Amy Harmon, En jente ved navn Samson

Amy Harmon, En jente ved navn Samson

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Dette var en fantastisk leseopplevelse. Liker du historiske bøker, da er dette en du må få med deg. Det er ikke noe lett feelgood dette, men solid roman og den passer like godt menn som damer, det er jeg sikker på. Den er mesterlig skrevet.

Om Samson, ei jente på 16 år, som kler seg ut som en gutt og verver seg som soldat i den amerikanske uavhengighetskrigen. Historien er fiksjon, men inspirert av virkelige mennesker og hendelser. Det er krig, så ikke alt er like rosenrødt å lese, men det er heller ikke rått og hjerteskjærende, ikke verre enn at alle kan lese den, også de som ikke liker å lese hvis det blir for trist.

Men ha god tid når du starter å lese, for du greier ikke å legge den fra deg, jeg gjorde ihvertfall ikke det. Enda godt at jeg har lese på balkongen dager så jeg kunne sitte der og lese så lenge jeg ønsket. En bok som jeg ikke kommer til å glemme så lett.

Tenk å klare å skjule at man er dame, når man er soldat sammen med bare menn, det er jaggu det godt gjort. Hun var heldig med at hun var ganske så høy, men hun hadde jo ikke skjegg og uniformen skjulte mye.

Selges i kiosker og dagligvare hvis jeg har forstått det riktig, så den er nok lett å få tak i, hvis du ønsker god sommerlektyre.

 

 

 

 

Fra omslaget:En jente ved navn Samson er inspirert av ekte hendelser, skrevet av bestselgerforfatter Amy Harmon.

En ung kvinne setter ut på en farefull ferd under den amerikanske uavhengighetskrigen

1780, Massachusetts. Separert fra familien i en alder av 8 år og oppvokst i den største fattigdom i Thomas-familiens tjeneste, venter Deborah Samson utålmodig på dagen da hun når myndighetsalderen og endelig kan bli fri. Da uavhengighetskrigen mellom kolonistene og britene bryter ut, ser hun guttene i familien vokse opp og gå ut i krigen, mens hun selv må bli igjen på gården. Glødende opptatt av drømmen om frihet til et helt land, tar hun på seg uniform og verver seg til den kontinentale hæren, der hennes høye høye og slanke figur gjør henne til en overbevisende soldat. Men mens Deborah kjemper for landets uavhengighet og oppdager grusomhetene på slagmarken, må hun også kjempe for å holde identiteten sin hemmelig – også fra mannen hun forelsker seg i.

 

 

På dagtid leser jeg nå:

 

 

Ruth Kvarnström-Jones, De fabelaktige kvinnene på Grand Hôtel

Leseeksemplar fra Aschehoug

 

Ny serie som jeg er svært spent på for jeg er jo veldig glad i historiske bøker, men liker ikke for mye hjerte/smerte så håper denne vil passe meg.

 

 

Ruth Kvarnström-Jones er født i Storbritannia, men har bodd i Sverige i 35 år. Hun har tidligere utgitt Halllenholm-serien på svensk, men dette er den første boken på norsk. De Fabelaktige kvinnene på Grand Hôtel er den første boken i den nye serien Stockholms Perler, der vi får møte historiens kvinner i noen av Stockholms mest spektakulære bygninger. Serien har allerede blitt en internasjonal snakkis og rettighetene er foreløpig solgt til åtte land.


Året er 1901 og Stockholm er en by i endring. Mens de rike drømmer om større boliger, vakrere utsmykninger og det beste av tekniske nyvinninger – drømmer de fattige om mat til familien og en rimelig lønn å leve av.
Det legendariske Grand Hôtel er en juvel i den svenske hovedstadens krone. Men hotellet er i økonomisk knipe, og de dresskledde herrene i styret har kommet fram til at de trenger en helt spesiell kvinnes talent for å redde hotellet: Wilhelmina Skogh. Hun eier en rekke fremgangsrike hotell langs de svenske jernbanene. Men hun er like fryktet som respektert som leder.
Den unge Ottilia forlater den lille byen Rättvik, for å jobbe ved det myteomspunne hotellet. Sammen med flere andre kvinner må hun kjempe mot urettferdigheter og hindringer i en mannsdominert bransje. Kvinner forventes å ta seg av hjemmet – men hva er et hotell om ikke et hjem?

 

På kvelden:

 

 Christina Erikson, Kvinnene på Svartå

Bok 1. Hvis du var min

Leseeksemplar fra Gyldendal

 

Slektsroman, planlagt serie.

Christina Erikson kjøpte denne herregården og ble inspirert av historien til de sterke damene som styrte her. Og merkelig nok het de Christina, som henne selv.

 

Fra omslaget: Svartå, 1782. Seksten år gamle Christina har store ambisjoner for herskapshuset faren bygger på Svartå utenfor Örebro. Selv om hun blir sendt til Stockholm for å bli presentert ved hoffet og finne en passende ektemann, er det for hestene på gården og for murersønnen Gustaf at hjertet hennes brenner.

I Stockholm blir Christina dratt inn i intrigene rundt kongen og hans søster. Samtidig oppstår det en feide mellom Svartås forvalter og Gustafs far som får ødeleggende konsekvenser. Den eneste Christina ser ut til å kunne stole på, er tjenestepiken sin.

HVIS DU VAR MIN er første del i historien om kvinnene som regjerte på Svartå herregård. Serien, som strekker seg over 250 år, forteller om kvinners utrettelige kamp for kjærligheten og retten til å bestemme over eget liv – fra slutten av 1700-tallet og frem til moderne tid. Det er en historie om himmelstormende kjærlighet, kvinnelig list og maktspill i de øvre lag av samfunnet.


Mai:

Lesestabel mai 24, tema nyheter

Anne Stern, Jordmoren i Berlin

Natasha Lester, En ny verden

S.A.Cosby, Alle syndere blør

Cecilia Klang, Kan inneholde spor av Tommy Roos

Heather Morris, Søstre i soloppgang

Steinar H. Nygaard, Perfekte forbrytelser finnes ikke

Catherine Ryanair Hyde, En helt vanlig gutt

Andrev Walden, Jævla menn

Sally Page, Historiesamleren

Tina Frennstedt, Det siste bildet 

Anne Kyong-Sook Øfsti, Det lille vi vet om mamma

Katarina Widholm, Å telle hjerteslag 

Elizabeth Strout, Amy og Isabel 

 

 

 

 

Januar:

Bøker lest, gubben og jeg, januar 24, 10 bøker

Februar:

Bøker lest februar 24, 11bøker, tema bøker i serie

Mars:

Bøker lest mars 24, 13 bøker

April:

Bøker lest april 24, 14 bøker

Favorittbøker 2023, 22 bøker

10 favorittkrimbøker 2023

Favoritter, topp 6 romaner, 2023

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=sh

Elizabeth Strout, Amy og Isabel 

Elizabeth Strout, Amy og Isabel 

Leseeksemplar fra forlaget Press

 

Jeg trodde dette var en ny roman av Strout, men det er debutboken. En av mine mange favorittforfattere. Hun skriver fantastisk.

Elizabeth Strout, Olive Kitteridge

Elisabeth Strout, Olive igjen

Elizabeth Strout, Jeg heter Lucy Barton og Hva som helst er mulig.

Elizabeth Strout, Åh, William

Elizabeth Strout, Lucy ved havet

 

Amy og Isabel bærer ikke preg av å være noe debutbok. Den er fantastisk skrevet som alle Strouts bøker. Hun gjør noe få greier, hun skriver om hverdagsmennesker på en slik måte at vi kjenner oss igjen.

Historien vokser og vokser jo mer vi blir kjent med personene. Og den er tankevekkende.

Hvor enkelt er det ikke å vite hvordan andre burde oppføre seg. Vi vil jo gjerne vite best, ikke sant.

Jeg erfarte dette selv nå nettopp. Vi bor jo i et område med mye natur og masse mennesker som går på fjellturer. Ofte er det redningsaksjoner. Folk som ikke er fjellvant må hentes ned. De starter på lange turer i flipp flopper eller høyhælte sko, uten mat og drikke. Jeg sa nettopp dette at mange er ikke klar over hva de begir seg ut på. Men…. Så går jeg selv på en tur. Bra sko hadde jeg. Men turen var for hard for meg, for bratt og vi hadde ikke nok vann og vi hadde ikke mat med oss. Vi skulle jo være så kort tid. Det var faktisk skikkelig ekkelt for jeg visste ikke om jeg greide å komme meg hjem igjen. Det skriver jeg om her:

Var redd jeg ikke greide å komme meg hjem igjen

Og jeg tenkte på dette når jeg leste at nettopp slik er det. Vi vet best for andre, men bør passe oss for vi har jaggu det nok selv.

Og det er det Strout skriver om. Alle har vi en eller annen utfordring. Og alle har vi hver vår historie i bagasjen som preger oss.

I starten forstår man kanskje ikke dette når man starter å lese om Amy og Isabel, mor og datter, som jobber på samme sted og er tydeligvis ikke på noe særlig talefot. Men etterhvert får vi historien, både før og etter.

Fantastisk skrevet. Strout er rett og slett unik som forfatter. Er du glad i å lese, da anbefaler jeg Elizabeth Strout på det varmeste.

 

 

Fra omslaget:I den kritikerroste debutromanen Amy og Isabelle (1998) følger vi alenemoren Isabelle og hennes seksten år gamle datter Amy gjennom en kvelende varm sommer på 1970-tallet hvor alt kommer for en dag. Hvert blikk de sender hverandre dirrer av en blanding av kjærlighet og avsky og etter at Amy blir oppdaget bak nedduggede ruter i mattelærerens bil så blir den enorme, iskalde avstanden mellom mor og datter helt uoverkommelig.

Når skandalen når alles ører så er det Isabelle som lider under den harde dommen fra innbyggerne i den lille industribyen Shirley Falls, og får forsterket skammen over sin egen hemmelige fortid. Amy og Isabelle skildrer ikke bare en tenåringsjente som opplever kjærlighet og svik for første gang, men også en kvinne som i jakten på et respektabelt liv har fornektet sine dypeste følelser og lengsler.

 

På dagen leser jeg:

 

Amy Harmon, En jente ved navn Samson

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Dette er en fantastisk lese på balkongen bok.

 

 

Fra omslaget:En jente ved navn Samson er inspirert av ekte hendelser, skrevet av bestselgerforfatter Amy Harmon.

En ung kvinne setter ut på en farefull ferd under den amerikanske uavhengighetskrigen

1780, Massachusetts. Separert fra familien i en alder av 8 år og oppvokst i den største fattigdom i Thomas-familiens tjeneste, venter Deborah Samson utålmodig på dagen da hun når myndighetsalderen og endelig kan bli fri. Da uavhengighetskrigen mellom kolonistene og britene bryter ut, ser hun guttene i familien vokse opp og gå ut i krigen, mens hun selv må bli igjen på gården. Glødende opptatt av drømmen om frihet til et helt land, tar hun på seg uniform og verver seg til den kontinentale hæren, der hennes høye høye og slanke figur gjør henne til en overbevisende soldat. Men mens Deborah kjemper for landets uavhengighet og oppdager grusomhetene på slagmarken, må hun også kjempe for å holde identiteten sin hemmelig – også fra mannen hun forelsker seg i.

 

På kvelden:

 

 Christina Erikson, Kvinnene på Svartå

Bok 1. Hvis du var min

Leseeksemplar fra Gyldendal

 

Slektsroman, planlagt serie.

Christina Erikson kjøpte denne herregården og ble inspirert av historien til de sterke damene som styrte her. Og merkelig nok het de Christina, som henne selv.

 

Fra omslaget: Svartå, 1782. Seksten år gamle Christina har store ambisjoner for herskapshuset faren bygger på Svartå utenfor Örebro. Selv om hun blir sendt til Stockholm for å bli presentert ved hoffet og finne en passende ektemann, er det for hestene på gården og for murersønnen Gustaf at hjertet hennes brenner.

I Stockholm blir Christina dratt inn i intrigene rundt kongen og hans søster. Samtidig oppstår det en feide mellom Svartås forvalter og Gustafs far som får ødeleggende konsekvenser. Den eneste Christina ser ut til å kunne stole på, er tjenestepiken sin.

