Shin Kyong-sook, Ta vare på mamma 

Shin Kyong-sook, Ta vare på mamma 

Jeg kommer med en gang:

Bøker lest august 2017 

 

Etter å ha lest Jeg kommer med en gang, visste jeg at denne forfatteren må jeg lese mer av. Jeg kjøpte de derfor fra Press forlag.

https://fpress.no/

Ta vare på mamma var den første som ble gitt ut og ble en internasjonal suksess.

 

Dette er en nydelig roman. Det er ikke action. Noen vil kanskje finne den kjedelig. Jeg synes det er en liten perle som beskriver en mor som egentlig var usynlig, men som både mann og barn oppdager, i det hun forsvinner og de ikke finner henne igjen.

Først da begynner de å tenke over alt hun har gjort for dem og for andre rundt henne. Rørende.

Jeg har en til av henne i stabelen, men når nok ikke å lese den nå, Jenta som skrev ensomhet.

 

 

Med over en million solgte eksemplarer på et drøyt år siden utgivelsen er Ta vare på mamma den mestselgende romanen i Korea noensinne. Nå er den også i ferd med å bli en internasjonal bestselger. Shin Kyung-Sook har skrevet en neddempet men dypt rørende historie om en families jakt på sin mor – og om lengslene, hemmelighetene og smertene som de oppdager at hun har gått og båret på. Det er under et familiebesøk i storbyen Seoul at mamma blir borte. Hun var rett bak ektemannen når han gikk på toget, og så var hun plutselig ikke der lenger. Mens barna krangler om hvordan de skal lete etter henne, og faren vender hjem til landsbyen for å vente, forteller hver av familiemedlemmene sin egen historie om livet med moren. Har de levd opp til forventningene hennes? Var hun egentlig lykkelig? Underveis får vi ikke bare vite hva som vite hva som skjedde den skjebnesvangre dagen, men vi blir får også ta del i et større mysterium: Spørsmålet om hva det vil si å være mor. Som roman er Ta vare på mamma dypt forankret i den koreanske kulturen og familietradisjonene, og tar leserne med inn i en fremmed og fascinerende virkelighet. Men boken er også en varsom utforsking av helt allmenne temaer, om båndene som binder oss sammen i familier, og om hvordan vi blir usynlige for dem som står oss nær.

 

Nå leser jeg:

Nadia Hashimi, Perlen som sprengte skjellet

Og her er nok to av Hashimi. Er litt uorganisert den stabelen min. Jeg skulle nok vært strengere med de, men de var så glad for å bli plukket frem og de hoppet hit og dit, ja dere ser det egentlig på bildet også. Til slutt ga jeg bare opp og lot stabelen være litt lurvete. Kanskje de var redd for å bli satt bort igjen.

 

 

Perlen som sprengte skjellet er en sterk og realistisk bok som skildrer kvinneliv i Afghanistan på begynnelsen av 1900-tallet og i vår egen tid. Kabul 2007: Taliban regjerer i gatene. Med en far som er rusavhengig og ingen brødre, er det sjelden Rahima og søstrene hennes får lov til å forlate huset for å gå på skolen. Deres eneste håp ligger i den eldgamle afghanske tradisjonen med bacha posh, som tillater Rahima å kle seg og bli behandlet som en gutt, helt til hun kommer i gifteferdig alder. Som gutt har hun en frihet hun bare kunne ha drømt om før, og som vil forandre henne for alltid. Men Rahima er ikke den første i familien som er gjenstand for denne skikken. Et århundre tidligere reddet hennes tippoldemor Shekiba seg selv og skapte seg et nytt liv på samme måte, en forandring som førte henne ut på en reise fra den avsidesliggende landsbyen og til rikdommen og overfloden i kongens slott i Kabul. «Nadia Hashimi har først og fremst skrevet en følsom og vakker familiehistorie. Denne engasjerende historien skildrer flere generasjoner og er et portrett av Afghanistan med all sin forvirrende og gåtefulle storhet. Samtidig gir den et bilde av den kampen afghanske kvinner fortsatt må kjempe

 

 

 


September:

 

Lesestabel september 2022, Tema Vi reiser rundt i verden, Mest Asia, litt Europa og Usa

Ilja Leonard Pfeijffer, Grand Hotel Europa

Rohinton Mistry, Balansekunst

Eva Weaver, Gutten fra ghettoen 

Shilpi, Somaya Gowda, Indias datter 

Deborah Rodriguez, Tilbake til den lille kafeen i Kabul

 

 

 

Januar:

Bøker lest januar 2022, 14 bøker, herav 5 krim/spenning

Februar:

Bøker lest februar 2022, 24 bøker

Mars:

Bøker lest mars 2022, 15 bøker, herav 14 krim

April:

Bøker lest april 2022, 17 bøker

Mai:

Bøker lest mai 22, 14 bøker, mest krim

Juni:

Bøker lest juni 22, 16 bøker

Juli:

Bøker lest juli 22, 10 bøker, herav 1 krim

August:

Bøker lest august, 2022, 13 bøker, herav 1 krim

 

 

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

 

Ja jeg måtte bare

 

Ja her sitter jeg og glor.

