En hyggelig kveld ble det i går når Myriam Bjerkli ble bokbadet av Jørn Lier Horst.

Velkomstkomiteen

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Sittende, Anne Lise Johannessen, Hverdagsnettdama, som jeg kaller henne, for hun har nettsiden Hverdagsnett og gir ut gratis Hverdagsnettmagasinet.Til høyre,  Liv Gade bokinspiratoren. Henne skal vi besøke i dag. Og Elfrid, en venninne av dem.

Klar for sprudlende.

Enkelte slik som kongen…… og gubben, tituleres med fornavn 😀

Og se, Myriam hadde med bok til meg.

Liv Gade inspiserer lokalene. Vel, hun gjør ikke det. Hun hilser på kjente, bare jeg som tuller litt.

Kjekt å møte Anne Lise igjen. Vi chatter oss vanligvis gjennom dagen, det er kjekt.

Mannen hennes Fred Are og forfatter Ragna Dahl.

Jeg leste hennes nyeste bok i høst.

Ragna Dahl, Kamelonjenta

Ragna Dahl, Skumringsmannen

Ragna hadde med seg mannen sin.

Koselig å treffe Ragna. Hun var en sprudlende dame.
Jørn Lier Horst og fruen speiler seg på veggen bak oss, morsomt 😄

Et morsomt bokbad ble det der Myriam og Jørn også mimret litt om situasjoner der de har møttes. Myriam vant nylig Sølvkniven og er en av de nominerte til Rivertonprisen for boken Grønnøyd monster.  Den må jeg litt beskjemmet si at jeg enda ikke har lest. Myriams tema i krimbøkene er utenforskap og overgrep i nære relasjoner. Sterke bøker om situasjoner altfor mange opplever.

Bilde lånt av Myriam.

Både Myriam og Jørn, er i forlaget Bonnier og jeg fikk hilse på de andre som var der fra forlaget.

Kaja til venstre,  er den som sender meg bøker. Anne-Kristin Strøm er redaktør. Jørn Lier Horst er mannen bak Wisting- serien og vi har vel de fleste av oss, sett han på tv, blant annet i Åsted Norge og Foræderen. Han har også en aksjepost i Bonnier og er styremedlem. Han hadde med seg sin kone Beate.

Mange hyggelige mennesker møtte vi.

Både gubben og jeg har lest alle krimbøker til Merete Junker. Vi håper hun kommer med en ny for det var en serie vi likte godt.

Merete Junker, Lillemann, Ildebrann

Åpner du linken, får du link til de andre titlene.

Hovedpersonen selv Myriam Bjerkli, nyutgitt bok, Elskede Emilie. Jeg tror den ligger i postkassa hjemme og venter på å bli lest i april, tema nyheter 23.

Lille Linerle, Myriam H. Bjerkli

Myriam Bjerkli, Stella Polaris

Myriam Bjerkli, Engelens fall

Myriam H. Bjerkli, Djevelens yngel

Lille Linerle er nok den som har satt seg mest i minnet mitt, følølsesmessig.

God middag fikk vi, indrefilet.

Etterpå ble det kaffe og kake og enda et glass sprudlende. Da må man jo kose seg.

Her er vi mett og fornøyd og ser litt alvorlig ut, men jeg fikk låne bildet av Ragna, slik at gubben har bevis for at han var med. 😊

På toppen av det hele var det goodiebag fra Bonnier.

En opplevelse som får stor plass i minneboken.

Takk ❤️

Morn morn

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Vi er i Larvik noen dager.

Deilig å være på tur i nydelig vær.

Men det ser ikke ut til at jeg var helt våken ved frokosten.

Finn en feil.

Gubben fikk svake tegn på abstinenser. Byggeplass og kran. Det luktet jobb, men jeg dro han varsomt videre.

Neste gang vi kommer til Larvik, skal vi til Danmark.

Målet for dagen var å gå opp ruten for kvelden.

Vi skal på Myriam Bjerkli boklansering og 60 års feiring.

Det skal foregå på Vadskjæret.

Google er underrettet og treneren har staket ut kursen.

Herregården. Lurer på om det er her vi har rom neste gang.

Litt usikker da jeg har reiseleder som har booket både rom og båt.

Det var ikke all verden til bildemotiv.

Det virker på meg som Larvik har utviklet seg i etapper. Først med vanlig trehusbebyggelse langt bak i tid. Så kom en byggeboom på 50-70 tallet før det igjen har stått stille til nå de senere år, når det renoveres og bygges for fullt. Litt usikker på sannhetsgestalten i det, men det var følelsen jeg fikk.