HVIS DU VAR MIN er første del i historien om kvinnene som regjerte på Svartå herregård. Serien, som strekker seg over 250 år, forteller om kvinners utrettelige kamp for kjærligheten og retten til å bestemme over eget liv – fra slutten av 1700-tallet og frem til moderne tid. Det er en historie om himmelstormende kjærlighet, kvinnelig list og maktspill i de øvre lag av samfunnet.


Mai:

Lesestabel mai 24, tema nyheter

Anne Stern, Jordmoren i Berlin

Natasha Lester, En ny verden

S.A.Cosby, Alle syndere blør

Cecilia Klang, Kan inneholde spor av Tommy Roos

Heather Morris, Søstre i soloppgang

Steinar H. Nygaard, Perfekte forbrytelser finnes ikke

Catherine Ryanair Hyde, En helt vanlig gutt

Andrev Walden, Jævla menn

Sally Page, Historiesamleren

Tina Frennstedt, Det siste bildet 

Anne Kyong-Sook Øfsti, Det lille vi vet om mamma

Katarina Widholm, Å telle hjerteslag 

 

 

 

 

Januar:

Bøker lest, gubben og jeg, januar 24, 10 bøker

Februar:

Bøker lest februar 24, 11bøker, tema bøker i serie

Mars:

Bøker lest mars 24, 13 bøker

April:

Bøker lest april 24, 14 bøker

Favorittbøker 2023, 22 bøker

10 favorittkrimbøker 2023

Favoritter, topp 6 romaner, 2023

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=sh

Dagen derpå

 

Jeg var spent i går på hvordan kroppen ville være etter søndagsturen, der jeg var redd jeg ikke greide å komme meg hjem.

Jeg tok det med ro, kjente at å sette på en vaskemaskin og lage middag, var nok.

Men jeg var ikke helt tom, så det kjentes bra ut.

Var redd jeg ikke greide å komme meg hjem igjen

 

I dag har jeg vært og tatt blodprøvene mine, før legetime i juni.

Og i det jeg kom hjem, datt kroppen ned i stolen, både fysisk og mentalt.

Adrenalinet går ut med et poff.

Men nå har jeg unnskyldning til å lese.

Jeg har tre bøker jeg gjerne skulle lest ut før lørdag, helst 5, men det når jeg ikke.

I går ble det kalkun.

Jeg ante ikke hva som var i posen når jeg tok den ut fra fryseren, trodde det var lam.

Jeg er tilbake i spis ut av fryseren, middager.

Stort sett ihvertfall.

 

Jeg surret noe av det jeg fant i kjøleskapet.

En vissen grønn chili, 3 fedd hvitløk, 2 vårløk, tørket sopp, en bit squash og en slapp, liten gulrot.

Strødde på mel, spedde med fløte og vann, lot sausen koke litt og så varmet kjøttet i sausen.

Det ble godt med ris til.

I dag skal jeg ha enkelt, kokt fisk og poteter.

Så har jeg to dager til før vi drar.

Jeg har en pak choy jeg kjøpte på impuls her om dagen.

Jeg har mye tomater.

Skal pønske ut noe til i morgen og fredag.

 

Fint å kjøre til Åndalsnes i dag.

Cruiseskip i havna.

 

Arcadia var på besøk i dag.

Jeg besøkte postkassa mi og ble fornøyd.

Denne må vente til september.

I juni blir det bøker utgitt i fjor, juli blir det gubben og gamla, tema, samling av mine feriebøker og bøker gubben har lest.

I august må jeg ha en ny runde med bøker i serier.

Ja, her planlegges det, selv om det ble mange uplanlagte denne måneden.

Leseeksemplarer.

Katarina Widholm, Å telle hjerteslag 

Jeg har postet bokomtale i dag.

Jeg skal lese ut denne.

Og skrive omtale av denne, i dag eller i morgen.

Denne står så for tur.

Og denne leses på senga.

Men i morgen tar jeg den kanskje ned,  for å lese den ut.

Slik bruker jeg bøkene bevisst,  for å fylle dagen min, når kroppen må få hvile.

Og hva gjør pensjonisten?

Jo, i går var han en tur på vedaskogen, men det ble for varmt.

Og i dag imponerte han slik at jeg trodde han løy.

Jeg fikk ikke til i går, å koble mus og tastaturet mitt til pc-en.

Den var tom for strøm, for jeg bruker den så sjelden.

Jeg skulle nemlig legge gubbens pc til,  på min AVG viruskontroll.

Jeg kan ha fem familiemedlemmer med på mitt abonnement og det måtte deles fra pc, ikke iPad.

Og for meg å skrive på en laptop med mine skjelvende hender er så vanskelig.

Men jeg fikk til å melde han inn, men jeg tror vi kanskje må laste ned programmer.

Men det får vi finne ut senere.

Men i dag fikk pensjonisten til å koble pc-en igjen.

Da tror jeg han var imponert over seg selv også.

Youtube er fint å ha.

 

Jeg holder på med et annet mysterium som må løses også.

Apple har en fantastisk kundeservice.

De svarer med en gang du ringer og de snakker norsk.

Vi prøver å finne ut hvorfor skjermen min skifter lysstyrke hele tiden.

De har vært inne og sjekket innstillinger og det er ok der.

Og de har feilsøkt og ikke funnet noe.

Nå prøver jeg å ta bilder med telefonen når den er mørkere og lysere.

Det er også rart at når jeg ser midt i skjermen, viser bildet at jeg ser til siden.

 

Men det er riktig når jeg holder den på høykant.

Uffa meg, kan man ikke skåne gamle kjerringer for slikt tull.

Er så mye styr å drive med sånt.

 

Men i går fikk jeg innbydelse til et eksklusivt møte.

Hjertet hoppet av en glede så stort som et digert fjell.

Men det må jeg nok holde hemmelig en ukes tid. 🤩

Men du slette tid hvor jeg gleder meg.

I dag

 

 

Katarina Widholm, Å telle hjerteslag 

 

Katarina Widholm, Å telle hjerteslag 

Leseeksemplar fra Vigmostad og Bjørke

 

Feelgood fra Stockholm på 30~tallet, høres underholdende ut. Første bok i en serie. Tror det er 4 bøker utgitt på svensk, kun denne på norsk forløpig.