Av en eller annen grunn sier kroppen at jeg skal ta livet med ro.

Jeg vet ikke helt hva den holder på med.

For de som driver med slike rariteter som meg, nemlig energier, kjenner de kanskje de på kroppen innimellom.

Noen kjenner de kanskje og ikke vet hva det er.

Du er ikke trøtt, men det er som om du har dukket ei halvflaske rødvin og er ganske så tung i kroppen.

I formiddag har det vært så sterkt at jeg har måtte gi meg over til meditasjon.

Det skjedde i går også og da sovnet jeg.

Det gjorde jeg ikke i dag.

Men så dukket det opp en melding fra en frustrert venn og jeg tenkte aha, der er noe av årsaken.

Etter en prat, har det nå sluppet taket litt ihvertfall.

Vi har jo forbindelse med hverandre, noen sterkere enn andre.

 

Nå er jeg litt mer avslappet, men måtte finne på noe.

Hva gjør jeg da?

Jo, da tyr jeg til det mest beroligende for meg, nemlig å stable bøker.

Nå planlegges oktober og november og det er slett ikke enkelt.

Der er det mange jeg så gjerne skulle lest.

Jeg vet at det er mange på vei til postkassa mi også.

Den endelige avgjørelse er derfor ikke tatt.

Jeg bruker å velge 20, for det leste jeg i vinter, men i det siste har det blitt lest færre.

Nå skal jeg på en ukes kurs i oktober også. Der leses lite.

Det er ikke presentasjon før på fredag, men da er jo vi på vei til Osterøy.

Derfor må det være klart før det.

 

Er det tullete, sier du? Holde på sånn.

Snakke med bøkene og stable de opp på denne måten.

Ja, er jo noe stort tull og fullstendig unødvendig.

Jeg kan jo bare ta den jeg ønsker å lese i øyeblikket, sier sikkert du.

Men nei, sier jeg.

Jeg elsker å stable bøkene mine.

Det gir meg ro, glede og forventning.

Og hva gjør det med kroppen? Jo, da lager hjernen lykkehormoner som gjør godt.

For meg er det stor lykke å ha så mange jeg kan velge å lese.

Utfordringen er at jeg får litt dårlig samvittighet for de jeg ikke når, de som blir stående i hylla.

Jada, jeg vet at det også er tull.

Men bøkene mine er venner som holder meg med selskap i hverdagen.

Alle som elsker å lese, kjenner følelsen.

 

Den samme følelsen tror jeg de har de som elsker blomster og drivhus.

Dette å finne en ro inni seg.

Noe som tar tankene vekk fra alt annet rundt en.

Musikk, hobbyer, natur.

Det er viktig å finne noe å ta tak i når en har behov for det.

Finn det du liker, det som gir deg ro i sjela.

I dag

 

 

Det ble ingen sushisuksess

 

Nå har jeg lagd sushi noen ganger og synes jeg begynner å få taket på det.

Sushi, forsøk 4. Wow, nå begynner jeg å bli god

 


Så fikk jeg en ny, inspirerende sushibok i hus, som leseeksemplar.

Frida Ronge, Nordisk sushi.

Jeg fant to oppskrifter jeg skulle teste.

Og for all del, skylden på fiaskoen, er ikke bokens skyld, men kokkens.

Jeg kjente jeg var sliten før jeg begynte og det er et dårlig utgangspunkt, når man skal prøve noe nytt.

Jeg burde satt meg ned etter å ha gjort klar alt også, før jeg begynte monteringen.

 

Disse så enkle ut å lage, tenkte jeg.

Form en avlang bolle av ris i bunnen, ca 15 gr.

Prøv å rulle en klebrig masse av ris når du skjelver på hendene.

Jeg har jo tremor, jeg skjelver og er jeg stresset og sliten, da skjelver jeg mer,

Det ble rene farsen. Ja, ikke slik farse, men tragikomedie.

