Av og til forstår jeg hva som er det beste.

Ja jeg er etterhvert blitt ganske flink til det også.

For at dagene mine skal være best mulig, er det også utrolig viktig.

Gubben er borte hele dagen på oppdrag.

Dette bildet har jeg fått av spionen som har fått i oppdrag å dokumentere at pensjonisten er i aktivitet.

Her sammen med spionens svigerfar og bildet er publisert uten tillatelse.

Her spør man heller om tilgivelse, fremfor tillatelse eller lar være å si noe i det hele tatt.

Ut fra bildene, ser vi at det er progresjon i arbeidet.

Jeg vurderte å ta meg en tur selv, men kom frem til at da blir jeg ikke ferdig med det jeg selv holder på med.

 

Det er å gjøre ingenting.

Spise og lese og være helt i ro.

Det er jo så stille og fredelig her når bare jeg og Tutta er hjemme.

Og et nystekt rundstykke og et glass melk.

Etter 5 dagers fasteimitiert diett, var jo det bare som å komme til himmelen.

Og kroppen trenger å få være rolig, ikke fyke hit og dit.

Jeg ble nemlig lokket med en tur opp på Eggen, men kjente at nei, ikke i dag.

Dessuten har vi ikke kjøpt årskort enda.

Det blir nok i mai, tenker jeg.

 

Og så kunne jeg gå ut og sette meg.

Nydelig er det.

Tutta syntes det ble litt kaldt innimellom, så hun gikk litt inn og ut.

Og se hva jeg fant når jeg plukket frem rester fra fryseren.

3 biter gulrotkake.

En til meg nå og en til oss hver i kveld.

Jeg gidder ikke ut og handle mat heller.

Det får vente til tjeneren har kommet hjem.

Han blir nok overrasket over at jeg har satt på oppvaskmaskinen, for jeg liker jo at han tror at jeg ikke vet hvordan det skal gjøres.

Jeg spiller helt uvitende og setter koppene på benken.

Da kan han sette de inn akkurat der han vil ha dem.

Ja, for setter jeg de inn, da blir de jo tatt ut igjen og plassert et annet sted.

Nå blir han nok overrasket når jeg har klart å trykke på startknappen helt alene.

 

 

Se hvor grønt det er blitt. Herlig.

Denne leser jeg i dag.

Leseeksemplar sendt meg av forfatteren.

Inger Johanne Øen skal også til Osterøy i september.

Jeg gleder meg veldig mye.

Vil du ikke bli med?

En helg der vi hører etterforskere fortelle fra arbeidet sitt.

Og forfatterne forteller om bøkene sine.

Og vi koser oss alle med mat og drikke og hyggelig samvær på det lille, koselige hotellet Fjordslottet.

 

 

Ostesmørbrød til lunsj.

Noe av det jeg har mest hunger etter når jeg er på diett er brød, melk og smeltet ost.

Boksorteringen er jeg så godt som ferdig med.

Har bare igjen en haug bøker av norske forfattere som må vente til neste seksjon kommer.

Denne haugen her skal jeg kvitte meg med.

Gamle bøker med spirituelle temaer.

Det har vært og er, en revolusjon innen det spirituelle de siste årene.

Man forstår at mye av det gamle, er nettopp det, gammelt.

Vi må tenke nytt, vi må forstå at dette har ingenting med trosretninger å gjøre.

Kast demoner og djevler på bålet.

Vi må begynne å forstå at det hele er ganske enkelt universell energi, som alle kan lære seg å bearbeide og lese, uten noen fiksfakserier av noe slag.

Sakte, men sikkert, åpner man opp, enten man vil eller ei.

Det ligger i tiden vi er i. Utvikling.

Det er da vi må huske at vi ikke er verdensmester, så snart vi merker at vi er i startgropa.

Mange tror det.

De får ned noen beskjeder og tror de er eksperter.

Møter du en slik “ekspert”, trå varsomt, for her er det ingen fasit enda.

Men om noen år, forstår vi nok mer.

Men da er jeg inne på et helt annet tema enn bøker.

Disse skal derfor kastes.

Og jeg har vært flink denne uken og fått system i bøkene mine igjen.

Nå skal jeg lese.

I dag