Shin Kyong-sook, Ta vare på mamma

Shin Kyong-sook, Ta vare på mamma

Jeg kommer med en gang:

Bøker lest august 2017

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Etter å ha lest Jeg kommer med en gang, visste jeg at denne forfatteren må jeg lese mer av. Jeg kjøpte de derfor fra Press forlag.

https://fpress.no/

Ta vare på mamma var den første som ble gitt ut og ble en internasjonal suksess.

Dette er en nydelig roman. Det er ikke action. Noen vil kanskje finne den kjedelig. Jeg synes det er en liten perle som beskriver en mor som egentlig var usynlig, men som både mann og barn oppdager, i det hun forsvinner og de ikke finner henne igjen.

Først da begynner de å tenke over alt hun har gjort for dem og for andre rundt henne. Rørende.

Jeg har en til av henne i stabelen, men når nok ikke å lese den nå, Jenta som skrev ensomhet.

Med over en million solgte eksemplarer på et drøyt år siden utgivelsen er Ta vare på mamma den mestselgende romanen i Korea noensinne. Nå er den også i ferd med å bli en internasjonal bestselger. Shin Kyung-Sook har skrevet en neddempet men dypt rørende historie om en families jakt på sin mor – og om lengslene, hemmelighetene og smertene som de oppdager at hun har gått og båret på. Det er under et familiebesøk i storbyen Seoul at mamma blir borte. Hun var rett bak ektemannen når han gikk på toget, og så var hun plutselig ikke der lenger. Mens barna krangler om hvordan de skal lete etter henne, og faren vender hjem til landsbyen for å vente, forteller hver av familiemedlemmene sin egen historie om livet med moren. Har de levd opp til forventningene hennes? Var hun egentlig lykkelig? Underveis får vi ikke bare vite hva som vite hva som skjedde den skjebnesvangre dagen, men vi blir får også ta del i et større mysterium: Spørsmålet om hva det vil si å være mor. Som roman er Ta vare på mamma dypt forankret i den koreanske kulturen og familietradisjonene, og tar leserne med inn i en fremmed og fascinerende virkelighet. Men boken er også en varsom utforsking av helt allmenne temaer, om båndene som binder oss sammen i familier, og om hvordan vi blir usynlige for dem som står oss nær.

Nå leser jeg:

Nadia Hashimi, Perlen som sprengte skjellet

Og her er nok to av Hashimi. Er litt uorganisert den stabelen min. Jeg skulle nok vært strengere med de, men de var så glad for å bli plukket frem og de hoppet hit og dit, ja dere ser det egentlig på bildet også. Til slutt ga jeg bare opp og lot stabelen være litt lurvete. Kanskje de var redd for å bli satt bort igjen.

Perlen som sprengte skjellet er en sterk og realistisk bok som skildrer kvinneliv i Afghanistan på begynnelsen av 1900-tallet og i vår egen tid. Kabul 2007: Taliban regjerer i gatene. Med en far som er rusavhengig og ingen brødre, er det sjelden Rahima og søstrene hennes får lov til å forlate huset for å gå på skolen. Deres eneste håp ligger i den eldgamle afghanske tradisjonen med bacha posh, som tillater Rahima å kle seg og bli behandlet som en gutt, helt til hun kommer i gifteferdig alder. Som gutt har hun en frihet hun bare kunne ha drømt om før, og som vil forandre henne for alltid. Men Rahima er ikke den første i familien som er gjenstand for denne skikken. Et århundre tidligere reddet hennes tippoldemor Shekiba seg selv og skapte seg et nytt liv på samme måte, en forandring som førte henne ut på en reise fra den avsidesliggende landsbyen og til rikdommen og overfloden i kongens slott i Kabul. «Nadia Hashimi har først og fremst skrevet en følsom og vakker familiehistorie. Denne engasjerende historien skildrer flere generasjoner og er et portrett av Afghanistan med all sin forvirrende og gåtefulle storhet. Samtidig gir den et bilde av den kampen afghanske kvinner fortsatt må kjempe

September: