Hurra, det er i dag

 

Jeg fortalte i går at nå skulle jeg prøve disse krokettene.

Det ble en kjempesuksess.

Gjett om disse skal på bordet hver gang jeg serverer tapas.

Og så enkle å lage.

Det skulle være mandelpotet, jeg brukte vanlige poteter som jeg kokte samtidig som jeg lagde middag.

450 gr potet, kokes og Moses.

Blandes med en pure som er most 2 fedd hvitløk, sammen med salt.

Moste det med en gaffel. Et egg. 3 dl manchego ost, kan sikkert bruke Norvegia om en vil.

100 gr skinke. Jeg hadde Parma, bruk det du har.

Dette blandet jeg sammen og lagde små kroketter av og satte de i kjøleskapet.

Så lagde jeg safranmajones etter oppskrift i boken.

Helt sikkert like godt med rømmedressing eller annen aioli.

Tror jeg vil ha chili/hvitløksmajones neste gang.

Men så kry over å ha lagd majones selv.

Så enkelt det var med stavmikser. Kjempegøy.

Når krokettene hadde hvilt seg en time, rullet jeg de i panko og stekte de i olje.

Det stod loffsmuler men det brukte ikke jeg.

 

Løkringene hadde jeg ikke noe tro på.

Ny fersk løk, skulle snus i mel, egg og loffsmuler.

Også her brukte jeg panko.

Og jeg duppet de i kaldt vann først, vet ikke hvorfor, men tenkte at da ville kanskje melet feste bedre.

Så stekte jeg de og de ble bare supergode.

Jeg lagde løkmarmelade til som det stod i oppskriften.

Jeg tror jeg vil ha litt mindre sukker neste gang.

Kokeboken heter Lises gatekjøkken og her er det bare så mye godt å prøve.

Det ble utrolig godt.

Snadder ja.

Og gave fikk jeg også, både rips, plommer og epler.

Og han som dro garn i dag?

Jo han kom hjem med nesten 15 kg filet.

Det er nok ikke mange sultne måser der de gjorde opp denne fisken.

 

 

Nå har jeg delt ut til venner og familie og de som ikke fikk nå, får få en annen gang.

Det er jo så kjekt både å få gi og få.

Jeg har vært så glad selv når jeg har gått fersk fisk.

Så har jeg 2 kg som jeg skal lage seikarbonader av i morgen.

 

Lest ut, omtale må skrives.

Men tror det må bli i morgen.

For i kveld skal vi på pizzafest sammen med venner.

Derfor jeg sier, hurra det er i dag.

Og jeg tenkte det var klokka 18 men nå kom jeg på at det er klokka 16.

Vi begynner tidlig og avslutter før midnatt.

Slik er det med gamlinger.

Jeg gleder meg.

I dag

 

Men jeg når kanskje å lese litt fra denne før jeg drar 😊

Spent på den for det er fra Finnmark under krigen, der min mor er fra.

Hun ble jo evakuert.

 

 

Den var jeg heldig med

Jojo, i dag kom han hjem med litt.

Men ikke mer enn det jeg selv ville ha i fryseren.

Jeg hadde nemlig ikke mye seifilet, så det var kjekt å få.

Jeg tar bilder hver gang vi kjører gjennom svingen nedenfor huset vårt.

Det gir ro i sjela for det er så vakkert.

Og jeg gleder meg ikke til det blir grått og hvitt og trist.

 

Her ute står garnet som skaffer meg fisk.

I dag var det frisør på timeplanen og litt mat.

Jeg hadde planlagt paprikasaus til fisken i dag. Filet er jo fantastisk. Man kan variere i det uendelige.

Paprika, hvitløk, rødløk, chili.

Det er nyløk på butikken nå. Den er så god. Jeg må fermentere og sylte.

Jeg kjøpte hjemmelagd paprika og sterk paprika når jeg var i Ungarn.

Jeg spiste kylling og pasta i paprikasaus der og det inspirerte meg.

Surret grønnsakene. Rørte inn 3 ss paprika og litt mel. Hadde i vann og fløte, litt rømme, salt og pepper.

Lot sausen koke noen minutter. Hadde i fisken og slo av plata så fisken trekte, ikke kokte.

Kjempegodt ble det. Vi spiste opp alt.

Sammen med hjemmetørket chilli som jeg fikk fra en venninne, blir vinteren sikret.

Men mangler sopp. Håper på å få plukket sopp når vi skal til Bergen snart for Tone har sopptørker og det er så supert.

Jeg har lovet henne fisk så jeg håper det spretter litt mer opp fra sjøen før vi drar.

Se her, nå spirer det. Gjett om dere skal bli lei av de urtene mine,hihi.

I kveld har jeg bedt ei venninne på litt fredagssnacks.

Så håper jeg får det til.

Lover å vise resultatet i morgen, uansett hvordan det går.

 

Jeg skal til henne i morgen og plukke rips.

Jeg elsker rips med vaniljesaus.

Og jeg kokte potet samtidig med middagen for nå skal disse testes.

Jeg har planlagt det siden før ferien.

Nå skal det bli.

Gubben skal på pubrunde, så her blir det nok en tv-fri kveld.

