Andrev Walden, Jævla menn

Andrev Walden, Jævla menn

Leseeksemplar fra Kagge forlag

Debutbok, kom i handelen i midten av mai.

Liker du oppvekstbøker, er Jævla menn, en du bør få med deg.

Nydelig skrevet, selvbiografisk, der forfatteren forteller om alle sine “fedre”. Som syvåring får han høre av morens samboer på den tiden, at han ikke er faren hans. Han ser et bilde av sin far som har langt hår og lager seg en fantasi om at faren er indianer. Han kalles derfor indianeren.
I løpet av de neste årene er stadig flytting og nye “fedre”, hverdagen hans. Moren bytter stadig jobber og de har dårlig økonomi. Han har to mindre søsken, som bor til tider sammen med sin far. Han gir disse “fedrene” kallenavn som Plantemagikeren, Kunstneren, Tyven og Morderen.

Språket er nok litt vel avansert for en syvåring, til tider, men det gjør ikke noe, for det legges ikke skjul på at det er forfatteren som minnes sitt liv som barn og språket speiler dette. Likevel er det veldig fint, for man føler at det er tankene til veslevoksent barn og de tankene rommer mye.
Og det er skrevet med et lett humoristisk språk, så det er en fornøyelse å lese, og på et vis gjør det historien enda mer tankevekkende, for lille Andrev bekymrer seg lite. Han er vant til stadige endringer og må ta alt som det kommer.
Dette er en roman som nok vil komme høyt opp på favorittlista mi i år. Anbefales varmt til alle leseglade.

Fra omslaget:Julen 1983, i en tomannsbolig i skogene utenfor Norrköping, røper en mor en hemmelighet. En syv år gammel gutt ved navn Andrev får vite at hans far ikke er hans far. Den egentlige faren bor i et land langt borte og har hår ned til skuldrene. Som en indianer, sier moren, og peker mot albuen så gutten skal forstå. Det bruser i gutten. Det føles som om han er i en bok om en som får vite at faren hans er konge i et magisk land, og at en ånd skal ta ham med dit. Men det kommer ingen magiske ånder, bare nye fedre som ikke er hans.

På dagen:

Anne Kyong-Sook Øfsti, Det lille vi vet om mamma

Leseeksemplar fra forfatteren

Denne ble jeg oppfordret til å lese av en bokven som var så begeistret.

Jeg er derfor svært spent. Den vant nettopp årets indie-bok avstemming, så det er nok flere som liker den.

170 sider.

Fra omslaget:Anne Kyong-Sook Øfsti (f. 1962) er forfatter og familieterapeut. Hun har tidligere gitt ut fagboken Parterapi. Kjærlighet, intimitet og samliv i en brytningstid (Universitetsforlaget, 2010) og romanen Si at vi har hele dagen (Gyldendal, 2014).

Romanen Det lille vi vet om mamma handler om relasjonen mellom en mor og datter – om det å vokse opp hos en mor som bærer på store hemmeligheter og skam. Historien er både vakker og brutal, både trist og veldig morsom. Fortellerstemmen er datterens fra hun er førskolebarn og til hun er en voksen kvinne. Handlingen foregår i Sør-Korea.

På dagtid:

Tina Frennstedt, Det siste bildet

Leseeksemplar fra Vigmostad og Bjørke

Tina Frennstedt, Forsvunnet

Tina Frennstedt, Nedtelling

Tina Frennstedt, Skjærsild

Bok 4 gleder jeg meg til. Enda er det flere nye krimbøker jeg skulle hatt med, men de må vente. Jeg følger for mange serier. Jeg er blitt litt flinkere til å la være å begynne på nye, men fremdeles har jeg vansker med å la være.

Fra omslaget:

Nervepirrende og overraskende – basert på virkelige hendelser.

En ung kvinne forsvinner sporløst på vei hjem fra en kveld på byen i København. Seks år senere dukker et bilde av henne opp på nettet. Hun sitter i en ukjent bil, med rufsete hår og et stresset blikk. Kort tid etter blir det lagt ut et nytt bilde, denne gangen av en kvinne som hadde vært savnet i sytten år. Kvinnenes skjebner kobles overraskende til en kjent skuespillerinnes flytting til Österlen.

Tess Hjalmarsson, lederen for Skånes Cold Case-gruppe, er tatt ut av stillingen sin på grunn av en feil. Men da profiler Carsten Morris ber om hennes hjelp, blir hun kastet inn i den dramatiske etterforskningen rundt bildene og de savnede kvinnene.

På kvelden:
Katarina Widholm, Å telle hjerteslag

Leseeksemplar fra Vigmostad og Bjørke

Feelgood fra Stockholm på 30~tallet høres underholdende ut.

Fra omslaget:Svensk feelgood fra 30-tallet! Året er 1937 og syttenårige Betty forlater hjembyen for å bli tjenestepike hos legefamilien Molander på Östermalm i Stockholm. Arbeidsdagene er lange, og legefruens nedlatende holdning konstant. Betty er uskyldig og kunnskapssøkende, og hun ser at det i storbyen finnes både andre muligheter og en langt større frihet enn hun var vant med i hjembyen. Ikke minst knytter hun et sterkt vennskap med Viola, tjenestepiken i nabohuset. Gjennom bøkenes verden kommer Betty også i kontakt med Martin, som er universitetslektor og av jødisk herkomst. Kjærlighetsrelasjonen mellom dem blir umulig. Å telle hjerteslag er fortellingen om en ung kvinnes vei ut i livet, i en historisk tid som ligner vår egen. Det er en varm roman med tidsriktig språk og fargesterke detaljer som raskt forflytter leseren til tiden rett før andre verdenskrig bryter ut.

Mai: