Det er så gøy å være her men det blir sykt deilig å komme hjem.
Jeg var med på morgenmeditasjonen i dag, men etter det gikk jeg på rommet og sov litt.
Jeg trodde Anne Marie skulle snakke om spirit artists, men det hadde jeg hørt før, så jeg skulket, for jeg var så trøtt.
Men det viste seg at istedetfor viste hun ulike typer av spirituell kunst.
Jeg funderte litt på hvorfor jeg da ikke ble ledet dit, men så datt det ned en åpenbaring.
Jeg liker jo å gjøre det som er riktig for meg, finne min vei og det er det jeg skal gjøre.
Jeg skal finne en måte å gjøre det på som er min egen, ikke kopi av andres.
I gruppa hadde vi transetale igjen, vi byttet på, i grupper på tre. Jeg fikk tale, men er usikker på om jeg var dypt nok.
Følte egentlig at det var mer inspirert tale enn transe, for jeg måtte vente for å høre ordene.
Er du i transe, snakker du uten å tenke.
Språket er en utfordring. Jeg får meg ikke til å snakke norsk, for det er jo et budskap i ordene.
Men er jeg i transe, snakker jeg mye bedre engelsk.
Så var det ei som ville gi healing og det var deilig.
Det ble mye healing i dag.
Etter lunsj, fikk resten tale.
Etter det, gjorde vi noe fint.
5 av oss gikk ut av rommet, de andre 5 ble igjen.
De fikk instrukser.
Så kom vi inn igjen og skulle sette oss på rekke foran de.
En spilte på syngebolle og rytmeinstrument, en på tromme, en tok ned et fantastisk nydelig budskap om healing og de to siste ga transehealing.
Det var rett og slett MAGISK.
Til slutt var det ei som fikk prøve tale igjen og mestret det.
Vi som så på, ble helt forgapt, for det var som om det kom en annen person inn i ansiktet hennes.
Og jeg så munnen bevege seg, også når hun ikke sa noe.
Helt snålt.
I workshop valgte jeg Mathew og vi øvde transehealing.
Jeg var først ute og etter en stund ba han oss som var healere, å sitte i transe fortsatt, mens sitteren byttet plass.
Det kom altså en ny person foran deg som du ikke visste hvem var.
Det var morsomt å kjenne hvordan energiene endret seg og jobbet annerledes.
Etterpå var vi i grupper der en skulle sitte i midten og ta imot og jeg var lynrask å flytte stolen min så jeg ble den heldige som fikk healing fra de andre.
Så skulle de etterpå si hvor de følte healingen gikk og både de og jeg hadde følt det samme.
En fikk beskjed om å følge med en av de som healet, i hver omgang og han valgte meg.
Dette var det han skrev han følte når jeg jobbet.
Nydelig.
Ja unntatt det at de minner meg på at jeg må bevege meg mer.
Av og til er det kjedelig at de vet alt. 😂😂
Er det derfor de har plassert meg på loftet? 🤣🤣
Nå er vi klar for siste økt, eksperimentell aften.
Vi skulle møte i våre vanlige grupper.
Når vi møtte opp, da så rommet sånn ut.
Noen hadde tromme, en hadde syngebolle, tre rytmeinstrument og vi andre mmmm-et og ooooc-et og aaaaaa-et og plystret innimellom.
Det ble supermorsomt og energiene i rommet steg.
Det ble tatt mange bilder og filmer, noen sa orber, andre sa at det var støv.
Og dette har jeg ikke greie på, så jeg aner ikke, men lyspartikler fløy gjennom rommet.
Morsomt.
Før de andre hadde fotografert ferdig, hadde jeg kommet meg til sengs.
Man blir sliten, selv om helsemessig tror jeg dette må være den beste uken her.
For ja, sliten er det naturlig å bli, men jeg har ikke noe utmattetfølelse.