Vi følger en pur ung hushjelp i Stockholm fra 1930~årene.

Her følger vi livet til hushjelpen, mer enn til herskapet og vi følger henne gjennom lange arbeidsdager, forelskelse, trakasseringer, vennskap, bekymringer og mye strev.

Dette må være en fantastisk bok for de som liker lette underholdningsbøker. Gøy å lese om all maten hun lager til herskapet.

Nå er ikke jeg den helt rette leseren, for jeg har lest så mange slike bøker i mitt liv, så jeg er litt mettet. Den blir lang og veldig detaljert.

Men jeg er helt sikker på at veldig mange vil like denne boken godt. Den ender med et et lite mysterium som en cliffhanger til neste bok.

 

Det er så mange slike herskap/tjenere serier for tiden.  Kvinnene på Svartå, som jeg leser om kvelden, er en annen en.

Det kan se ut som alle de store forlagene kommer med sine historiske serier, nå innbundet, istedetfor de uinnbundne seriene vi er vant til.

Og de er jo veldig populære. Ikke blir det dyrere å kjøpe disse innbundne heller, for her får man 500 sider.

 


Fra omslaget:Svensk feelgood fra 30-tallet! Året er 1937 og syttenårige Betty forlater hjembyen for å bli tjenestepike hos legefamilien Molander på Östermalm i Stockholm. Arbeidsdagene er lange, og legefruens nedlatende holdning konstant. Betty er uskyldig og kunnskapssøkende, og hun ser at det i storbyen finnes både andre muligheter og en langt større frihet enn hun var vant med i hjembyen. Ikke minst knytter hun et sterkt vennskap med Viola, tjenestepiken i nabohuset. Gjennom bøkenes verden kommer Betty også i kontakt med Martin, som er universitetslektor og av jødisk herkomst. Kjærlighetsrelasjonen mellom dem blir umulig. Å telle hjerteslag er fortellingen om en ung kvinnes vei ut i livet, i en historisk tid som ligner vår egen. Det er en varm roman med tidsriktig språk og fargesterke detaljer som raskt forflytter leseren til tiden rett før andre verdenskrig bryter ut.

 

 

På dagen:

Elisabeth Strout, Amy og Isabel 

Leseeksemplar fra forlaget Press

 

Jeg trodde dette var en ny roman av Strout, men det er debutboken. En av mine mange favorittforfattere. Hun skriver fantastisk.

Elizabeth Strout, Olive Kitteridge

Elisabeth Strout, Olive igjen

Elizabeth Strout, Jeg heter Lucy Barton og Hva som helst er mulig.

Elizabeth Strout, Åh, William

Elizabeth Strout, Lucy ved havet

 

 

Fra omslaget:I den kritikerroste debutromanen Amy og Isabelle (1998) følger vi alenemoren Isabelle og hennes seksten år gamle datter Amy gjennom en kvelende varm sommer på 1970-tallet hvor alt kommer for en dag. Hvert blikk de sender hverandre dirrer av en blanding av kjærlighet og avsky og etter at Amy blir oppdaget bak nedduggede ruter i mattelærerens bil så blir den enorme, iskalde avstanden mellom mor og datter helt uoverkommelig.

Når skandalen når alles ører så er det Isabelle som lider under den harde dommen fra innbyggerne i den lille industribyen Shirley Falls, og får forsterket skammen over sin egen hemmelige fortid. Amy og Isabelle skildrer ikke bare en tenåringsjente som opplever kjærlighet og svik for første gang, men også en kvinne som i jakten på et respektabelt liv har fornektet sine dypeste følelser og lengsler.

 

På kvelden:

 

 Christina Erikson, Kvinnene på Svartå

Bok 1. Hvis du var min

Leseeksemplar fra Gyldendal

 

Slektsroman, planlagt serie.

Christina Erikson kjøpte denne herregården og ble inspirert av historien til de sterke damene som styrte her. Og merkelig nok het de Christina, som henne selv.

 

Fra omslaget: Svartå, 1782. Seksten år gamle Christina har store ambisjoner for herskapshuset faren bygger på Svartå utenfor Örebro. Selv om hun blir sendt til Stockholm for å bli presentert ved hoffet og finne en passende ektemann, er det for hestene på gården og for murersønnen Gustaf at hjertet hennes brenner.

I Stockholm blir Christina dratt inn i intrigene rundt kongen og hans søster. Samtidig oppstår det en feide mellom Svartås forvalter og Gustafs far som får ødeleggende konsekvenser. Den eneste Christina ser ut til å kunne stole på, er tjenestepiken sin.

HVIS DU VAR MIN er første del i historien om kvinnene som regjerte på Svartå herregård. Serien, som strekker seg over 250 år, forteller om kvinners utrettelige kamp for kjærligheten og retten til å bestemme over eget liv – fra slutten av 1700-tallet og frem til moderne tid. Det er en historie om himmelstormende kjærlighet, kvinnelig list og maktspill i de øvre lag av samfunnet.


Mai:

Lesestabel mai 24, tema nyheter

Anne Stern, Jordmoren i Berlin

Natasha Lester, En ny verden

S.A.Cosby, Alle syndere blør

Cecilia Klang, Kan inneholde spor av Tommy Roos

Heather Morris, Søstre i soloppgang

Steinar H. Nygaard, Perfekte forbrytelser finnes ikke

Catherine Ryanair Hyde, En helt vanlig gutt

Andrev Walden, Jævla menn

Sally Page, Historiesamleren

Tina Frennstedt, Det siste bildet 

Anne Kyong-Sook Øfsti, Det lille vi vet om mamma

 

 

Januar:

Bøker lest, gubben og jeg, januar 24, 10 bøker

Februar:

Bøker lest februar 24, 11bøker, tema bøker i serie

Mars:

Bøker lest mars 24, 13 bøker

April:

Bøker lest april 24, 14 bøker

Favorittbøker 2023, 22 bøker

10 favorittkrimbøker 2023

Favoritter, topp 6 romaner, 2023

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=sh

Var redd jeg ikke greide å komme meg hjem igjen

Det er rene idyllen her om dagen.

Og det er innmari varmt, noe vi ikke er vant til.