Noen hus var herskapelig flotte.

Mest begeistret var jeg over de majestetiske trærne mot den knall blå himmelen.

Det var kunstverk for meg.

Tydelig at Larvik er en båtby. Bryggene var tomme men båtene lå tett i tett og ventet på å bli pakket ut av vinterdvale.

Helt ytterst der borte er Vadskjæret restaurant. Ca 900 m fra hotellet.

Snapperen blir innimellom stående litt i sin egen verden i det han skal sende sine bildebevis. Fruen holder seg unna slike nymotens affærer. Hun trives best med medier der ingenting blir borte for henne etter noen timer.

Vi oppdager en sti opp mot kirken.

Det er sikkert raskere sier fruen. Nei, sikkert like langt sier gubben, i det han et øyeblikk trer inn i trenerrollen og ser sitt snitt i å ville legge inn noen ekstra skritt. Dere kjenner til et gjenstridig esel, når den nekter å flytte beina. Slik blir fruen,  når hun er sikker på at hun kan spare inn noen skritt og hun vant og hun hadde rett. Han liker å ha rett, men denne gangen var det meg. At rollene ble byttet om noen meter etter kirken, ja det trenger vi ikke snakke så høyt om.

Vi går derfor her i kveld.

Kan noen fortelle meg hvorfor det er bilder av epler på en båt?

Etter turen, som var veldig lang, synes fruen, sikkert 20 km, ja -18 , møtte vi venner til lunsj.

Sissel og Bjørn møtte vi på cruise i Karibien i desember 2018. Der delte vi bord hver eneste middag i 12 dager og vi har så mye felles å snakke om at jeg tror vi aldri går tom for samtaleemner.

Sissel hadde reservert bord til oss på Ellings kafé. Kafeen er inspirert av forfatterskapet til Ingvar Ambjørnsen, som vokste opp her i nabolaget.

Vi koste oss her.

Gubben spiste dagens husmannskost, flesk og duppe.

Jeg holdt meg til Cæsarsalat. Maten var utrolig god her og selskapet var fabelaktig.

Koselig å møtes igjen og en fin start på dagen.

Nå skal jeg straks i gang med et lite klesskift her, gjøre meg klar for neste begivenhet.

I dag

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

I dag dro vi ut på eventyr igjen.

Vi forlater Romsdalen, tar turen til Larvik.

Fjellene gjemmer seg litt for oss. Og det er noen snøbyger.

Bispen, Kongen og Dronninga gjemmer seg.

Trolltindene har gått i skjul.

Nei se, her kom minstegutten til mamma kjørende forbi. Øvelseskjøring for utrykningskjøretøy.

Det ble ikke vakre bilder på tur nedover. Dette er fra hotellrommet i Larvik.

Det var nemlig så mye salt på veiene at vinduene ble skitne.

Jeg tror kanskje jeg får oppsigelse som kartleser.

Gubben skulle absolutt kjøre Gjøviksiden nedover og jeg hadde noen utfordringer med navigeringen gjennom Hønefoss.

Det kan hende jeg beholder jobben, for jeg hadde en klage på for dårlig planlegging av rute, etter tre mil nedover Lierbakkene.

Neste gang sa jeg,  må du skrive ut kart over reiseruten, hvis jeg skal navigere eller kjøre om Oslo.

Men frem kom vi.

Og øl ble det.

Så gikk vi på Kinarestaurant

God mat og innmari mye mat.

Jeg bestilte en rett med fire ulike ting.

Kylling, biff, sursøt svinefilet og reker.

I morgen er det lunsj med cruisevenner, deretter Myriam Bjerkli bokbad og 60~års feiring,

Nå har fruen inntatt horisontalen og nekter å flytte seg igjen.

I dag

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

I helga var det barnedåp av lille Ella.

En fin dag ble det, med hele vår lille flokk samlet.

Storebror var på plass. Neste gang vi møtes alle sammen er det konfirmasjon.

Dåpsbarnet var stort sett blid og ville ikke sove. Det så ut som om hun ville ha meg seg alt som skjedde rundt henne.

Heldig med været var vi også.

Heldig var ikke denne sjåføren. Han hadde kommet utfor kanten og hele bilen lå veltet i snøen, utfor veien. Full-lastet med nye biler.

Heldigvis for oss kunne vi passere. De tok gangveien i bruk, så kun trailere måtte vente.