Jeg skulle gjerne lese ut denne, for jeg har så mange som venter på tur.

Og snart er det månedsskifte og da blir det stabelbytte.

Slik tusler dagene avsted her.

Jeg har det godt, heldiggris.

I dag

 

 

 

 

Små og store gleder

Dagene suser avgårde, nesten for fort, selv om jeg gjør lite.

Men jeg tusler med litt forskjellig.

Stor barnslig glede over de første bittesmå basilikumspirene i Auk-en min.

Skal ikke så mye til for å glede meg.

Og allerede har jeg hatt mange gleder i dag selv om gubben snytte meg for en.

 

Han fortalte at forleden hadde fiskekompisen hans fått 30 kg seifilet.

Ja ja, man fisker ikke filet, jeg vet det, men det ble 30 kg filet.

Og i går satte de garn.

Og jeg tenkte huttetu, hva hvis vi får 15 kg.

Jeg kan ikke fryse alt det, så jeg lovte bort litt både til den ene og den andre.

Fiskekaker ble sendt med de som kom innom.

Jeg så for meg at jeg ikke fikk lokket igjen på fryseren.

Ja jeg lekte storkar jeg og delte ut lovnader.

Men hva kom han hjem med?

Ingenting! Bare store ord, hmmm

Da får vi se i morgen.

 

 

Jeg har bestilt hotellrom til jeg skal på Arthur Fundlay spiritual college i oktober.

Sommerfugler flagrer rundt allerede.

Heldigvis skal gubben både kjøre meg til flyplassen og hente meg igjen, så da sparer jeg mye stress.

 

Ei ny uke her med mye læring, wow for en glede.

 

Denne ble levert på døren i dag. Julaften det.

Fra omslaget:I denne boken følger vi en liten gruppe mennesker som våren 1844 forlot Norge og steg ombord på det knirkende Amerika-skipet Juno. Store og små hørte mannskapet som sang mens de heiste seil. Det siste glimtet de fikk av hjemlandet var øyene utenfor Bergen. Deretter var de ute på det åpne havet. Nå var de overgitt til bølgene og vinden. I trange, dunkle rom under dekk blandet etter hvert lukten av oppkast og urin seg med sjøluften som sivet gjennom treveggene. Ville de overleve denne reisen inn i det ukjente? De bar med seg håp om et bedre liv, men også en nagende tvil om de hadde gjort det rette.

Jeg har gått gjennom høstkatalogene til de ulike forlagene.

Her er en jeg gleder meg enormt til. 1070 sider. Tror det må være en av mine alle beste favorittserier, selv om jeg har mange.

Jeg digger tv-serien også.

 

Robert Galbraight er psedonym for J. K. Rawlins, hun som skrev Harry Potter. Men dette er solid, god engelsk etterforskningsskrim.

 

H. S. Palladino kommer med ny krim. Det er jo kjekt at også romsdalinger gir ut krim. Hun er fra Molde.

Den første hun ga ut var veldig bra

H.S.Palladino, Den som frykter snøen

 

Fra omslaget:

H.S. Palladino har skrevet en karakterdrevet psykologisk krim om skyld og skam.

Et offer eller en overgriper?

Det er dirrende varm sommer, og profilerer Bjørk Isdahl får i oppdrag å lete etter en middelaldrende kvinne, Hege, som er sporløst forsvunnet. Raskt oppdager Bjørk ubehagelige likhetstrekk med dobbeltdrapssaken som endte karrieren hennes tre år tidligere. Da fikk hun feil mann siktet for de brutale drapene på ungjentene Lyra og Henriette. Det endte fatalt da mannen tok sitt eget liv i cella, og Bjørk måtte forlate Kripos i skam.

De gamle demonene vekkes til live når det viser seg at Heges datter forsvant på mystisk vis for atten år siden. Var datteren seriemorderens første offer? Kan han ha vært aktiv i to tiår?

Sammen med sin tidligere makker i Kripos, Absalon Lund, begynner Bjørk å grave i de mørke sannhetene. Men tiden renner ut når enda en ung jente forsvinner.

 


Omtale av denne har jeg skrevet i dag.

Katarina Widholm, En stille kamp

 

Neste uke blir det en tur til Trondheim på bokmøte. Heldigvis kjører gubben dit også. Og om en knapp måned venter Bergen og nye bokrelaterte opplevelser og samvær med gode venner.

 

 

Så har jeg et annet prosjekt.


Det er snart på tide med ny diett.

Jeg må etterhvert lære meg å lage egne menyer,  for jeg er drittlei de som står i boken.

Det var ei som la ut denne oversikten i en av støttegruppene,  så mulig jeg kan ha den som utgangspunkt, men jeg føler meg ganske hjelpesløs hvordan jeg skal gå frem.

Det er to nettsider jeg kan bruke.

Kodtholdsplanleggeren:

https://www.kostholdsplanleggeren.no/

og

Matvaretabellen:

https://www.matvaretabellen.no/

Jeg får forsiktig prøve meg frem. Ofte dukker det opp løsninger i hodet, når jeg bare sier ja til å begynne, så vi får se.

