Og når gubben trodde jeg ikke kunne være verre… ja da…..

 

Og når gubben trodde jeg ikke kunne være verre… ja da….

Når det gjelder galskap

Da beviste jeg at jo da, det finnes ingen grenser.

 

Ja, han bør bare være stille, der han labber sammen med katten til matskåla så hun kan spise.

Men nå har jeg altså samtale med skjora.

De holder nemlig et durabelig leven på plena.

Jeg spør dem derfor hva de holder på med.

Ja, jeg synes jeg har rett i å vite det, siden det er min plen de har invadert.

Jeg trodde kanskje det var en som er skadet, men det ser ikke ut som noen blir hakket etter.

Mest sannsynlig er det kanskje noen som skal lære å fly.

Ja, ikke vet jeg, men de tutrer mer enn meg, og det sier ikke lite.

Litt morsomt er det å følge med dem.

 

Flokker med kanadagjess tar seg noen runder rundt her også.

De skriker ikke slik de gjør når de flyr i formasjoner om høsten.

Mulig de har noen markeringsrunder for å merke territoriumet sitt eller sjekke om det er fiender i nærheten.

Jeg bor ved et våtmarksområde, men har lite greie på fugler.

Kanskje jeg skulle lese meg litt opp.

 

 

Det ble blomkålsuppe til lunsj i dag.

Det var noen fantastiske blomkåleksemplarer på Rema.

Det er en blogg som blir lest av noen hver dag og det er hjemmelagd blomkålsuppe.

Gammeldags hjemmelaget blomkålsuppe

Jeg liker å koke blomkålen først, så ta den ut og deretter lage jevning og spe med krafta, for da kan jeg koke den lenger uten at blomkålen blir overkokt,

 

 

God ble den ihvertfall i dag også

Den er litt mørk i dag for jeg hadde i en pose elgkraft.

 

 

Jeg elsker vår og sommer, alle blomstene og fargene.

I dag har jeg sittet ute og skulle egentlig lese.

 

 

Jeg leser Familien Glass, men den er litt tung så jeg begynte på Minneteppet. Jeg får bytte litt på.

Jeg roter imidlertid bort lesetid for tiden, tror jeg venter på ferie.

Nå har jeg lastet opp pass og vaksinebevis og er klar for tur.

 

 

 

Tutta har lurt seg opp på bordet, noe hun slett ikke har lov til, men gubben er så oppslukt at han reagerer ikke.

 

 

På ettermiddagen spurte vi noen venner om de ville være med på Eggen og drikke kaffe og det ville de.

Forrige helg delte vi gondol med Fenriken. I dag var det Torbjørn Jagland som var med. Det var bryllup på Eggen i dag og han skulle nok dit.

 

Vi vinket til Tutta som passet huset.

Der kommer bruden.

 

Sukk det er jo vakkert. Det er så deilig å kunne ta seg en liten luftetur.

Flagget er jo til ære for brudeparet.

 

Nå blir det Cobbsalat og gjett om vi er sultne.

Takk for en fin dag.

I dag

Det er som om du prøver å være usynlig 

 

Personlige Lillasjelord, skrevet på bestilling, Vil du ha dine egne ord, ta kontakt 99467178 eller send meg en melding 🙂 Du bestemmer selv om de skal postes i bloggen.

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

 

Det er som om du prøver å være usynlig

Det er som om du absolutt ikke vil at noen skal se hva du bidrar med

Og det fordi det blir aldri bra nok for deg selv

Ofte tenker du på hva du gjør og tanken slår deg at det er bra

Men du når ikke før å tenke tanken før du nesten får panikk og banker den flat

At du ikke har lov å rose deg selv

Det er nesten så du ser deg rundt og håper du ikke sa det høyt så noen hørte deg

Du bil bare ikke se at du gjør noe dom er bra

Og det når du faktisk gjør det i bøtter og spann og store kar

Du er så snill og god og hjelpsom

Og det vil du være men samtidig vil du ikke se at du er det

 

Da skal vi lære deg noe.