Vi fikk god mat og åtteåringen stod for den kommentaren, som det var umulig å ikke le av. Han var så forundret for han skjønte ikke hvorfor folk lo. Jeg sa at jeg var så mett og han syntes det var rart at jeg var så mett når det var jeg som hadde den største magen. 🤣😂

Kofferten er funnet frem.

I morgen starter vi på en liten rundreise.

Først tre netter i Larvik.

Fredag var planen å kjøre hjem, men eldstemann foreslo at vi kunne komme en tur til Halden, når vi likevel er i farta.

Så fredag tar vi Sandefjord-Strømstad ferga, kjører til Halden.

Der blir vi til søndag før vi snur nesen hjemover igjen.

Gleder meg.

I dag

Jeg har sett en del dårlige omtaler om den nyeste Läckberg og var forberedt på å bli skuffet, men det ble jeg slett ikke.

Jeg synes den var fengende jeg. Stort persongalleri,  men det var bare fint, synes jeg. De var jo en hel gjeng som hang sammen og mye ugler i mosen.

Fornøyd var jeg over å ha rett når det gjalt hvem som stod bak, men historien var mye mer komplisert enn hva jeg greide å tenke ut.

Litt usannsynlig var det nok for det er nok ikke så lett å ta livet av noen i virkeligheten. Men det godtar jeg stort sett i en krimbok, hvis jeg liker den.

Jeg likte å møte Erica og Patrik igjen og vil gjerne ha en bok til, for vi må jo vite hva som skjer i familien fremover, og med kollegaene på stasjonen.

Liker du lettlest krim, uten mye makabre og groteske beskrivelser, er Läckberg et godt alternativ.

Continue reading “Camilla Läckberg, Gjøkungen”

Det er ventedag her hos oss i dag.

Litt forsinket,  er halvparten av vår lille flokk på vei.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Er det noe foreldre liker dårlig så er det vel når våres mest dyrebare er ute i trafikken.

De er ikke ute av tankene våre.

Jeg har en litt nervøs dag.

Det betyr at jeg er stresset inni meg.

Da er det lett å sette i gang katastrofetankene.

Nå vet jeg at jeg var litt varierende mentalt etter den først diettrunden min.

Det kan nok være slik nå også, uten at jeg skal lage en regel ut av det, så jeg får det hver gang.

Men med lite mat, kan det være at kroppen blir stresset.

Når så alt blir normalt igjen, ja da merkes det.

Derfor er det viktig å jobbe med disse tankene.

Tenke at det er fysiske årsaker bak.

Av og til hvis klumpen i magen er stor, tar jeg en sånn sur mage tablett og synes det hjelper.

Magen er også litt i opprør nemlig, når dietten er ferdig.

Så vi skylder på dette og jobber med tanker for å roe tankene.

Isfjorden har fått fjord av is, fjorden er islagt.

Det er det lenge siden vi har sett.

Men det er mars, så varer nok ikke så lenge.

Jeg har bestilt pizza til oss.

Deilig å slippe å lage mat, når jeg tripper rundt her.

Vi har vært og handlet.

Sengene er klar.

Jeg ser for meg at de har kommet frem.

Det er nemlig løsningen for meg, når jeg er litt på tuppa.

Jeg fokuserer på at alt er bra.

Jeg jubler inni meg at de har kommet, inni hodet mitt.

Jeg ser for meg at vi er i barnedåp i morgen, at vi koser oss sammen.

Med de gode tankene skaper jeg bedre forhold i hjernen.

Jeg tenker på at neste uke skal gubben og jeg til Larvik.

Spise ute, gå på hotell, møte venner og bekjente og ukjente.

Jeg tenker at snart er det påskekos og deretter tur til England.

Hele dagen fokuserer jeg på glede og forventning.

Slik skaper jeg ventedagen så god som mulig.

Prøv det du også hvis du er utrolig.

I dag

Petra Rautianen, Et land av snø og aske

Leseeksemplar fra Gyldendal

Finland

Denne var jeg svært spent på men jeg likte den godt. Det er ikke noe lystig lesestoff. Det er fra 1944 i Finland under andre verdens krig. Det har med raseforfølgelse å gjøre, blant annet. Sakte, men sikker rulles historien om. Det er tankevekkende og lærerikt og skremmende.

Den er skrevet egentlig litt uten følelser. Det er vel sånn at for å holde ut det man er oppi, hvis det er vondt nok og ondt nok, må man på et vis distansere seg, for å overleve.

