Morgenmøte-tema opprydding må til øyeblikkelig

Ja i alle store bedrifter er det møter.

I dag stod jeg opp 07.30.

Ja ikke fordi jeg måtte jobbe, men det var andre prekære ting som presset på.

Jeg hadde prøvd noen timer og vente, men nå ble det en akutt situasjon der man bare måtte gripe inn.

Når jeg først var oppe, fant jeg ut at jeg fikk sløve litt i stolen, istedetfor å legge meg igjen.

 

 

Når vi hadde besøk på søndag, fortalte gjesten at hun hadde lest om ei som giftet seg med seg selv.

Og det er jo sånn at det man prater om, det dukker opp.

Så når jeg åpnet blogg i dag, lyste denne mot meg.

Det hørtes hårreisende ut, sånn i første omgang.

Men det er kanskje forlokkende også, ingen diskusjoner, bare gjøre som man vil.

Da kan man jo diskutere saker og ting med seg selv.

Men etter å ha oppdaget at gubben hadde dratt i dag tidlig, uten å sette på oppvaskmaskin, tenkte jeg at nei, jeg får vel bare beholde han så lenge jeg kan.

Men tenk om han kommer på samme tanken, ussameg, det kan jo være han vil ha fred rundt seg, ikke ha gneldrekjerring rundt seg 24 timer i døgnet, når han blir pensjonist.

Nei, vi får prise oss lykkelig og la roen senke seg.

Jeg måtte sende bildet til henne for vi lurte jo litt på om det var noe hun hadde drømt.

Klokken 07.30 er litt tidlig å sende melding, jeg er jo vant til at klokka er 9 når jeg står opp.

Glemmer ofte klokka jeg når jeg sender melding.

Jeg håper alle som har kontakt med meg, bruker funksjonen ikke forstyrr.

Men hun var våken og skulle ha morgenmøte.

Det var egentlig det jeg skulle fortelle, men som vanlig roter jeg meg bort.

Det var da jeg tenkte at morgenmøte må jeg  ha også.

Det øverste bildet er tatt under morgenmøtet.

 

 

Det må nemlig en opprydding til, en stor en.

I grønnsakskuffen.

Det har vært lite matlaging i helga,  så nå må jeg ha en grundig undersøkelse.

Jeg føler at jeg har trukket vinnerloddet.

Det må en redningsaksjon til ser jeg.

Hjertesalaten har et tøft liv, den holder på å miste pusten.

Den er blitt helt slapp.

Den får få et isbad tenker jeg, så kvikner den nok til.

Jeg må legge planer,  så jeg får brukt opp det jeg har.

Neste uke får jeg den første grønnsakkassa fra Avdem.

Jeg gleder meg veldig for jeg tror det blir inspirerende.

En hel kasse jeg ikke har plukket ut selv.

Da blir det spennende å pønske ut hva som skal lages.

Denne uken blir det bare to alenemiddager.

 

 

Jeg har en bit salmalaks.

Jeg har noen lomper fra tacofredag.

Mango og avocado og hjertesalat.

Det høres ut som middag i dag.

Jeg har en pose padron som også begynner å bli litt slapp.

De har jeg lyst til å panere og prøve i aitfryeren.

Spiser en del slike i syden.

Fenalårsknoken må kokes suppe på i helga, fredag tenker jeg.

Så snakket vi om at det er lenge siden vi har hatt cobbsalat.

Cobb salat

Ofte har vi noe enkelt på dagen lørdag og så en salat til kvelds.

Ja, dette er slike ting som ble drøftet grundig på morgenmøtet i dag.

Det kom ingen innvendinger.

 

 

 

Ja, jeg måtte snakke til Tutta.

Det var bare 9,4 grader når jeg stod opp.

Når det var 12,5 lagde jeg frokost og den ønsket jeg å spise ute.

Jeg måtte da dra stolen i sola så jeg skulle være ute av fare for å fryse fast.

Vel der satt hun uten å gjøre mine til å flytte seg.

Hun snudde seg demonstrativt bort.

Det tok litt tid før hun skjønte at her var det ikke noe valg.

