Det ble litt av en dag i går.

Helt fantastisk.

Jeg startet med litt kos på balkongen.

Så kom gubben hjem tidlig.

Da fant vi ut at det var på tide å fornye årskortene til Romsdalsgondolen.

Vi har ikke vært der siden august.

Vi som bor i kommunen får kjøpe årskort til kr 1539,-.

1539 er kommunenummeret til Rauma.

På vei opp, ser vi hjem til Isfjorden.

 

Da har vi nytt kort og kan reise opp og ned, så mange ganger vi vil.

Det er nydelig å komme opp i høyden.

 

Softisen måtte spises raskt, for det er varmt ja.

Nydelig.

Vi sitter ved siden av et par som ikke har vært der før og de er kjempebegeistret.

De er så spreke at de har gått opp.

Det viser seg at de kjenner hele familien til min bror.

Det var morsomt.

De er her på bobiltur.

Vi har jo en kjempefin campingplass på Åndalsnes.

Åndalsnes camping, ligger idyllisk til ved Rauma elv.

Det var mye folk der oppe denne dagen.

I fjor var det jo drittvær med regn hele våren og sommeren, så vi håper det  blir bedre i år.

 

 

 

Moskusen er på plass.

Streifdyr som kommer ned i bygda, må avlives.

De kan ikke bedøves og flyttes tilbake til flokken.

Det kan være unge hanner, på jakt etter dame.

Og moskusdamer finner man ikke akkurat overalt.

Skal man flytte de, må de bedøves og de gangene det har vært prøvd, har de dødd av bedøvelsen, for de må ha så mye.

Og er den utstøtt, kan man uansett ikke tilbakeføre den til flokken.

Og nede i bygda kan vi heller ikke ha den vandrende.

Det er jo ikke noe kosedyr dette.

Vi har kjørt gondol sammen med både Erna Solberg, Torbjørn Jagland og fenriken.

Og i går fikk vi enda en overraskelse.

Er det Mariann, hører jeg.

Og da er det en venninne jeg ikke har snakket med på nesten 40 år.

Jeg har tenkt på henne flere ganger i løpet av årene, men vært usikker på hva hun heter nå.

Gubben bodde hos de når jeg var på sykehuset og fødte vår eldste, så det er over 38 år siden.

Kjempekjekt.

Nå kan vi møtes igjen, nå når vi har fått kontakt.

Vi bodde på Stranda når vi møttes, i 1979.

Jeg flyttet hjem i 1980.

 

Og det andre paret vi møtte, var også fra Stranda.

Det kan vi vel tolke ut fra bildet også.

Vi kjørte dem nemlig tilbake til campingplassen og det fikk vi premie for.

Ikke at vi forventet det, men litt pålegg fra skinkehovedstaden Stranda, er alltid kjekt å få.

Så dro vi hjem og spiste rester av lasagne.

 

Jeg leste ut denne fantastiske boken.

Nå har jeg tre omtaler å skrive.

Men før jeg gjør det, må jeg benytte meg av at gubben er hjemme og dra han med meg ut på tur.

Det er vel helst han som må dra på meg.

Vi skal gå en liten tur, ikke langt herfra, men jeg har aldri vært der før.

Det kan dere få høre om i morgen.

Når vi kommer hjem, blir det hvalkjøtt til middag.

Deretter skal jeg lese denne.

Da blir det en fantastisk dag

I dag