Samtidig beskrives landskapet og livet de lever, med snøstormer, midnattssol, mørketid og lys.

En spesiell roman, jeg egentlig kunne tenkt meg å lese om igjen, for å forstå mer, men det blir nok ikke gjort, selv om det er bare 280 sider.

Anbefales hvis du liker historiske romaner som ikke er om hertuger og grever, men vanlige mennesker som prøver å komme seg gjennom en krig, med trusler på alle kanter.

 

Prisbelønt finsk roman om krigsforbrytelser og kjærlighet. 1944: Den unge soldaten Väinö jobber som vakt og tolk i en tysk-ledet fangeleir i Lappland – en leir hvor ikke bare fangene, men også vaktene må kjempe for å bevare verdigheten. Tre år senere kommer journalist og fotograf Inkeri til området for å skrive om Lapplands gjenoppbygging. Hun har også en egen agenda: å finne ut hva som skjedde med mannen hennes som forsvant under krigen. Jo bedre hun blir kjent med sin unge leietaker Olavi, desto mer overbevist blir hun om at han vet noe om mannen hennes. Under nordlysets himmel begynner mørke sannheter å komme for en dag. Et land av snø og aske er en gripende og spennende beretning om hemmeligheter, forbrytelser og kjærlighet. Det er også en roman som bringer frem i lyset et bekmørkt kapittel i finsk historie, om hvordan den samiske urbefolkningen ble forfulgt og plaget i nazismens tjeneste – og også etter krigen.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

 

… boken avslører så mye mer om krigen enn vi trodde vi visste. … historisk presisjon, en overflod av kunnskap og en solid og analytisk fremstilling. Et solid og intenst thriller-plot … Et land av snø og aske skildrer det komplekse landskapet i 40-tallets Lappland på en ambisiøs og vakker måte ..

Continue reading “Petra Rautianen, Et land av snø og aske”

Ingen har vel unngått å få med seg at jeg elsker bøker.

Ofte har jeg tvangslesing.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Det vil si at jeg setter meg ned og leser selv om det er andre ting jeg heller vil gjøre og kanskje burde gjøre.

Noen lurer på hvorfor i all verden jeg gidder det.

Jo fordi jeg vet at bøkene er utrolig viktig for meg.

Jeg ble ufrivillig hjemmeværende.

Uansett hvilken jobb jeg prøvde, sviktet immunforsvaret og jeg ble syk.

Så sier stemmen inni meg at jeg skal lese.

Lese, lese, uansett hva jeg leser.

Jeg har jo alltid elsket bøker, men nå begynte jeg å lese mer og mer.

Uten at jeg visste helt hvor det skulle føre meg.

Og det er dette som er som viktig, når man følger hjertet.

Man vet ikke hvor en ender opp.

Etterhvert tok jeg kontakt med forlagene og spurte om jeg kunne få leseeksemplarer.

Skal jeg lese 10-15 bøker i måneden, kan jeg ikke kjøpe alle.

Jeg kunne gått på biblioteket, men ofte var jeg på den tiden så sliten, at et bibliotekbesøk var utelukket.

Heldigvis klarte jeg å lese.

Jeg vet at mange har utfordring med konsentrasjon,  men det har ikke jeg, etter at jeg fikk ny type stoffskiftemedisin.

Så selv om jeg ofte må hvile, kan jeg lese.

Det er en av grunnene til at bøkene er viktige.

Men det er ikke kun det.

Ikke det at det er bra for hjernen heller, for det er det jo.

Og det er lærerikt, utvider horisonten, tar meg med på reise til mange land.

Enda viktigere er at det har hjulpet meg på veien til å bli en bedre healer og medium.

Jeg lærer meg å se bilder i hodet, som kan hjelpe den som har bedt meg om råd.

Jeg kan “se” mennesker som har gått bort og hva vedkommende som ber om hjelp, har opplevd i livet.

Jeg kan også hjelpe de som står fast med å finne veien videre.

Jeg hjelper forfattere med skrivesperre, uten at jeg aner hva de skriver om.

Dette fordi ordene bare faller ned i hodet mitt, like raskt som jeg skriver de.

Og merkelig nok, gir disse ordene mening for de som får de.

Men det er enda en viktig ting, bøkene gir meg.

De gir meg jobbfølelse, selv om det gir meg utgifter istedetfor lønn, for jeg betaler jo selv alle bokturene mine.

Bokarrangementer 2022, fantastisk, rett og slett vidunderlig

Slik som nå når vi neste uke skal til Larvik.

