Caterina Cattaneo, Jeg sluttet å telle dager.

Caterina Cattaneo, Jeg sluttet å telle dager.

Leseeksemplar fra Forlagshuset i Vestfold, Liv forlag

Dette er en historisk bok om Berly som blir smittet av Lebrabasillen og får det vi kaller spedalskhet.

https://no.wikipedia.org/wiki/Spedalskhet

Det er ingen oppmuntrende historie. Berly selv tror hun skal bli frisk, men vi følger henne helt til hun lukker øynene for godt i 1912.

Jeg trodde denne sykdommen var utdødd, men det er den ikke. Fortsatt finnes det spedalskhet i enkelte land

Fra google:I dag finnes lepra fortsatt i mange land, men det er kun i noen få land at lepra representerer et helseproblem. Høyest prevalens av sykdommen er det i Sørøst-Asia, men den er også utbredt i en del afrikanske land og i Midtøsten.

Siste leprapasient i Norge var en 78 år gammel kvinne som døde 2.juli 2002.

Dette er en god roman og lærerik også. Anbefales varmt og jeg er glad jeg nå har fått lest den, for den har stått og hoppet i hylla mi lenge.

Historien oppsummeres fint på omslagsteksten.

Boken ble først utgitt i 2014 hos Juritzen forlag, men er trykket på nytt i 2020 hos Forlagshuset i Vestfold.

Fra omslaget:En historisk roman om Berly, som får lepra og må forlate hjem og familie under dramatiske omstendigheter. Berly overbeviser seg selv om at sykdommen er en straff fra Gud fordi hun elsket feil mann, og lever lenge i fornektelsen om at bare hun gjør bot, så blir hun frisk. Realitetene innhenter henne på St. Jørgens hospital, der hun treffer Kari Spidsøen som etterhvert blir en nær venn og alliert. Da dr. Armauer Hansen utfører et grusomt eksperiment på Kari, blir deres vennskap sterkere enn noensinne. Vi følger Berly i kampen mot sykdom og fornedring, for verdighet og kjærlighet, frem til hennes død i 1912, samme år som også dr. Armauer Hansen dør.