Da ble hun sur og gikk bort og dreit i sandkassa til naboen.

Når jeg så det, var det for sent å rope for da var hun ferdig.

Og det til den naboen som er så snill å passe henne.

Jeg sa det til henne at hun burde skamme seg, men det så ikke ut som hun brydde seg.

Du har kasse inne sa jeg, du kan gå dit.

Da mumlet hun noe om at jeg hadde stengt døra inn.

Men kjære vene, det må da gå an å si fra, sa jeg.

Mjau, sa hun.

 

 

 

Vel nå sitter vi her.

Jeg skal spise frokost,  før jeg prøver å krype inn i Lillasjelmodus, så jeg får skrevet noen bestillinger

Tutta skammer seg litt og har gjemt seg.

God nok har jeg.

Og sol.

Blir nok en fin dag

I dag

ps. Synd jeg hadde kamera i selfiemodus for nå fløy det to jagerfly  forbi balkongen. Fyttirakkern de fløy lavt Midt ned i fjellsiden. Jeg så nesten inn i cockpiten.

 

 

Vaksinasjonsplikt på cruise

 

Bilder fra Sissel Voyadzis på Rhodos. Her ligger den lille båten min nå.

Men vi skal ikke til Rhodos, vi skal til Frankrike, Spania og Italia.

DAY 1,Sat, 
BarcelonaSpainDeparts: 5:00PM
DAY 2,Sun, 
ValenciaSpainDocked: 7:00AM to 7:00PM
DAY 3,Mon,
IbizaSpainDocked: 8:00AM to 8:00PM
DAY 4,Tue, 
At Sea
DAY 5,Wed, 
PortofinoItalyTendered: 8:00AM to 6:00PM
DAY 6,Thu, 
AjaccioCorsicaDocked: 8:00AM to 6:00PM
DAY 7,Fri, 
Florence/pisa(laspezia)italyDocked: 7:00AM to 6:00PM
DAY 8,Sat, 
Rome (Civitavecchia)ItalyArrival: 5:00AM

 

DAY 1,Sat, 

 

 

 

Alle som vil reise på cruise, må vaksinere seg. Hvis du av medisinske årsaker, ikke kan vaksinere deg, må det dokumenteres før du drar.

 

Jeg er nå villig til å gi slipp.

 

Når jeg var liten, da var jeg et nysgjerrig lite barn.

Jeg stakk nesen min borti alt og hadde min mening om hvordan ting burde fungere.

Jeg spurte hvorfor det hele tiden.

En av de tingene jeg husker jeg spurte om var hva smaker sukkerkulør.

Min mor svarte at det smakte ikke noe og jeg kunne ikke forstå hvorfor,  for noe måtte det jo smake.

Vel, nå er jeg blitt et ganske så stort barn.

Jeg funderer fortsatt på veldig mye.

Jeg er nysgjerrig og leter etter sammenhenger og forklaringer.

 

Ofte går jeg mine egne veier.

Lanserer nye ideer.

Noen ganger er de til å le av for de fleste, men innimellom får jeg bekreftelser på at det jeg trodde var riktig.

Selv om jeg ikke bryr meg så mye at jeg er alene om enkelte forklaringer, blir jeg likevel begeistret når noen har kommet til samme konklusjon som meg.

Endelig en som er like gal liksom.

Det jeg derimot ikke finner forklaring på, er hvordan jeg skal skru av tankene når jeg er lei av de.

Han jeg bor sammen med har en sånn av-knapp.

Slik er det bare og så skrur han av og tenker ikke mer på det, mens jeg blir bombardert av tanker.

Jeg prøver ulike teknikker.

 

Jeg har forstått at hjernen min forstår bedre bilder enn ord.

Jeg ser derfor for meg at jeg sender tankene ned i en stor tank og skynder meg å skru igjen, så de ikke kommer opp igjen.

Ofte fungerer det bra, men ikke alltid.

Jeg har skuffer med navn på og lukker skuffen eller jeg legger tankene på en hylle og sier at jeg legger dere her så jeg vet hvor jeg har dere, hvis jeg trenger dere.