Det blir oppstart 01.09 så hadde vært gøy å kunne ha komponert en ny dag.

Nå begynner ihvertfall de små grå å jobbe litt.

Jeg vil ha suppe ihvertfall, det vet jeg.

Og jeg må finne ut om jeg kan lage havremelk og bruke det, for jeg liker ikke kokosmelk noe særlig.

Men havremelk hadde mye mer karbo og mindre fett, så det gikk ikke. Ikke mandelmelk heller.

Men nok om det i dag. Prosjekt lagt bort foreløpig.

 

I dag blir det noe med kakunrester. Og fløte 😊

Fløte og melk og smør savnes under diett, men det kan jeg bruke i dag.

Jeg hadde tatt opp en pose kalkunrester……. Trodde jeg.

Jeg endevendte kjøleskapet,  men den var ikke der.

Til slutt fant jeg den i fryseren, jeg hadde ikke tatt opp.

Men den skulle brukes, det hadde jeg bestemt.

Man bør ikke koke lenge kalkunrester, for de tråder seg, bare varme forsiktig.

 

Blomkåstilken ble lagt i vann.

Oppå der blomkål og oppå de kalkun til tining.

Det blir smak til kraft av det grønne på blomkålen.

Jeg koker siste rest av en boks pasta, så er den borte.

Har tatt opp kokte bønner fra fryseren som jeg også vil bli kvitt.

Surrer så hvitløk, chili, vårløk og persille.

Persillen puttet jeg i fryseren når vi dro på ferie.

Jeg hadde egentlig ikke tenkt å ha i vårløk men stemmen i hodet insisterte.

Så litt mel og spe med fløte og kraft. Nydelig ble det.

 

Det er så enkelt å lage slike små gryteretter.

Man trenger ikke bruke Toro bestandig.

Man lager saus på få minutter.

Da er vi mette i dag også.

 

Nå er det lesetid.

I dag

 

 

 

Katarina Widholm, En stille kamp

Katarina Widholm, En stille kamp
Leseeksemplar fra Vigmostad og Bjørke

 

Jeg leste den første boken i denne serien, Å telle hjerteslag

Katarina Widholm, Å telle hjerteslag 

I og med at jeg leser veldig mange feelgood, ble den første litt treg for meg, omstendelig, og jeg er en litt utålmodig leser.

Men jeg likte den såpass godt at det fristet meg å lese bok nummer to, En stille kamp.

Og dermed ble jeg hektet og gleder meg til bok 3 og 4.

Fortsatt er det litt omstendelig , men nå koser jeg meg mer med det og synes det er gøy å følge Bettys hverdag.

I første boken følger vi henne som hushjelp, nå er det hun som selv har hushjelp.

Irritert er jeg på det svenske forlaget, for jeg lette etter bok 3 og 4 på svensk, for å se hvor mange bøker det er i serien, og plutselig hadde jeg via omslaget lest hva som skjer i bok 3, ved å lese bak på fireren. De spoiler handlingen og det er skrekkelig dumt, så vil du ikke vite hva som skjer fremover, ligg unna den svenske serien. Ikke les på omslagene.

Jeg leste et sted at Widholm fanger tidsånden og det føler jeg stemmer. Og jeg lo når jeg leste at ikke rart det var litt rotete der, for de hadde ikke hushjelp. Hihi, tenkte jeg, derfor det er rotete hos meg ja.

Betty er en tøff dame. Hun har sine utfordringer, det skal være sikkert og visst. Men hun er også litt naiv til tider og tar dumme avgjørelser. Jeg skal ikke røpe noe av handlingen her, mer enn det som står på omslaget.

Jeg er overbevist om at dette er en serie svært mange vil like godt, hvis du liker historiske romaner.
En stille kamp starter med år 1942 frem til ut 1944. Så i neste bok er nok krigen slutt. Nå er dette Sverige, så det er ingen beskrivelser fra krigen, men det merkes jo likevel, blant annet ved matrasjonering og dårlig økonomi.

Så er det bare å glede seg til bok 3. Nå vil jeg vite hvordan det går med Betty videre.

 

 

Stockholm, 1942. Betty er gift med Carl-Axel, sønnen i legefamilien Molander, hvor hun tidligere arbeidet som tjenestepike. Utad ser Betty ut til å ha alt hun kan ønske seg: en nydelig datter, et vakkert hjem i et av Stockholms nye forsteder og en givende forlagsjobb. Likevel er hun ikke lykkelig. «d»
 
Ekteskapet med Carl-Axel knirker, og hun er bekymret over mannens manglende evne til å håndtere penger og alkohol. Samtidig pines hun av tanken på hva som egentlig skjedde med hennes store forelskelse og datterens egentlig far, den jødiske universitetslektoren Martin Fischer, som forsvant sporløst ved krigens begynnelse. En dag forsvinner også Carl-Axel, og Betty er nødt til å få kontroll over hans innviklede affærer. Samtidig er krigen i full gang. Fra radioen lyder grusomme rapporter, gatene mørklegges, og unge menn reiser i krigen.
 