Gubben var hjemme og da blir han presset ut på oppdrag.

Presse er vel ikke rette ordet, for han trer rett inn i trenerrollen.

Og denne dagen fikk han jaggu det mye å gjøre.

Jeg tok nemlig på meg mye mer enn jeg burde.

Helt ærlig og oppriktig og uten å spøke, var jeg redd jeg ikke klarte å komme meg hjem igjen.

Jeg snakket om alle de som drar på turer de ikke mestrer.

Jaggu fikk jeg den i fleisen.

 

Vi startet fra fotballbanen i Isfjorden.

Det stod det var en krevende tur.

Kjære vene, tenkte jeg, 1,1 km. Det er da vel ingenting.

Hvordan kan det være krevende?

Og slik gikk jeg rett i fella jeg hadde kritisert andre for å gå i.

 

 

Det var bratt serru.

Så bratt at jeg skjønte at jeg ikke hadde bein som greide å gå så bratt sti.

Heldigvis hadde jeg gode Mette med.

Hun sa hun hadde gått her før og det var bedre å gå traktorveien.

Det er de svarte og hvite strekene som går i slalom

Vi gikk også feil i starten, for det stod østre del av fotballbanen, men det var vestre del, i følge treneren.

Mette skjønte raskt at det var feil, så vi fikk snudd.

Kartleser/trener/pensjonist/tjener studerer kart.

Hadde det ikke vært for Mette, ville jeg nok vært enda surere og ville nok snudd tidlig.

Og egentlig burde jeg gjort det, for dette ble ekkelt.

Jeg har også kritisert de som går og er negativ underveis og trekker seg selv ned.

Ja det gjorde jeg også, hele veien.

Ja ikke på bildet her, for her er jeg fortsatt optimist.

Men jeg ble faktisk redd for hva som ville skje kroppen min.

Den har jo vært utmattet og da kan den kollapse.

Og når man er redd, blir man lett negativ.

 

Mette fant hjerte til meg og jeg tok bilde.

Men det var ikke det hjertet.

Hun hadde funnet et mye finere ett.

❤️❤️

Jeg sukket og stønnet og tenkte at snart er jeg oppe.
Helt til jeg så på kartet at jeg bare så vidt hadde startet.

Det begynner å bli åpnere og vi ser utover bygda.

Nå snur jeg, sier jeg.

Og jeg fortsetter å gå.

Og det er dette som forundrer meg.

Hvorfor gjør jeg det?

Hvorfor snur jeg ikke?

Jeg går 10-15 skritt, må stoppe og hvile og slik fortsetter det.

Hver en stein det er mulig å sitte på, der hviler jeg.

Og jeg vil ikke mer, men likevel forsetter jeg.

Jeg tenker jeg må snu, men likevel går jeg.

Og de to andre de venter og venter og venter, tålmodig, uten å klage, uten å mase på meg.

 

Her er vi nesten fremme.

 

Nå snur jeg sier jeg, jeg orker ikke mer.

Stakkars gubben, måtte nesten dra meg opp de siste meterne.

Ikke hadde vi med nok drikke heller.

Jeg drakk opp vannet mitt.

Jeg drakk opp gubbens.

Jeg drakk opp Mettes.

Og på vei ned igjen, var jeg så tørst at jeg brekte meg nesten.

Men det verste var likevel frykten for at jeg ikke skulle komme meg ned igjen

Jeg kom opp men jeg greide ikke å glede meg over utsikten.

Det var som om jeg distanserte meg og ikke var tilstede.

Og livredd jeg ikke skulle klare å gå ned igjen.

Vi ser hjem.

Ja her lyver bildet.

Jeg var slett ikke så frisk og opplagt og blid som jeg ser ut.

Og stakkars gubben, jeg hang i arma hans hele veien ned.

Da fikk beina slappe litt mer av, for jeg trengte ikke være redd for å falle.

 

 

Jeg var ikke noe fornøyd med meg selv, heller misfornøyd, for dette skulle jeg absolutt ikke gjort.

Igjen lot jeg viljen styre mer enn kroppen.

 

Der oppe var vi.

Det er ikke så høyt, men for meg var det for høyt.

Jeg kom meg ned ved hjelp av gubbens arm som støttet.

Jeg vet ikke om staver ville hjulpet heller, for jeg ville nok blitt for sliten i armene.

Og jeg er slett ikke stolt eller fornøyd med innsatsen.

For det var rett og slett tåpelig.

Men…. Nå vet jeg litt mer om hvilke turer jeg skal gå fremover.

Ikke så bratte.

Og det virker som om kroppen har tålt det.

Jeg greide å lage middag.

Det var jo også en generaltabbe.

Vi hadde jo ikke med oss mat.

Vi skulle hatt med mat og mer drikke.

Da hadde vi kunne hvilt lenger når vi kom opp.

Jeg spiste ei brødskive klokka 11, vi gikk ca 12.30 og kom ikke hjem før 16.30.

Det ble ikke middag før nærmere 18.30.

Så jeg gjorde alle tabbene jeg hadde klagd over at andre gjorde, litt nedlatende selvfølgelig.

De burde visst bedre.

Ja det burde jeg også.

Tro ikke at du alltid vet bedre enn andre er dagens lærepenge.

Nå er det hviledag her i heimen for meg.

I dag

Catherine Ryanair Hyde, En helt vanlig gutt

 

 

Catherine Ryanair Hyde, En helt vanlig gutt

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Catherine Ryan Hyde, Bli her

Catherine Ryan Hyde, Dagen som endret alt

 

Dette var en svært gripende roman om en liten gutt. Hans far tror verden vil eksplodere i krig og rømmer til utmarken, i sorg, etter å ha mistet sin kone, guttens mor.
Gutten får streng beskjed om å gjemme seg for alle mennesker, særlig myndighetene, alle i uniform, for de vil drepe dem.

Noen vil kanskje si at dette er urealistisk, men er det egentlig det? Vi ser jo hvordan vi oversvømmes av konspirasjonsteorier. Det skal kanskje ikke så mye psykisk ubalanse til, før man fylles med frykt. Og faren vil jo beskytte sin lille gutt.

Når så faren dør og gutten blir helt alene, tør han ikke oppsøke andre mennesker, for han tror de vil ta livet av han.

Men en dag blir han funnet og smått om senn får han håpet tilbake.

En utrolig velskrevet sår og vond historie, som heldigvis ender godt.

Det falt noen tårer flere ganger utover i boken. Catherine Ryan Hyde er god til å skrive, så man føler det man leser.

Og ett av temaene er frykt. Hvor mye skal vi la frykten stoppe oss, for verden er ikke bare snill og det er mennesker som kan skade oss. Men så kan vi ikke gi opp å leve heller. Livet er alt vi har og vi må gjøre det beste utav det.

Et annet tema er hvordan vi påvirkes av vår oppvekst. Annie som gjerne vil bli fostermor til tre, for hun hørte alltid at det var de tre, henne og hennes to søsken som ødela familien og dette vil hun motbevise. De har allerede to fosterbarn som de har adoptert og vi får høre om deres oppvekst. Og vil ekteskapet deres tåle å få inn en ny skadeskutt gutt?

Anbefales varmt. En god roman.

 

 

Fra omslaget:NYHET fra Catherine Ryan Hyde: En helt vanlig gutt

I byen er det fullstendig kaos, samfunnet kollapser, og det er mye å være redd for.
Dette har Remy lært av sin far, som etter morens død tar med seg sønnen ut i villmarken, der de skal forberede seg på en kommende dommedag. Ingen andre vet hvor de er, matforrådet blir stadig mindre, og snart er det vinter. Remy er ensom og redd mye av tiden, og rett før han fyller 8 år, dør faren brått. Nå må han klare seg selv.

Annie er omsorgsfull mor til to adopterte tenåringer. En dag hører hun om en liten gutt som er funnet, og som virker helt vill. Han snakker ikke og er livredd mennesker. Annie ønsker å hjelpe, og er ikke den som gir opp lett, men vil hun klare å ta på seg denne oppgaven – og er det riktig med hensyn til de andre medlemmene i familien?

 

På dagen:

Elisabeth Strout, Amy og Isabel 

Leseeksemplar fra forlaget Press

 

Jeg trodde dette var en ny roman av Strout, men det er debutboken. En av mine mange favorittforfattere. Hun skriver fantastisk.

Elizabeth Strout, Olive Kitteridge

Elisabeth Strout, Olive igjen

Elizabeth Strout, Jeg heter Lucy Barton og Hva som helst er mulig.

Elizabeth Strout, Åh, William

Elizabeth Strout, Lucy ved havet

 

 

Fra omslaget:I den kritikerroste debutromanen Amy og Isabelle (1998) følger vi alenemoren Isabelle og hennes seksten år gamle datter Amy gjennom en kvelende varm sommer på 1970-tallet hvor alt kommer for en dag. Hvert blikk de sender hverandre dirrer av en blanding av kjærlighet og avsky og etter at Amy blir oppdaget bak nedduggede ruter i mattelærerens bil så blir den enorme, iskalde avstanden mellom mor og datter helt uoverkommelig.

Når skandalen når alles ører så er det Isabelle som lider under den harde dommen fra innbyggerne i den lille industribyen Shirley Falls, og får forsterket skammen over sin egen hemmelige fortid. Amy og Isabelle skildrer ikke bare en tenåringsjente som opplever kjærlighet og svik for første gang, men også en kvinne som i jakten på et respektabelt liv har fornektet sine dypeste følelser og lengsler.

 

På kvelden:
Katarina Widholm, Å telle hjerteslag 

Leseeksemplar fra Vigmostad og Bjørke

Feelgood fra Stockholm på 30~tallet høres underholdende ut.

 

Fra omslaget:Svensk feelgood fra 30-tallet! Året er 1937 og syttenårige Betty forlater hjembyen for å bli tjenestepike hos legefamilien Molander på Östermalm i Stockholm. Arbeidsdagene er lange, og legefruens nedlatende holdning konstant. Betty er uskyldig og kunnskapssøkende, og hun ser at det i storbyen finnes både andre muligheter og en langt større frihet enn hun var vant med i hjembyen. Ikke minst knytter hun et sterkt vennskap med Viola, tjenestepiken i nabohuset. Gjennom bøkenes verden kommer Betty også i kontakt med Martin, som er universitetslektor og av jødisk herkomst. Kjærlighetsrelasjonen mellom dem blir umulig. Å telle hjerteslag er fortellingen om en ung kvinnes vei ut i livet, i en historisk tid som ligner vår egen. Det er en varm roman med tidsriktig språk og fargesterke detaljer som raskt forflytter leseren til tiden rett før andre verdenskrig bryter ut.


Mai:

Lesestabel mai 24, tema nyheter

Anne Stern, Jordmoren i Berlin

Natasha Lester, En ny verden

S.A.Cosby, Alle syndere blør

Cecilia Klang, Kan inneholde spor av Tommy Roos

Heather Morris, Søstre i soloppgang

Steinar H. Nygaard, Perfekte forbrytelser finnes ikke

Januar:

Bøker lest, gubben og jeg, januar 24, 10 bøker

Februar:

Bøker lest februar 24, 11bøker, tema bøker i serie

Mars:

Bøker lest mars 24, 13 bøker

April:

Bøker lest april 24, 14 bøker

Favorittbøker 2023, 22 bøker

10 favorittkrimbøker 2023

Favoritter, topp 6 romaner, 2023

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=sh

Litt av en dag 😊

Det ble litt av en dag i går.

Helt fantastisk.

Jeg startet med litt kos på balkongen.

Så kom gubben hjem tidlig.

Da fant vi ut at det var på tide å fornye årskortene til Romsdalsgondolen.

Vi har ikke vært der siden august.

Vi som bor i kommunen får kjøpe årskort til kr 1539,-.

1539 er kommunenummeret til Rauma.

På vei opp, ser vi hjem til Isfjorden.

 

Da har vi nytt kort og kan reise opp og ned, så mange ganger vi vil.

Det er nydelig å komme opp i høyden.

 

Softisen måtte spises raskt, for det er varmt ja.

Nydelig.

Vi sitter ved siden av et par som ikke har vært der før og de er kjempebegeistret.

De er så spreke at de har gått opp.