Jeg kan skrive tankene ned,  for å skrive de ut av hodet.

Jeg kan sende dem på et bånd, som i en steinknuser, knuse de og sende de på havet til rensing.

Jeg kan se for meg at jeg setter to strek under og tenke ferdig.

 

Noen ganger er det ikke noe som hjelper.

Tankene går i loop, kommer igjen og igjen.

Det er gruelig slitsomt.

Sanger kan kverne i hodet på samme måte, slitsomt det også, men ikke så nedbrytende.

Nå prøver jeg å rense tankenes energi, så de ikke skal kjennes så fysiske ut på kroppen.

Jeg prøver å tenke på farger, lar de fylle kroppen.

Gul er ofte bra og marineblå.

Det er nemlig slitsomt når man går på den tankekarusellen og den går rundt og rundt uten at man får stoppet den.

Jeg tror jeg må ty til den aller beste, nemlig meditasjon.

Jeg sier inni meg at jeg er nå villig til å gi slipp.

I dag

 

Da ble dagen sånn

 

 

 

Været er litt grått og trist i Paradisbukta for tiden.

 

I går var det ut på shopping igjen.

Jeg handler stort sett en gang i uka.

Da fylles skapene opp.

 

Skrivehumøret er nesten som været, ganske så grått.

Hva i all verden, skal man knote ned hver dag.

 

Det rareste er at jeg ligger på Bloggtoppen, hos blogg.no.

Det ble 18. plass i dag.( 13. i går,Som regel får jeg ikke være med på øverste bildet, men på neste, mellom 20 og 30)

Når alle rosabloggerne forsvant, er det ikke mange lesere igjen.

Da havner gamle kjerringer som meg der.

 

 

Det eneste jeg bar ut fra butikken, var kvitteringen.

Jeg har jo tjener.

 

 

Vi holder på å trene for tiden til vi blir pensjonister, begge to.

Gubben vil ikke gå av mot vinteren, sier han.

Det kan bli litt tungt.

Ja, sier jeg, må jo være verre å gå hjemme med kjerringa enn å jobbe ute i alskens vær hele vinteren.

Det har jeg forståelse for.

Treningen består i å gå på kafé.

Det bruker nemlig pensjonister å gjøre.

Når vi ikke drar på gondoltur, er vi innom Hvelvet bistro.

Blir det finvær kan vi sitte ute enten der eller på Lille hvelvet, på andre siden av gata.

De har god mat, både til lunsj og middag.

 


Neida, ikke reklame.

Så lenge vi betaler selv, kalles det ikke reklame.

Sjefen der, som litt flau stilte opp på bildet, er mammaen til han som akkurat nå ligger på loftet og snorker.

Han jeg ikke får kalle Bestemorsnuppen lenger for han er 10 cm høyere enn meg og blitt grov i målet.

Bestemor synes egentlig tenårene er en fæl tid.

Jeg husker enda alle bekymringer,  fra da mine to var i den alderen.

De tror jo de er så verdensvante og ser ikke farer med noe og vi hjemme sitter og biter negler og har gjennomgang over alt galt som kan skje.

Mens man prøver iherdig å si til seg selv at man skal ha fokus på at det går bra.

Fra de er 13 til de er 20, nei, 25, nei 30, nei egentlig hele livet.

 

 

Vel hjemme igjen, dro jeg frem juicepressa.

Nå har jeg lagd smoothie noen ganger, på tide med litt juice  igjen.

Jeg kjøpte økologiske sitroner denne gang og hadde i raspet sitronskall, for det sa Nordstrand var lurt.

Jeg hadde i litt olivenolje med sitron også, for hun sa at har man olje i, vil blodsukkerstigningen gå senere.

Nå har jeg mye grønnsaker og ikke så mye frukt, nettopp for å begrense sukkeret.

Jeg skal ikke ha så mye frukt siden jeg har insulinresistens.

Det vil si at jeg produserer mer insulin enn jeg har behov for.

Det er derfor jeg er tykk fra magen og opp, med tynne bein.

 

Jeg bruker å kjøpe stangselleri til juice, for den gjør kroppen godt.