En stille kamp er andre bok i serien om Betty og en varm roman med fargesterke detaljer som raskt forflytter leseren til en historisk epoke som likner vår egen.

August:

Lesestabel august 24, tema bøker i serie

Karin Smirnoff, Vi dro opp med mor

Lene Lauritsen Kjølner, Petra Pettersens perfekte problem

Sara Strömberg, Skygger

 

 

Januar:

Bøker lest, gubben og jeg, januar 24, 10 bøker

Februar:

Bøker lest februar 24, 11bøker, tema bøker i serie

Mars:

Bøker lest mars 24, 13 bøker

April:

Bøker lest april 24, 14 bøker

Mai:

Bøker lest mai 24, 16 bøker, herav 3 krim

Juni:

Bøker lest juni 24, tema utgitt 2023, 10 bøker

Juli:

Bøker lest juli 24, 10 bøker

 

Favorittbøker 2023, 22 bøker

10 favorittkrimbøker 2023

Favoritter, topp 6 romaner, 2023

 

 

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=sh

På avveier, men kommet frem nå


Har du katt?
Må den klappes igang?

Tutta stiller seg opp foran deg og mjauer.

Hun mjauer og mjauer til du reiser deg og følger henne.

Så står hun foran matfatet og venter til du klapper henne.

Da kan hun spise.

Slik er det også når hun vil legge seg på kvelden.

Hun går ikke på rommet sitt selv, hun må følges.

I dag har jeg fått massasje.

Det trengte jeg virkelig.

Og jeg trenger flere behandlinger så ny time er bestilt.

 

Da er massør Kirsti Rødven god å ha.

Hun er utrolig flink og veldig hyggelig.

https://kirstirodven.no/

Anbefales varmt og jeg har ikke betaling for å si det.

En liten tur til Åndalsnes.

Jeg prøvde å protestere, men gubben insisterte.

Han skulle hente bilen sin, som har vært på EU-kontroll.

Utrolig stor flo i dag.

Bak bussen bor jeg.

 

Sjelden vi ser sjøen så stor.

Aida på Åndalsnes i dag.

Den er nok på vei til Molde.

Når jeg først var på argaste (betyr beste på romsdalsk) bilverkstedet, kunne jeg plukke opp en bok som var levert inn til meg.

Ikke skjønner jeg hvorfor den ble omadressert til Vestnes.

Heldigvis er det små forhold her i distriktet.

Hun som fikk den og har et helt annet navn, hun arbeider på Åndalsnes og tok med seg boken dit.

Det er over 5 mil til Vestnes.

Eneste feil i adressen er at det mangler en h og den har ingen gateadresse.

Men Hensvegen skulle vel vært mer realistisk enn Skogveien og et helt annet postnummer.

Postnummer og sted er helt korrekt.

Glad for å få den og takknemlig for budbringeren og svært hyggelig med hilsen fra forfatteren.

Og jeg gleder meg til å lese den nå straks for jeg er nesten ferdig med bok 2 om Betty, En stille kamp.

Jeg har kost meg med den. Koselig underholdningsbok.

Første bok:
Katarina Widholm, Å telle hjerteslag 

Kjersti Herland Johnsen, Jul på Himmelfjell hotell

Sommer på Himmelfjell er også bok 2.

 

Omtale skrevet i dag.

Sara Strömberg, Skygger

 

 

Kokt torsk til middag.

Stekte løk, paprika, gulrot og en liten fiskepuddingbit.

Og likt alt annet som lages til middag her denne uka, ble det overstekt.

Syltet agurk er godt.

Jeg må lage syltet rødløk en dag, for det er veldig godt.

Vi må gjøre en innsats og spise opp fisk i skiver.

Det er bedre med filet, for den kan jeg variere i det uendelig.

Og ikke alle beina.

I dagens samfunn tror vi jo at fisken er beinfri.

Så nå har jeg lagt inn bestilling på kun filet heretter.

De satte garn igjen i dag så det blir vel mer fisk.

Jeg har ihvertfall ryddet fryseren og samlet de ulike, fiskeboller, fiskeball, fiskepudding, fiskekaker, skiver og filet.

Så nå har jeg kontroll.

Skal tro hvor lenge den kontrollen varer, sier jeg.

I dag

Sara Strömberg, Skygger

 

 

Sara Strömberg, Skygger

Leseeksemplar fra Kagge forlag

 

Strömberg er ny forfatter for meg, men også hun kommer til Osterøy krimfestival i september, så da er det fint å lese hennes bøker. Jeg har bok 1, Skygger og bok 2, Skred, men når nok ikke begge to i august.

Skygger ble lest og jeg likte den svært, svært godt.

Det føles som en blanding av Åsa Larssons romaner med beskrivelser av bygda og folket der og den lette, til tider selvironiske humoren til Randi Fuglehaug.

Det er så mange fine beskrivelser og så mesterlig formulert og jeg lo mange ganger, for hun beskriver seg selv og situasjoner så morsomt.

Det er en etterforskningroman og langt fra en thriller, ingen høyoktan spenning. Jeg vet de som synes den ble for kjedelig.

Jeg kjedet meg ikke et eneste sekund. Jeg koste meg.