Det viser seg at de kjenner hele familien til min bror.

Det var morsomt.

De er her på bobiltur.

Vi har jo en kjempefin campingplass på Åndalsnes.

Åndalsnes camping, ligger idyllisk til ved Rauma elv.

Det var mye folk der oppe denne dagen.

I fjor var det jo drittvær med regn hele våren og sommeren, så vi håper det  blir bedre i år.

 

 

 

Moskusen er på plass.

Streifdyr som kommer ned i bygda, må avlives.

De kan ikke bedøves og flyttes tilbake til flokken.

Det kan være unge hanner, på jakt etter dame.

Og moskusdamer finner man ikke akkurat overalt.

Skal man flytte de, må de bedøves og de gangene det har vært prøvd, har de dødd av bedøvelsen, for de må ha så mye.

Og er den utstøtt, kan man uansett ikke tilbakeføre den til flokken.

Og nede i bygda kan vi heller ikke ha den vandrende.

Det er jo ikke noe kosedyr dette.

Vi har kjørt gondol sammen med både Erna Solberg, Torbjørn Jagland og fenriken.

Og i går fikk vi enda en overraskelse.

Er det Mariann, hører jeg.

Og da er det en venninne jeg ikke har snakket med på nesten 40 år.

Jeg har tenkt på henne flere ganger i løpet av årene, men vært usikker på hva hun heter nå.

Gubben bodde hos de når jeg var på sykehuset og fødte vår eldste, så det er over 38 år siden.

Kjempekjekt.

Nå kan vi møtes igjen, nå når vi har fått kontakt.

Vi bodde på Stranda når vi møttes, i 1979.

Jeg flyttet hjem i 1980.

 

Og det andre paret vi møtte, var også fra Stranda.

Det kan vi vel tolke ut fra bildet også.

Vi kjørte dem nemlig tilbake til campingplassen og det fikk vi premie for.

Ikke at vi forventet det, men litt pålegg fra skinkehovedstaden Stranda, er alltid kjekt å få.

Så dro vi hjem og spiste rester av lasagne.

 

Jeg leste ut denne fantastiske boken.

Nå har jeg tre omtaler å skrive.

Men før jeg gjør det, må jeg benytte meg av at gubben er hjemme og dra han med meg ut på tur.

Det er vel helst han som må dra på meg.

Vi skal gå en liten tur, ikke langt herfra, men jeg har aldri vært der før.

Det kan dere få høre om i morgen.

Når vi kommer hjem, blir det hvalkjøtt til middag.

Deretter skal jeg lese denne.

Da blir det en fantastisk dag

I dag

 

Pensjonister er ikke til å lite på

Pensjonister er ikke til å lite på.

Jojo, de fleste er jo det, bare han her i huset jeg ikke vet helt hvor er, til enhver tid.

Når han var i jobb, da visste jeg jo når han kom og når han dro.

Nå er det helt umulig å holde styr på han.

Jeg lagde jo egen kategori på bloggen, Mitt liv med pensjonisten.

Tenkte på alle oppgaver i huset som nå skulle gjøres.

Alle turene vi skulle på.

Hmmmm, kanskje jeg må snakke litt hardt til han.

Nei, det hjelper ikke.

Det har jeg lært i løpet av noen og førti år.

Jeg får heller være glad det er bare en person i huset som er lat.

 

 

Ja, to da, en person og et dyr.

 

 

Jeg må følge med på snap ihvertfall for å vite hvor han er.

 

 

I går skulle jeg ha en lang arbeidsdag helt alene.

En lang arbeidsdag foran meg

Han sa han skulle først til Vevang på Nordnøre og så direkte til sønnen for å legge plen.

 

 

 

Ja, da hadde jeg hele dagen foran meg.

Jeg fikk veldig lyst på bakt brie.

En tur på butikken da, det måtte til.

 

På vei dit, så jeg en dør stod oppe hos ei venninne oppe i bakken der.

Jeg ringte og kommanderte henne med meg på kafé.

Da ble det en koselig prat,

Det eneste jeg kjøpte var en liten brie.

Ja, jeg skulle jo være alene.

 

Men hva skjer?

Tror dere ikke at 16.30, står det en mann på balkongen, sågar en pensjonist.

Han skulle ikke til sønnen, plenen var ikke levert.

Ja, da måtte vi på butikken igjen, for å kjøpe ost.

 

 

Jeg rutet den opp.

Delte opp ei pære i små biter.

La den nederst på et bakepapir.

Drysset over litt honning og fikenbalsamico, både over pære og ost.

Inn i AirFryer 180 grader 7 minutt.

Brød som var igjen fra 17. mai, ble plukket ut fra fryseren.

 

 

Snaddermat foran tv for både meg og pensjonisten.

 

Toppet med hjemmelagd chilimarmelade, gave fra ei venninne.

 

 

I dag er det legging av plen og det går visst unna, for de allerede snart ferdig.

Da skal han vel ha mat i dag også da.

Aldri råd å stole på den pensjonisten.

Og nå snakker han om turer til både Finnmark og Svalbard.

Ja, ikke for oss, for han alene.

Litt av en type, han der.

Men bra han er aktiv.

Og kjekt at han stikker innom iblant.

I dag.

Sally Page, Historiesamleren

 

Sally Page, Historiesamleren

Leseeksemplar fra Kagge forlag

Jeg var  spent på denne, for det er ikke alle underholdningsbøker jeg liker.

I starten var jeg litt forvirret,  for jeg fikk ikke helt tak i historien, det hoppet veldig mellom personer.

Men etter noen sider, sniker den seg innpå deg. Du blir mer og mer kjent med personene utover i boken. De flettes inn i hverandre og hjelper hverandre og du blir veldig glad i dem.
Så etterhvert blir det en bok jeg ikke greide å legge fra meg, for jeg måtte vite hva som skjedde videre.

Og det er litt av noen  historier som etterhvert blir avdekket.

Det er skrevet i en lett humoristisk tone, så jeg koste meg.

Litt usannsynlig er det kanskje med en slik vaskehjelp i dagens samfunn, som fikser alle oppgaver , men det gjør ingenting, for meg for dette var koselig underholdning. Akkurat passe dose romantikk også. Ingen utslag på hjerte/smerte allergien min. Helt ypperlig.

