg ble da gjort oppmerksom på en nettside med masse oppskrifter med hvalkjøtt.

https://www.norskhval.no/

Her er det også mye som må testes. Vi må spise mer hvalkjøtt, det er bærekraftig og sunt, viltkjøtt fra havet.

Sitat:

Vi ligger altså langt under dagens hvalfangstkvote. Kvoten er satt som et mål og en del av bærekraftig fangst som sikrer bestanden, næringen og økosystemet.

– Derfor bør vi spise enda mer hval.

Nå har jeg 4 kg som kan brukes til testing av nye oppskrifter.

 

 

Ellers leser jeg faktisk mindre enn før.

Skjønner egentlig ikke hva jeg roter bort tiden med.

Denne håpet jeg egentlig å få lest ut i dag, men er usikker, for kvelden nærmer seg her.

Jeg ligger ca 8 bøker etter skjema denne måneden.

Det blir nok mange fra stabelen som må tilbake i hylla.

 

Når jeg kjeder meg litt, da tenker jeg på det som snart skal skje.

Neste helg:

Virkelighet møter fiksjon, Krimhelg på Fjordslottet, Osterøy. Blir du med?

Og helgen etter, venter dette bygget på meg.

Endelig, etter å ha utsatt i to år på grunn av pandemien.

Arthur Findlay spiritual college, Stanstead, London

Experimental Trance

The ethos of the week will be allowing ourselves to simply become the channel for the spirit, by creating an environment which nurtures and encourages trust in ourselves and the spirit world. To be free to experiment and explore our potential. The altered states of awareness are a natural progression of your mediumistic unfoldment and a deepening of your relationship with those who support you in the spirit world. We are their voice. Therefore we owe it to the spirit to be the best we can be, to act with integrity, sincerity and love for the greater good of all.

During the course you will learn practised techniques used by our pioneers of the past and apply them to mediumship of today:

*Find out how the trance states enhance the development of mental mediumship.
*Explore the many roles of trance mediumship.
*Understanding your sensitivity and responses to spirit influence.
*What meets the criteria of trance, how can you tell if it is authentic?
*Experiment with spirit photography and the altered states.
*Put your mediumship to the test and unlock your potential.
*Trance and the relationship to physical mediumship.
*Experience daily trance demonstrations.

 

Jeg har bestilt meg ny iPad, så jeg skal være klar for rapportering, med bilder og ord, fra hver dag under kurset.

Det er så spennende at det er ikke til å tro.

Jeg kjenner det kribler inni meg.

Men gjett om jeg kommer til å bli reisesyk, huttetu.

Men om den kommer dere til å få høre så mye om, at dere tror dere er med selv.

Slik får jeg dagene til å fly avgårde.

Takknemlig er jeg

I dag å

 

 

Hmmmm, litt forskjell er det på 18 og 62

Hmmmmm

Sitter på kafé og funderer litt.

At jeg funderer, er ikke noe nytt.

Det er noen år mellom disse bildene.

En venninne sendte meg det i går, det øverste.

Jeg var vel ca 18.

Nå er jeg blitt 62.

 

Jeg tenker litt på det å la seg lede av stemmen inni seg.

Det vil si så lenge den er god.

Jeg har hatt noen merkelige tilfeldigheter i det siste.

Synkroniteter.

Hvor tilfeldige er de, vet jeg ikke.

 

Når jeg var på krim i hagen, så jeg ei jeg er Facebook-venn med.

Krim i hagen. Wow. Så gøy

Jeg har aldri snakket med henne og tenkte jeg skulle hilse på, men så ble det ikke.

Hun var så lik ei jeg kjenner.

Noen dager etter sender jeg bilde av henne til ei venninne, som var sammen med meg.

Se hvor like de er, sa jeg.

Så går det 5 minutt og jeg får melding fra vedkommende.

En jeg aldri har snakket med.

 

Jeg skal til Arthur Findlay igjen snart.

Jeg skal reise sammen med ei.

Jeg kjenner en dag veldig sterke energier og tenker, at nå starter forberedelsene.

Ofte jobbes det med oss for å åpne oss for kurset.

Det er ihvertfall det jeg tror.

Jeg tar kontakt med henne jeg skal reise sammen med og spør om hun kjenner det.

Hun lurer på om jeg har fått kvittering på at kurset er betalt.

Ja, sier jeg. Ikke jeg, sier hun. Jeg tror kortet mitt har gått ut på dato.

Oj, da må du ringe sier jeg.

Men 5 min etter, får jeg melding fra henne.

Hun nådde ikke å ringe for,  hun fikk Mail fra skolen nå.

 

Den tredje “tilfeldigheten” kom denne uken.

Jeg følte jeg skulle sende en melding til ei jeg ikke har hatt kontakt med på et par år.