Strömberg greier nemlig det ikke så mange krimforfattere får til, for meg, nemlig at jeg blir glad i hovedpersonen Vera og alle i hennes bekjentskapskrets. Jeg liker å være sammen med dem. De er fine,  jordnære folk med gode egenskaper men også med svakheter. De føles som virkelige mennesker.

Og jeg måtte sjekke hvor gammel Strömberg er, født i 1975, for hun forklarer så innmari godt hvor traumatisk det kan være å være kvinne i overgangsalderen. Vera har heller ikke barn, så det er også en sorg. Hun føler seg til tider alene så da er gode venner godt å ha. Og ligger det an til litt romantikk i neste bok skal tro?

Det er helt klart at bok 2, Skred, skal ligge i stabel neste gang jeg har tema bøker i serier. Bok tre, Skinn, kommer på norsk i begynnelsen av oktober.

Jeg som egentlig skal kutte ned på antall serier jeg følger, jeg har fått en ny. Slik kan det gå.

 

Andre omtaler:

https://hverdagsnett.no/anmeldelser/krimboker/2096-skygger

 

https://hildes-bokblogg.blogg.no/skygger-av-sara-stromberg-debutkrim-del-1-i-serie-med-vera-bergstrom.html

 

https://artemisiasverden.blogspot.com/2023/11/skygger-av-sara-strmberg-svensk.html

 

 

Fra omslaget:Snikende uhygge fra de dype svenske skoger

Høsten river i Åre. Til tross for at turistene fortsatt glitrer på luksusrestaurantene, har lokalbefolkningen begynt å planlegge for jakten og mørket …

I andre etasje på en nedlagt togstasjon bor den avdankede lokalredaktøren Vera Bergström. Hun sover med en jaktbørse under senga, og kjemper med både overgangsalder og det livet som aldri ble noe av.

Når en kvinne blir funnet drept i skogen på baksiden av Åreskutan, påtar hun seg motvillig oppdraget med å skrive en reportasje om bygdefolkets frykt. Men på veien blir hun stadig mer besatt av å finne ut hvem offeret var, hvem som drepte henne – og hvorfor. Det tar ikke lang tid før Vera selv er i fare.

Sara Strömberg er Sveriges nye krimstjerne. Hun har vunnet både Årets debut for Skygger, første bok i serien om Vera Bergström, og Årets krim for oppfølgeren Skred (kom på norsk i 2024).

 

 

August:

Lesestabel august 24, tema bøker i serie

Karin Smirnoff, Vi dro opp med mor

Lene Lauritsen Kjølner, Petra Pettersens perfekte problem

 

 

Januar:

Bøker lest, gubben og jeg, januar 24, 10 bøker

Februar:

Bøker lest februar 24, 11bøker, tema bøker i serie

Mars:

Bøker lest mars 24, 13 bøker

April:

Bøker lest april 24, 14 bøker

Mai:

Bøker lest mai 24, 16 bøker, herav 3 krim

Juni:

Bøker lest juni 24, tema utgitt 2023, 10 bøker

Juli:

Bøker lest juli 24, 10 bøker

 

Favorittbøker 2023, 22 bøker

10 favorittkrimbøker 2023

Favoritter, topp 6 romaner, 2023

 

 

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=sh

Ikke alt blir perfekt


I går prøvde jeg meg på fisk & chips igjen.

Jeg har ikke helt fått dreisen på det enda.

Denne gangen ble fiskestykkene litt for store og røra ble for tykk.

Saus lager jeg etter eget hode. Men jeg hadde 1 skive sylteagurk. Haha

Men jeg hadde litt av laken i sausen og i røra og puttet i kapers, vårløk, tomater, rømme, sitron, majones, salt og pepper.

Sausen ble god.

Jeg liker jo å være på topp 20. jeg må innrømme det.

Det er gøy å skrive når jeg vet at mange leser.

Men etter 1. juli når Google innførte ny statistikk, har det tufset seg helt for blogg.no

Ja det er ikke riktig hos Google heller så ikke rart det blir tull.

Hæ, sa jeg i dag. 27. plass, 57 lesere, er alle blitt lei av meg.

Men jeg skjønte noe var feil, for alle de andre hadde jo lave tall også.

Men når jeg gikk inn nå, var det mer normalt.

12. plass, 448 lesere, det er godkjent og kjekt.

Det ble varmt i dag.

Jeg bar katten ut fra badet og sette henne på balkongen.

 

Men det varte ikke lenge før hun hadde kommet inn på badet igjen.

Det kan være jeg må låne tissekassa di, sa jeg til henne.

Jeg har ikke dopapir.

Det glemte vi å kjøpe eller rettere sagt jeg var sikker på at jeg hadde.

Å bo sammen med en pensjonist er ikke bare enkelt må jeg si.

Han dro ut i går. Kjøp dopapir ropte jeg etter han.

Klokka 2 ringte jeg han og lurte på når han ville ha middag.

Ja jeg er jo en pliktoppfyllende hustru, står parat.

Det  lir ikke før senere på kvelden sa han og kom hjem klokka 4. ?? Kvelden?

Har du kjøpt dopapir? Nei, når skulle jeg gjort det?