Alt vi gjør, tanker, ord og gjerninger har energi

Det beste vi kan gjøre er det gode

Ja, det vet du jo

Men det du ikke tenker på er at hver gang du snakker ned deg selv, trekker du også ned de gode energiene, de du egentlig vil styrke

Å se det en selv gjør bra, betyr ikke at du er selvgod og hever deg over alle andre

Ja for det er det du er redd, for slik vil du ikke fremstå

Men hvis du begynner å se deg selv med de gode tankene, vil du gi styrke til alt det gode

Med det vil energiene rundt deg og alt du gjør, bli enda sterkere

For de negative tankene trekker energifrekvensene din ned

Har du fokus på det gode, ikke bare med andre, men også ved deg selv, vil du faktisk bare ved å være deg selv, hjelpe enda flere.

Det er nemlig slik at mennesker påvirker hverandre med sin energi

Ja dette vet du også, at noen trekker deg ned med sin negativitet

Du har bare ikke tenkt at dette gjelder ved tanker man har om seg selv

Ja, for du er jo snill og god og oppløftende til alle andre

Men nå skal du innlemme deg selv også

Skriv ned alt du gjør for andre

Nei, få ikke panikk nå, du trenger ikke å skryte av det, men bli det bevisst

Og gi deg selv en klapp på skulderen

Vi lover at begynner du å se alt det positive med deg selv, vil du få det bedre

Du vil stråle mer og dermed vil du også hjelpe andre mer

Humøret vil stige og spenninger i kroppen vil slippe taket.

Det kan redusere både hodepine og muskelsmerter

 

Så over til et annet tema, nemlig kreativitet

Du har ikke åpnet opp for alle fargene i deg

Vi tror at tegning og maling vil være bra for deg

Og tenk ikke at det må være vakre portretter

Neida, spiller ingen rolle, bare lek deg med farger, tør å slippe deg fri

Hvis du ikke har gjort det før, kjøp deg et vannfargeskrin og et tegneblokk og et par pensler

Bare mal i vei og sug til deg fargene

Det vil hjelpe deg å slippe løs mer av intuisjonen din.

Den er sterk men du tør ikke å stole på den

Ofte sier du at det visste du jo eller du skulle ha gjort det du tenkte, men så holdt du deg tilbake

Tør å ta steget og følg hjertet

Sier du ja inni deg, vil du få oppgaver å øve på, i tiden som kommer

Mennesker vil komme deg i møte og vil be deg om råd

Da kan du svare det hjertet forteller deg og stole på at det blir riktig

Og husk at det ikke er ditt ansvar om de følger dine råd

Velger de en annen vei, er det ok, de har fri vilje

Hvis du synes det er vanskelig å komme i gang med maling, ta utgangspunkt i blomstene og naturen

Sitt ute og observer det du ser

Ta til deg fargene og kreativiteten din vil da få begynne å bevege på seg og du vil bli inspirert til å ta steget videre

Vi lover at det vil gi deg gode, store opplevelser og du vil føle det mer fri

 

Du er egentlig en åpen og nysgjerrig sjel, men i voksen alder har du holdt tilbake

Nå er tiden inne til at du skal frigjøre mer av det du bærer inni deg

Egentlig har du tenkt tanken en stund selv

Du har bare ikke helt visst hvordan du skulle ta tak i det

Det er så mange inngrodde regler som er blitt dyttet på deg i så mange år

Vi gleder oss til å se deg blomstre enda mer

Det var våre ord til deg

 

Husk vær mot deg selv som du er mot andre

Da vil det gode i deg vokse enda mer

Du vil senke skuldrene og føle deg friere

Få ikke panikk, du tar det i ditt eget tempo

Det kan være din egen hemmelighet

Men får du ord og tanker underveis, skriv de gjerne ned

Så kan du lese de igjen når det har gått litt tid

Det er fint å skrive ned tanker for det vil gjøre at de myldrer og du får nye innsikter

Det vil bli en spennende tid du vakre sjel på jorden

 

 

 

Forskjellen er denne

Mange sier at man skal ikke være positiv.

Man må få ut det som er vondt.

Selvfølgelig skal vi ikke fortrenge.

Det å være positiv er ikke å fortrenge det som ikke fungerer.

Det er å akseptere det,  for så å gå videre på best mulig måte.

 

Jeg snakket med ei på chaten om det å bestille det vi vil ha.

At vi hele tiden kan velge hvilken vei vi vil gå.

Hva skal vi ha fokus på for å få til det vi ønsker oss.