Vi kjenner hverandre kun via Facebook.

Jeg sa det var lenge siden jeg hadde hørt fra henne, hvordan står det til.

Det viste seg at akkurat i det tidspunktet hadde hun behov for noen gode tanker.

 

Kjære Mariann
Da du tok kontakt var jeg oppgitt og lei.
Jeg fant en side med tarottkort Reading og bestemte meg for å trekke et kort og følge det den dagen ( tror egentlig ikke på å trekke kort, mye tilfeldig) men jeg trakk et kort som sa i dag kommer en liten fe/alv til å ta kontakt med deg utenfra. Det er en lykkebringer. Tåpelig tenkte jeg, 5 min senere dukket du opp og sendte litt godhet ❤

Hadde du fortalt dette til den jeg var på det øverste bildet, ville jeg fnyst av deg.

Herlighet hvor dumt liksom.

Den jeg er på det nederste bildet, fnyser ikke.

Hun vet at følger du hjertet, blir det riktig.

Jeg skulle til å sette meg alene, når jeg kom inn på kafeen der jeg sitter nå.

Det sitter en dame ved nabobordet alene.

Jeg tror det er en jeg kjente for noen år siden og nøler litt, men spør om hun vil ha selskap.

Ja, så kjekt sier hun.

Vel, det var en helt fremmed dame.

Men vi nådde i løpet av minutter å være innom mange samtaleemner.

Jeg elsker å møte nye mennesker.

Jeg er så takknemlig for at jeg har lært meg å følge stemmen inni meg.

Den leder meg stadig ut på nye eventyr og lar meg møte nye, fine mennesker.

Det er egentlig litt fint å ha blitt 62.

Takknemlig

I dag

 

ps. Så lurte jeg på om jeg skulle spise lunsj der jeg var, men plutselig fikk jeg det for meg, at nei, nå skulle jeg gå dit jeg henter grønnsak- kasse. Og tilfeldig? Da traff jeg “tilfeldigvis” ei venninne så da ble det enda et hyggelig møte. Nå har jeg ikke tid å skrive mer, for vi skal drikke kaffe.

Føler meg usedvanlig heldig

I går var vi på bytur.

Når man bor på et ikke for stort sted, må man innimellom det.

Været var svært skiftende, så lekre bilder tatt fra bilen, kan jeg ikke stille med denne gangen.

Men en regnbue ble det, gjennom våte og skitne vinduer.

 

 

Det er kjekt å shoppe litt.

Jeg er ikke den store shopperen.

Når vi er på ferie, er vi sjelden innom butikker.

Men jeg liker jo å la meg inspirere når jeg lager mat, så ofte er det det jeg handler.

Her var jeg innom Oliviers.

Krydder, olivenolje og tomatpulvet.

Bare så dumt at det er så dyrt der.

Hadde de senket prisene litt, ville jeg handlet mye mer.

Salat/pasta krydder, tomatpulver og olivenolje med hvitløk

 

 

Asiabutikken.

Jeg fikk jo ny sushibok som inspirerte meg. Da ville jeg ha litt av ingredienser brukt i boken.

Jeg aner ikke om det blir brukt.

Noe av det kjøper jeg på Rema, som riseddik, noriark, sushiris, ingefær, sesamolje, wasabi, sesamfrø,  men nå kjøpte jeg det her for å prøve andre typer.
I tillegg kjøpte jeg marin, noe tanggreier og noe miso, som jeg ikke aner hvordan jeg skal bruke.
To flasker av den sursøte sausen, som vi liker best her i huset.

Håper det ikke blir som med alt jeg kjøpte til jeg skulle prøve omstart med Berit Nordstrand og ikke startet om. Jeg må prøve i vinter å få brukt opp alt det glutenfrie melet.

Nye ledlamper i gangene.

2 kjoler til hun kjolegale fruen, kjøpt på Zizzi. Store størrelser er ikke så lett å finne.

 

Og ny veske. Jeg kjøper ny veske når den jeg bruker er utslitt. Kan ikke si det blir store forbruket, men kostet på meg skinn denne gangen. 🤪

Hjemme igjen, koste vi oss med takeaway, medbragt fra den store byen.

I helga må jeg lage selv. Har planer om en med sprøstekt nakkekotelett, og en med krabbe, for det er vel sesong nå.

Se nå hvor vakkert.

Det er kaldt, det er nysnø i fjellene.

Men nydelig vær, både ute og inni meg.

I dag

 

 

Simsalabim, gjenopplivning av frosne poteter, drittvær, men bøkene redder humøret i dag.

Det er drittvær de lux i dag.

På butikken ble vi spurt om det snødde i Isfjorden.

Neida, sa jeg og viste frem mine bare legger og uten sokker i skoene.

I Isfjorden går vi sånn

Det er 11,2 grader og det høljer ned, noe det har gjort hele natten.