Selv om jeg brukte vann, klistret risen og jeg måtte rope på hjelperen min.

Han er både trener og tjener og kjøkkenassistent.

15 gram var jo så bittelite.

Jeg hadde jo en lang remse med nori som skulle rundt.

Og oppi der skulle fyllet.

Det gikk bare ikke an å få til, for meg, jeg holdt på å gi opp.

 

Jeg hadde på litt mango også, ikke bare vårløk som det stod i oppskriften.

De tre fremste her, skulle se sånn ut.

Ikke helt likt kanskje?

Karamelliserr vårløkrot, måtte kastes, seig, ikke god.

Og resten av innholdet ble det liten plass til med skjelven hånd.

Jeg tok noriark, fylte og rullet de sammen.

krabbe, vårløk, mango, rogn  sjøgress. Var ikke noe høydare.

Den rogna kostet visst 95 kr og det var ikke verd pengene. Jeg skal neste gang bruke vanlig lodderogn. Den er saltere og gir mer smak. Jeg rørte inn 2 ss soyasaus i krabba, kunne vært litt mer.

Men nå har jeg øvd en gang, neste gang blir det bedre.

Da skal jeg ha litt mer ris, litt større pakker eller bruke kun halve noriark.

Jeg synes de blir for store, når jeg bruker hele.

Den neste var sprøstekt nakke med hoisinsaus.

Kotelett uten bein  ble  banket og panert i mel, egg og panko og sprøstekt.

 

Her kunne jeg brukt halve ark, men jeg var sliten, fikk ikke til og jeg ga opp.

Jeg måtte bare få de sammen.

Jeg skulle ha strimlet gulrot og kål, men valgte å raspe de, sammen med litt eple, for å få inn litt friskt.

Det var egentlig lurt.

Disse kunne egentlig vært veldig god, hvis de var lagd slik de skulle.

Mine ble for store.

 

Jeg merket noe annet også.

Vi spiser jo mye, blir veldig mett, men jeg har lagd av fisk.

Nå når det var kjøtt, satt det mye mer i magen.

Det ble med ett tyngre mat.

Vel sånn gikk det.

Takk og lov at jeg hadde assistent som ryddet opp etter meg.

Mandag skal jeg lage regnbueruller med laks, uten ris.

Følg med på neste episode.

 

Litt rester, toppet med lodderogn

Jeg ombestemte meg

 

Jeg har ombestemt meg.

Det er Romsdalsmartna.

I den forbindelse har det kommet en food truck festival, dvs mange biler som selger mat.

Alt fra burgere, til churros, gyros og dim sum, med mere.

Jeg hadde planer om å teste ut noen av disse, men nå vet jeg ikke helt om det blir.

Hvelvet Bistro, restauranten i Åndalsnes sentrum, har nemlig tapasbuffet i morgen kveld.

Det frister meg mer og egentlig er det greit å støtte de lokale også.

Og jeg digger tapas. Derfor bestilte jeg bord.

Hele treningsapparatet,  med både hovedtrener og hjelpetrenere, blir med.

Ja noen trenere har stukket av, men ikke alle kom seg unna.

 

Jeg har ikke så mye spennende å fortelle om for tiden.

Jeg tar det med ro her hjemme.

Kroppen min sier at jeg skal gjøre det, slappe litt av, før neste tur.

Om det er bare noe den tuller med, vet jeg ikke, men det bruker å lønne seg å høre etter.

Det vet jeg av erfaring.

Men jeg merker at jeg har en liten utfordring med mindre aktivitet igjen.

Jeg blir litt lat, ja jeg er egentlig bestandig lat når jeg er hjemme.

Jeg har ikke fått utdelt det husmorgenet som gjør at en vasker og rydder hus med glede.

Jeg er rett og slett lite flink med husarbeid.

Mat derimot er jeg god på.

Jeg har fått leseeksemplar av to kokebøker

 

 

Nå straks skal jeg teste to nye sushiretter.

En med sprøstekt nakkekotelett og en med krabbe.

Frida Ronge, Nordisk sushi

Jeg har også kost meg med en annen kokebok, fra Samlaget, Aasta Kveseth, Takkefest.

Der er det oppskrifter på lomper og lefser og flatbrød, i mange spennende varianter.

Jeg har peilet meg inn på noen jeg skal teste.

 

Lomper av kokte grønnsaker, høres ikke det spennende ut.

Små blini vil jeg lage, potetlomper og amerikanske lefser, blant annet.