Det eneste som manglet er en paraplydrink og en parasoll på et cruiseskip, men det kan jeg jo ikke skylde boken for, at jeg mangler. Dette hadde vært en fantastisk feriebok, men fint å lese den på balkongen min også.

 

Den hjertevarme romanen Historiesamleren gir et rørende portrett av vaskehjelpen Janice. Hun samler på livsfortellingene og hemmelighetene til de hun vasker hos, men strever med å finne nøkkelen til den låste døren i seg selv.

Hun vet at det er gjennom menneskers historier man virkelig lærer dem å kjenne. Fra den nyskilte Fiona og sønnen hennes, til den operasyngende Geordie og den grusomme Mrs. Jadajadajada og hunden Decius; Janice har et unikt innblikk i lokalsamfunnet gjennom jobben hun gjør i folks hjem.
Når hun begynner å vaske hos Mrs. B – en vanskelig og hyperintelligent kvinne i 90-årene – møter hun til sin overraskelse noen som vil høre hennes historie. Mrs. B er overbevist om at det er mer ved Janice enn hva øyet kan se. Hva er det hun skjuler? Og har ikke alle en historie å fortelle?

 

På dagen leser jeg:

Catherine Ryanair Hyde, En helt vanlig gutt

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Catherine Ryan Hyde, Bli her

Catherine Ryan Hyde, Dagen som endret alt

 

 

 

Fra omslaget:NYHET fra Catherine Ryan Hyde: En helt vanlig gutt

I byen er det fullstendig kaos, samfunnet kollapser, og det er mye å være redd for.
Dette har Remy lært av sin far, som etter morens død tar med seg sønnen ut i villmarken, der de skal forberede seg på en kommende dommedag. Ingen andre vet hvor de er, matforrådet blir stadig mindre, og snart er det vinter. Remy er ensom og redd mye av tiden, og rett før han fyller 8 år, dør faren brått. Nå må han klare seg selv.

Annie er omsorgsfull mor til to adopterte tenåringer. En dag hører hun om en liten gutt som er funnet, og som virker helt vill. Han snakker ikke og er livredd mennesker. Annie ønsker å hjelpe, og er ikke den som gir opp lett, men vil hun klare å ta på seg denne oppgaven – og er det riktig med hensyn til de andre medlemmene i familien?

På kvelden:
Katarina Widholm, Å telle hjerteslag 

Leseeksemplar fra Vigmostad og Bjørke

Feelgood fra Stockholm på 30~tallet høres underholdende ut.

 

Fra omslaget:Svensk feelgood fra 30-tallet! Året er 1937 og syttenårige Betty forlater hjembyen for å bli tjenestepike hos legefamilien Molander på Östermalm i Stockholm. Arbeidsdagene er lange, og legefruens nedlatende holdning konstant. Betty er uskyldig og kunnskapssøkende, og hun ser at det i storbyen finnes både andre muligheter og en langt større frihet enn hun var vant med i hjembyen. Ikke minst knytter hun et sterkt vennskap med Viola, tjenestepiken i nabohuset. Gjennom bøkenes verden kommer Betty også i kontakt med Martin, som er universitetslektor og av jødisk herkomst. Kjærlighetsrelasjonen mellom dem blir umulig. Å telle hjerteslag er fortellingen om en ung kvinnes vei ut i livet, i en historisk tid som ligner vår egen. Det er en varm roman med tidsriktig språk og fargesterke detaljer som raskt forflytter leseren til tiden rett før andre verdenskrig bryter ut.


Mai:

Lesestabel mai 24, tema nyheter

Anne Stern, Jordmoren i Berlin

Natasha Lester, En ny verden

S.A.Cosby, Alle syndere blør

Cecilia Klang, Kan inneholde spor av Tommy Roos

Heather Morris, Søstre i soloppgang

Steinar H. Nygaard, Perfekte forbrytelser finnes ikke

Januar:

Bøker lest, gubben og jeg, januar 24, 10 bøker

Februar:

Bøker lest februar 24, 11bøker, tema bøker i serie

Mars:

Bøker lest mars 24, 13 bøker

April:

Bøker lest april 24, 14 bøker

Favorittbøker 2023, 22 bøker

10 favorittkrimbøker 2023

Favoritter, topp 6 romaner, 2023

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=sh

En lang arbeidsdag foran meg

I dag har jeg en lang arbeidsdag foran meg.

Jeg starter nå og jobber nok til jeg legger meg.

Haha, sier du, jobbe du liksom.

Ja, jeg skal skrive og lese hele dagen.

Gubben er borte, så jeg skal ikke en gang lage middag.

Så kan du komme med neste innvending.

 

Å lese er vel bare avslapping.

Ja, det har du for så vidt rett i.

Men jeg gjør det til en jobb inni hodet mitt.

Er du klar over hvor mye du kan innbille deg selv, inni toppskallen din?

Der kan du få til ganske så mye.

Og for meg er ordet “jobb” veldig viktig.

 

Så kan du si, ja men det er jo frivillig om du vil lese de bøkene.

Ingen har pålagt deg å lese de og ingen betaler deg for å gjøre det.

Men igjen er det det med hva du innbiller deg.

Jeg selv har pålagt meg å lese dem, fordi jeg gjør dette til en jobb.

Det samme med bloggen.

Den er heller ikke noe innbringende økonomisk, men den gir også jobbfølelse.

Og det er den følelsen som er viktig.

Den følelsen er verd ganske så mye, for den er med på å gjøre dagen min god.

Hva hvis jeg ikke hadde giddet å lese eller skrive.

Hvordan ville dagen min vært da?

Ikke ville jeg hatt Lillasjelsiden min på Facebook og dermed få kunder.

Da ville også healingen og skriving av readinger, falle bort og det er jo betalt.

 

 

Så alt henger sammen.

Hvis jeg ikke er aktiv med de mulighetene jeg faktisk har, ja da har jeg ingenting.

Så nå går jeg for en lang arbeidsdag her i mitt eget paradis.

Tenk at jeg kan ta med jobben ut.

Det er fint det.

Slik skaper jeg meg en nydelig dag.

Hva gjør du for å gjøre dagen din best mulig?

I dag.