Men kontakten med andre bokelskere, det å være en del av et miljø, det er bare så verdifullt, at jeg har ikke ord.

Når jeg får innbydelse til Bonnier feelgood festival, på Tjøme i april.

Til Mariann.

Invitasjon til å møte Heather Morris til lunsj, sammen med kun noen få andre.

Snakk om jubeldag

Der vi har henne helt for oss selv, sittende rett over bordet for oss.

Når Myriam Bjerkli tar seg tid til å sende invitasjon til bokbad og 60 års feiring, i Messenger.

Eksempler på stor stor lykke.

Til høsten er det bokhelg på Osterøy igjen, og allerede når vi dro hjem i fjor, begynte vi å glede oss til neste år.

Krimhelg på Osterøy

Krimhelg Osterøy, Virkelighet møter fiksjon, 2022

Selv om jeg er blitt mer usynlig, sittende her hjemme, blir jeg fortsatt sett.

Derfor tvangsleser jeg.

Derfor jobber jeg beinhardt med å fremme bøkene.

Jeg er en del av et miljø.

Så moralen i historien er:

Finn deg et miljø der du hører hjemme.

Det finnes mange grupper online der en kan engasjere seg, om en ikke er frisk og rask eller har økonomi til å reise.

Foto, planter, fugler, scrapping, strikking, healing, ja hva som helst.

Søk opp og let til du finner ditt sted.

Der du hører hjemme.

Så dagen starter med god frokost.

Det er kjøpebrød, har levd på det hele uken og synes ikke om det.

Jeg har ikke noe tro på at det er bra for meg.

Jeg liker å lage frokost og så skrive og spille litt, før jeg spiser.

Men med mine fermenterte grønnsaker, blir brødskiva bløt.

Jeg må også ha to, for det er lite mat i dem.

Men nå er disse klar for ovnen.

Det blir bedre.

Matlaging er jo en annen viktig ting i livet mitt.

Variert kosthold, hjemmelagd, er stikkordet.

Til frokosten ser jeg MasterChef Australia.

Her vinneren av sesong 1, Julie, som har kommet tilbake.

Hun sier tårefylt at, Det var som om universet sa, det er på tide å reise seg igjen.

Ja, vi må reise oss så godt vi kan, finne vår styrke.

Jeg våknet av at noen gikk utenfor huset i åttetiden.

Postmannen, tenkte jeg.

Ja, da var jeg snar opp, kan du tro.

Og på dørmatta mi, var det en eske og inni der disse to leseeksemplarerene fra Gursli Berg,

Jubel i heimen, kan du tro.

Jeg skulle gjerne vært i Oslo på krimfestivalen akkurat nå, men jeg greier ikke få med meg alt.

Jeg får se det som går live.

Jeg har en bokomtale klar for posting.

Deretter må jeg skrive omtale av den nyeste Läckberg.

Blir det tid før jeg får familien hjem, skal jeg lese islandsk, boken til høyre.

Nå er jeg så klar for å få hjem både gubben og i tillegg min eldste sønn, med familie.

Stor glede her og takknemlighet.

I dag

Å gå sånn hjemme og tutle for seg selv, kan være fint, men også krevende.

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Jeg er jo et følelsesmenneske.

Mine følelser er tusen ganger større enn det de andre i husstanden har.

Jeg har nok også noen titusener flere tanker i løpet av dagen.

Jeg er blitt mye flinkere til å lytte til intuisjonen min enn til den rasjonelle hjernen.

Men nå om dagene,klarer jeg ikke helt å skille de.

Jeg forstår at jeg ikke må la tankene ha fokus på det jeg ikke greier.

Jeg har altfor lett for å kjenne etter hvor sliten jeg er.

Noe som er naturlig, når kroppen har vært utmattet i mange, mange år.

Men jeg vil arbeide meg opp igjen og jeg er definitivt på vei dit.

Det går opp og det går ned, men det føles likevel lettere.

Likevel er det konflikter.

Når skal jeg presse meg, når skal jeg hvile.

Kroppen og hjernen krangler denne uken.

Denne kranglingen hører hjemmet til.

Nå jeg er ute og reiser, klarer jeg lettere å skille mellom de.

Da vet jeg når jeg må begrense meg og når jeg skal hvile.

Når jeg er hjemme, er dette mer uklart.

Kanskje fordi jeg har mer tid til å tenke og kjenne etter.

