Denne kom i postkassa i dag og jeg har lest og lest, for du verden dette er inspirerende.
Ikke det at jeg reiser mye alene.
Jo da, noen turer til Oslo og Trondheim, ja til og med til London.
Og når jeg var i jobb, reiste jeg mye på møter og konferanser.
Og det er jeg som planlegger turer her i huset, selv om jeg nå liker å reise på organiserte turer, cruise og charter.
Har du mulighet økonomisk er jo cruise en fantastisk måte å reise på hvis du er usikker, for her kan du få alt tilrettelagt.
Og organiserte utflukter der du er godt passet på.
Men boken inspirerte meg.
Den vekket også minner.
Jeg er også mye engstelig når jeg er ute og reiser.
Jeg liker derfor godt at Anita skriver om at det koster henne ofte mye, i form av angst for ulike opplevelser som kan dukke opp.
Både i fly, bil og buss og edderkoppfobi med mere.
Hun later ikke som om alt er solskinn og glede, men skriver at det også er utfordringer.
Men som forfatteren nekter jeg å la meg stoppe, for reisingen gir meg så mye glede og inspirasjon.
Hun nevner ulike teknikker for å hjelpe nervene å roe ned, blant annet tapping, som er et svært effektivt og enkelt hjelpemiddel du kan utføre på deg selv når du kjenner angsten og uroen kommer.
Og som hos henne, startet nok eventyrlysten tidlig hos meg også.
Hun nevner at faren var sjømann og at det inspirerte henne.
Jeg stod oppstilt med blomster i hendene eller en kattunge for å bli avfotografert når cruiseturistene kom.
Da vanket det gjerne godterier og noen mynter men mest av alt et snev av eventyr.
I boken skriver hun om opplevelser hun har hatt og det vekker minner i meg.
Som når vi ikke visste hvordan vi skulle betale på toget til Alicante og måtte lure oss gjennom sikkerhetskontrollen for å komme oss ut. Alarmen gikk jo men heldigvis hadde vi med ei venninne som forstod hvordan hun tilkalte vakten så hun fikk betalt for oss alle.
Eller sist vi var i Napoli når de italienske fruene på handletur hjalp meg å trekke kølapp og passet på når det var min tur.
Eller han gamle mannen som ba meg ta bilde av blomstene utenfor døren hans i Platanias på Kreta.
Jeg husker hun som satt og gråt på en benk i Puerto Rico og ble så glad noen snakket til henne og henne jeg satt ved siden av på en fortauskant i en havn i Karibien som jobbet med å ta vare på hjemløse hunder.
Jeg liker også at hun tar med at man må være forsiktig og passe på kort og penger og seg selv. Hun forteller om episoder der hun ble utsatt for tjuveri.
Vi satt på uterestaurant på Amadoresstranda når to unge menn kom springene, nappet til seg en sekk noen hadde stående bak solsenga før de sprang videre og forsvant, jeg fikk alarmert dem og mannen sprang etter og var heldig for han fant sekken i ei søppelkasse, kun kontantene var borte.
Slik dukker minnene opp når jeg leser Anitas bok.
Vi er også av de som har møtt Anita på tur, opp til flere ganger, når det har slumpet til at vi har vært på samme sted samtidig.
Denne nydelige panfløyte konserten fikk vi med oss i Morgan, når vi ventet på Anita.
Og som de bokelskere vi begge er, byttet vi jo bøker.
For oss begge hører bøker og reising sammen.
I Reis alene har Anita Ness samlet mange nyttige tips til deg som har lyst ut å reise. Både til hva du må ordne på forhånd, hva du bør tenke på i forhold til vår og når du skal reise, hva du bør huske å ta med, osv.
Anbefales til alle som har lyst til å reise litt, enten det er innenlands, på fjellet eller på lengre reiser.
Jeg fikk lyst til å pakke kofferten men det er litt for tidlig.
Jeg må vente litt til.
I dag
Boken kan bestilles her:
https://www.ark.no/produkt/boker/hobbyboker-og-fritid/reis-alene-9788293873815
Bloggen til Anita finner du her
https://artemisiasverden.blogspot.com
Og vil du ha signert bok er det bare å ta kontakt med Anita Ness så sender hun den helt sikkert direkte til deg.
Så utrolig fint innlegg Mariann 🙂 Nå ble jeg glad og rørt. 💚🙏🏼
Morsomt å høre om dine minner som dukket opp 📚
❤️❤️❤️