Kjære dagbok, se hvor høyt solen går nå.

Nei, det er ikke helt en dagbok denne bloggen.

Det er ikke alt jeg forteller.

Og noen ganger lager jeg nok situasjonene litt annerledes enn de egentlig er, bare spør gubben.

Han stakkars, føler seg nok litt feil fremstilt noen ganger.

Man han er like rolig og tålmodig han.

 

Men angående det å skrive, anbefaler jeg det.

Vil du ikke skrive, les inn på lydopptak.

Sett ord på hva du føler.

Hvis du bare lar ordene slippe til, er det befriende.

Da får du øse ut hvis du er fortvilet, du løfter deg selv med det du er glad for.

Du kan bli bevisst negative tanker det er mulig å snu på.

Lager du deg en liten dagbok med gleder, kan du lese eller lytte til de ordene, når det er litt tungt.

 

 

Jeg er på dag 4 av min fem dagers fasteimiterende diett.

Bok kjøpt selv, kr 349,-

Dag 4 er kjedelig, over halvveis, men fortsatt to dager igjen.

Jeg jobber for tiden med å snu tanker som trekker meg ned.

Så snart jeg hadde tenkt denne tanken, forstod jeg at vips, nå lagde jeg en regel.

En regel som sier at fjerde dag er kjedelig.

Så raskt er det å trekke seg ned i humør.

 

 

I tillegg låste kurven på oppvaskmaskinen seg i går.

Den stod i sju steiner.

Jeg ba i luften om hjelp.

Men tror du den fikset seg, nei da.

Og ikke nok med det, men vennegjengen dro til syden, uten at vi var med.

Stakkars meg.

Så raskt kan man trekke seg ned i humør, ikke sant.

Hvis jeg nå gjentar disse tankene, lar de gå surre i hodet mitt en dag eller to, hva skjer da?

Jeg blir ikke sprudlende akkurat.

 

Men nå har jeg lært.

Fjerde dag er flottere enn flottest.

Jeg er over halvveis, alt har gått som smurt, nå er jeg snart klar for frokost.

Jeg har ingen problemer med å gjennomføre.

 

Gul meny likte jeg ikke helt, så i dag tar jeg en dag fra den blå menyen.

 

Fra den gule, syntes jeg potet og asparges ikke var all verden.

 

Ikke grønnkål med pære og sennepsdresseing heller.

Og slett ikke blomkål, hvitløk og eple. Det ble helt krasj for meg.

I går var jeg opptatt og spiste ikke middag før ni om kvelden så jeg droppet kveldsmat.

Hadde heller litt rød løk sammen med blomkålen.

 

 

Gresk salat til lunsj var godt.

Det er lærerikt og tankevekkende dette.

Jeg lærer at sultfølelse, det kommer og går.

Jeg er veldig sulten og plutselig er det over, jeg glemmer det.

For meg er det en tankevekker, for slik vil jeg ikke ha det i lengden.

Tenk på alle de eldre som får demens, fordi de får for lite næring.

Jeg spiser mat jeg ikke synes er god, slik som i går.

Vel, jeg er bortskjemt.

Man kan faktisk spise mat, selv om det er noe vi ikke liker så godt.

Hurra, i morgen er siste dag.

Kun fem dager med lite mat, bortskjemte kjerring.

Det har du bare godt av.

Oppvaskmaskinen fikk jeg hjelp til.

“Tilfeldigvis” spurte min svigerinne om vi ville være med på barbecue på Eggen.

Det ville vi nok, men jeg er på diett og gubben på jobb.

Men, sier jeg, har dere oppvaskmaskin med kurv som kan løftes.

Nei, svarer de, men min behjelpelige svoger ville komme og se på den.

Alle i familien er slike som liker å finne ut hvordan ting fungerer.

Han så rimelig raskt at noe var dratt ut av sporet.

Det var nok når jeg trøblet med å få inni en wok og en stekepanne og to digre lokk.

Jeg har vel fortalt noen ganger at jeg får det jeg har fokus på?

Jo, sist gubben var hjemme sa jeg at det var egentlig lettere for meg å vaske opp for hånd, når jeg var hjemme alene.

Vel vel, nå har jeg ombestemt meg.

Jeg fikk det levert og likte det ikke.

Men jeg fikk også hjelp.

Jeg er så lettet.

Kjedelig at kurven står der rett ut i luften og vi ikke får brukt maskinen, når vi får gjester lørdag.

Er vi vel ikke bortskjemt?

 

Så var det de som stakk av til syden uten oss.

Ja, slik måtte det bli denne gangen.

Jeg tror jo iherdig på at det jeg skal, det legger seg til rette foran meg.

Og jeg skal i barnedåp til lille Ella.

Jeg får hele min lille familie samlet.

For en glede det er.

Deretter skal jeg til Larvik og møte mange mennesker der, kjente og ukjente.

Dette var det jeg skulle nå.

Så velg hva du vil ha fokus på.

Jeg velger å glede meg over at de kom seg ut på tur.

Vi skal til Rhodos i mai.

Og neste gang de drar, er nok vi med også.

Denne uken har det vært så mange fine opplevelser.

Jeg har renset hus, hatt healing samtaler, hatt besøk, der vi har øvd på transetale.

I dag skal jeg skrive personlige Lillasjelord.

Jeg vet at noen har ventet på de, men jeg har ikke følt for å skrive de før.

Jeg hadde tidsmessig ikke hatt noe problem med å få presset det inn.

Men det roper nei, ikke meg.

Jeg føler jeg må ha ro til å gå inn i energiene til den som skal ha ordene.

Jeg vil ikke blande det inn i andre oppgaver, som husrens og healingsamtale.

Jeg vet nok innerst inne at det er også en regel jeg lager meg, som nødvendigvis ikke stemmer.

Hvis jeg bestemte meg, ville jeg nok gjort det.

Men nå valgte jeg å lytte til stemmen som sa, vent litt, det er ikke klart.

Og kanskje har det ikke med meg å gjøre, men den som skal ha ordene.

Dette vet jeg ikke, derfor følger jeg hjertet.

Snart er jeg i gang med dette fine arbeidet.

Ja, det er nok ikke mange av mitt slag her i bygda.

Min verden er nok annerledes enn de fleste andres her jeg sitter blant bokstablene mine og jobber med energier og åndeverden.

Men for meg er det ikke noe alternativ å gjøre noe annet.

Dette er meg, slik er jeg.

Det er hit livet har ført meg.

Nysgjerrigheten og at jeg er lærevillig, har ledet meg hit.

Gitt meg familie og venner som lar meg få være meg selv.

Du verden hvor godt jeg har det.

Hver eneste dag skaper jeg så god jeg kan.

Surmuler jeg, ja det er lov, litt.

Men så smiler vi igjen

I dag

 

 

Ps. Unntatt denne, som ble fornærmet når det kom en mann inn døren.

Det var feil mann.

Men bare to dager til, så kommer rette mannen

Hurra