I dag hadde jeg 1 rødbete, 1 agurk, 2 gulrøtter, tomater, sitron, 2 mandariner og 3 epler

 

Det blir så godt, særlig når den er nylagd.

Men kun ett glass om dagen.

 

Du synes kanskje litt synd på den stakkars gubben innimellom.

Det gjorde min mor også.

Stakkars han, sa hun, du herser litt med han. (Lokalt uttrykk for å mase)

Høø, sa min svigermor, han gjør ikke noe han ikke vil. (Helt sant)

Jeg er litt snill med han innimellom.

I går kom han brummende, …. Skulle vel hatt litt lunsj før tacoen. (Vi fikk tavobesøk, det har vi innimellom på fredager)

Vel, som den oppofrende frue jeg er, la jeg alt annet (les iPaden) til side og sa: 10 minutt.

 

4 min tilberedning, 6 min steking i airfryer, stod ostesmørbrød klar foran han.

Ha, sjå der, snill kjerring ja

Ser litt grå og trist ut på bildet, men under osten, var det både blåmuggostdip(siste rest), skinke, tomater og rød løk.


Endelig fred å få.

Jeg leste ut Elefantpasseren og la frem Åh, Wilian (leseeksemplarer)

Når jeg leser ut en bok, greier jeg sjelden å begynne på en ny med en gang.

Av og til blir jeg lei av å lese og tenker å, nei, orker ikke.

Akkurat som med bloggingen.

Men jeg vet at fortsetter jeg med å, nei, blir det lett Å, NEI og hva skjer da.

Jo da føles det fjernere og krever mer tiltak til å komme i gang igjen.

Derfor er jeg litt streng. (Hvem skulle trodd det? Trodde du jeg var lat kanskje?)

Slik ble dagen i går bra også.

Så er vi ved dagen

I dag.

Foreløpig er den et blankt ark.

ps. Husk innom Hvelvet, midt i gågata på Åndalsnes, hvis du skal til byen.

 

 

S.Kirk Walsh, Elefantpasseren i Belfast

S.Kirk Walsh, Elefantpasseren i Belfast

Leseeksemplar fra Anemone, Bonnierforlag

 

Dette er siste boken jeg får fra Anemone, tror jeg,  for den redaksjonen blir nå lagt ned, etter at de kom inn i Bonnier. Anemone har gitt meg mange gode leseopplevelser.

Jeg skulle nok ønsket meg litt mer fra krigen og litt mindre fra før krigen, for første halvdel var litt svak.

Det manglet derfor litt på at jeg skulle være overbegeistret,  men helt klart en bok mange vil like å lese.

 


Fra omslaget :Inspirert av en sann men ukjent del av krigshistorien.

«Walshs nydelige debutroman forvandler det historiske stoffet til en levende roman om forsoning og omsorg.» -The New York Times Book Review.

Belfast, oktober 1940: Den unge dyrepasseren Hettie får ansvaret for en foreldreløs elefant ved navn Violet. Sammen legger Hettie og Violet ut på en ferd som viser hvor sterke bånd som kan oppstå mellom mennesker og dyr. Etter hvert som Violet begynner å venne seg til livet i fangenskap, dukker det opp mørke skyer på himmelen. En verdenskrig truer en by som allerede er splittet mellom de britiske lojalistene og de som kjemper for et fritt og forent Irland. Skjærtorsdag 1941 faller hundrevis av tyske bomber over Belfast. Nesten tusen mennesker omkommer og store deler av byen legges i ruiner. Hettie løper til dyreparken for å forsikre seg om at Violet er uskadd.

S. Kirk Walsh er forfatter, redaktør og lærer bosatt i Texas. Tekstene hennes er publisert bl.a. i New York Times Book Review og San Francisco Chronicle, og hun underviser også i skriving. Elefanten i Belfast er hennes debutroman, og hun skriver nå på sin andre roman.

Elisabeth Strout, Åh, William
Leseeksemplar fra Forlaget Press
Forlaget Press har også gitt meg mange fine leseopplevelser. Jeg tror jeg har likt godt nesten alle jeg har fått fra de. De har mange solide, gode forfattere som Islandske Jón Kalman Stefánsson og tyske Benedict Wells
Dette er tredje bok med samme hovedperson, men de skulle være frittstående, så jeg prøver.