Blir fint å ha noe å teste i vinter, ikke bare flatbrød til jul.

Flatbrød

De fleste av oppskriftene kan du bruke stekepannen til, så du må ikke absolutt ha takke.

I dag kjøpte gubben mer hvalkjøtt og jeg ble da gjort oppmerksom på en nettside med masse oppskrifter med hvalkjøtt.

https://www.norskhval.no/

Her er det også mye som må testes. Vi må spise mer hvalkjøtt, det er bærekraftig og sunt, viltkjøtt fra havet.

Sitat:

Vi ligger altså langt under dagens hvalfangstkvote. Kvoten er satt som et mål og en del av bærekraftig fangst som sikrer bestanden, næringen og økosystemet.

– Derfor bør vi spise enda mer hval.

Nå har jeg 4 kg som kan brukes til testing av nye oppskrifter.

 

 

Ellers leser jeg faktisk mindre enn før.

Skjønner egentlig ikke hva jeg roter bort tiden med.

Denne håpet jeg egentlig å få lest ut i dag, men er usikker, for kvelden nærmer seg her.

Jeg ligger ca 8 bøker etter skjema denne måneden.

Det blir nok mange fra stabelen som må tilbake i hylla.

 

Når jeg kjeder meg litt, da tenker jeg på det som snart skal skje.

Neste helg:

Virkelighet møter fiksjon, Krimhelg på Fjordslottet, Osterøy. Blir du med?

Og helgen etter, venter dette bygget på meg.

Endelig, etter å ha utsatt i to år på grunn av pandemien.

Arthur Findlay spiritual college, Stanstead, London

Experimental Trance

The ethos of the week will be allowing ourselves to simply become the channel for the spirit, by creating an environment which nurtures and encourages trust in ourselves and the spirit world. To be free to experiment and explore our potential. The altered states of awareness are a natural progression of your mediumistic unfoldment and a deepening of your relationship with those who support you in the spirit world. We are their voice. Therefore we owe it to the spirit to be the best we can be, to act with integrity, sincerity and love for the greater good of all.

During the course you will learn practised techniques used by our pioneers of the past and apply them to mediumship of today:

*Find out how the trance states enhance the development of mental mediumship.
*Explore the many roles of trance mediumship.
*Understanding your sensitivity and responses to spirit influence.
*What meets the criteria of trance, how can you tell if it is authentic?
*Experiment with spirit photography and the altered states.
*Put your mediumship to the test and unlock your potential.
*Trance and the relationship to physical mediumship.
*Experience daily trance demonstrations.

 

Jeg har bestilt meg ny iPad, så jeg skal være klar for rapportering, med bilder og ord, fra hver dag under kurset.

Det er så spennende at det er ikke til å tro.

Jeg kjenner det kribler inni meg.

Men gjett om jeg kommer til å bli reisesyk, huttetu.

Men om den kommer dere til å få høre så mye om, at dere tror dere er med selv.

Slik får jeg dagene til å fly avgårde.

Takknemlig er jeg

I dag å

 

 

Spekeskinke prøver å bli grønn


Når vi skulle på ferie, hadde vi en åpnet pakke spekeskinke.

Den la jeg i fryseren så, den ikke skulle bli ødelagt.

Nå så jeg at den begynte å tørke og fant ut at den måtte brukes.

Jeg fikk også noe asparges på Rema for de kunne ikke selge den for noe av den, begynte å bli myk.

Jeg plukket ut det som kunne brukes.

Først surret jeg en purreløk, en champignon og en stengel rosa stangselleri.

Grønnsak-kasse nummer 9

Så har jeg i litt mel og sper med fløte og vann.

 

Broccoli kuttes i buketter, asparges i biter, skinken skjæres i strimler.

Ikke ha på salt, for skinken er salt. Men pepper er fint.

Så har jeg dette i sausen, lar de koke noen få minutter til broccoli er passe.

Servert med kokte poteter, ble det veldig godt.

Både asparges og skinke er reddet fra å bli kastet.

Misdion completed.

Man mestrer ikke alt

 

 

Det er ingen mennesker som mestrer alt.

Og det må være lov.

Selv kan jeg reise til London alene på kurs.

Men kjøre til Molde, nei det prøver jeg å lure meg unna.

Og selv om jeg nå snart skal til London og gleder meg, får jeg også litt panikk.

Og jeg kommer til å brekke meg av nervøsitet før jeg kommer meg avsted.

Jeg kan lage mat til 10, men trenger hjelp til å rydde opp etterpå.