Fokuset må være på å tro at det ordner seg til det beste.

Men vi må bidra selv.

Vi må ta de rette valgene.

 

Vel, det høres teit ut men disse ordene kom etter at jeg flyttet stolen min inn og ut av skyggen på balkongen.

Det ble kaldt i skyggen, det var kald vind.

Da flyttet jeg i solen.

Der ble det da for varmt og jeg flyttet inn i skyggen igjen.

Dog med beina i solen.

Jeg kunne klagd over den sure kalde vinden, men hva hadde jeg oppnådd?

Bare det å bli like sur selv.

Men jeg aksepterte at den var der og foretok de valg som var best for meg.

Så kunne jeg heller lovprise at det faktisk er mulig å sitte ute…. med pledd.

Det er forskjellen på å være positiv eller negativ.

Og det man har fokus på, det får man mer av.

Hvis noen starter noe med fokus på å mislykkes og at de aldri får til noe, ja hva er da sjansen for at det går bra, i motsetning til de som er hundre prosent sikker på å lykkes?

 

Et lite hverdagseksempel til.

Når vi kom til Gardermoen om natta og stå i hotelllobbyen 02.15, og der var fullt av mennesker.

Hotellet var overbooket.

Hvilke valg hadde vi?

Første valget mitt var å si høyt og tydelig at husk at det er ikke de i  resepsjonen sin feil.

De ønsker ikke en natt på jobb der de ikke har rom til gjestene som har bestilt.

La oss ikke gjøre arbeidsnatta deres enda verre enn den allerede er.

Heldigvis lyttet folk til det, noe som gjorde situasjonen bedre for oss alle, fremfor en lobby full av sinte og sure mennesker.

Men….

Situasjonen må også løses.

Folk fikk rom etterhvert som andre sjekket ut for å dra på flyplassen.

Når det ble vår tur, måtte vi likevel vente, for rommet måtte jo vaskes.

Vi hadde også turfølge og visste ikke hvor lenge det var til de fikk rom.

Vi tok derfor beslutningen om å kansellere rommene våre og kjøre hjem.

Da kunne vi igjen velge.

Ville vi surmule de 5,5 timene det tok å kjøre hjem?

Nei, Istedet var vi kjempeglade for liten trafikk og at vi kom hjem lenge før vi hadde planlagt.

Vi var faktisk hjemme før vi ellers ville startet.

Og hvem vet, hva som hadde skjedd hvis vi hadde kjørt når vi hadde planlagt?

 

Jeg har ikke bestandig tenkt sånn.

Ikke er jeg positiv hele tiden heller.

Selv om man vet hvordan det bør gjøres, får man ikke bestandig til.

Jeg får ut frustrasjon, tenker litt og så prøver jeg å snu.

Jeg har vært mye sur og grinete, sta og vanskelig.

Ja, sta og vanskelig kan jeg nok innimellom oppfattes enda, men sur og grinete er jeg sjelden.

Og hvorfor?

Jo fordi jeg ser at ved å være positiv, gagner det meg selv.

Jeg får en mye bedre og lettere hverdag.

Og ved å ha fokus på at jeg får det jeg ønsker meg, får jeg mer.

Så kan du kalle det flaks?

Jeg tror ikke det har med flaks å gjøre, jeg tror det har med energi og hva vi tiltrekker oss.

Akkurat likedan som du får i fleisen på nettet, det du akkurat har snakket om, til og med om du ikke har googlet det.

Vi er magneter som suger til oss det vi har fokus på.

Så jeg sier at valget er ditt.

Hva vil du ha?

Vil du være blid og ha en god hverdag eller bil du være sur og ødelegge dagen din.

I dag

 

Pølserestegryte


Jeg påstår det blir mye mer isbelagt i nye frysere enn de gamle.

Kan ikke huske det var så ille før.

Men i dag fant jeg 4 julepølsebiter og noen skiver bacon.

Jeg er ikke noe glad i julepølse. Jeg liker ikke krydderne. Men de må jo spises.

 

1 løk, 1 gulrot og en bit kålrot

 


Jeg hadde litt tomatsaus igjen fra pizzaen

Pizza i airfryer, her må det justeres

 

Poteter kokes. Jeg steker først baconet i strimlerog så får grønnsakene surre litt med

Fløte, dato 31.05, god som ny.