Fra omslaget:Hva vet vi om dem vi elsker? Hva binder oss sammen, også etter at vi for lengst har vokst fra hverandre?

Da Lucy Barton mister den andre ektemannen sin, David, kjenner hun også på sorgen over mannen hun først var gift med, William. William plages av søvnløshet. Det hender han ringer Lucy for å fortelle. Til slutt spør han Lucy om hun vil være med ham på en reise, det er en familiehemmelighet han må finne ut av.

Elizabeth Strout har de siste tiårene etablert seg som en av USAs aller fremste forfattere – en unik skildrer av kjærlighet, klasse, kjønn og aldring. I Åh, William! møter vi igjen Lucy Barton fra bøkene Jeg heter Lucy Barton og Hva som helst er mulig, i et vakkert og stillfarent mesterverk om ensomhet, fellesskap, familie og forandring


Lesestabel juni, tema:Nyheter 2022

Lesestabel juni, Tema nyheter 2022

Ingrid Berglund, Den svarte svanen

 

Januar:

Bøker lest januar 2022, 14 bøker, herav 5 krim/spenning

Februar:

Bøker lest februar 2022, 24 bøker

Mars:

Bøker lest mars 2022, 15 bøker, herav 14 krim

April:

Bøker lest april 2022, 17 bøker

Mai:

Bøker lest mai 22, 14 bøker, mest krim

 

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

 

Det nyeste nummeret av Hverdagsnettmagasinet, proppfull av forfatterintervjuer og mye mer, blant annet Bokidioten funderer litt på om det er mulig å kvitte seg med bøker.

 

 

 

 

 

Kikerter og svineknoke-suppe

Kroppen fortalte meg her om dagen at nå ville den ha kikerter.

Det fikk den.

Kikerter sa stemmen, ja og litt grønnkål, og lammelårsrester og litt til

Likevel var den ikke fornøyd, den ville ha mer.

 

 

Da måtte jeg ned i fryseren og hente en svineknoke jeg hadde kjøpt, utgått dato pris.

Den la jeg i vann, for det gjorde vi i “gamle” dager.

Vel, den var ikke så salt, så kanskje kunne jeg droppet det.

 

 

Kikerter hadde jeg også lagt i vann.

Jeg hadde to løk, 3 gulrøtter, 1/2 kålrot, en bit selleri og en pastinakk.

Knoken fikk koke i nesten to timer før jeg hadde i ertene.

 


Jeg tømte vannet av kikertene og hadde de i sammen med kjøttet og lot det trekke ca 35 min.

 

Grønnsakene hadde jeg kuttet og de fikk bli med til de var møre, sammen med noen strimler bacon.

Pepper, salt, timian og gastromat

 

Kjempegod mat og nok til flere dager.

Ser dere hva dette er?

Ser dere hva dette er?

Jo ganske innlysende.

En tom kaffekopp.

So what?

Ja, hallo, den er tom.

 

Nå har jeg gått her (lest sittet for det meste) hele uken og strevd med litt av hvert.

Jeg har vasket klær og lagd mat.

Ja slik du hører Gjertrud i the Julekalender, når hun legger ut om julepynten.

Og kuler og guirlander og glitter.  Ooooolaf!!!

Ja nå har jeg strevd med alt alene hele uken.

Jeg har sluppet katten ut og inn, utallige ganger.

Og jeg har lagt den stor kasserolle ertesuppe(prøvd å la være å tenke på konsekvensene, hadde kanskje vært bedre å lagd den sent søndagskveld, gubben drar 04.30 om morgenen, ja i tilfelle er større gassutslipp, mener jeg)

Men nå er det torsdag, gubben har kommet i hus og suppen er servert.

 

Og her sitter jeg da og venter.

Og venter

Og venter.

Og ingenting skjer.

Kaffekoppen er like tom, enda jeg satte selv på trakteren mens gubben enda slurpet i seg alskens ingredienser til  gassangrep.