Dessuten blir det full fart fra helga og en ukes tid fremover, og da må jeg være klar.

Jeg startet dagen med å se programmet jeg er så glad i, MasterChef Australia.

I år er Julie tilbake.

Julie er jeg så glad i.

Ja, slik er jeg.

Jeg blir glad i mange av de som er med.

Julie vant første sesongen av MasterChef.

Nå er 10 av de som har vært med før, tilbake, og de kjemper mot 10 amatører, som ikke har vært med før.

Jeg ser hvor nervøs Julie er.

Hun har tatt beslutningen om å komme tilbake og hun er livredd for å mislykkes.

Tårene renner hos henne når hun snakker om gang på gang reise seg når man faller.

Det er tydelig at hun har hatt noen kamper med angst og depresjon.

Jeg ser også Vendela i kompani Lauritzen.

Hun som har vært verdens vakreste.

Vi tror vel at hun kan mestre alt, for en stjerne hun er……trodde jeg.

Så ser jeg at hun gråter og gråter for hun føler at hun ikke mestrer noe som helst.

Likevel gir hun seg ikke.

Det handler nemlig om at vi må ikke gi oss over.

Og nettopp det å ikke gi seg, det er det som gjør en til en stjerne.

Når Didrik Solli Tangen sier at jeg må bare gråte litt, kan jeg få en klem.

Å se at vi er mennesker, vi er ikke roboter, det rører meg.

Følelsene river og sliter i meg, hva gjør jeg i dag.

Er det slik at kroppen må hvile eller innbiller jeg meg det, fordi jeg er redd.

Er jeg bare giddesløs?

I det jeg går fra badet, tenker jeg at jeg må finne en topp jeg savner.

Mens jeg leter, ser jeg strykebrettet og uten å tenke mer, drar jeg det frem.

Skjortene har hendt der og venter en uke og der er jeg i gang.

Veldig fornøyd med at det er unnagjort til barnedåp på søndag.

Når jeg er i farta, setter jeg på oppvaskmaskin og jeg henger ut klær.

Kanskje synes du dette ikke er så mye men for meg er det en lettelse å ha det unnagjort.

Da kan jeg slappe av med god samvittighet resten av dagen.

I morgen skal jeg trekke på ei dyne og bake brød.

Utenom det, kan jeg roe helt ned.

Og nettopp det er viktig for meg.

Jeg vet også at dietten forrige uke krever at kroppen får hente seg inn igjen.

Derfor trenger den ro.

Vel vel. Dette ble litt mye pjatt.

Men sånn er det i mitt hode.

Hva forgår i ditt hode?

Hva har du fokus på?

Ødelegger du for deg selv med å la nedbrytende tanker styre deg?

Det kan være greit å ta en gjennomgang.

I dag

ps. Hun på bildet likte ikke at jeg styrte med noe. Se på det blikket 😀

Jeg ser jo for meg det som skjer og det var mange morsomme scener, spesielt med de tre hovedpersonene.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Petra Rautianen, Et land av snø og aske

Leseeksemplar fra Gyldendal

Finland

Denne er jeg også svært spent på

 

Prisbelønt finsk roman om krigsforbrytelser og kjærlighet. 1944: Den unge soldaten Väinö jobber som vakt og tolk i en tysk-ledet fangeleir i Lappland – en leir hvor ikke bare fangene, men også vaktene må kjempe for å bevare verdigheten. Tre år senere kommer journalist og fotograf Inkeri til området for å skrive om Lapplands gjenoppbygging. Hun har også en egen agenda: å finne ut hva som skjedde med mannen hennes som forsvant under krigen. Jo bedre hun blir kjent med sin unge leietaker Olavi, desto mer overbevist blir hun om at han vet noe om mannen hennes. Under nordlysets himmel begynner mørke sannheter å komme for en dag. Et land av snø og aske er en gripende og spennende beretning om hemmeligheter, forbrytelser og kjærlighet. Det er også en roman som bringer frem i lyset et bekmørkt kapittel i finsk historie, om hvordan den samiske urbefolkningen ble forfulgt og plaget i nazismens tjeneste – og også etter krigen.

 

… boken avslører så mye mer om krigen enn vi trodde vi visste. … historisk presisjon, en overflod av kunnskap og en solid og analytisk fremstilling. Et solid og intenst thriller-plot … Et land av snø og aske skildrer det komplekse landskapet i 40-tallets Lappland på en ambisiøs og vakker måte ..

Continue reading “Jonas Jonasson, Profeten og Idioten”