Kjørte du ikke forbi butikken?

Jo, men jeg kjørte jo forbi.

I dag bars det ut igjen.

Kjøp dopapir ropte jeg.

Han kom hjem klokka 4.

Har du kjøpt dopapir? Nei når skulle jeg gjort det?

Kjørte du ikke forbi butikken?

Jo, men jeg kjørte jo forbi.

 

Men… Vi skulle på barnebarnbesøk så da fikk jeg kjøpe dopapir selv.

Så nå får katten ha kassa si i fred.

Jeg kuttet grønnsaker, hadde på litt olje, toppet med fetaost. La grillskiver på toppen, inn i ovnen, 175 grader og avsted dro vi.

På vei hjem, ropte jeg, kjør på kaia, jeg har ikke tatt bilder.

 

Bilder ble det.

 

Dopapir ble det også.

 

Vel vel.

Vi ble litt lenger enn planlagt.

2 timer på 175 grader er ikke anbefalt.

Ikke noe stor kulinarisk opplevelse akkurat, men helt greit.

Ikke alle dager er snorrette, men de kan være fine for det.

Alt må ikke være perfekt for å være bra.

I dag

 

Lene Lauritsen Kjølner, Petra Pettersens perfekte problem

 

Lene Lauritsen Kjølner, Petra Pettersens perfekte problem

Leseeksemplar fra Fagervik forlag

 

Jeg har lest alle Kjølners bøker. Det er glimrende underholdning.

Jeg synes det er imponerende at hun holder styr på alle damene sine og alle forviklingene deres.

Hun sier hun skriver ned alt av informasjon om de ulike hovedpersonene og det forstår jeg at hun må,  for å holde styr på dem. Jeg som leser alle hun skriver, må nesten begynne å skrive ned jeg også, for utenom Petra er det Olivia-bøkene, Petronella og bøkene fra Sandøsund og Sjøfryd. Og skulle det ikke komme enda en ny serie, skal tro? Og en ny julebok også. Snakk om å være produktiv. Jeg er imponert ja.

Dette er tredje bok om Petra og drar til Budapest og tenk at der var jeg i juli.

Jeg vurderte å ta med Petra dit, men siden hun er i pocket og dessuten i serie, passet hun perfekt til cruise i Middelhavet.

 

Og denne gangen ble bare en bok ferdig lest på cruise og det var Petras historie.

Perfekt avslappende ferielesing.

Herlig å lese om Budapest selv om Petra hadde vært de plassene jeg ikke nådde å dra å se. Men da fikk jeg inspirasjon til hva jeg må prioritere neste gang, for det blir helt klart en neste gang til Budapest. Da blir det tre netter tenker jeg, ikke to.

Men Petra hadde en kunstutstilling hun skulle planlegge og der så det ut til å bli komplikasjoner.

For er utstillerne de som de gir seg ut for å være, skal tro?

Koselig, småhumoristisk, med personer vi blir glad i og liker å lese om.

Liker du avslappende feelgood, fra Norge, da anbefaler jeg Lauritsens bøker.

Jeg liker også godt besøkene hun har i bøkene sine, til andre land, kombien hjemme og på reise.

 

 

Bøkene om privatdetektiv Olivia:

Lene Lauritsen Kjølner, Den siste olje

Lene Lauritsen Kjølner, Høyt henger de

Lene Lauritsen Kjølner, Hvorfor spurte de ikke Evensen

Lene Lauritsen Kjølner, Dakota rød

Lene Lauritsen Kjølner, Ingen til bords

Lene Lauritsen Kjølner, I de beste sirkler

Lene Lauritsen Kjølner, Mord på kilen

Lene Lauritsen Kjølner, Sort gryte

Lene Lauritsen Kjølner, Damen i Proseccotåken 

 

Andre  bøker av Kjølner:

Sandøsund

Lene Lauritsen Kjølner, Jul i Sandøsund

Lene Lauritsen Kjølner, Sommer i Sandøsund

 

Petrabøkene:

Lene Lauritsen Kjølner, Petra Pettersens perfekte plano

Petra Pettersens perfekte påske

Petronella:

 

Lene Lauritsen Kjølner, Jul på Petronellas pensjonat

 

Sjøfryd:

Lene Lauritsen Kjølner, Julemysteriet på Sjøfryd

 

Bildet tjuvlånte jeg på siden til forfatteren.


Fra omslaget:Finnes det noe som heter «et perfekt problem»? Petra er i tvil, men likevel nyter hun Budapest, forbereder sommerutstillingen og gleder seg til Mathildes sankthansfest. Det er bare så kjedelig med alle disse tingene som kommer i veien …
For hva gjør man når man egentlig trenger kunstnere, og det som dukker opp viser seg å være noe helt annet enn man trodde? Men Petra holder ut blant kultursnobber, Mr X-er, gravide, flygende malerier, campingdronninger og en mulig kunstsvindel, godt hjulpet av sine mange allierte og et glass bobler i ny og ne. For Petra streber mot det nesten perfekte, og hva kan vel egentlig gå galt med det?