 

 

Det er derfor innevær. Til og med Tuttapus vil være inne.

Nå er hun litt glemsk for hun vil ut, så oppdager hun drittværet og vil inn, så glemmer hun været og vil ut og så inn. Sånn er hennes dag.

 

Jeg må finne på andre ting.

Det er litt tidlig å begynne på planlegging av oktoberbøker, for tema er nyheter og det er mange som ikke har ankommet huset enda. Men de er på vei, stor jubel for hver og en og litt panikk fordi jeg ikke når å lese alt.

Litt redd er jeg også for at det blir heftige diskusjoner i stablene. Nyheter er ofte litt kjepphøye.

Bokblogging blir det i dag.

Jeg skal se igjennom Nordisk sushi på nytt og finne noe fristende til neste helg.

Dette er et leseeksemplar fra Press forlag. Det er mye som inspirerer i den, så jeg skal skrive omtale av den.

I tillegg skal jeg gå gjennom høstens bøker fra Gyldendal forlag.

Cappelen Damm ble presentert tidligere.

Høstens bøker 2022, Cappelen Damm

 

Gubben har kommet hjem fra jobb, men har forsvunnet opp til sønnen, for å hjelpe han.

Han har et hus som skal gjøres klart for overlevering til ny eier, om ikke så lenge.

Vi har fleipet med at jeg kan lage matkasse til de, med ingredienser og oppskrifter, for de synes det er vanskelig å komme på hva de skal lage til middag.

I natt våknet jeg og fikk ikke sove igjen, for jeg tenkte meny.

Mandag skal jeg derfor ut og handle og levere de kasse med middag til fire dager.

Det må jeg gjøre klart i morgen. Rapport kommer, men er hemmelig til det er overlevert.

I dag skal jeg lese ut Indias datter og når jeg det, lite trolig, begynner jeg på Den lille kafeen i Kabul.

På senga leser jeg en forfatter fra Sør-Korea, Shin Kyong-sook, Ta vare på mamma

 

 

 

Torsdag hadde jeg gjenopplivingsforsøk av frosne poteter.

Jeg hater jo å kaste mat, derfor fryser jeg også det jeg tror jeg ikke lommer til å spise.

Så finner jeg da disse boksene i fryseren.

Dette er noen stekte poteter og en nakkekotelett.

 

Først kuttet jeg en løk, grønnkål, persille, 3 småpaprikaer,  la de i airfryer, 180  grader, 8 minutt.

Vær obs på grønnkål, for den kan lett bli brent og ikke så god.

Legg den underst. Salt, pepper, olje.

 

 

Når de hadde stekt, la jeg på koteletten og potetene, 8 min, 200 grader.

Sim sala bim, kjempegodt. Potetene smakte nydelig.

Det er noen ganger den airfryeren er bare topp.

Til lunsj serveres suppe av kjøttkraft fra forrige helg når jeg hadde salt lammekjøtt.

Med pølse og grønnsaker.

Til kvelden blir det reker og loff.

Slik blir dagen

I dag

 

Kaos i heimen

 

Litt kaos i heimen i dag.

Bokkaos

Jeg liker det.

Denne måneden er det bøker i fokus her.

Og jeg elsker det.

I dag skal jeg skrive omtale av to kokebøker.

Nordisk sushi og Takkefest, leseeksemplarer.

To bøker som er mat fra to kontinenter.

Vel,  Takkefest er mat stekt på takke, men med inspirasjon fra flere land.

Og sushiboken heter jo Nordisk sushi.

Det er jo dette som er så herlig.

At vi mikser og trikser og blir inspirert.

 

Jeg har et par kokebøker jeg ikke har fått prøvd ut enda også.

Sultne gutter kommer også med en ny bok i høst.

Det er så mye jeg skal prøve ut, når jeg bare kommer så langt.

Det er så herlig å bla i kokebøker, ikke bare lete etter oppskrifter på nett.

Og det kommer flere.

Alt asiatisk som jeg har blogget mye fra, kommer med en oppfølger i høst.

Biff Chop Suey, fra boken Alt asiatisk, Elisabeth Le

 

Jeg skal skrive om bokhøsten hos Cappelen Damm.

Omtale om Gutten fra gettoen.

Det kommer et innlegg om neste bokarrangement, Krimhelg på Osterøy.

Og innimellom har jeg bestillinger på Lillasjel.

Slik skaper jeg dagen min god.

Og tenk at selv om jeg har vært på farta mye, så kjennes kroppen tipp topp ut.

Så langt ihvertfall.

Det skaper en optimisme inni meg.

Siste halve året har det gått mye bedre.

Det er virkelig noe å være takknemlig for.

Ta kontakt hvis du ønsker å bestille egne Lillasjelord eller healing.

I dag

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

sms 99467178