Hva ønsker vi å få ut av uken og hva er vi villig til å gi?
Simone Key hadde første “tale” i dag.
Hver morgen starter 9.30 med en tale.
Så er det gruppearbeid fra 14.30-18.00, inkl kaffepause
Etter middag 19.30 er det mest demonstrasjoner av mediumskap.
I dag er det søndag og det de kaller divine service(gudstjeneste)
Da er det først litt filosofi og så tar de ned beskjeder fra noen som har gått bort til noen i salen.
Da er det åpent for besøkende.
Men i talen i dag snakket Simone om at ingen har fasiten og at man skal ikke høre på noen, uten at det føles riktig inni en.
Det har jeg alltid fulgt.
Hun nevnte at før Coronaen,trodde ikke hun at transehealing fungerte på avstand.
Det trodde ikke jeg kunne stemme, for healingenergiene er ikke stedbundne. Under Coronaen begynte de med transehealing kurs online og fikk se at det fungerte helt fint.
Veldig mye er ulikt fra det vi i trodde før, mange forandringer, også på de årene jeg har vært her.
Jeg synes det er gøy når mange av mine tanker som før ingen trodde på, nå gjentas av flere og flere.
Så tenk selv, ikke bare sluk rått alt som blir sagt.
Min misjon er å fortelle at det er ikke noe hokus pokus, noe man må tro på for at det skal fungere, men det er lesing og bruk av universelle energier og alle kan utvikle dem. Til og med de som ikke tror, de åpner opp likevel for å bruke sansene sine.
I starten er alle usikre og vil gjerne bil vite alt, med en gang, ha kontroll.
Slik fungerer det ikke. Det er bruk av disse sansene som gjør at man utvikles.
Man forlater ikke kroppen sin om man er i transe. Ingen kan si som er fullstendig imot deres egen overbevisning når åndeverden kommuniserer med oss.
Går vi for dypt i bevissthet, da får vi ikke ord.
Tenk selv, erfar selv, still spørsmål, sier Simone.
Før sa de at vi hadde en hovedguide, noe jeg fant ulogisk, da energien blander seg med andre energier. Vi trenger ikke navn på guider, alt vi trenger å vite at det er energier der som vi kan trekke ut informasjon der som vi har bruk for.
Den endres etter hva du trenger å vite og når vi har progresjon og vil lære mer.
Når du kjenner energiene, er det umulig å nekte at de finnes for de kjennes så fysisk.
Lære folk å kjenne kraften i energiene som gir deg ro og healing og svar
Det er ulike frekvenser i hvert stadie.
Jeg havnet i gruppa til Anne Marie Bond. Vi er kun 11, alle engelskspråklige unntatt vi to norske. Mange av de er nye. Jeg håpte på en rolig gruppe og det tror jeg dette er, stort sett.
I det jeg går inn i grupperommet, klokken er 11.11.
Et tegn for meg at jeg er på riktig sted.
I Beta er du våken prater og organiserer.
Alpha, da er litt fraværende, dagdrøm. Ikke helt tilstede. Lett meditasjon.
Theta mottakende, er ikke så logisk tenkende, hypnose og transe
Delta, da sover du, drømmer, er “borte”
Hva vil du bruke transe til?
Jeg vil ha alt, både kreativitet, skriving, kommunikasjon, healing
På første gruppemøte hadde vi to små meditasjoner. Fruen hadde hentet seg stol med armlener. Og ble utrolig fornøyd når Anne Marie sier at vi må gjerne bruke puff til beina. Hurra armlener og puff, nå snakker vi.
Siden det er mange nye, blir det nok mindre kommunikasjon enn jeg kunne ønsket meg men samtidig slipper jeg å være så nervøs siden det er ingen som er erfarne her. Ihvertfall sier de så selv.