Jeg hater overraskelser, fordi da har jeg ikke kontroll.

Å overraske meg med selskap eller besøk, nei da blir jeg skuffet.

Skuffet over at jeg ikke har fått gledet meg.

Be meg ikke om å lese kart, der er jeg helt på jordet.

Jeg fant frem kart på Google Maps, forrige uke når jeg skulle gå fra togstasjon i Trondheim, til hotellet.

Brukte jeg det, nei, jeg spurte folk jeg møtte på gaten.

Sånn kunne jeg ramset opp.

Og slik er det med oss alle.

 

Mye mestrer vi, mye er vi ikke god til.

Det jeg gruer meg for, tar du på strak arm, uten å nøle.

Vi er mennesker med ulike styrker og svakheter.

Dette er faktisk helt ok.

Vi må godta hverandre og forstå hverandre.

Vi må stille opp og hjelpe der vi kan.

Det er ikke noe nederlag, å ikke mestre alt.

Det er heller litt fint for da utfyller vi hverandre.

 

Oppfordringen min er derfor at fokuser ikke på det du har vansker med å gjennomføre.

Finn noen som kan gjøre det, så kan du gjøre noe annet som du er god til.

Ikke forvent at du absolutt må mestre alt.

Kanskje er vedkommende glad for å få hjelpe deg, gjøre noe en er god til og mestrer.

Ved å godta det du ikke mestrer, lærer du også bort noe verdifullt til de som er rundt deg.

Du lærer de at de er bra nok akkurat som de er.

De trenger heller ikke å streve for å være perfekt.

Len deg tilbake, senk skuldrene, omfavn alt du er, også dine svakheter.

De er en del av deg og det er helt ok.

I dag

Deborah Rodriguez, Tilbake til den lille kafeen i Kabul

Deborah Rodriguez, Tilbake til den lille kafeen i Kabul

 

Jeg trodde jeg leste Den lille kafeen i Kabul, men det var oppfølgeren jeg leste. De kan leses frittstående, for jeg var ikke klar over at dette var en oppfølger og følte derfor ikke at jeg gikk glipp av noe.

Det var en veldig fin bok.

Jeg likte godt at den viser ulike sider ved det å bo i Afghanistan, ikke bare det vi synes er trist og vanskelig men også de gode. Det gjør at vi også lærer litt om dette landet som for mange av oss, kan høres litt skremmende ut.

Afghanistan er et land som har skiftet mye mellom fred og ufred. Der de har følt frihet,  for så å blitt kneblet igjen. Særlig gjelder dette kvinnene. Vi får håpe at det går bedre for de neste generasjonene som vokser opp, at det blir mer stabilt. Som det sies i boken så er utdanning viktig, at også kvinnene må få gå på skole og bevege seg fritt i samfunnet.

Sitat:

Visse holdninger har sine eldgamle årsaker, og det kommer til å ta mange år å viske dem ut. Og det kommer til å ta enda lenger tid å bli kvitt enkelte tanker som spres som løgner i religionens navn. 

Anbefaler boken varmt hvis du liker å lese historier fra andre land.

 

 

Seks kvinner forent gjennom en liten kafé i Kabul Sunny, tidligere eier av Den lille kafeen og ny eier av vingården The Screaming Peacock. Greier hun å takle livets utfordringer på egen hånd? Yasmina, den unge moren som nå driver kafeen – helt til en forferdelig hendelse rammer både familien og kafeen … Layla og Kat, afghanske tenåringer i USA som strever med å finne sin plass i tilværelsen. Zara, som er på vei inn i et tvangsekteskap som vil få ødeleggende konsekvenser. Disse kvinnene er i ferd med å lære seg det Halajan, Yazminas opprørske svigermor, alltid har visst: Når verden slik du kjenner den er i ferd med å forsvinne, må du må finne en ny måte å leve på.

 

 

Nå leser jeg:

Shin Kyong-sook, Ta vare på mamma 

Jeg kommer med en gang:

Bøker lest august 2017 

 

Etter å ha lest Jeg kommer med en gang, visste jeg at denne forfatteren må jeg lese mer av. Jeg kjøpte de derfor fra Press forlag.

https://fpress.no/

Ta vare på mamma var den første som ble gitt ut og ble en internasjonal suksess.