 

Tomatsaus og fløte, røres inn sammen med grønnsakene og får koke til de er ferdig, ca 10 min. Bønner og pølse røres inn til slutt.

 

Det ble faktisk riktig så godt. Tomatsausen døyver litt av julekryddersmaken så det ble bra.

Da var det borte fra fryseren.

 

I morgen har jeg lyst på kveite og agurksalat.

 

Amor Towles, Lincoln Highway

 

Amor Towles, Lincoln Highway

Leseeksemplar fra Forlaget Press

 

Jeg likte svært godt En gentleman i Moskva og ser at også denne tredje boken av Towles har fått gode kritikker. Den første, Et spørsmål om dannelse har jeg ikke anskaffet meg, jeg burde nok det, men når skal jeg vel nå å lese alle, skal tro?

Amor Towles, En gentleman i Moskva

Dette var et eventyr fra første til siste side. Finnes ikke forutsigbart,  for her skjer det uventede hele tiden.
Dette er absolutt ikke en slukebok. Her må det leses sakte og nytes. En ren fornøyelse synes jeg.

Tankevekkende også for i det du tar deg selv i å være fordømmende og tenke fy flate, her må det straffes, lanseres det helt nye tanker. Også det at vi alle har vår bagasje og at man ikke så lett skal dømme om noen kommer litt skeivt ut.

Anbefales varmt hvis du bil ha en solid, god roman.

Og hvem blir vel ikke glad i lille veslevoksne Billy.

 

 

Fra omslaget:

Juni 1954. Atten år gamle Emmett Watson blir kjørt hjem til Nebraska av bestyreren på straffeanstalten i Kansas hvor han har sonet femten måneder for uaktsomt drap. Med en mor som forlot dem for mange år siden, en far som nylig har dødd, og familiegården lagt ut på tvangssalg, har Emmett en plan om å hente sin åtte år gamle bror og dra vestover for å starte et nytt liv. Men etter at bestyreren kjører sin vei oppdager Emmett at to venner fra straffeanstalten hadde gjemt seg i bilens bagasjerom. Sammen har de to lagt en helt annen plan for Emmetts fremtid, en plan som vil ta dem på en skjebnesvanger reise i motsatt retning – til New York City.  

Lincoln Highway er Amor Towles tredje roman, og gikk rett inn på toppen av bestselgerlistene i USA. Boka er solgt til nærmere 30 land og er kåret til Årets beste bok av en rekke anmeldere.

 

 

Nå leser jeg:

Andrea Abreu, Skydekke

Leseeksemplar fra Aschehoug

 

Jeg må innrømme at jeg blir rimelig skeptisk når jeg leser omtalen av denne romanen, men det er morsomt å utforske litt av det som ikke er førstevalget. Variasjon er viktig.

 


Tenerife, 2005: Omgitt av løshunder, gamle damer og solbrente turister lengter to landsbyjenter etter å være voksne og tynne og barbere beina. Aller mest lengter de ned til stranda, som de nesten aldri har sett. I fjellsida der de bor, under den evig truende vulkanen Teide, slipper sola sjelden gjennom skyene.

Men ingen har tid til å ta dem med ut av nabolaget; foreldrene er opptatt med å jobbe for turistene, og bestemødrene er for gamle. Jentene er overlatt til seg selv – i en alder der de ikke vet om de skal onanere eller leke med barbie. Eller begge deler.

Andrea Abreus rå skildring av vennskap, begjær og vold er et knyttneveslag av en bok. Romanen utgis i over 20 land og sammenlignes med Elena Ferrantes Napoli-bøker – men utspiller seg i løpet av en eneste sommer da alt blir ugjenkallelig forandret.

Og så skal jeg begynne på denne

Hadley Freeman, Den jødiske familien Glass

Leseeksemplar fra Pax forlag

 

Ukjent forfatter, gode omtaler, sikkert gripende

 

 

 

Fra omslaget:Etter farmoren Sala Glass’ bortgang, finner journalist Hadley Freeman en skoeske med noen av hennes aller kjæreste eiendeler. For barnebarnet Hadley var hun et stort mysterium, og med skoesken starter en reise som skal vare i nesten to tiår, reisen for å finne ut hvem Sala og hennes tre brødre egentlig var. Denne reisen tar henne fra Picassos arkiver i Paris til et lite hus på landsbygda i Auvergne, Long Island og Auschwitz.