Første workshop velger jeg Letters from spirit. Anne Marie har den også. Hver dag kan vi velge mellom tre ulike. Nå blir gruppene delt for hver og en velger det de selv ønsker. Og jeg håper jeg vil velge den rette. Vanskelig dette synes jeg når man må velge.
Dette var en fin workshop. Først skulle vi skrive tallene fra 1-9 og et ord ved hvert tall.
90 sekunder skulle vi bruke.
Vi hadde valgt en partner og jeg jobbet sammen med Mette fra Danmark.
Det var fint for vi forstod hverandre godt uten å måtte bruke engelsk.
Tall og ord skulle vi gi til den andre som da fortalte hva de handlet om.
Etterpå skrev vi brev til hverandre og det rare var at alle parene opplevde at ordene deres ble like.
De ble jo skrevet til samme tid så ingen visste hva den andre skrev,
Egentlig har jeg litt lyst til å droppe divine service men Eileen skal være en av de som tar ned beskjeder og hun er så flink, så jeg får vel ta meg en tur ned alle kriker og kroker igjen.
Nå kunne jeg fortelle at jeg hadde fått lest de to første og var i gang med å sanke inn de jeg manglet.
Og det er her det skjedde noe merkelig.
Akkurat de jeg hadde bruk for, har dalt ned på ulikt vis.
Først hadde jeg fått de to første pluss denne stabelen her, med en bokvenn.
Hun skulle rydde i bokhyllene sine.
Hun er nemlig som meg, det har en tendens til å bli fullt.
Så søkte jeg i gruppen Rauma arveklubb og sannelig, der fikk jeg to bøker i ett og begge manglet jeg.
Det er salg av bøker når vi er på krimhelg og det merkelige er at de har kun 3 eldre bøker og akkurat de mangler jeg.
Men det aller rareste var når jeg kom opp på soverommet der jeg og gubben skulle bo, hos Tone.
Jo, der ligger et par gamle pocket som Tone selv ikke kunne huske at hun hadde lagt dit.
Og selvfølgelig manglet jeg de to og de fikk jeg med meg hjem.
I dag så jeg over og fant ut at nå manglet jeg kun tre.
Disse to er bestilt. Da mangler jeg kun den aller nyeste og den tror jeg nok jeg får hos Gyldendal, som Leseeksemplar.
Historien bak førerkortbeslaget fortalte Staalesen oss. Det er en helt sann historie, med seg selv som hovedperson. Heldigvis var det bare en feil og han fikk førerkortet tilbake. Men bussen måtte han ta og det var da han så de to personene som ga han inspirasjon til Forfulgt av død.
Fra omslaget:Den 20. romanen om Varg Veum åpner med at Veum får førerkortet sitt beslaglagt av politiet i Sogn og Fjordane. Fra bussvinduet på vei hjem til Bergen legger han merke til tre personer i et veikryss. Noen dager senere gjenkjenner han en av disse under avisoverskriften UNG MANN SAVNET.
De tre skulle delta i en demonstrasjon mot et oppdrettsanlegg i den trange bygden Solvik nord for Bergen. Veums naturlige nysgjerrighet fører ham til Solvik og et tilfeldig funn av et lik i sjøen.
Er det noen forbindelse mellom dette likfunnet og dødsfallet til en journalist som gravde i fiskeanleggets drift to år tidligere?
Hvor mange hemmeligheter skjuler det seg i Solvik, der to familier konkurrerer om lakserikdommene, og der Bygdedyret våker over alt som skjer?
Nå ser stabelen slik ut.
Nå mangler bare de to jeg bestilte pluss den nyeste.
Men når skal de leses?
De er lettleste og jeg liker humoren.
Men jeg har temabasert lesing og det er i tillegg lang lesekø.
De to eldste er pocket og kan derfor få bli med til Australia og New Zealand.
Men hva tror du?
Den stabelen holder allerede på å vokse seg opp i taket.
Huttetu.
Januar blir koffertbøker, men februar, ja da blir det bøker i serier igjen.