 

 

August:

Lesestabel august 24, tema bøker i serie

Karin Smirnoff, Vi dro opp med mor

 

 

 

Januar:

Bøker lest, gubben og jeg, januar 24, 10 bøker

Februar:

Bøker lest februar 24, 11bøker, tema bøker i serie

Mars:

Bøker lest mars 24, 13 bøker

April:

Bøker lest april 24, 14 bøker

Mai:

Bøker lest mai 24, 16 bøker, herav 3 krim

Juni:

Bøker lest juni 24, tema utgitt 2023, 10 bøker

Juli:

Bøker lest juli 24, 10 bøker

 

Favorittbøker 2023, 22 bøker

10 favorittkrimbøker 2023

Favoritter, topp 6 romaner, 2023

 

 

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=sh

Får jeg det til, skal tro

Hverdag igjen.

Hvile er førsteprioritet men jeg kan jo ikke bare sitte og lese.

Jeg har prosjekter på gang.

Det første var å bake brød.

Jeg er ganske så avhengig av hjemmebakt brød.

Jeg tror de hjemmebakte er mye bedre for kroppen men mest av alt er det fordi de er best.

Deilig med hjemmebakt når man har vært bortreist.

Vi har faktisk vært på farten nesten 10 uker så langt i år.

Og enda er det noe igjen.

En tur til Trondheim neste uke.

Deretter Bergen i september, London i oktober.

Men neste år har vi foreløpig ingen planer.

Men vi har hotellpoeng som skal brukes.

Noe blir det helt sikkert.

Men akkurat nå hverdag og hvile.

 

Jeg er flink til å lage mat.

Jeg er helt rævva på planter og blomster.

Men jeg digger å bruke urter så har et stort forbruk.

Særlig av basilikum, persille og sitronmelisse.

Nå får man urter kun i plastpakker hos Rema og det synes jeg er dumt.

Basilikum får man i potter fortsatt.

Men jeg liker å bruke mye, særlig til pesto og det hadde vært gøy å dyrke selv, så nå prøver jeg denne nye norske oppfinnelsen som heter Auk.

https://no.auk.eco/

https://hjelp.auk.eco/help/hosting-og-stell-av-urter?

 

Nå har jeg hatt i jord.

 

Plantet to med basilikum , en med persille og en med sitronmelisse.

Får jeg de til, skal jeg flytte de over til selvvannende potter…….tror jeg.

For å få sådd mye.

Har så mange planer og er så utålmodig.

Alt jeg har lyst til å prøve.

Men samtidig vet jeg jo at det har ti tommeltotter når det gjelder noe som gror.

Nå kommer jeg til å traske rundt utålmodig, det går jo mange uker før de vokser seg store.

Matlaging derimot, der kan jeg utfolde meg.

Morsomt å se pastamerket jeg har i skuffa, kjøpt hos Lorentzen.no i butikkhyllene i Italia.

Da vet jeg ihvertfall at det er autentisk italiensk pasta.

Men….nå hamstret jeg jo pasta i Ungarn også, så jeg har vel nok i tre år fremover.

 

Enda en hjertelig velkomst.

En liten pose potetgull med et hjerteflak.

Petrabokenble den eneste ferdig leste på ferie.

Den skal få omtale.

Strømberg skal jeg lese ut nå, omtale i morgen kanskje.

 

 

Jeg begynte på senga i går, bok to i denne serien fra Sverige.

Vi har nå kommet frem til 1942.

Anbefales hvis du liker rolige, historiske hverdagsromaner.

Når jeg har lest ut Sara Strömberg, fortsetter jeg på denne.

Herlig avslapping. Spent på hvordan det går med Betty.

Katarina Widholm, Å telle hjerteslag 

 


Det blir fisk & chips her i dag.

Vurderer denne frityrrøra fra Lise Finkenhagens kokebok, Lises gatekjøkken.

En kokebok jeg aldri blir ferdig å utforske.

Finner stadig nye ting der jeg vil lage eller lage om igjen.

Men det er to oppskrifter på frityrrøre, så vi får se hvilken jeg bruker.

Og han pensjonisten aner jeg ikke når han kommer hjem og vil ha middag.

Æsj, brødene mine hevet ikke etter at de kom i ovnen.

Bra de var bra etterhvert fra før, men blir ikke det samme som når de i tillegg hever seg dobbelt, i ovnen.

Nå forsvinner jeg inn i boka.

I dag

Tilbake til virkeligheten

Det er fantastisk å være ute å reise.

Suge inn nye inntrykk.

Men for meg er det også ekstremt krevende fysisk.

Jeg måtte hvile så mye jeg kunne.

Jeg prøver å strekke meg så langt jeg kan, for det blir kjedelig for romkompisen min, når jeg bare vil hvile på lugaren.

Men han er veldig tålmodig.

Men minst to timer på dagen, måtte jeg ligge rett ut og kun en kveld, ble klokka over 22.30.

Og heldigvis ble jeg ikke syk, bare hostet og vanlig kroppsverk.

Gubben sier han får makk i rævva av å sitte på setet på de sightseingsbussene, slik makk får jeg over hele kroppen når jeg er i aktivitet.