 

Med over en million solgte eksemplarer på et drøyt år siden utgivelsen er Ta vare på mamma den mestselgende romanen i Korea noensinne. Nå er den også i ferd med å bli en internasjonal bestselger. Shin Kyung-Sook har skrevet en neddempet men dypt rørende historie om en families jakt på sin mor – og om lengslene, hemmelighetene og smertene som de oppdager at hun har gått og båret på. Det er under et familiebesøk i storbyen Seoul at mamma blir borte. Hun var rett bak ektemannen når han gikk på toget, og så var hun plutselig ikke der lenger. Mens barna krangler om hvordan de skal lete etter henne, og faren vender hjem til landsbyen for å vente, forteller hver av familiemedlemmene sin egen historie om livet med moren. Har de levd opp til forventningene hennes? Var hun egentlig lykkelig? Underveis får vi ikke bare vite hva som vite hva som skjedde den skjebnesvangre dagen, men vi blir får også ta del i et større mysterium: Spørsmålet om hva det vil si å være mor. Som roman er Ta vare på mamma dypt forankret i den koreanske kulturen og familietradisjonene, og tar leserne med inn i en fremmed og fascinerende virkelighet. Men boken er også en varsom utforsking av helt allmenne temaer, om båndene som binder oss sammen i familier, og om hvordan vi blir usynlige for dem som står oss nær.

 

September:

Lesestabel september 2022, Tema Vi reiser rundt i verden, Mest Asia, litt Europa og Usa

Ilja Leonard Pfeijffer, Grand Hotel Europa

Rohinton Mistry, Balansekunst

Eva Weaver, Gutten fra ghettoen 

Shilpi, Somaya Gowda, Indias datter 

 

 

 

Januar:

Bøker lest januar 2022, 14 bøker, herav 5 krim/spenning

Februar:

Bøker lest februar 2022, 24 bøker

Mars:

Bøker lest mars 2022, 15 bøker, herav 14 krim

April:

Bøker lest april 2022, 17 bøker

Mai:

Bøker lest mai 22, 14 bøker, mest krim

Juni:

Bøker lest juni 22, 16 bøker

Juli:

Bøker lest juli 22, 10 bøker, herav 1 krim

August:

Bøker lest august, 2022, 13 bøker, herav 1 krim

 

 

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

 

Grønnsak-kasse nummer 10

Da var det ny kasse å hente.

Her var det mye snadder.

Utfordringen min akkurat nå er at vi er mye på farten.

Denne uke er det Romsdalsmartna.

Da er det Food truck festival også.

Det vil si at det er mange food trucker med mat fra mange land.

Det har jeg lyst å prøve et par dager, kanskje Guros en dag og Dim dum en dag.

Da blir det ikke mange dager å lage mat før gubben drar igjen.

Men nå er det mye rotgrønnsaker og de holder seg lenge.

 

 

Broccoli.

Jeg har ikke brukt den forrige, så den skal jeg bruke i dag.

Purreløk er jeg tom for.

 

Neper er godt.

Knutekål igjen. Det var en positiv overraskelse. Jeg brukte den forrige både skavet i salat og i wok. Godt begge deler.

Nakkekoteletter med parmesanpoteter og rødbete/knutekålsalat.

 

 

1 stor bifftomat. Den blir nok spist på brødskiva, sammen med kokt egg, med salt på.

 

Rød løk har jeg alltid i hus, men nå var jeg tom, så det passet godt.

Salat

Kålrot.

 

Onsdag:

I dag har jeg noe spekeskinke som har ligget i fryseren lenge og må brukes.

Jeg har også en pose med asparges jeg fikk på Rema, fordi de ikke kunne selges.

Da tenker jeg hvit saus. Broccoli og purreløk.

Men hva har jeg til? Poteter?

Torsdag og fredag tror jeg det blir food trucks

 

Lørdag.
Løvstek, stekte poteter, bernaisesaus  og salat.

Nei, jeg har jo tenkt på sushi i helga. Hmmm, tenke

 

Søndag har jeg bestemt at det er på tide med hjemmelagde kjøttkaker.

 

Ja, da blir det ikke all verdens nyoppfinninger denne uken.

Neste uke blir det alene mat. Da blir det wok en dag ihvertfall.

Bare to kasser igjen, så fyker vi langt avsted, til Karibien

 

 

Hmmmm, litt forskjell er det på 18 og 62

Hmmmmm

Sitter på kafé og funderer litt.

At jeg funderer, er ikke noe nytt.

Det er noen år mellom disse bildene.

En venninne sendte meg det i går, det øverste.

Jeg var vel ca 18.

Nå er jeg blitt 62.

 

Jeg tenker litt på det å la seg lede av stemmen inni seg.