Kan man ikke forvente servering her?

Hallo, tom kopp

 

Tror jeg henter den selv jeg.

Kanskje noen har jobbet litt mer enn meg.

Han trenger nok å samle styrke til de kommende eksplosjoner.

I dag

 

 

Til minne om en annen god mann, Nils Arne Eggen

Ojojoj, nå snakker vi lunsj ja

 

Det er så mye mer gøy å lage mat til en person etter at jeg fikk airfryer.

I går hadde jeg innbakt feta.

5 min forberedning, mens ovnen fotvarmer, steker 9 min.

Fetaost forundrer meg for den forandrer seg når den bakes.

Den virket ikke sa salt lenger.

 

Jeg kuttet paprika, tomater, hvitløk og chili. Så litt grønnkål. Sitronolje og Danas urtesalt.

Continue reading “Ojojoj, nå snakker vi lunsj ja”

Jeg har skjegg

Ser dere det?

Jeg har skjegg.

I dag er torsdag og gubben kommer hjem.

Det er 10 grader og regn.

Katten ville ut, men når jeg åpnet døra, snudde den på dørstokken og gikk inn igjen.

Altså en innedag.

 

Dere er kanskje lei av airfryertesting men det er ikke jeg serru, så jeg durer på.

Jeg kjøpte en hel masse glutenfritt mel når jeg trodde jeg skulle prøve omstartdiett med Nordstrand.

Vel, nå ombestemte jeg meg og kuttet ikke gluten.

Nå klager gubben over at skuffa med mel, er stappfull. (Ikke sant i det hele tatt, , han klager ikke, det er jeg som synes det, men høres bedre ut å skylde på han, siden det egentlig var unødvendig å kjøpe i utgangspunktet.)

Vel så googlet jeg da, rundstykker glutenfrie.

Jeg fant en oppskrift men der skulle de heve en time.

Med min travle hverdag, (ironi), hadde jeg ikke tid til det.

Jeg skulle ha frokost, kan du skjønne, og det NÅ.

Og der gikk det opp et lys. (Skjer i små, sjeldne øyeblikk)

Frosne rundstykker. Yes.

6 min 180 grader rett fra fryseren. Perfekt.

Mens det steker, smører jeg formen med formfett, rører sammen et egg og litt salt. (Ja, jeg gjør litt mer på de 6 minuttene også, men det er ikke alt dere trenger å vite noe om)

Rundstykke ferdig, inn med eggeformen, 3 minutt.

 

 

Vet dere, jeg tror jeg må være et geni.(ikke si noe om at jeg tror jeg har sett noe lignende på Instagram)

 

 

Fantastiske greier. Nydelig frokost med seilaks(halv pris, utgått dato, hvordan kan de forlange kr 76,- for et lite glass saltet fisk, der går grensen, halv pris eller ikke noe, jeg må spare til neste ferie)

Fantastisk frokost ja, med salat, fermenterte grønnsaker og spirer på toppen.

 

 

Men i det jeg går inn på leserommet med frokosten, må jeg innom et annet rom.(noen rom bør man ikke nevne med navn).

Da tenker jeg at nå når jeg først er her, da kan jeg dusje.

Det er rart men slike trivielle ting blir litt kjedelig når man går hjemme hver dag, men det er jo nødvendig.

Og er det nødvendig, da må barna lures litt, (barna er meg denne gang, men det skjønte du vel)

Så satt jeg her da nydusjet.

Da passet det med selfie.

Jeg ser jo disse selfiene med trutmunn(oj, det glemte jeg og gjett hvorfor)

Når jeg nå skulle se på leppene som lagde trutmunn, ble jeg så forskrekket at jeg glemte det.

Jeg så at jeg har skjegg.

Gubben har rett han.

Første gang han fikk låne et par briller, (han så ikke fergeruta, det var den gang den var i sånn såkalt paprformat, ukjent for de unge i dag, de vet ikke hva det er), ja da så han på meg og sa: Har du skjegg?

Sukk ja, jeg har det.

Her sitter jeg.

10 grader, regn, nydusjet med god frokost og skjegg.

Slik lager vi dagen fin