Og det blir ikke bedre om jeg gjør mer. Og gjør jeg for mye, blir jeg syk.

Men det gikk bra.

Det var som en treningsleir, ca 5-9000 skritt om dagen.

Det er topp at jeg greier det.

Men nå vinker vi farvel til den Italienske landsbygda og flyr hjem.

 

Flyplassen i Roma var helt forferderlig, det verste jeg noensinne har opplevd.

Som Stansted en tidlig morgen, når alle Ryanair flyene er klar til avgang, men 10 ganger så stort.

Fullstendig kaos.

På bildet ser dere røykere. De blir satt i bur.

De trenger sikkert ikke å røyke selv, nok å puste.

Vi skulle på gate 82 og gikk og gikk, men plutselig ble 80 borte og vi stod der med bare 70~tall.

Det viste seg at vi hadde misset at vi skulle ned en trapp, på vei bortover.

Så var det å traske tilbake.

Jeg sier ofte at dette kan vi ikke gjøre når vi blir 86 og enda dårligere til beins.

 

Men Norwegian innfridde denne gangen også.

Vi landet fem minutter før vi skulle.

Dalen parkering stod der og ventet med full buss, vi kom oss inn og dørene lukkes.

Fra vi landet til vi hadde handlet på taxfree, hentet bagasje og kommet oss i bilen vår, gikk det 40 min.

Jeg liker disse AirTagene som sporer bagasjen min.

Når vi lander, sjekker jeg at bagasjen har kommet.

 

05.30 i dag tidlig kom vi hjem og ble møtt av et lite stoffhjerte på badet.

Kanskje noen var glad vi hadde kommet hjem.

Jeg prøvde å holde meg våken i bilen, så jeg får passe på at gubben ikke blir for trøtt.

Vi sov litt på flyet.

Men det var litt ekkelt i bilen, for jeg prøvde å holde øynene oppe, men oppdaget at jeg falt i søvn uten å vite det.

Jeg drømmer med en gang jeg sovner, da skvatt jeg til når jeg så bilder og skjønte at jeg hadde falt i søvn.

Og for ikke snakke om hvor mye jeg skvatt når gubben kjørte over et veiarbeidsområde.

Da var jeg sikker på at nå dro vi av veien.

Vi stoppet både på Lillehammer og Otta og også et par ganger til, bare for å få luft og våkne litt til.

Når jeg så la meg hjemme, fortsatte jeg å våkne med panikk over å ha sovnet.

Kroppen var fortsatt på vakt.

 

Litt annet vær enn det vi dro fra. 13 grader når vi landet på Gardermoen.

Det regnet her i dag.

15,6, ikke ille det.

Se all godisen jeg har kjøpt.

Kunne ønsket meg det doble,

Samme prosedyre hver gang.

Gubben prøver å bremse meg, så jeg ikke tar helt av.

Denne gangen kunne jeg hatt mer for vi hadde god plass i bagasjen.

 

 

1,2 kg parmesan. Da har jeg en stund.

Jeg planla middag.

Gnocchi fra Italia, en bit Chorizo og en bit salchichon, fra Spania, i mars.

En boks fløte, dato 02.08, 16 dager siden, like god.

Så må vi på handel.

Her er det søndagsåpent.

Men først besøkte vi denne karen.

Venner ville ha selskap opp på Eggen, så da ble vi med en luftetur.

Praktisk med årskort.

Det var trolsk der oppe i dag.

Og det summet rundt oss på mange språk, nesten som på ferie.

 

Men vi tok kaffen inne på restauranten.

Se der, sa vår venn Rolf, dere som sender bilder av når dere finner vannhull, ja det er ett her også. Bokstavelig talt.

Så siger tåka inn.

Utsikten forsvinner.

Slik er det her i området.

Det har vært mange redningsaksjoner i år.

Folk som ikke kommer seg ned igjen eller er utsatt for ulykker.

Han her var litt skeptisk i gondolen og gjemte seg hos matfar.

Etter hyggelig kaffemøte, ble det handel.

Nå skal måltider planlegges igjen.

Fant småpaprikaer på Rema i dag.

Det tror jeg blir ovnsbakt sammen med løk, hvitløk, chili, tomater. Sammen med grillribbe, nedpriset 30%.

Til i morgen har jeg tatt opp sei for vurderer fisk & chips.

 

Jeg tror jeg så et felt med slike småpaprika i Italia.

På dette feltet, lyste det i røde og gule grønnsaker, men fikk det ikke med på bildet.

Men det kan jo også være andre ting som ble dyrket her.

 

Hjerte fikk jeg igjen, når jeg skar pølse til middag.

 

Jeg surret hvitløk, chili, rødløk, sopp, i smør.

Deretter hadde jeg i pølsene og så spinat.

Strødde på mel og spede med fløten og kraft fra gnocchien.

 

Så raspet jeg litt av min nyinnkjøpte, nydelige, myke, ferske parmesanosten min.

Når sausen hadde kokt litt, rørte jeg inn osten. Salt og pepper.

Deretter hadde jeg i gnocchien.

Det ble fantastisk godt.

 

Nå skal jeg reise videre.

I noen av disse.

I dag