Ved hjelp av brev, fotografier og en upublisert selvbiografi får Freeman for første gang frem hele historien til søsknene i familien Glass: storebror Alex med sin fortid som moteskaper og venn av Dior og Chagall, den patriotiske og modige Jacques og den glitrende Henri som skjulte seg i det okkuperte Frankrike – hver av dem gikk til usedvanlige skritt for å overleve. Freeman oppdager også at mens grandonklene handlet tappert i Vichy-regjeringens Frankrike, foretok farmoren et like heltemodig, men mer privat type offer – av det slaget kvinner ofte gjør.

Vi følger den jødiske familien Glass over et helt århundre, fra de flykter fra pogromer og fattige kår i Polen på begynnelsen av 1900-tallet og søker seg til et bedre liv i Paris, andre verdenskrig og tiden etterpå. Underveis utforskes evige spørsmål rundt assimilasjon, identitet, hjem og tilhørighet. Den jødiske familien Glass åpner døren til fortiden, og lyset skinner skarpt ut over nåtiden.

 


Lesestabel juni, tema:Nyheter 2022

Lesestabel juni, Tema nyheter 2022

Ingrid Berglund, Den svarte svanen

S.Kirk Walsh, Elefantpasseren i Belfast

Elizabeth Strout, Åh, William

 

Januar:

Bøker lest januar 2022, 14 bøker, herav 5 krim/spenning

Februar:

Bøker lest februar 2022, 24 bøker

Mars:

Bøker lest mars 2022, 15 bøker, herav 14 krim

April:

Bøker lest april 2022, 17 bøker

Mai:

Bøker lest mai 22, 14 bøker, mest krim

 

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

 

Det nyeste nummeret av Hverdagsnettmagasinet, proppfull av forfatterintervjuer og mye mer, blant annet Bokidioten funderer litt på om det er mulig å kvitte seg med bøker.

 

 

Helledussan, jeg forsov meg

 

Helledussan, jeg forsov meg.

Jeg vet jeg så på klokka 6.30 og så var den plutselig 10.35.

Jeg ropte ka svarte, som Olaf i The julekalender.

Eller han sa vel, d va no som svarte, han.

Men opp skvatt jeg og ut skvatt katta også.

Hun måtte jo tro jeg hadde vandret et sted jeg ikke er klar for enda.

 

 

Nå har jeg derfor ikke kommet lenger enn til morgenkaffen.

Jeg har ingen avtaler til et visst klokkeslett, så det spiller ingen rolle.

Likevel føler det som dagen forsvinner på et vis.

Før jeg kommer til lunsj, må jeg lage middag til den fortapte sønn(les gubben som kommer hjem fra jobb).

Man blir litt tullerusk liksom i hodet, når man sover for lenge.

Heldigvis har jeg god erfaring i å være litt tullerusk, så det går fint.

 

 

Jeg sitter her og tenker på gårsdagen.

Igjen hadde jeg noen fine healinger, menneskemøter som setter spor i hjertet.

Jeg hadde gratis healing på Lillasjel også.

Kanskje derfor kroppen ville ha mer hvile i natt.

 

 

Men i går gjorde jeg noe annet rart, jeg gikk på besøk.

Er det så rart, sier du?

Ja, for meg er det det, for i årevis har jeg mest sittet inne her hjemme.

Dørstokkmila er blitt kjempehøy.

Kroppen har vært for sliten, men i vår har det skjedd noe rart.

Jeg er mye bedre form.

Når vi var på Rhodos, travet jeg jo avgårde som et vanlig menneske,(nesten da, noen ganger måtte jeg sitte med jevne mellomrom og helt vanlig blir jeg nok aldri, litt gal må jeg være).

Derfor gikk jeg tur i går.

 

 

Så kom jeg på den briljante ideen om å stikke innom ei venninne jeg sikkert ikke har snakket med på et år.

Jeg kom akkurat i det hun skulle ut, men hun kunne vente litt. (føles tilrettelagt)

Så gikk jeg videre innom ei venninne til, men hun møtte meg i trappa med at hun hadde spysyken.