Det vil si så lenge den er god.

Jeg har hatt noen merkelige tilfeldigheter i det siste.

Synkroniteter.

Hvor tilfeldige er de, vet jeg ikke.

 

Når jeg var på krim i hagen, så jeg ei jeg er Facebook-venn med.

Krim i hagen. Wow. Så gøy

Jeg har aldri snakket med henne og tenkte jeg skulle hilse på, men så ble det ikke.

Hun var så lik ei jeg kjenner.

Noen dager etter sender jeg bilde av henne til ei venninne, som var sammen med meg.

Se hvor like de er, sa jeg.

Så går det 5 minutt og jeg får melding fra vedkommende.

En jeg aldri har snakket med.

 

Jeg skal til Arthur Findlay igjen snart.

Jeg skal reise sammen med ei.

Jeg kjenner en dag veldig sterke energier og tenker, at nå starter forberedelsene.

Ofte jobbes det med oss for å åpne oss for kurset.

Det er ihvertfall det jeg tror.

Jeg tar kontakt med henne jeg skal reise sammen med og spør om hun kjenner det.

Hun lurer på om jeg har fått kvittering på at kurset er betalt.

Ja, sier jeg. Ikke jeg, sier hun. Jeg tror kortet mitt har gått ut på dato.

Oj, da må du ringe sier jeg.

Men 5 min etter, får jeg melding fra henne.

Hun nådde ikke å ringe for,  hun fikk Mail fra skolen nå.

 

Den tredje “tilfeldigheten” kom denne uken.

Jeg følte jeg skulle sende en melding til ei jeg ikke har hatt kontakt med på et par år.

Vi kjenner hverandre kun via Facebook.

Jeg sa det var lenge siden jeg hadde hørt fra henne, hvordan står det til.

Det viste seg at akkurat i det tidspunktet hadde hun behov for noen gode tanker.

 

Kjære Mariann
Da du tok kontakt var jeg oppgitt og lei.
Jeg fant en side med tarottkort Reading og bestemte meg for å trekke et kort og følge det den dagen ( tror egentlig ikke på å trekke kort, mye tilfeldig) men jeg trakk et kort som sa i dag kommer en liten fe/alv til å ta kontakt med deg utenfra. Det er en lykkebringer. Tåpelig tenkte jeg, 5 min senere dukket du opp og sendte litt godhet ❤

Hadde du fortalt dette til den jeg var på det øverste bildet, ville jeg fnyst av deg.

Herlighet hvor dumt liksom.

Den jeg er på det nederste bildet, fnyser ikke.

Hun vet at følger du hjertet, blir det riktig.

Jeg skulle til å sette meg alene, når jeg kom inn på kafeen der jeg sitter nå.

Det sitter en dame ved nabobordet alene.

Jeg tror det er en jeg kjente for noen år siden og nøler litt, men spør om hun vil ha selskap.

Ja, så kjekt sier hun.

Vel, det var en helt fremmed dame.

Men vi nådde i løpet av minutter å være innom mange samtaleemner.

Jeg elsker å møte nye mennesker.

Jeg er så takknemlig for at jeg har lært meg å følge stemmen inni meg.

Den leder meg stadig ut på nye eventyr og lar meg møte nye, fine mennesker.

Det er egentlig litt fint å ha blitt 62.

Takknemlig

I dag

 

ps. Så lurte jeg på om jeg skulle spise lunsj der jeg var, men plutselig fikk jeg det for meg, at nei, nå skulle jeg gå dit jeg henter grønnsak- kasse. Og tilfeldig? Da traff jeg “tilfeldigvis” ei venninne så da ble det enda et hyggelig møte. Nå har jeg ikke tid å skrive mer, for vi skal drikke kaffe.

Shilpi, Somaya Gowda, Indias datter 

 

Shilpi Somaya Gowda, Indias datter 

Kjøpt selv.

Endelig har jeg fått lest Indias datter. Den har ventet lenge i hylla.

Mange har anbefalt den og det var en fin bok.  Det passet godt å lese denne etter at jeg hadde lest Balansekunst, som også var fra slummen i India. Det får en til å tenke på hvor heldig vi er som bor her i nord.
Kunne kanskje ønsket meg en litt annen slutt. Det slutter ofte så brått i mange bøker. Hvorfor kan vi ikke få vite mer liksom, nå når vi først er blitt kjent med personene?
Jeg har lest en av forfatteren før:

Shilpi Somaya Gowda, Vi var en familie

Jeg hadde planlagt en til denne måneden, nemlig Gyllen sol, men det går så tregt med lesingen, at jeg vet ikke om jeg når det. Vi får se.

 

 

Jentebarn har ingen verdi på landsbygda i India, så når Kavita føder en datter, dreper ektemannen Jasu den nyfødte. Noen år senere føder Kavita nok en datter, og trygler sin mann om å få tilbringe én natt sammen med barnet. Den natten bringer hun datteren i sikkerhet på et barnehjem. I USA vokser Asha opp hos trygge og kjærlige adoptivforeldre. Likevel trekkes hun mot sitt fødeland, og reiser til India for å finne sin bakgrunn. Historien strekker seg over 20 år, og fortelles av de to mødrene og datteren de deler. Dette er en emosjonell og eksotisk fortelling som tar deg tett på Indias kultur, mennesker, lukter og smak. “Indias datter” oversatt til 18 språk, er solgt i over 200 000 eksemplarer i Canada og har ligget på New York Times’ bestselgerliste

Nå leser jeg:

 

Deborah Rodriguez, Tilbake til den lille kafeen i Kabul

 

 

Seks kvinner forent gjennom en liten kafé i Kabul Sunny, tidligere eier av Den lille kafeen og ny eier av vingården The Screaming Peacock. Greier hun å takle livets utfordringer på egen hånd? Yasmina, den unge moren som nå driver kafeen – helt til en forferdelig hendelse rammer både familien og kafeen … Layla og Kat, afghanske tenåringer i USA som strever med å finne sin plass i tilværelsen. Zara, som er på vei inn i et tvangsekteskap som vil få ødeleggende konsekvenser. Disse kvinnene er i ferd med å lære seg det Halajan, Yazminas opprørske svigermor, alltid har visst: Når verden slik du kjenner den er i ferd med å forsvinne, må du må finne en ny måte å leve på.

 

og

Shin Kyong-sook, Ta vare på mamma 

Jeg kommer med en gang:

Bøker lest august 2017 

 

Etter å ha lest Jeg kommer med en gang, visste jeg at denne forfatteren må jeg lese mer av. Jeg kjøpte de derfor fra Press forlag.

https://fpress.no/

Ta vare på mamma var den første som ble gitt ut og ble en internasjonal suksess.

 

Med over en million solgte eksemplarer på et drøyt år siden utgivelsen er Ta vare på mamma den mestselgende romanen i Korea noensinne. Nå er den også i ferd med å bli en internasjonal bestselger. Shin Kyung-Sook har skrevet en neddempet men dypt rørende historie om en families jakt på sin mor – og om lengslene, hemmelighetene og smertene som de oppdager at hun har gått og båret på. Det er under et familiebesøk i storbyen Seoul at mamma blir borte. Hun var rett bak ektemannen når han gikk på toget, og så var hun plutselig ikke der lenger. Mens barna krangler om hvordan de skal lete etter henne, og faren vender hjem til landsbyen for å vente, forteller hver av familiemedlemmene sin egen historie om livet med moren. Har de levd opp til forventningene hennes? Var hun egentlig lykkelig? Underveis får vi ikke bare vite hva som vite hva som skjedde den skjebnesvangre dagen, men vi blir får også ta del i et større mysterium: Spørsmålet om hva det vil si å være mor. Som roman er Ta vare på mamma dypt forankret i den koreanske kulturen og familietradisjonene, og tar leserne med inn i en fremmed og fascinerende virkelighet. Men boken er også en varsom utforsking av helt allmenne temaer, om båndene som binder oss sammen i familier, og om hvordan vi blir usynlige for dem som står oss nær.

 

September:

Lesestabel september 2022, Tema Vi reiser rundt i verden, Mest Asia, litt Europa og Usa

Ilja Leonard Pfeijffer, Grand Hotel Europa

Rohinton Mistry, Balansekunst

Eva Weaver, Gutten fra ghettoen 

 

 

 

Januar:

Bøker lest januar 2022, 14 bøker, herav 5 krim/spenning

Februar:

Bøker lest februar 2022, 24 bøker

Mars:

Bøker lest mars 2022, 15 bøker, herav 14 krim

April:

Bøker lest april 2022, 17 bøker

Mai:

Bøker lest mai 22, 14 bøker, mest krim

Juni:

Bøker lest juni 22, 16 bøker

Juli:

Bøker lest juli 22, 10 bøker, herav 1 krim

August:

Bøker lest august, 2022, 13 bøker, herav 1 krim

 

 

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share