Så jeg skyndte meg videre.

Så ringte jeg en tredje og lurte på om hun var hjemme.

Hvor er du sa hun? I bakkene ovenfor deg, svarte jeg.

Feil sa hun, du er nedenfor meg og der kom hun i bil og stoppet og tok meg på.(føles tilrettelagt, meant to be)

Så fikk jeg enda en fin stund sammen med henne.

Det er da man føler seg rik, kropp som fungerer og gode venner.

 

 

Men egentlig har jeg pratet meg helt bort, som om det var noe nytt.

Jeg skulle egentlig vise fram de fine bildene jeg tok på min lille spasertur.

Når jeg ser dem og sammenligner med oss mennesker, så, slår det meg hvor forskjellige vi er.

Noen får betegnelsen ugress, men se hvor vakre de er alle sammen.

Alle på hvert sitt vis.

 

 

Ugress er det vel bare fordi de liker å blomstre på steder vi ikke vil ha dem.

Det blir så mye av dem.

Men det er mange av oss “vanlige” mennesker også.

Hvorfor skal vi kun beundre de som er ekstraordinære og sjeldne?

 

Blomstene lever fint side ved side, de konkurrerer ikke om å være den fineste og beste.

De er ikke avhengig av at noen sier de må være på et bestemt vis.

De er bare seg selv, akkurat som de er skapt.

 

 

Tenk kunne vi alle være en slik blomst i en blomstereng.

Bare være der som akkurat den vi er og føle at vi er bra nok.

La oss si ja takk til mangfoldet, både av blomster og mennesker, ja egentlig alt levende.

I dag

 

Ikke alt i airfryeren min blir suksess

 

Ikke alt i airfryeren min blir suksess.

Jeg hadde en nesten fiasko i går.

Jeg hadde jo at gjenopplivning på en hjertesalat.

Morgenmøte-tema opprydding må til øyeblikkelig

 

 

Jeg har sett noen bilder av grillet hjertesalat og det skal være så godt.

Jeg tenkte at jeg kunne steke den jeg.

Jeg lagde god marinade av hvitløk, chili, soyasaus, persille, olje og sitron.

 

Jeg delte salaten i to.

La den i bakepapir.

Jeg drysset på paprika, purreløk, persille, chili og tenkte nam.

Med en skje hadde jeg over marinaden of drislet over litt honning.

Det så unektelig ut som snadder


Jeg toppet med ost tenkte helledussan hvor smart jeg er.

 

Etter 10 min på 200 grader, så den sånn ut.

Er ikke det vakreste jeg har lagd liksom.😀😬😂😂

Mer som et takras.

 

Berre lekkert.

Jeg har en tast som heter grønnsaker på fryeren, den kunne jeg brukt.

Det smakte ikke så verst heller, men nei, dette var ingen stor suksess.

Her er det rom for forbedring ja.

 

I dag varmet jeg en av lakselompene, som faktisk var en stor suksess.

Laks i tortillalompe, airfryer

Så spiste jeg salatrester og tester av hjertesalatfiaskoen som tilbehør.

Mat må spises opp.

Utssendet er ikke alt, heter det.

Jeg skjønner faktisk at folk ikke tror på dette

 

Jeg skjønner faktisk at folk ikke tror på dette.

Ja jeg sitter her nydusjet, klar for en ny dag og grubler litt.

Det er litt kaldt enda, men nå kommer solen og da skal jeg ut.

I dag skal jeg lese ut Amor Towles, Lincoln Highway, et eventyr av en bok der ingenting er forutsigbart.

Deretter ligger Skydekke, Andrea Abreu for tur, en tynn liten sak.

Det er også mulig jeg skal treffe noen jeg ikke har sett på noen uker.

 

 

Men det er gårsdagen jeg tenker på.

Denne jobbingen med healing og skriving av Lillasjelord, forbløffer meg.

Her sitter jeg uten å ha helse til å være i vanlig jobb, men likevel kan jeg brukes til noe.

Og hadde jeg vært i full jobb, ville jeg ikke hatt disse vidunderlige opplevelsene som er så vanskelige å forstå.

Jeg sender fjernhealing og skriver Lillasjelord.

Det er ikke alltid det kommer ord når jeg sender healing

Og på en eller annen finurlig måte, “vet” ordene som kommer hvor noen står fast, hva de trenger å jobbe med.

Hallo

Jeg kjenner de ikke.

Jeg vet ikke hvor de bor en gang.

Jeg får et navn og liker å ha et bilde når jeg skriver.

Noen ganger sender jeg med en sang, intuitivt plukket fra YouTube og i mange tilfeller, er det noe der de har behov for.

Bare flaks sier noen.

Ja, det er jo veldig rart at man har flaks om og om igjen.

Ordene beskriver aldri slik at jeg vet hva situasjonen dreier seg om, men personen som får de, vet det.

Ofte går det på personlig utvikling, hva man har behov for å endre litt på for å få det bedre.

Og jeg presiserer bestandig at jeg kan ta feil, men at de da kanskje får input til nye ideer.

I går var en slik dag at tilbakemeldingene forbløffet meg.

Jeg har jo taushetsplikt så jeg kan ikke fortelle akkurat hva det var.

 

Tusen,tusen takk. Dette hjalp mer enn du skulle tro. Dette var særlig sterkt, og 100 prosent riktig

 

Tusen takk❤️ Ordene traff virkelig, sitter her med tårer i øynene.

 

Jeg forstår godt at dette kan være vanskelig både å forstå og tro på.

Jeg har flere bestillinger som tas etter tur.

Jeg må være i “skrivemodus”, ha ro inni meg.

Derfor kan jeg ikke skrive når som helst, men slik som i går, kjente jeg at det var tid for å jobbe.

Jeg kjenner energiene blir sterkere rundt meg, ved at jeg får en avslappet tyngde.

Da vet jeg inni meg at ordene er på vei.

Men det like spennende hver gang å se om noen får hjelp.

Healing er ikke noen tryllestav.

Det forundrer meg ofte når folk har gått inn og ut hos legene i årevis og ikke fått hjelp, så tror de at en healing skal fikse alt på sekunder.

Har prøvd en gang, hjalp ikke, bare tull. 

Det er er likedan som at du fjerner ikke leddgikt heller ved å ta en smertestillende, men det demper betennelser og smerter.

Slik kan det også være med healing.

Noe kan man få hjelp til over tid, noe kan ikke bli bedre.

Det er derfor man aldri kan love noe.

Men det er gruelig spennende ihvertfall.

 

Så da sitter jeg her i stolen min, gjør klar for å skape en ny, fin dag.

En dag nærmere ny ferietur.

Takknemlig og glad.

Det nærmer seg også noe jeg gleder meg aller mest til, nemlig barnebarnbesøk.

Når skolen er slutt nå, så kommer de.

Hurra, hurra, hurra

I dag

Elizabeth Strout, Åh, William

 

 

Elizabeth Strout, Åh, William

Leseeksemplar fra Forlaget Press
Forlaget Press har også gitt meg mange fine leseopplevelser. Jeg tror jeg har likt godt nesten alle jeg har fått fra de. De har mange solide, gode forfattere som Islandske Jón Kalman Stefánsson og tyske Benedict Wells
Dette er tredje bok med samme hovedperson, men de skulle være frittstående, så jeg prøver.
Det var en rolig og fin roman dette. Jeg likte den godt.
Likevel er det ikke en roman jeg vil huske til evig tid. Jeg kunne kanskje ønsket meg flere sider så jeg ble bedre kjent med Lucy. Kanskje skulle jeg lest de to første bøkene først, for å kjenne henne bedre.
Men du verden, hun skriver reflekterende og godt. En fin leseopplevelse hvis du liker rolige historier om hvordan vi mennesker er. Jeg synes Lucy, hovedpersonen er flink til å se seg selv, noe mange ikke er.

Fra omslaget:Hva vet vi om dem vi elsker? Hva binder oss sammen, også etter at vi for lengst har vokst fra hverandre?

Da Lucy Barton mister den andre ektemannen sin, David, kjenner hun også på sorgen over mannen hun først var gift med, William. William plages av søvnløshet. Det hender han ringer Lucy for å fortelle. Til slutt spør han Lucy om hun vil være med ham på en reise, det er en familiehemmelighet han må finne ut av.

Elizabeth Strout har de siste tiårene etablert seg som en av USAs aller fremste forfattere – en unik skildrer av kjærlighet, klasse, kjønn og aldring. I Åh, William! møter vi igjen Lucy Barton fra bøkene Jeg heter Lucy Barton og Hva som helst er mulig, i et vakkert og stillfarent mesterverk om ensomhet, fellesskap, familie og forandring

 

 

Nå leser jeg og storkoser meg med

Amor Towles, Lincoln Highway

Leseeksemplar fra Forlaget Press

 

Jeg likte svært godt En gentleman i Moskva og ser at også denne tredje boken av Towles har fått gode kritikker. Den første, Et spørsmål om dannelse har jeg ikke anskaffet meg, jeg burde nok det, men når skal jeg vel nå å lese alle, skal tro?

Amor Towles, En gentleman i Moskva

 

 

Fra omslaget:

Juni 1954. Atten år gamle Emmett Watson blir kjørt hjem til Nebraska av bestyreren på straffeanstalten i Kansas hvor han har sonet femten måneder for uaktsomt drap. Med en mor som forlot dem for mange år siden, en far som nylig har dødd, og familiegården lagt ut på tvangssalg, har Emmett en plan om å hente sin åtte år gamle bror og dra vestover for å starte et nytt liv. Men etter at bestyreren kjører sin vei oppdager Emmett at to venner fra straffeanstalten hadde gjemt seg i bilens bagasjerom. Sammen har de to lagt en helt annen plan for Emmetts fremtid, en plan som vil ta dem på en skjebnesvanger reise i motsatt retning – til New York City.  

Lincoln Highway er Amor Towles tredje roman, og gikk rett inn på toppen av bestselgerlistene i USA. Boka er solgt til nærmere 30 land og er kåret til Årets beste bok av en rekke anmeldere.


Lesestabel juni, tema:Nyheter 2022

Lesestabel juni, Tema nyheter 2022

Ingrid Berglund, Den svarte svanen

S.Kirk Walsh, Elefantpasseren i Belfast

 

Januar:

Bøker lest januar 2022, 14 bøker, herav 5 krim/spenning

Februar:

Bøker lest februar 2022, 24 bøker

Mars:

Bøker lest mars 2022, 15 bøker, herav 14 krim

April:

Bøker lest april 2022, 17 bøker

Mai:

Bøker lest mai 22, 14 bøker, mest krim

 

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

 

Det nyeste nummeret av Hverdagsnettmagasinet, proppfull av forfatterintervjuer og mye mer, blant annet Bokidioten funderer litt på om det er mulig å kvitte seg med bøker.

 

 

 

 

 

Laks i tortillalompe, airfryer

 

Gubben har jeg sendt på jobb igjen.

Nå er det middag til en som er aktuell.

Og i dag slo jeg til med noe som var sykt godt.

Laks i lompe i airfryer.

Jeg hadde tre lomper igjen fra tacofredag.

Jeg frøs de ikke denne gangen for jeg visste at jeg ville bruke dem .

Vel i dag skulle jeg bruke en, men det gikk jo ikke.

I kjent stil lesset jeg på med bulldoser så jeg måtte lesse av igjen og over på tre.

Og enda ble det så vidt jeg klarte å brette de sammen.

 

 

Jeg lagde marinade av chili, hvitløk, persille, sitron, olivenolje og litt soyasaus.

Det fikk stå og godgjøre seg noen minutter.

Jeg kuttet nok til en marinade til, som jeg skulle ha senere.

Kunne egentlig bare lagd dobbelt opp.

Jeg hadde på hjertesalat, den som fikk gjenoppliving tidligere i dag.

Morgenmøte-tema opprydding må til øyeblikkelig

I tillegg hadde jeg bittelitt grønnkål igjen

Kikerter sa stemmen, ja og litt grønnkål, og lammelårsrester og litt til

Salmalaks, mango, avocado og rødløk.

Jeg tenkte å ha på paprika også men til og med jeg, så at det var ikke plass til mer.

Tomater hadde nok også vært godt og epler, jo da, men det var nok ja.

 

 

Ost på toppen, airfryer forvarmet 200 grader, stekes 11 minutt.

 

Smakte himmelsk godt.

Hadde igjen noen grønnsakrester fra taco også som ble tilbehør.